2 Innledning
2.1 Operahussaken fra 1989 til 1999
Arbeidet for å virkeliggjøre et operahus i hovedstaden strekker seg over mer enn 100 år. Det nåværende utredningsarbeidet om et eget operahus går tilbake til 1989, jf St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus kapittel 2.3. Her skal bare hovedpunkter i de senere års utvikling av saken omtales.
St meld nr 4 (1996-97) Langtidsprogrammet 1998-2001 ble lagt frem av regjeringen Jagland i mars 1997. Om nytt operahus står det:
”Norge mangler et tidsmessig bygg for opera/musikkteater. Regjeringen vil derfor påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer.”
Saken ble omtalt i Kulturdepartementets budsjettproposisjon St prp nr 1 (1997-98), der det blant annet ble uttalt med henvisning til omtalen i Langtidsprogrammet:
”På bakgrunn av dette har Kulturdepartementet arbeidet mot framleggelse av en stortingsmelding om operasaken i løpet av høsten 1997.”
Under Kap 320, post 73 Nasjonale kulturbygg ble det foreslått 1 mill kroner ”til programmering i 1998”. Stortinget sluttet seg til dette.
I Sentrumsregjeringens tiltredelseserklæring 21. oktober 1997 ble det sagt følgende om operasaken:
”Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om bygging av en ny opera i løpet av stortingsperioden.”
26. februar 1998 la Kulturdepartementet frem St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, der det ble foreslått å bygge et nytt operahus på Vestbanetomten og parallelt med byggesaken å utvikle en modell for opera- og ballettformidling i Norge.
Saken ble behandlet av Stortinget 16. juni 1998. Det ble ikke fattet noe vedtak i saken, men et bredt flertall i Stortinget forkastet Fremskrittspartiets forslag:
”Stortinget ber Regjeringen skrinlegge alle planer for en statlig betalt operabygning.”
I Innst S nr 225 (1997-98) ble det i de innledende merknader fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttalt:
”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til beskrivelsen av forhistorien til det fremlagte forslag om å reise et operahus som er gitt i proposisjonen. Denne beskrivelsen viser at operakunsten i Norge i mer enn hundre år har fristet en heller kummerlig tilværelse, men at det til tross for dette har vist seg en økende interesse for opera over hele landet. Behovet for å etablere et nytt moderne operahus har derfor blitt stadig mer aktualisert, og i 1989 ble et omfattende utredningsarbeid satt i gang med påfølgende konsekvensutredninger knyttet til tre ulike utbyggingsalternativer. På denne bakgrunn mener flertallet tiden nå er inne til at det kan fattes en beslutning om å starte prosjekteringen av et nybygg for Norges nasjonalopera, Den Norske Opera.
For å underbygge dette viser flertallet til at forholdene i de nåværende lokalene i Folketeaterkvartalet slik de er beskrevet i proposisjonen og slik komiteen ved befaring selv har konstatert, er i den forfatning at de på ingen måte tilfredsstiller de krav som må stilles til et operahus. Mangelen på helt nødvendige prøvelokaler, garderober, verkstedslokaler mv. og den mangelfulle standard ved de eksisterende lokaler illustrerer den prekære situasjon Den Norske Opera befinner seg i.
I denne sammenheng viser flertallet til at regjeringen Jagland i St.meld. nr. 4 (1996-97), Langtidsprogrammet 1998-2001, også har uttalt at landet mangler et tidsmessig bygg for opera/musikkteater og at den vil påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer. Flertallet er enig i dette og vil understreke at oppføring av et nytt operahus fremfor alt er en viktig kulturpolitisk satsing som vil kunne fungere som en katalysator for hele kulturlivet og ikke minst for operasatsningen utover i landet.”
I overensstemmelse med den ovenfor siterte uttalelsen fra flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, vurderte Kulturdepartementet situasjonen etter Stortingets behandling slik at det var lokaliseringsspørsmålet som var grunnen til at Stortinget ikke fattet vedtak, ikke selve spørsmålet om å bygge nytt operahus. Departementet initierte derfor allerede i juni 1998 en prosess med sikte på å legge saken frem på nytt for Stortinget våren 1999.
Saken ble omtalt i Kulturdepartementets budsjettproposisjon St prp nr 1 (1998-99) på følgende måte:
”I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus foreslo regjeringen at det skulle bygges et nytt operahus på Vestbanen. Stortingets behandling av St prp nr 37 (1997-98) viser at det er et bredt flertall i Stortinget som ønsker at det skal bygges et nytt operahus. Imidlertid var det ikke mulig å få flertall for noe lokaliseringsalternativ. Kulturdepartementet utreder saken videre og tar sikte på å legge saken fram for Stortinget våren 1999. I den forbindelse vil Kulturdepartementet også arbeide videre med en modell for formidling av opera, musikkteater og ballett i Norge.”
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen omtalte saken i Budsjett-innst S nr 2 (1998-99):
”Flertallet viser til Stortingets behandling av St. prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Til tross for at et bredt flertall i Stortinget ønsker bygging av nytt operahus har uenighet om lokaliseringsspørsmålet stått i veien for et positivt vedtak. Det er etter flertallets oppfatning viktig at den nye utredningen som nå pågår kan fremskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag for et samlende lokaliseringsalternativ.”
