St.meld. nr. 7 (2004-2005)

Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014

Til innholdsfortegnelse

7 Brev fra Tromsø 2014 AS til Kultur- og kirkedepartementet av 19. august 2004

Vedr. Tromsøs OL-søknad - oversendelse av oppdaterte notater fra bedriftsrådgiver Petter Syverud

Som kjent har Tromsø 2014 AS, benyttet som viktige rådgivere mht. økonomien i vårt prosjekt, hhv. Bjørn Brenna og Petter Syverud som var de fremste økonomiansvarlige fra LOOC frem til og med 1994.

Spesielt Petter Syverud har også hatt funksjon som økonomisk rådgiver for andre vinter-OL-arrangører etter Lillehammer.

Vi har bedt han om en oppdatert vurdering av vårt inntektsbudsjett, med bakgrunn i den senere tids utvikling når det gjelder sponsor-avtaler for Torino-OL og de siste TV-avtaler som IOC har inngått.

Hans to notater vedlegges.

Notatene bekrefter hva vi også har anført i søknaden at inntektssiden er beheftet med usikkerhet, når den skal vurderes så lang tid i forveien. Vi vil imidlertid fortsatt mene at med den nøkternhet som vi har anlagt, kan det være grunn for å stå på konklusjonene fra hovedsøknaden fortsatt, med det tallmateriale som der foreligger.

Og selv om man skulle velge å redusere inntekts-estimatene noe, da vil fortsatt hovedkonklusjonen stå fast, nemlig at det er realistisk å arrangere et OL i 2014 med lavere økonomisk forpliktelse for staten enn i 1994, i sammenlignbare 2004-kroner. Her er det som kjent om lag 1,5 mrd kr. å gå på for at Tromsø-alternativet 2014 når Lillehammer 1994 i total kostnad for staten.

Vi står til disposisjon med ytterligere opplysninger om dette er nødvendig/ønskelig.

Med vennlig hilsen

Tromsø 2014 AS,

Tor Lægreid/s

Styreleder

Erlend Rian

Daglig leder

Kopi: Norges Idrettsforbund, v/anleggssjef Erik Eide,

Fra Petter Syverud, Fornebu Consulting, til Tromsø 2014 v/Erlend Rian

Jeg har sett på det tallmaterialet jeg har fått tilsendt fra deg og Arne Myhrvold.

Jeg har snakket med Gerhard Heiberg og han var enig i mine beskrivelser av mekanismene rundt VIK og inntektsoverføringer til staten.

Gerhard Heiberg har fått dette notatet, og jeg har bedt om kommentarer dersom det er noe her han ikke er enig i. Pr. 17.08.04 har jeg ikke fått noen slike tilbakemeldinger.

Her er mine kommentarer til sponsorinntektene:

Vi har 4 kategorier sponsorer;

  • TOP sponsorer

  • Hovedsponsorer

  • Offisielle sponsorer

  • Offisielle leverandører

Ad TOP sponsorer

Den første kategorien forhandles av IOC og dekker samtidig ett vinter OL og ett sommer OL. Fordelingsnøkkelen har vært slik at andelen som tilfaller vinter OL er en 1/3 av halvparten, dvs. 1/6. Denne andelen er for Torino 2006 vurdert til 154 mill., jeg sier «vurdert» fordi dette er en kombinasjon av kontanter og såkalt VIK (value in kind). VIK er varer og tjenester sponsorene ønsker å levere til OCOG, og selvfølgelig gjelder det spesielt produkter sponsorene gjerne vil ha vist fram. OL er et gedigent show room. Erfaringene er at VIK grovt kan deles i to grupper;

  • ønsket VIK

  • uønsket VIK

I gruppen «ønsket VIK» kan det også være at sponsor vil levere mer enn det OCOG strengt tatt trenger for å løse sine oppgaver.

I avtalen LOOC hadde med staten skulle alle LOOCs inntekter fortløpende overføres til Norges Bank. Det var naturlig nok penger som skulle overføres, ikke VIK. Men i den utstrekning vi hadde inkludert estimater for VIK i inntektsbudsjettet måtte denne verdien også komme staten til gode ved at tilsvarende pengebeløp ble overført til Norges Bank.

Eksempel

La oss si at Ranx Xerox bidro med 10 mill. kr cash og kopimaskiner opprinnelig estimert til en tjeneste-/leieverdi på 40 mill. kr (VIK). Da hadde det i utgangspunktet vært fristende å sette opp 50 mill. kr som inntekt.

