Forutsetninger for utviklingen i området

Det historiske landskaps- og byrom

Både byutvikling og operalokalisering bør ta utgangspunkt i Bjørvikas spesielle beliggenhet i det store historiske landskaps- og byrommet, midt mellom henholdsvis Ekebergskrenten/Gamlebyen og Akershusneset/Kvadraturen. Forhold knyttet til byens fremvekst og utvikling bør om mulig tydeliggjøres i det nye som skapes. Ved siden av elementene på land er fjorden og Akerselva viktige for opplevelse og forståelse av Bjørvikaområdet.

Fjorden og havnebassenget

Sjøfronten og fjorden har vært avgjørende for dannelsen og utvikling av hovedstaden. Havnebassenget og vannspeilet er med på å fortelle byens tidlige historie og kan sees som en viktig historisk ressurs. Gradvise og gjentatte utfyllinger visker ut jordens historiefortellende egenskaper slik at sammenhenger mellom land og vann blir uleselig. Bygninger og miljøer som tidligere lå i vannkanten ligger nå mange steder langt inne på land.

Riksantikvaren mener fjorden ikke er en utbyggingsressurs. Forholdet land sjø blir derfor et viktig byutviklingskriterium. Vannflatens utstrekning har etter vår mening nådd en minimumsgrense i havnebassenget. Eventuelle nye utfyllinger bør kompenseres med utvidelse og optimalisering av havnebassenget andre steder, - slik at situasjonen totalt sett ikke endres i negativ retning.

Fjorden som vannflate må kunne oppleves fra nordsiden av Bjørvika også etter at en opera er bygget. Eventuell utfylling i havnebassenget til operaformål anbefales kompensert ved at havnebassenget utvides nordover. Derved oppnås både styrking av tidligere kvaliteter og sammenhenger og økt mulighet for etablering av et spennende indre havnebasseng og byrom ved operaen.

Bjørvika som selvstendig bydel

Bjørvikas bebyggelse og gatestruktur bør utvikles på selvstendig grunnlag uten å gjenta Kvadraturens kvartalsmønster. Det er viktig at hver av de tre byområdene, Kvadraturen, Bjørvika og Gamle Oslo oppleves som separate enheter, med hver sin urbane syntaks; representanter for hver sin epoke. Operaen bør oppfattes som et betydningsfullt nytt element og del av et selvstendig bylandskap, lokalisert midt mellom Gamle Oslo og Kvadraturen.

Føringer

De naturgitte og historiske elementene i området og omgivelsene gir en del føringer i forhold til byutviklingen og operalokaliseringen. Noen av disse gjennomgås kort i det følgende.

Siktlinjer

Visuell kontakt og siktlinjer mellom viktige punkter må opprettholdes og styrkes. Tydeliggjøring av tidligere funksjonelle og visuelle sammenhenger øker områdets historiske lesbarhet. Særlig betydning i så måte har siktlinjene mellom punkter i middelalderbyen (Ladegården/Minneparken - Mariakirken) og henholdsvis Hovedøya, Akershus festning og Kvadraturen.

I spørsmålet om lokalisering av operatomten er siktlinjer og frisiktsektorer brukt for å definere og begrunne tomtas avgrensning mot vest. Hensikten har vært å sikre at et operabygg ikke sperrer ønskelig sikt mot Ekebergskrenten og fjorden eller svekker opplevelsen av havnebassenget fra området Jembanetorget - Christian Fredriks Plass – Gardermoterminalens østre inngang.

Fra sistnevnte vil en siktlinje til sørvestre ende av Bjørvikautstikkeren beskrive et område langs nordvestre side av Bjørvikautstikkeren, hvor en bygning ikke vil bryte inn i siktsektoren. Rett sør for Gardermoterminalens inngang vil imidlertid et planlagt mindre paviljongbygg (approbert iflg PBE) bryte inn i siktsektoren, men trolig blir det likevel noe utsyn mellom dette bygget og det planlagte nabobygget. Forholdene foran Gardermoterminalen i forhold til sikt utover fjorden er vanskelige å beregne fullt før ettersom området er under utbygging.

Historiske referanser

Det bør være et mål å gjenopprette eller fremheve kvaliteter som fremdeles er representert i Bjørvikaområdet, men som er delvis visket ut eller gjort uforståelige pga utviklingen. Så sent som på 1950-tallet gikk sjøen langt inn mot Østbanebygningen. Paléhaven lå tidligere inntil sjøfronten sammen med tollbodene.

