St.meld. nr. 7 (2004-2005)

Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014

Til innholdsfortegnelse

4 Innstilling fra NIF-administrasjonen til møte i Idrettsstyret 27. mai 2004

Skal Norge søke OL 2014?

Generalsekretæren legger saken frem for Idrettsstyret uten innstilling til vedtak.

a. Underretning sendes:

KKD.

Tromsø 2014 AS.

b. Dokumenter som vedlegges saken:

Ny søknad fra Tromsø 2014 AS (tidligere utdelt).

Evalueringsgruppens rapport fra høsten 2003 (tidligere utdelt).

Vedtakstekst fra Idrettsstyremøtet 6. januar 2004 (tidligere utdelt).

c. Andre dokumenter i saken:

Vedlegg og underlag for søknaden i A4-perm, mottatt NIF 12. mai.

1. Sammendrag.

Idrettsstyret vedtok 6. januar 2004 å gi et betinget ja til å støtte Tromsø i å gå videre i prosessen mot å søke OL 2014. Støtten ble gitt under forutsetning av at Tromsø foretok en utdyping av:

  • Problemstillinger relatert til å avholde lekene i mars

  • Innkvartering

  • Transport

  • Etterbruk

Tromsø 2014 sine svar på de nevnte punktene skulle være gjenstand for ny vurdering i Idrettsstyret i løpet av våren 2004.

På styremøtet 27. mai må Idrettsstyret gi et endelig ja eller nei til å støtte Tromsø sitt initiativ om å få arrangere olympiske leker vinteren 2014. Et tvetydig svar vil bety utsettelse, og det vil da ikke være mulig å forberede en Stortingsproposisjon i tide.

Som et resultat av endringer innen de fire punktene, var det nødvendig for Tromsø 2014 AS å gjøre konseptuelle endringer i prosjektet. Dette resulterte i en ny og oppdatert søknad, mottatt NIF 3. mai. NIFs administrasjon mottok videre et omfattende vedlegg 12. mai.

Tromsø 2014 AS har gitt signaler om at tiden etter 6. januar på mange måter har vært en modningsprosess som har resultert i en bedre søknad. Det vurderes som gunstig at Tromsø nå har koblet på kompetanse som ikke var tilgjengelig eller involvert i forrige runde av saken. Eksempel på dette er personer med erfaring fra Lillehammer 94 (økonomi, anlegg m.m.), folk fra idretten, da både lokalt/regionalt og fra nasjonale særforbund. Videre presenterer Værvarslinga, Avinor og Statens vegvesen utredninger / studier på sine respektive felt.

Den nye søknaden fremstår som mer gjennomarbeidet enn forrige utgave. Flere momenter er godt behandlet og vurderes som så grundig besvart at det ikke er naturlig å kreve mer i nåværende fase. Søknaden med vedlegg vurderes å være et bra underlag for et eventuelt arbeid mot en Stortingsproposisjon i departementene. Det kan også nevnes at Tromsø-søknaden nå er på et langt høyere presisjonsnivå enn hva Lillehammer var på sammenlignbart tidspunkt før lekene i 94.

NIFs administrasjon mener samtidig at det finnes problemstillinger som Tromsø 2014 AS har lagt for lite innsats i å løse, f. eks. etterbruk.

Det er grunn til å påpeke at flere elementer i søknaden er av en slik karakter at det ikke er gitt idretten å fortolke - til det er materialet for omfattende sett i forhold til disponibel tid. Deler av materialet er også av en faglig karakter som må tolkes av spisskompetanse som NIF av naturlige årsaker ikke besitter.

2. Vurdering av Tromsøs svar på de fire punktene

1. Problemstillinger knyttet til å avholde lekene i mars

Ny løsning: lekene gjennomføres fra 21. februar til 9. mars.

Spørsmålet ble reist med bakgrunn i at opprinnelig avviklingstidspunkt for lekene var i mars måned. Tidspunktet ble valgt fordi det ville gi de beste lysforhold både for tv-bilder og for gjennomføring av konkurranser, og fordi mars er en tid hvor lyset i nord er spesielt fint. I den forrige søknaden ønsket Tromsø å unngå februar måned. Argumentet for dette var spesielt at lysforholdene ville skape vanskeligheter for tv-produksjon.

