St.meld. nr. 7 (2004-2005)

Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014

Til innholdsfortegnelse

5 Miljø

Et av fokusområdene i søknaden fra Tromsø 2014 AS er «arktisk natur og miljø» (jf. kapittel 3). Det er derfor rimelig at miljøaspektet inngår i en vurdering av søknaden. Kapittelet er utarbeidet i samarbeid med og basert på vurderinger fra Miljøverndepartementet.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet har forsker Jon Teigland vurdert potensielle miljøeffekter av et vinter-OL i Tromsø i 2014. Rapporten «Miljøeffekter av Vinter-OL 2014 i Tromsø»forelå 6. september 2004 (utrykt vedlegg). Som et ledd i denne vurderingen har Teigland gitt en oppdatert oversikt over miljøkrav som stilles fra IOC (for Teiglands vurderinger av effekter, se kap. 10.6):

«De mangelfulle kunnskapene om hva som egentlig er effektene av OL-arrangementene gjør at den internasjonale olympiske komité (IOC) nå har vedtatt å innføre et nytt rapporteringssystem som pålegger arrangørene å innrapportere hvilke totalvirkninger arrangementet har - før, under og også etter OL. Rapporteringen er imidlertid begrenset i tid til effekter ikke mer enn til seinest 2 år etter arrangementet hvor sluttrapporten skal foreligge (...) Det nye rapporteringssystemet har fått betegnelsen Olympic Games Global Impact (OGGI) og fokuserer på «total bærekraft» hvor det inngår tre hovedelementer; økonomiske, sosiale og miljømessige (bærekraftmessige) konsekvenser»(Teigland 2004, s. 6)

På bakgrunn av kravene fra IOC etter det nye rapporteringssystemet, fremhever Teigland at «Hovedformålet med IOCs regelverk er at de olympiske lekene ikke skal ha noen negativ effekt på miljøet, men også bidrar positivt til å forbedre miljøet» (Teigland 2004, s. 7)

Teigland fremhever følgende viktige krav som må være tilfredsstilt og dokumentert ved en endelig søknad fra Tromsø 2014 AS:

  • gjennomføring av foreløpige konsekvensanalyser av miljøvirkninger hvert enkelt OL-anlegg har lokalt og regionalt (ikke nasjonalt og internasjonalt).

  • gjennomføring av en foreløpig handlingsplan for miljøtiltak som viser hvordan byen (og berørte kommuner) vil redusere eksisterende miljøproblemer og også verne/forbedre eksisterende miljøkvaliteter.

I søknaden fra Tromsø 2014 AS er som nevnt regionens arktiske natur og miljø ett av seks fokusområder i totalkonseptet. Den overordnede strategien for et OL i Tromsø i 2014 presenteres på følgende måte i søknaden:

«Ambisjonen er å revitalisere bærekraftbegrepet, slik at dette blir integrert på en naturlig måte både i OL og i regionen. Med bærekraft menes et helhetlig grep på samfunnet hvor økologi, økonomi, etikk og sosiale forhold sees i sammenheng» (s. 37).

I søknaden presenteres det også mer konkrete tiltak som skal gjennomføres, blant annet:

  • miljøsertifisering, med krav til bruk av miljøsertifiserte leverandører og samarbeidspartnere.

  • alternative, bærekraftige energikilder skal brukes i så mange anlegg som mulig.

  • miljøvennlig transport skal tas i bruk, som for eksempel kollektivtransport uten utslipp ved hjelp av hydrogen.

  • minimalisering av restavfall.

På bakgrunn av søknaden fra Tromsø 2014 AS har Miljøverndepartementet vurdert aspekter knyttet til bærekraftig utvikling og planlegging. Departementet påpeker at omtalen av bærekraftig utvikling og miljø er på et svært overordnet nivå, og at det er et stort behov for å konkretisere søknaden, for eksempel når det gjelder hvordan bærekraftig utvikling skal revitaliseres gjennom OL. I søknaden fra Tromsø 2014 AS er det budsjettert med statlige tilskudd som faller utenfor OCOG-budsjettet. Posten «Overføringer til de berørte kommuner»(jf. kapittel 2.1, tabell 2.5) omfatter kommunale oppgaver som miljø, samferdsel og boliginfrastruktur. Søknaden gir for lite informasjon til at det kan gis en reell vurdering av om disse midlene vil være tilstrekkelig til å dekke kommunenes oppgaver på miljøsiden.

Miljøverndepartementet støtter søknadens punkt om miljøsertifisering. Ved å miljøsertifisere organisasjonen som opprettes for å gjennomføre arrangementet, bidrar man til å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt i alle ledd i gjennomføringen. Departementet presiserer at miljøfokuset må opprettholdes også etter at et eventuelt OL er avsluttet, jevnfør kravene fra IOCs nye rapporteringssystem hvor det skal rapporteres om økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser før, under og inntil to år etter lekene.

Et OL i Tromsø vil føre til økt behov for planlegging etter Plan- og bygningsloven i kommuner og fylkeskommuner. Det vil blant annet være behov for alternative scenarier med ulike lokaliseringsvalg. Det bør legges til rette for at det finnes tilstrekkelig plankompetanse i regionen som kan sikre at miljøvennlige og lokalt tilpassede løsninger blir funnet.

I følge Plan- og bygningsloven skal det utarbeides konsekvensutredninger for planer og tiltak som har vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dette vil bli aktuelt når den konkrete planleggingen eventuelt starter opp. Kostnadene knyttet til å utføre konsekvensutredninger ligger på utbyggeren.

Søknaden fra Tromsø 2014 AS omfatter også Paralympiske leker. I disse lekene er universell utforming, med tilgjengelighet for alle, en svært viktig dimensjon. Miljøverndepartementet mener at søknaden omtaler arbeidet med dette på en god, men overordnet måte.

Utbygging av anlegg, bygg og ny infrastruktur vil innebære betydelige arealinngrep. Miljøverndepartementet vil understreke Norges forpliktelser og ansvar for at hele prosjektet i alle faser er i tråd med internasjonale konvensjoner som FN-konvensjonen om biologisk mangfold og den europeiske landskapsvernkonvensjonen.

Til dokumentets forside