11 Brev av 21. desember 1998 fra Byantikvaren til Statsbygg vedrørende operatomt i Oslo – behov for arkeologiske undersøkelser. Endelig uttalelse.
Det vises til Byantikvarens preliminære uttalelse datert 12.11.98 vedrørende behov for arkeologiske undersøkelser i forbindelse med evt. bygging av opera i Bjørvika.
I forbindelse med vurdering av dette spørsmålet, henvendte Byantikvaren seg til Riksantikvaren med anmodning om juridisk vurdering av en del forhold knyttet til kulturminnelovens § 14 om skipsfunn.
Byantikvaren har den 17.12.98 mottatt svar fra Riksantikvaren vedrørende dette forhold. Etaten har imidlertid ikke mottatt skriftlige kommentarer på den preliminære uttalelse datert 12.11.98, som også ble sendt til bl.a Riksantikvaren for vurdering. Etter samtaler med Riksantikvaren v/Marie Finne den 17.12.98 synes det som om Riksantikvaren ikke har vesentlige merknader eller kommentarer til Byantikvarens vurdering. Et forhold skal imidlertid bemerkes. Riksantikvaren vurderer de kostnads- og tidsrammer (3 mnd. og 10 mill kroner) som Byantikvaren anslo, som rimelige men vil ikke binde opp dispensasjonsmyndigheten til å sette disse rammer som absolutte grenser. Dersom det påtreffes et meget verdifullt materiale vil både tidsforbruket og kostnadene overstige de gitte vurderinger.
Myndighet og kostnader, arkeologiske undersøkelser.
Byantikvaren i Oslo er rette myndighet etter kulturminnelovens § 9, om undersøkelsesplikt. Planer for utbygging av området skal forelegges Byantikvaren som vurderer om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner og som vurderer hvorvidt det skal igangsettes arkeologisk registrering/kartlegging av om det i området er bevart kulturminner som vil bli berørt av tiltaket.
I henhold til kart datert 15.11.98 utarbeidet av NIKU og Riksantikvaren, (Se Statsbygg og Plan- og bygningsetatens rapport om byutvikling i Bjørvika - Bispevika) er det potensiale for marinarkeologiske funn i det området hvor opera vurderes lokalisert. Byantikvaren, som rette myndighet, kan i dette konkrete tilfellet imidlertid ikke se at det er mulig, eller hensiktsmessig å foreta arkeologiske registreringer av tomten utover de prøveboringer og seismografiske undersøkelser som allerede er foretatt.
Det vil derfor ikke bli stilt krav om arkeologiske undersøkelser i henhold til Kulturminnelovens § 9 i forbindelse med en evt. konsekvensutredning eller i høringsfasen i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan.
Dersom bygningen utelukkende fundamenteres på pæler kan det ikke anses som realistisk, på noe tidspunkt, å undersøke hva som befinner seg i mudderet under sjøen og kaien. På grunn av det store potensiale for funn som omfattes av kulturminnelovens bestemmelser i § 3 eller § 14, vil det imidlertid være nødvendig å søke om dispensasjon fra loven, en dispensasjon som ikke nødvendigvis følges av krav om arkeologisk undersøkelse, da dette etter Byantikvarens og Norsk Sjøfartsmuseums vurdering, jfr. brev av 06.11.98 ikke er mulig uten at tomten tørrlegges. En slik dispensasjon vil måtte fattes av Universitetets Oldsaksamling
Dersom bygningen skal fundamenteres i en spunset byggegrop, sedimentene mudres og/eller tomten graves tørt, vil det være mulig med arkeologiske undersøkelser. Byantikvaren vil da kreve at reguleringsbestemmelsene inneholder krav om arkeologisk overvåkning av gravingen eller mudringen av byggegropen. Kostnadene ved en slik overvåkning vil som nevnt i brevet av 12.11.98 beløpe seg til omlag 75.000,-. Dersom det påtreffes funn vil arbeidet måtte stanses og rette myndighet varsles, jfr. kulturminnelovens § 8.
Dersom funnet gjøres under vann (noe som i dette tilfellet er lite trolig) og funnet er eldre enn 100 år, er ansvarlig myndighet Norsk Sjøfartsmuseum.
Dersom funnet er yngre enn 1537, men eldre enn 100 år og gjøres på land, dvs i tørr byggegrop, er også ansvarlig myndighet Norsk Sjøfartsmuseum.
Dersom funnet er eldre en 1537 og gjøres på land er ansvarlig myndighet Universitetets Oldsaksamling.
Når arbeidet er stanset vil vedkommende myndighet snarest mulig - senest innen tre uker - avgjøre om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det, jfr. kulturminnelovens § 8, annet ledd.
De kostnads- og tidsrammer som ble presentert i Byantikvarens brev av 12.11.98 må anses som anslag og ikke som øvre kostnads- og tids rammer. Rette myndighet (Oldsaksamlingen eller Norsk Sjøfartsmuseum) vil fastsette disse rammer nærmere dersom det påtreffes fredete kulturminner.
Byantikvaren vil her beklage at det ikke er mulig å angi økonomiske rammer for evt. arkeologiske utgravninger av en tomt i Bjørvika og at dette forhold vil være et usikkerhetsmoment i den videre planlegging. Et slikt uavklart kostnadsmoment, vil kunne få en viss betydning for de besluttende organ som skal avgjøre operalokaliseringen. Etter Byantikvarens vurdering foreligger det imidlertid ikke så sterke indisier på vesentlige funn i området at det tilsier at forholdet kan få avgjørende betydning for lokalisering av ny opera.
Byantikvaren vil også påpeke et annet forhold som etaten anser som vesentlig. Kostnadene knyttet til arkeologisk utgravning av automatisk fredete skipsfunn i Bjørvika bør ikke, etter en samfunnsøkonomisk vurdering, anses som en kostnad. Etter Byantikvarens mening er arkeologiske utgravninger og sikring av eksempelvis middelalderskip en nasjonal investering for ettertiden, en investering som kommer samfunnet til gode.