Sjøfartsmuseets uttalelse

I brevet fra Sjøfartsmuseet konkluderes det med at det er et stort potensiale for fredete kulturminner under vann i det området hvor det planlegges bygget opera. Videre konkluderes det med at det må foretas arkeologiske forundersøkelser av området i forbindelse med konsekvensutredningen, jfr. kulturminnelovens § 9 om undersøkelsesplikt. Det konkluderes imidlertid i 3 pkt. at det ikke er mulig med konvensjonelle marinarkeologiske undersøkelser av tomten og dermed at det ikke er mulig å oppfylle kravet om undersøkelsesplikt før byggearbeidene igangsettes. Eneste mulighet er å spunse byggeområdet og grave det tørt på konvensjonell arkeologisk måte. Alternativt nevnes at det er mulig med en kontrollert mudring og at det ved hjelp av dykking blir mulig å åpne søkesjakter i de nederste avleiringene.

Slik Byantikvaren forstår Norsk sjøfartsmuseums uttalelse så konkluderes det med at det ikke er teknisk mulig å foreta marinarkeologiske undersøkelser i de området som evt. skal utfylles. Eneste metode er tørrgravning etter at området er spunset.

I brevets pkt. 4 konkluderer også Sjøfartsmuseet med at ansvaret for skipsvrak etc. som idag ligger tørt under fyllmasser eller graving i området som er tørrlagt ved spunsing ikke er deres ansvar hverken utgravnings- eller forvaltningsmessig.

Byantikvarens vurdering

Det synes ikke mulig ad konvensjonell arkeologisk eller marinarkeologisk metode å oppfylle kravene i kulturminnelovens § 9 om undersøkelsesplikt før tiltak i Bjørvika iverksettes.

I forbindelse med utfylling av Lohavn og bygging av senketunnel under Bjørvika har Sjøfartsmuseet også foretatt seismisk undersøkelse av sjøbunnen for å avklare om det var bevart funn i mudderet. Resultatene av denne undersøkelsen var negativ, da tykke lag av sagespon dannet en ugjennomtrengelig gardin av gass.

Det er tidligere også foretatt endel boreprøver i Bjørvika. Resultatene av disse undersøkelsene viste at det er bevart middelalderske sedimenter i området. Det vil imidlertid ikke være mulig med denne metode å avklare om det er bevart gjenstandsmateriale i sedimentene, da eksempelvis treverk i borekjernen vel så godt kan være fra synketømmer som fra et skipsvrak.

I sjøfartsmuseets brev nevnes muligheten for kontrollert mudring og deretter graving av søkesjakter ved hjelp av dykking. Byantikvaren kan imidlertid ikke, med den kjennskap etaten har til bunnforholdene i Bjørvika, se at denne metode er teknisk gjennomførbar eller egnet som metode for å få oversikt over funnpotensialet og evt. sikre funnene.

Eneste mulighet for å undersøke byggetomten er å foreta konvensjonell arkeologisk undersøkelser i byggegropen, dvs. i det området av sjøen som spunses og tørrlegges, og i det området som idag er tørt land. Enhver arkeologisk undersøkelse i forkant av utbygging vil i utstrekning være tilnærmet av samme omfang og kostnad som selve grunnarbeidene ved bygging av opera og dermed ikke være realistisk å gjennomføre.

Byantikvaren vil derfor ikke i forbindelse med en evt. konsekvensutredning kreve arkeologisk undersøkelse (registrering) av byggetomten. Etaten vil imidlertid kreve at det gjennomføres en grundig vurdering av potensiale for funn.

I forbindelse med reguleringsarbeide med samme byggetomt vil etaten heller ikke kreve at det gjennomføres arkeologisk registrering eller andre former for undersøkelser.

Etaten vil imidlertid kreve at reguleringsbestemmelsene suppleres med krav om at det i forbindelse med byggearbeider skal foretas arkeologisk registrering/utgraving av byggetomten inkl. de områder som evt. spunses i sjøen.

Det er imidlertid noe usikkerhet hvem som formulerer dette kravet, om det er Riksantikvaren, Oldsaksamlingen eller Byantikvaren, jfr problemene omkring § 14. Inntil videre vil Byantikvaren anbefale følgende:

Da det på forhånd ikke er mulig å avgjøre hva man treffer på, vil Byantikvaren anbefale at reguleringsbestemmelsene også inneholder tidsrammer og kostnader knyttet til de arkeologiske undersøkelsene. Byantikvaren har i den sammenheng rad spurt seg med NIKU v/Petter Molaug.

Etaten vil med dette konkludere følgende:

Evt. kulturminner som ligger under vann eller påfylte tørre masser der hvor opera skal bygges, frigis gjennom reguleringsvedtak, ved at vedkommende myndighet, Riksantikvaren (?) og Byantikvaren (?) samtykker i arealdisponeringen, jfr. kml § 8 siste ledd. Det stilles imidlertid følgende krav:

I forbindelse med graving av byggegrop for opera, inkl. område som evt. spunses skal det gjennomføres arkeologisk registrering/overvåking av arbeidet. Kostnadene ved dette vil beløpe seg til omlag 75.000,-

Dersom det påtreffes spor etter fredete kulturminner skal gravearbeidene kunne stoppes i inntil tre måneder slik at kulturminnene kan dokumenteres og sikres. Kostnadene ved utgraving, inntil 3 mill. kroner skal dekkes av tiltakshaver.

Kostnadene ved konservering av evt. funn skal dekkes av tiltakshaver. Dette kan beløpe seg til inntil 7 mill kroner.

Dersom man i forbindelse med gravearbeidet påtreffer funn av skipsvrak eller annet som omfattes av kulturminneloven og som er fredet vil dette maksimalt kunne medføre tre måneders forsinkelse og utgifter på inntil 10 mill kroner, inkl. konservering av funnene.

Disse konklusjonene inneholder endel juridiske usikkerhetsmomenter som må avklares før endelig uttalelse kan fattes. Kostnadene vil også måtte vurderes nærmere, samt at disse også må justeres i forhold til konsumprisindeks.

Byantikvaren vil også oversende brevet til Riksantikvaren, Oldsaksamlingen og Norsk Sjøfartsmuseum til vurdering og for kommentarer.