I dette konseptet har Ranx Xerox satt inn sine ypperste og største modeller som de gjerne vil vise fram, men som OCOG ikke trenger. La oss si at vi kunne vurdere OCOGs behov til å være løst tilsvarende en nettoverdi på 12 mill. kr. Da kan vi hevde at inntektene for OCOG er 10 + 12 mill. kr = 22 mill kr.

Men, - det er et men, hvordan kan Norges Bank få de eventuelt budsjetterte 22 mill. kr? De 10 første mill. er greie, dette er cash. Men Norges Bank vil jo ikke ha kopimaskiner! Dette må budsjettmessig løses ved at kostnadsbudsjettet til OCOG må inneholde en post som heter «anskaffelse av kopimaskiner- og kopitjenester» - dette må så budsjetteres til estimert verdi på det sponsor skal levere, i dette eksempelet 12 mill. kr. Når tjenestene/varene blir levert av sponsor overføres 12 mill. kr fra OCOGs konto til Norges Bank (samtidig som kostbudsjettet blir belastet).

Det er ytterligere et «men». I Norge er det ikke lov å bytte varer og tjenester unndratt en avgiftsmessig beregning. Dvs. at verdien av disse varene og tjenestene må avgiftsberegnes, i dette eksempelet 24 % av 12 mill. kr. 2,88 mill. kr. Følgen av dette er at OCOGs budsjett for «anskaffelse av kopimaskiner- og kopitjenester» må være 14,88 mill. kr, ikke 12.

Dette viser at det ville vært galt å føre opp 50 mill. kr på inntektsbudsjettet. Fordi VIK av sponsor i utgangspunktet er satt for høyt, - det kan være for høye prisestimater og det vil helt sikkert være varer og tjenester OCOG ikke ønsker, men som sponsor vil legge inn i pakken.

I LOOC la vi oss tidlig på denne strategien; - Både fra departementet, media og opinion var det mye større fokus på kostnadene enn på inntektene. Det ville ikke være aksept for sprekk på kostnader, rammen var gitt. Overført til eksempelet mitt; vi var interessert i å legge verdianslagene for VIK lavt - dette var jo poster vi måtte ha dekning for i kostnadsbudsjettet. Dessuten måtte vi jo også MVA-beregne disse elementene. Dvs. at vi heller enn 12 mill. kr på VIK i eksempelet ovenfor burde forsøke å få det ytterligere ned; 6 mill kr og 1,44 i MVA. På den annen side ville vi måtte akseptere et lavere inntektstall.

SLOC (Salt Lake City 2002) opplevde det samme med for mye VIK og uønsket VIK. Her utviklet de et program som het noe sånt som «Converting VIK to Cash», dvs. de opprettet et slags salgsorgan som leide ut biler, kopimaskiner etc. - VIK de selv ikke kunne/ville benytte. I det store markedet som er i SLC, Utah og USA kunne dette lykkes, i Norge er det derimot en helt annen sak.

Videre arbeid med estimater for Top sponsorer

  • Forsøk å få informasjon om hvor mye cash hver sponsor yter, og hva VIK fra hver sponsor (og vare-/tjenestekategori) er satt til.

  • Sammenlikn VIK-beløpene i hver vare-/tjenestekategori med det dere har i kostnadsbudsjettet for samme anskaffelse. (Glem ikke MVA.)

  • Hva med periodisering for Torino-tallene? Er tallene diskontert eller er dette nominelle kroner summert uavhengig av når pengene kommer? (Mindre utslag her enn for Tromsø, i og med at det kun er to år til Torino OL.)

  • Er Torinos tall for TOP (154 mill. ) ekskl. NOCs andel? (går ut fra at IOCs andel er trukket ut).

  • Hva med hospitality-forpliktelser - dersom inntektene går mye opp, ligger det også større byrde på OCOG mht. hospitality?

  • Jeg tror Torino og Beijing tilhører samme lag mht. TOP. Har Beijing i særling grad løftet markedspotensialet? For Vancouvers tilfelle er ikke gruppemedlem sommer OL-by valgt ennå, det kan bli interessant - her er det mange

interessante byer som kjemper. (Vinter OL i 2014 skal danne gruppe med sommer OL i 2016 dersom min antagelse om Torino/Beijing er riktig.)

Konklusjon

Dersom cash-delen fra TOP blir bekreftet å være høyere enn det vi har lagt til grunn kan inntektsbudsjettet økes.

Dersom vi får dokumentert VIK for de enkelte produktområder må vi holde dette opp mot kostnadsbudsjettet før vi evt. øker inntektsbudsjettet.