Det står ingen ting i IOC's OL charter om at OL skal gjennomføres i januar eller februar. Likevel har lekene aldri vært arrangert i mars, og det er problematisk å forsøke å legge mesterskapet inn i denne måneden. Mye tyder på at februar er en måned man får solgt vinteridrett til TV-selskapene til en høyere pris enn i mars. Dette gjelder særlig i det største markedet, USA.

Den største utfordringen er ishockey, som bruker alle de 16 OL dagene for å gjennomføre sin turnering. Ishockey er, nest etter kunstløp, den mest interessante idretten rent publikumsmessig. Ishockey er av stor viktighet, blant annet fordi ishockey er den mest inntektsbringende idretten for en OL-arrangør.

I ishockey spiller et lands landslagsspillere i ligaer i mange forskjellige land. For å få gjennomført landskamper, er det nødvendig med stopp i ligaene i alle land samtidig. Hvis ligaene skal bli ferdig med sluttspillet til VM (C, B og A) starter må nasjonale sluttspill starte rundt 1. mars. (I år begynte for eksempel det norske sluttspillet den 26. februar). Etter at det nasjonale sluttspillet har begynt, kan det ikke tas en 16 - 20 dagers pause for så å fortsette sluttspillet igjen. Det ville ødelegge interessen rundt sluttspillet, som er en viktig inntekstkilde for de deltagende lag.

En analyse fra Værvarslinga i Nord-Norge er vedlagt ny søknad, og synliggjør at det rent lysmessig vil være praktisk mulig å gjennomføre lekene i dette tidsrommet. Avvikene i soltid over horisonten fra for eksempel Lillehammer 94 er ikke avskrekkende store. Det er likevel slik at vinterdager med overskyet vær er mørkere Tromsø enn lenger sør (sola står lavere på himmelen og skylaget den må trenge gjennom vil da være tykkere og ta mer av lyset).

Det skal kjøres totalt 6 konkurranser i alpine fartsdisipliner. Det må også settes av trening til disse enkeltkonkurransene. Dette er de øvelsene som er mest ømfintlige rent vær - og lysmessig, og det er vanlig å planlegge disse gjennomført så tidlig i lekene som mulig. Det gir arrangøren tid igjen til å få gjennomført øvelser som kan bli utsatt grunnet ugunstige værforhold senere i lekene. Kombinasjonen lys- og værforhold og antall konkurranser kan bli et punkt som setter nervene litt i spenn for arrangøren dersom OL 2014 ender i Tromsø.

Et argument som understøtter at nytt foreslått tidsrom for lekene er mulig er at stadig flere øvelser går på kveldstid og i flomlys - kravet til dagslys blir da noe mindre. Det har i saksbehandlingens senere fase kommet fram at lyssetting av enkelte anlegg ikke er inkludert i budsjettet.

Ikke nevnte vinterolympiske idretter vurderes ikke å være problematisk for valgte tidsrom.

Konklusjon: det er teknisk mulig å arrangere olympiske lekere i Tromsø i det valgte tidsrom. Tidspunktet vil imidlertid kunne skape utfordringer i en eventuell innsalgsfase og fordre arrangementstekniske grep som ikke tidligere er gjort.

2. Innkvartering.

Ny løsning: Innkvarteringskonseptet baserer seg i mindre grad på passasjerskip. IOCs krav om 22 000 senger innen rimelig rekkevidde anser Tromsø 2014 som oppfylt.

Spørsmålet ble reist med bakgrunn i det opprinnelige innkvarteringsforslaget. Det ble knyttet betenkeligheter til at en så stor del av sengene var plassert på skip. Videre var og er det stor usikkerhet omkring kostnadene ved å gjøre seg avhengig av cruiseskip. De tall som foreligger vurderes som troverdige, men det må anmerkes at foreliggende estimater ikke vil kunne bli verifisert før tidligst høsten 2006.

Det er viktig og positivt at det synliggjøres en større andel landbaserte overnattingstilbud for de senger som IOC krever. Det er nødvendig å opplyse om at det med stor sannsynlighet vil være over 50 000 akkrediterte til stede under lekene IOCs 22 000 senger er inkludert i disse. Noen av de akkrediterte vil være lokale (fra Tromsø), men det er et underskudd på senger til akkreditert personell.