Ved å trekke havnebassenget legger nord, f.eks. til Nyland Allé, gjenopprettes noen av de tidligere sammenhengene. Bjørvika blir lettere fattbart som eget område, atskilt fra Kvadraturen i vest og byplanhistorisk mere lesbart. Samtidig vil et havnebasseng trukket noe lenger nord knytte byen bedre sammen med fjorden.

Verneverdige bygninger som utbyggingen generelt må forholde seg til er Havnelageret, Børsen, Tollbodene, Østbanebygningen og Tomtegt. 21. Hensynet til Krankaia som teknisk kulturminne og historisk referanse bør vurderes på reguleringsplannivå dersom det er mulig. Både utylling og fundamenteringsarbeid vil berøre kaia.

Marinarkeologi

Det er potensiale for funn av skipsvrak i Bjørvika. Pga bunnens beskaffenhet synes det ikke å være mulig å gjennomføre forundersøkelser på planleggingsnivået. Det må settes av tid og ressurser til utgraving og konservering av eventuelle funn.

Nye referanser

I området er ny arkitektur representert ved den nye togterminalen og flere bygninger er under planlegging mellom Oslo 5 og Bjørvika. Dette gir få føringer i forhold til utforming av ny bebyggelse eller et operabygg. Høybyggene Postgirobygget og Plaza danner en urolig bakgrunn for operaen sett fra fjorden og indikerer at et operabygg med spesiell silhuettvirkning trolig er lite aktuelt.

Riksantikvaren mener det ikke må legges sterke føringer i forhold til operabyggets utforming. Lokalisering i Bjørvika gir stor frihet i utformingen av bygningen og området rundt.

Operautredningen

Rapporten som Snøhetta arkitekter har laget for Statsbygg/Kulturdepartementet om operalokalisering i Bjørvika behandler analysen og arbeidsmåten som er brukt for å komme fram til en tomteavgrensning. Riksantikvaren har deltatt jevnlig i møter hos Snøhetta og er i hovedsak enig i konklusjonene som trekkes. Med forbehold om at vi ikke har sett den endelige rapportutgaven med illustrasjoner, vurderes innholdet langt på veg å være dekkende for vårt syn. På følgende punkt har imidlertid Riksantikvaren hatt eller utviklet et noe annet standpunkt enn Snøhetta:

• Synet på lokalvegsystemet, bl.a. forlengelse av Rådhusgata i bro over Bjørvika.

• Avgrensning av tomta til en arkitektkonkurranse og grad av utfylling i havnebassenget.

Lokalvegsystemet

En sekundærgate må trolig etableres iflg. Statens vegvesen, gitt det utbyggingsvolum som foreslås. Det foreligger i øyeblikket to muligheter; Tollbugatas forlengelse som foreslått av SVO eller forlengelse av Rådhusgaten, som foreslått av Snøhetta. Tollbugata innebærer en forlengelse og utvidelse av gate- og kvartalsstrukturen i Kvadraturen og skaper ikke et klart nok skille mot Bjørvika. En forlengelse av Rådhusgata vil innvirke på opplevelsen av havnebassenget. Riksantikvaren ønsker ikke at sistnevnte skal være avgjørende for lokaliseringen av operaen, men ser at løsningen inneholder positive elementer som tilsier at den bør utredes som en av flere muligheter. Lokalvegløsningen må utredes som ledd i videre planlegging av området.

Arkitektkonkurransen

Riksantikvaren foreslår en byggelinje for bygningen som vist mot vest på skissen vi har sett hos Snøhetta, men ønsker ikke angitt et så stort areal for utfylling til forplass. Nødvendig areal til en forplass bør kvantifiseres og det bør vurderes om arealet kan fordeles på havnebassenget og området sør for bygget, for eksempel om sydarealet kan brukes til en utescene. I forhold til støy fra Nyland Allé vil dette være en fordel. Dette vil redusere behovet for utfylling. Eventuell forplass i vannet bør gis en utforming som ikke bærer preg av utfylling, men eksempelvis settes på stolper. Hvorvidt konkurranseområdet bør strekkes tvers over vika bør også vurderes nærmere.