Vi la til grunn 600 mill kroner for Tromsø 2014. Vancouver 2010 har inntektsmål på 100 mill. USD. Legger vi dette inntektsmålet inn på OL 2014s inntektsår blir verdien 77,5 mill USD etter diskontering. Dette tilsvarer 542 mill. kr med kurs 1 USD = 7 kr.

Ad Hovedsponsorer, Offisielle sponsorer, Offisielle leverandører

I Tromsøs nasjonale søknad er disse slått sammen, og kalt Offisielle leverandører.

De tre alternativene har disse budsjettallene:

  • Optimistisk: 1.875 mill. kr

  • Realistisk: 1.200 mill. kr

  • Pessimistisk: 800 mill. kr

Torinos mål er 305 mill, eller 2.500 mill. kr om vi bruker kurs 1 = 8,2 kr. Av dette har de i dag sikret 79 % (1.975 mill. kr), når det er ca. 1,5 år til lekene begynner.

Også for disse kategoriene kommer problemstillingen med VIK inn. Det vil være en kombinasjon av penger og varer/tjenester.

Sigmund Thue og jeg var veldig skeptiske til å legge anslagene for de nasjonale sponsorene for høyt. Dette ble basert på erfaringene fra Lillehammer, utviklingen innen næringslivet i Norge generelt og evnen og viljen til å gå inn med veldig store bidrag til idrettsarrangementer. Det er ikke så mange store konsern i Norge (Norden) som er aktuelle i den tyngste kategorien, hovedsponsor. Det har vel egentlig blitt færre store konsern i Norge etter «94, se bare innen bank/finans. Og trekker vi inn konsern fra andre nordiske land kommer problemstillingen med bidrag til andre NOCs inn.

Videre må vi ikke glemme forskjellen mellom Italia som marked og Norge. I Italia bor det 58 mill. mennesker, i Norge 4,5 millioner. Litt enkelt kan vi si at det italienske markedet er 12 - 13 ganger så stort som det norske. Videre kan vi anta at italienske «brands» har en større penetrasjon og markedsappell på Kontinentet, og at dette ikke er gjeldende for norske merkevarenavn. Sagt med andre ord; en profilering gjennom OL av kjente italienske merkevarenavn vil ha en virkning også utenfor Italia, det samme kan jeg ikke se vil være gjeldene med noen norske merkevarer. Vi kan nevne merkevarer som Nokia og SonyEricsson, begge nordiske - men for eksempel mobiltelefoner er dekket av Panasonic slik TOP er satt opp for Torino. Vi kan tenke oss Volvo inn som hovedsponsor slik som i «94, men da har vi også avgift til svensk NOC.

Selv har jeg undret meg litt over at markedsverdien vurderes såpass høyt som den åpenbart blir i disse kategoriene. Muligheten til synlig profilering er jo ikke tilstede på arenaer etc. i et OL, i motsetning til VM i ulike idrettsgrener. Profileringen er ikke synlig på TV-skjermen.

Konklusjon

Jeg kan ikke se at forholdene i Italia for Torino 2006 innen disse kategoriene er overførbare til Norge og Tromsø 2014. Nasjonale (og til dels nordiske) forhold bestemmer (begrenser) dette, hvilke markeder nås, og hvor store og verdifulle disse markedene er.

Jeg synes fortsatt at et budsjett over 800 mill. kr må begrunnes svært godt, og må ha forankring i norske forhold og norske erfaringer.

Dette er hva jeg kan kommentere nå, før jeg evt. får flere detaljer av Gerhard Heiberg eller andre. Ring eller mail meg gjerne om det er noe her som er uklart, eller som du vil diskutere.

Med vennlig hilsen

Petter Syverud

Fornebu Consulting AS

Fra Petter Syverud, Fornebu Consulting, til Tromsø 2014 v/Erlend Rian

Jeg har studert opplysningene i linker formidlet av Øystein Barth-Heyerdahl:

http://www.olympic.org/uk/news/ olympicnews/fullstoryuk.asp?id=917

http://www.olympic.org/uk/news/ mediacentre/pressreleaseuk.asp?id=958

http://pub.tv2.no/nettavisen/sport/ article250009.ece

http://www.gamesbids.com/cgi-bin/news/ viewnews.cgi?category=1&id=1089132151

http://www.gamesbids.com/cgi-bin/news/ viewnews.cgi?category=1&id=1087575348

I følge Nettavisen har IOC forhandlet fram avtaler med EBU for Europa (ekskl. Italia) til en verdi av 5,2 milliarder NOK, for USA (NBC) til en verdi av 15,4 milliarder NOK for rettigheter knyttet til OL i 2010 og 2012.