2.2 Premisser for operahussaken
Kulturdepartementet har lagt følgende til grunn som premiss for at saken fremmes på nytt for Stortinget:
Det er de tre lokaliseringsalternativene Bjørvika, Folketeaterkvartalet og Vestbanen som vurderes, jf konsekvensutredningen fra Administrasjonsdepartementet av 1994.
Det nye operahuset skal ha en utforming som gir riktige assosiasjoner til landets kulturliv og den kvalitet vi står for som nasjon.
Operahusets dimensjonering og det reelle kostnadsnivå ble fastlagt ved behandlingen av St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.
De driftsmessige konsekvenser for Den Norske Opera når det gjelder det statlige tilskuddsbehovet skal være i overensstemmelse med det som ble forutsatt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.
Det utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahuset, som foreslått i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.
Samlet betyr dette at selve byggesaken har de samme premisser i den nye proposisjonen som de som lå til grunn for St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, med kostnadsanslag fremskrevet til 1999-nivå.
I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var de tre lokaliseringsalternativer ikke utredet til et likeverdig nivå. Folketeaterkvartalet og Bjørvika var ikke utredet med henblikk på et beslutningsgrunnlag, men bare så langt at man kunne slå fast at disse alternativene ikke kunne anbefales sammenlignet med Vestbanetomten. Som en konsekvens av dette lå det i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus heller ikke noe subsidiært forslag til lokalisering på Vestbanetomten.
Det kvalitativt nye i den foreliggende proposisjonen er nivået på utredning. Kulturdepartementet har så langt det har vært mulig utredet alle tre alternativer slik at det skal være mulig for Stortinget å fatte beslutning om lokalisering på et mest mulig likeverdig grunnlag når det gjelder følgende hovedkriterier:
kuturpolitiske og kunstneriske hensyn
kostnadsanslag og usikkerhet for kostnadsanslag
fremdrift og usikkerhet for fremdrift.
2.3 Arbeidet med den nye proposisjonen om nytt operahus
Som nevnt startet Kulturdepartementet arbeidet med en ny proposisjon om operahus umiddelbart etter at Stortinget hadde behandlet St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, i juni 1998. Premissen var at alle tre lokaliseringsalternativer skulle utredes så langt mulig til samme nivå for beslutningsgrunnlag. Det var åpenbart at det mest omfattende utredningsarbeidet måtte dreie seg om Bjørvika. Som byutviklingsprosjekt omfatter Bjørvika myndighetsområdet til flere departementer. Regjeringen besluttet derfor å nedsette en interdepartemental kontaktgruppe under Kulturdepartementets ledelse for å fremskaffe beslutningsgrunnlag for en eventuell lokalisering av et nytt operahus i Bjørvika. Foruten Kulturdepartementet har følgende departementer deltatt: Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Fiskeridepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Dessuten har Statsministerens kontor deltatt. I tillegg har noen ytre etater under respektive departementer møtt, Statsbygg (Arbeids- og administrasjonsdepartementet), Statens vegvesen Oslo (Samferdselsdepartementet) og Statens forurensningstilsyn og Riksantikvaren (Miljøverndepartementet).
For Bjørvikaspørsmålene har Kulturdepartementet dessuten hatt stor nytte av utredningen ”Byutvikling i Bjørvika-Bispevika” av Statsbygg og Plan- og bygningsetaten i Oslo fra november 1998, utarbeidet på oppdrag av Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Oslo kommune, byrådsavdeling for næring og byutvikling. Et viktig dokument er likeledes ”Konsekvensutredning E 18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen” av Statens vegvesen Oslo fra november 1998.
Utredningsarbeidet som gjelder selve operahuset og de aktuelle tomtene er utført av Statsbygg.
Kvalitetssikring av utredningsarbeidet har vært et hovedanliggende for Kulturdepartementet. Professor dr ing Per T Eikeland har vært engasjert av departementet som konsulent. Departementet har videre engasjert det rådgivende ingeniørfirmaet AS Bygganalyse som sammen med Eikeland har foretatt en uavhengig kvalitetssikring av Statsbyggs kostnadsanslag og usikkerhetsberegninger. På samme måte som for St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus har Kulturdepartementet engasjert ECON for å vurdere driftsøkonomiske konsekvenser for Den Norske Opera i et nytt operahus.
Kulturdepartementet har lagt særlig vekt at premissene i den nye proposisjonen skal korrespondere med premissene i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Som eksempel kan nevnes at den videre bearbeidelse av romprogrammet som nå er foretatt av Den Norske Opera med ekstern konsulenthjelp og i samarbeid med Statsbygg, ikke skulle medføre noen kostnadsøkning. Når det nå er foretatt en viss endring fra mindre kostbare arealer til mer kostbare arealer, har Kulturdepartementet sørget for at økte byggekostnader er blitt utlignet ved å redusere bruttoarealet på 35 500 m2 og nettoarealet på 22 900 m2 til henholdsvis 35 000 m2 og 21 900 m2 i den nye proposisjonen.