2 Uttalelse fra styret ved Den Norske Opera av 15. januar 1999 vedrørende nytt nasjonalt opera- og balletthus i Oslo

Ihht. oppdrag fra Kulturdepartementet avgir Den Norske Opera herved sin innstilling vedrørende et nytt nasjonalt opera- og balletthus i Oslo.

Styret viser til at det med jevne mellomrom over de siste 10 år har vært arbeidet med programplaner for det nye operahuset. I forhold til myndighetenes tidligere arbeid med saken har Operaen imidlertid bare vært trukket inn med referansepersoner. Det er først ved denne anledning at Den Norske Opera har fått et selvstendig oppdrag om å levere en innstilling på egne vegne direkte overfor Kulturdepartementet. Innenfor et meget stramt tidsskjema er Operaen således blitt tildelt en stor oppgave og et stort ansvar.

Den Norske Opera oppfatter seg som en basisinstitusjon innenfor musikk- og scenekunstfeltet i Norge. Som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter spiller Operaen en nøkkelrolle i utviklingen av fagmiljøene innenfor opera og ballett, musikk- og danseteater. Operaen skaper ringvirkninger for nasjonens kulturliv.

Internasjonalt er opera og ballett kunstarter med lange tradisjoner. Stockholm og København har i over 200 år hatt faste operascener. Først i 1959 etablerte Norge en fast nasjonalscene for opera og ballett. I løpet av denne forholdsvis korte tiden har DNO – tross kummerlige forhold i Folketeaterbygningen, som ble bygget for andre formål – på en avgjørende måte bidratt til at opera og ballett har vunnet et solid fotfeste også i Norge. Vår største musikk- og scenekunstinstitusjon vil med et nytt hus kunne komme ut av det vi kan kalle en “bakgårdstilværelse” og derved markere Den Norske Opera som en sentral kulturinstitusjon i Norge, – åpen og tilgjengelig for alle.

Innstillingen legger et helhetsperspektiv til grunn ved samlet å presentere:

• visjon og hovedmål

• virksomhetsplan

• bemanningsplan

• romprogram og funksjonskrav

• teaterteknisk program

• økonomiplan for virksomheten,

idet disse elementer gjensidig påvirker og er avhengige av hverandre. Dette har gitt grunnlag for vesentlige presiseringer og utdypinger i forhold til tidligere presenterte planer.

Operaen utarbeidet i 1991 et romprogram med et nettoareal på 26.699 kvm. St prp nr 37 (97-98) Om nytt operahus, la til grunn et nettoareal på 22.900 kvm. Det har vært vår oppfatning at proposisjonens arealramme er trang, og rammen ligger dessuten ca. 2.300 kvm. lavere enn sammenliknbart areal for den nye nasjonaloperaen i Helsinki.

Den detaljerte gjennomgang tilsier egentlig en oppjustering av både areal og kostnadsrammer. Vi har imidlertid følt oss forpliktet av de rammer som lå til grunn i St prp 37/98, og beflittet oss på å holde oss innenfor disse med de konsekvenser det måtte ha.

I den prosess som nå er gjennomført, har Operaen også måttet foreta en ytterligere reduksjon på 1000 kvm. netto i programarealet for å kunne overholde den kostnadsramme Departementet har fastsatt, ihht. Statsbyggs estimater. Selv om vi ser mulighetene for å bygge et godt og tjenlig operahus også innenfor den reduserte arealrammen, vil vi sterkt anbefale ikke å underskride nettorammen på 22.900, idet en del viktige arealbehov som nå står på “venteliste” bør innpasses i programmet. Vi forutsetter at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til nødvendig bruttoareal i tillegg til programarealet, og noterer i denne forbindelse at Statsbygg foreslår et tillegg på 60%.

Det synes vesentlig å påpeke at alle husets funksjoner bør samles i operabygget, og en rekke funksjoner bør plasseres på samme nivå og i funksjonell tilknytning til hverandre for å sikre en mest mulig effektiv drift av det nye operabygget. Særlig viktig er dette for scenene og sceneområdene, verksteder og monteringshall, varemottak og de største prøvesalene.

Operahuset bør ha en stor sal med 1400 publikumsplasser og en mindre, fleksibel sal med plass for 400.

Det er ikke på dette stadium hensiktsmessig å foreslå en bestemt løsning på det teatertekniske program, men en gjennomgang av behov og muligheter viser at en ramme på NOK 250 mill. (des. "98) av entreprisekostnaden vil være fornuftig for gjennomføring av det teatertekniske program 1

Det forutsettes at Operaen opprettholder en betydelig ekstern lagerkapasitet, men det anbefales overgang til et halvautomatisert lagringssystem i containere.

En gjennomgang og vurdering av driftskonsekvenser viser at et nytt opera- og balletthus med to scener og en fordobling av virksomhetsomfang og publikumstall vil forutsette en økning av tilskuddsnivået med anslagsvis NOK 58 mill. (1998-nivå), dvs. ca. 35 %, og en bemanning opp mot 600 årsverk. Egne driftsinntekter forutsettes å øke med anslagsvis 139%. Dette betyr at Den Norske Operas produktivitet og effektivitet vil øke vesentlig med et nytt bygg. Nødvendig utskiftning og vedlikehold av teaterteknisk utstyr kommer i tillegg.

Foreliggende programforslag kan ikke forstås som et endelig program for en eventuell arkitektkonkurranse, men som et grunnlag for videre utredning og detaljering. Det er hovedlinjene for virksomheten i det nye opera- og balletthuset samt grunnstrukturen for romprogrammet som foreslås gjennom dette dokument. Vi vil anmode Departementet om at Operaen gis ressursmessige muligheter til å opprettholde brukerorganisasjonen og fortsette detaljeringsarbeidet i månedene fremover, slik at mest mulig er forberedt til at en arkitektkonkurranse kan iverksettes umiddelbart etter Stortingets eventuelle, positive vedtak i saken.

Når det gjelder opplegget for den videre fremdrift, inkludert drøfting av prosjektorganisering og ulike typer arkitektkonkurranser, regner vi med å bli kontaktet nærmere.