Administrasjonen er også usikker på overnattingstilbudet for tilreisende publikum. Under lekene på Lillehammer reiste mange til og fra byen på dagen, og hadde derfor ikke behov for senger. I Tromsø er ikke dette mulig i samme skala. Mange av sengene som presenteres i søknaden er i betydelig avstand til byen, trolig for lang avstand til at det vil være den helt store interessen. Det er gjort en undersøkelse som viser at det er stor interesse blant lokalbefolkningen til å losjere tilreisende. Gitt at undersøkelsen viser holder stikk er det mange senger tilgjengelig.

Konklusjon: det er positivt at flere senger er å finne på land. NIFs administrasjon mener at Tromsø 2014 AS fortsatt har en utfordring relatert til senger for akkrediterte og for tilskuere.

3. Transport

Ny løsning: største endring er å åpne for å benytte Bardufoss Lufthavn mer enn tidligere planlagt. Bardufoss har større kapasitet enn Tromsø Lufthavn, noe som vil øke den totale kapasiteten. Økt bruk av hurtigbåter for sentral transport (korte strekk til og fra Tromsøya) skal redusere det presset busstrafikken vil gi på veinettet.

Tromsø 2014 AS budsjetterer med ca. 90 000 solgte billetter pr dag. I tillegg kommer mange fastboende, akkrediterte og frivillige. Slike folkemengder betyr store utfordringer på transportsiden. At konseptet er det mest kompakte noen sinne har mange positive effekter, men vil også gi utfordringer ingen annen arrangør har hatt. Å forflytte store folkemengder på et begrenset område er krevende både med tanke på infrastruktur og logistikk. Statens vegvesen, region nord, har utarbeidet en omfattende rapport som er vedlagt Tromsøs nye søknad - «Samferdselsutfordinger i forbindelse med et OL i Tromsø i 2014». Der belyses mulige løsninger både for sentral transport og for regionale grep. En rekke av de tiltak som det er nødvendig å gjøre før et eventuelt OL, skal være planlagt / nødvendige også om lekene ikke havner i Tromsø.

NIFs administrasjon kan ikke peke på feil eller mangler ved rapporten fra Statens vegvesen. Det anmerkes likevel at regionale og sentrale ledd erfaringsvis har ulike oppfatninger i samferdselspolitiske spørsmål.

Avinor har utarbeidet studien «OL i Tromsø 2014 - Utfordringer for Avinor». Her peker Avinor på utfordringer og forbedringer relatert til luftfarten. Studien viser at det finnes flere løsninger for lufttransporten. De største forskjellene i modellene er grad av trafikkfordeling mellom Tromsø Lufthavn og Bardufoss Lufthavn. Å ha to flyplasser tilgjengelig er et stort pluss generelt, og spesielt de dagene med størst aktivitet, som rundt åpning og avslutning av lekene. Bardufoss er dimensjonert til å ta hånd om store maskiner og folkemengder gjennom militær aktivitet. Avstanden til Tromsø er ikke problematisk.

NIFs administrasjon kan ikke peke på feil eller mangler ved studien fra Avinor.

Konklusjon: transportløsningene virker gjennomtenkt og realiserbare.

4. Etterbruk

Nye løsninger: flere. Mest positivt er løsningen for etablering av ishaller for ishockey i Nordland og Finnmark. Mest negativt er manglende formål for etterbruk av hovedhall for hockey.

Dette kapittelet omhandler etterbruk av idrettsanleggene.

Et betydelig etterbruksfond er av største viktighet for å sikre fremtidig drift. Etterbruksfondet ligger inne i budsjettet. Det understrekes at driftsansvaret for anlegg, bortsett fra de private, kommersielle, etter lekene i alle tilfeller ligger hos vertskommunen. Det er estimert at Tromsø i 2014 har en befolkning på om lag 70 000 personer. Det er begrenset hva en befolkningsmengde av denne størrelsen greier å «forbruke» av idrettsanlegg. At det er Tromsø kommune som huser de aller fleste anleggene vil gi kommunen betydelige driftskostnader. Etterbruk av etablert infrastruktur, både idrettsanlegg og annet, er en stor utfordring for de fleste arrangører av olympiske leker. Administrasjonen mener at Tromsø 2014 AS har lagt for lite energi i løsninger for etterbruk. Vurderinger av nytteverdi (bruk), formål (aktiviteter), drifts- og vedlikeholdskostnader hadde vært ønskelig.