Avtalene er utvidet til å dekke områder som tidligere ikke har vært aktuelle i dette segmentet. Foruten TV og radio er video-on-demand med, samt internett, bredbånd og audiorettigheter.

Fordeling og diskontering

Å slå sammen ett vinter-OL og ett sommer-OL når kommersielle avtaler skal forhandles gjøres nå både innenfor TOP- og TV-rettigheter. Men i motsetning til TOP-avtalene som deler den halvparten som kommer OCOG'ene til gode (1/3 av halvparten til vinter - 2/3 av halvparten til sommer), har TV-inntektene blitt fordelt individuelt mellom vinter og sommerarrangør. Det er derfor ikke mulig på bakgrunn av den informasjon som er gjort tilgjengelig på disse internettsidene å si hvor mye vinter 2010 får, og hvor mye sommer 2012 får.

Av TV-inntekter fra USA går 10 % direkte til USOC, 90 % til IOC som beholder 51 % og fordeler 49 % til Torino og Beijing. (Fordelingen mellom Torino og Beijing kjenner jeg ikke.)

IOC har ved hvert vinter-OL etter «94 endret fordelingsnøkkelen, i 1994 fikk LOOC ca. 72 % av brutto TV-inntekter som var direkte knyttet til dette vinter-OL (1,8 milliarder NOK - i 2002-kr til LOOC). Organisasjonskomiteen i Salt Lake City fikk 60 % (3,1 milliarder NOK - i 2002-kr), og for vinterlekene i 2010 vil organisasjonskomiteen i Vancouver få 49 % av brutto inntekter fra salg av kringkastingsrettigheter. (Jeg kjenner ikke prosentandelen fra Nagano 1998, men deres andel av TV-inntektene var 2,1 milliarder NOK- i 2002-kr.) Som følge av dette ble Vancouvers budsjett satt opp med lavere inntekter fra TV-rettigheter (2,4 milliarder NOK) enn hva Salt Lake City oppnådde. IOC anbefalte at man i søknaden for 2014 opererte med USD 400 mill. tilsvarende 2,8 milliarder NOK. Men dette tallet summerer opp en pengestrøm som kommer lenger ut i tid, den må derfor diskonteres. Benytter vi en diskonteringsrente på 2,5 % (Norges Banks inflasjonsmål. Dollarkurs 7,00 kr) blir inntektstallet i underkant av 2,2 milliarder NOK.

Om IOC vil endre fordelingsnøkkelen også for 2014 og 2016 vet jeg ikke, men det er klart det ligger en risiko her. Men samtidig ser vi ut fra meldingene i sommer at TV-avtalene som inngås nå antakelig ligger litt høyere enn det IOC tidligere har indikert for TV-inntekter for 2014, nemlig USD 400 mill.

Host Broadcating

Jeg antar at ansvaret for host broadcasting nå er overtatt av IOC. I så fall er det grunn til å tro at det i vederlaget for TV-rettigheter slik det er gitt tall på ovenfor, skal settes av betydelige beløp for produksjon av både TV og andre signaler som er solgt gjennom rettighetsavtalene. Om uttrekket for å dekke TV-produksjonen blir et fastbeløp eller en prosentberegning vet jeg ikke. Budsjetteknisk for OCOG vil det at IOC tar ansvaret for host broadcasting få konsekvenser på kostnadssiden som evt. kan reduseres avhengig av hva som kommer fram.

Om Tromsø 2014 skulle få de nødvendige garantier fra staten, og bli en offisiell kandidat for 2014, ligger det i problemstillingen med host broadcasting noen implikasjoner og muligheter mht. MVA som bør utredes før endelige avtaler inngås med IOC.

Neste skritt

Jomar Selvaag, Thue & Selvaag, drar nå til Athen hvor han er invitert av Michael Paine, IOC, som er sentral i IOCs forhandlinger om TV-rettigheter. Jeg har snakket med Sigmund Thue i dag, og vi ble enige om at Jomar skal forsøke å få ut mer informasjon om TV-inntektene. Jeg håper derfor det vil være mulig om et par ukers tid å være mer konkret på flere av de punktene vi i dag ikke vet nok om.

Med vennlig hilsen

Petter Syverud

Fornebu Consulting AS

Til dokumentets forside