Det er et godt prinsipp at de anlegg idretten åpenbart ikke har behov for skal omformes til andre formål etter lekene, som tankene er om hovedarenaen for ishockey. For denne hallen er det imidlertid minst like negativt at et godt formål ennå ikke er identifisert. Administrasjonen foretrekker likevel at Tromsø 2014 AS erkjenner at dette er en stor utfordring fremfor at et usikkert og dårlig forankret formål er skissert. Hovedhall for ishockey er trolig den største utfordringen mht etterbruk, da sammen med skøytehallen. Dette er også et tungt anlegg driftsmessig sett, og det har en innretning som kan være noe begrensende på etterbruk. Tankene om at hallen skal brukes til fotball etter OL anses som mest realistisk.

OL vil eventuelt gi et tiltrengt tilskudd av isflater i Tromsø, og også i Finnmark og Nordland. Det er grunn til å tro at noen av ishallene er etablert i god tid før og uavhengig av OL 2014.

Videre vil større anlegg for nordiske grener og skiskyting bli etablert, og disse vil kunne ha positiv effekt for disse idrettene i Nord-Norge. På landsbasis er det imidlertid ikke etterspørsel etter flere slike store anlegg. OL vil eventuelt bidra til etablering av større alpinanlegg. Anlegget / anleggene vil kunne være interessant for Tromsøs befolkning, og vil trolig også kunne trekke en del turister. Planene om kommersielle alpinanlegg har versert i Tromsø i lang tid uten at det er kommet stort ut av disse.

Bob - og akebanen er tenkt lokalisert i Kroken. Her er solforholdene best (mest skygge og dermed stabile isforhold), og avstanden til sentrum / kaia kort. Med tanke på etterbruk vil dette sjeldne anlegget kunne ha tiltrekningskraft på turister, da ikke minst reisende med Hurtigruta. Bob - akebanen på Hunderfossen er ett av de beste i verden, og det nasjonale behovet for et nytt er ikke til stede uten OL i 2014.

Konklusjon: etterbruk av idrettsanlegg er en stor utfordring for de aller fleste arrangører av vinterolympiske leker. Det er få av anleggene det er større nasjonalt behov for, men de vil ha stor verdi regionalt. Det er rasjonelt at enkelte anlegg ikke er tenkt videreført til idrettsformål. Behovet for et betydelig etterbruksfond er uomtvistelig.

Om spillemidler og OL 2014

Utgangspunkt:

  • Vedtak i Idrettsstyret, 6. januar 2004: Styret i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité er innforstått med at det vil bli benyttet spillemidler ved finansieringen av anlegg til et eventuelt OL i 2014. Styret mener imidlertid at man bare skal benytte spillemidler til anlegg som har varig bruksverdi for idretten, og som vil stimulere til aktivitet og breddeidrett blant barn og unge etter 2014. Styret er negativt til at det blir benyttet spillemidler i søkeprosessen.

  • Kultur- og kirkedepartementets brev av 2.2.2004 til NIF vedrørende søknad om OL i 2014, hvor beløpet 415 millioner kroner er lansert som «minstesats» fra spillemidlene.

  • Tromsø 2014 har budsjettert med bruk av 415 millioner kroner fra spillemidlene.

NIF ønsker at det ikke brukes mer av spillemidlene enn strengt nødvendig. Det eksakte beløpet bør avklares så tidlig som mulig.

NIF må vurdere momenter som taler for og imot bruk av spillemidler for å realisere anlegg i forbindelse med et OL i 2014:

Momenter som taler for bruk av 415 millioner kroner fra spillemidlene:

  • OL vil representere et løft for idretts-Norge generelt og for idretten i Nord-Norge spesielt.

  • Planene tilsier at de fleste anleggene skal kunne huse breddeidrettsformål etter lekene.

  • Anleggene som realiseres vil kunne huse større idretts- og kulturarrangementer.

  • Nord-Norge mangler flere av anleggstypene som skal bygges i forbindelse med vinter-OL. Slike anlegg vil ha betydning for framtidige rekrutterings- og utviklingsmuligheter for disse idrettene i regionen. Kun et fåtall vil bli etablert uten OL.

  • Spillemidlene skal fases inn over en lengre periode. Dermed unngår man at realiseringen av andre gode anleggsprosjekter må utsettes ett særskilt år.

  • Både NIF og staten ønsker å satse på økt anleggsutbygging i de store byene. Tromsø er definert som storby, selv om det nok er andre geografiske områder med større prioritet.

    Momenter som taler mot bruk av 415 millioner kroner fra spillemidlene:

  • Prioriterte anlegg i hele landet må utsettes i tid, anslagsvis noe under ett år.

  • Beløpet er ikke absolutt. Kan komme krav om bruk av mer spillemidler.

  • Andelen av spillemidlene som går til idrettsanlegg skal i første rekke komme breddeidretten til gode. Anlegg med internasjonale mål er ikke spesielt prioritert.

  • Usikkerhet omkring etterbruk. Se eget kapittel.

  • Norge mangler ikke vinteridrettsanlegg med olympiske mål.

  • Markedet for spill er i utvikling. Norsk Tipping og spillemidlene utfordres fra kommersielle aktører. Midlene til idrettsformål kan ikke påregnes å øke i årene framover.

  • Anleggsdekningen i Nord-Norge er over landsgjennomsnittet målt i antall brukere pr anlegg.

Annet i sakens anledning

Idrettspolitiske momenter:

  • OL vil kunne gi et løft for idrettens samfunnsmessige status.

  • Frivilligheten vil kunne få et løft gjennom OL på hjemmebane.

  • OL i Tromsø vil gi regionen flere moderne anlegg for vinteridrett. En forutsetning for en vellykket utvikling er at det etableres god etterbruk.

  • OL i Tromsø vil være positivt for utvikling av breddeidretten i landsdelen - særlig da det kommer flere anlegg i regionen og da det vil være fokus på idrett både i før og etter lekene.

  • Toppidretten vil erfaringsvis få gode vilkår fram mot OL på hjemmebane.

  • Gjennom arrangementet vil Norge, og særlig Nord-Norge, utvikle arrangementskompetanse.

  • Det påregnes at spillemidler skal delfinansiere de olympiske anleggene. Tromsø 2014 AS har budsjettert med 415 millioner kroner fra spillemidlene. Se eget kapittel.

  • NIF må være bevisst at arbeidet med og eventuelle forberedelsene til OL vil kreve ressurser også av idrettsorganisasjonen.

Økonomiske momenter:

  • Det må påregnes at spillemidler benyttes for å få realisert de olympiske anleggene. Tromsø 2014 AS har budsjettert med 415 millioner kroner fra spillemidlene. NIF mener at spillemidler kun skal gå til anlegg som har varig bruksverdi for idretten, og som vil stimulere til aktivitet og breddeidrett blant barn og unge etter 2014.

  • NIF er negativ til at det blir benyttet spillemidler i søkerprosessen.

  • Det vil være behov for særskilt økonomisk støtte for å sikre etterbruk av anleggene.

  • Salg av OL-ringene vil kunne gi NIF til dels betydelige inntekter. I 94 ca. 130 millioner kroner.

  • Det er usikkerhet omkring budsjettet for vinter-OL i 2014, da særlig i forhold til forventede inntekter. Statens non-OCOG-utgifter er beregnet til 3,536 milliarder kroner. I budsjettet varierer de totale nødvendige statlige bevilgninger fra 6,7 milliarder kroner («optimistisk»), via 8,175 milliarder kroner («realistisk»), til 9,540 milliarder kroner («pessimistisk»). Variasjonene stammer i hovedsak fra ulikheter i inntektsprognoser. For Lillehammer var summen på de totale statlige bevilgninger 9,601 milliarder kroner. Det budsjetterte utgiftsnivået anses fra Tromsø 2014 å være ha mindre usikkerhet.

    • NIFs administrasjon heller mer mot å anbefale at styret baserer sin diskusjon på det pessimistiske anslaget enn noen av de to andre.

Samfunnsmessige momenter:

  • Muligheter for positive ringvirkninger i Tromsø og Nord-Norge innen for eksempel turisme og samferdsel.

  • OL i Tromsø vil sannsynligvis skape engasjement i befolkningen.

  • OL vil skape stor offentlig debatt, bla rundt offentlig ressursbruk og miljøspørsmål.

  • OL i 2014 kan være en visjon som har positive samfunnsmessige konsekvenser.

  • Idretten har tradisjon for å være en samfunnsbyggende instans.

  • Regjerning og Storting må vurdere den totale ressursbruken i forhold til de samfunnsmessige effektene.

Til dokumentets forside