Generelt

Byrådet oppfatter det slik at Kulturdepartementet ønsker å bringe de tre “hovedalternativene” Vestbanetomta, Folketeaterkvartalet og Bjørvika opp på samme utredningsnivå, bl.a. ved å klarlegge de totale kostnadene best mulig. Departementet ønsker samtidig at stortings­proposisjonen skal beskrive “kostnadsfordeling mellom de aktuelle instanser, herunder Oslo kommune”. Byrådet viser til at det i denne saken, som i andre saker mellom staten og kommunen, må finnes løsninger gjennom forhandlinger. Det vil derfor på det nåværende tidspunkt være problematisk å gi eksakte svar på en rekke av de spørsmål som er reist. Byrådet er imidlertid opptatt av å finne hensiktsmessige løsninger i de aktuelle saker. Utgangspunktet er at operaen er et statlig ansvar.

Byrådet viser til at det er meget stor interesse i bystyret for å få en endelig avklaring når det gjelder lokalisering av opera og viser i den anledning til vedtak fattet i bystyret 30.04.1997, sak 143, med følgende ordlyd:

“Oslo kommune fastholder ønsket om at nytt operabygg primært plasseres i Bjørvika.”

Dette er tidligere meddelt statlige myndigheter.

Alternativer/varianter

Byrådet har tatt utgangspunkt i at det foreligger følgende syv alternativer/varianter for operabygg:

1. Folketeaterkvartalet som beskrevet i St prp nr 37 (1997-98).

2. Folketeaterkvartalet som beskrevet av Stiftelsen Folketeaterbygningen (alternativ II). Løsningen forutsetter riving av Pløens gate 1 og 3 samt deler av bakbygningen i Storgata 19.

3. Vestbanetomta som beskrevet i St prp nr 37 (1997-98). Alternativet forutsetter at begge de eksisterende bygningene blir stående.

4. Bjørvika som beskrevet i utredningen “Byutvikling i Bjørvika - Bispevika” datert 13.11.1998.

5. Bjørvika uten senketunnel, beskrevet i Statsbyggs brev til Plan- og bygningsetaten av 30.10.1998.

6. Bjørvika som beskrevet i Statsbyggs foreløpige utredning av 23.11.1998 (Snøhetta).

7. Bjørvika uten senketunnel, beskrevet i Statsbyggs foreløpige utredning av 23.11.1998.

Vedr. 1 - Spørsmål direkte relatert til ­byggesaken

a) Reguleringsplan

Spørsmålet om utbyggingsrekkefølge i Bjørvika

Byrådet viser til at utbyggingen av Bjørvikaområdet i utgangspunktet er knyttet til etablering av nytt veisystem med senketunnel som legger rammer for utviklingen av området, jfr. utredningen “Byutvikling i Bjørvika - Bispevika” datert Statsbygg og Plan- og bygningsetaten 13.11.1998, i det følgende kalt “Bjørvikautredningen”. Konsekvensutredning for veisystemet er nylig lagt ut til offentlig ettersyn, og Statens vegvesen Oslo anbefaler at alternativ D2 legges til grunn for den videre planleggingen. Utbyggingen av veisystemet planlegges i etapper. Byutviklingskomiteen er tillagt myndighet til å avgi uttalelse på vegne av Oslo kommune.

Reguleringsplan forutsettes behandlet av bystyret i løpet av 2000. For at en opera i Bjørvika skal få en attraktiv plassering, må veisystemet være lagt om eller det må finnes tilstrekkelig sikkerhet for at dette blir lagt om. Plan- og bygningsetaten mener at ut fra byplanfaglige hensyn bør utbyggingsrekkefølgen for Bjørvikaområdet være avklart før eventuell etablering av et operabygg. Etaten mener videre at området vest for Akerselva bør utvikles mest mulig samlet. Kopi av Plan- og bygningsetatens brev av 08.12.1998 med vurderinger av problemstillingene følger vedlagt.

Erstatningsareal for havnevirksomheten

Som følge av den reduserte dybden over senketunnelen vil kaiene etter havnevesenets vurdering få minimal anvendelse i havnemessig sammenheng når nytt veisystem er etablert. I konsekvensutredningen fra Statens vegvesen Oslo datert 26.11.1998 er det forutsatt at havnevirksomheten i Bjørvika og Bispevika flyttes til Lohavn. Havnevesenet mener selv at også Kongshavn må bygges ut for å kompensere for tidligere og ny veiutbygging i området.

I forbindelse med planlegging av nytt veisystem er det en dialog mellom Statens vegvesen Oslo og Oslo havnevesen om hvordan det skal finnes løsninger mht. havnearealene, både i anleggsfasen og for den permanente situasjonen med nytt veisystem. Særskilt tiltredelse av tomt for opera synes ikke spesielt problematisk. Byrådet tar som utgangspunkt at bystyret kan beslutte hva kommunens arealer skal benyttes til selv om det ikke er avklart om et eventuelt erstatningsbeløp skal tilfalle havnekasssen eller bykassen.

Spørsmålet om å stille rekkefølgebestemmelser (trikkelinje, parkeringshus m.v.) i reguleringsplanen som vilkår for nytt operahus (gjelder alle tre lokaliseringsalternativer)

Byrådet viser til at Oslo kommune har lang praksis for at kommunen i forbindelse med større utbyggingsprosjekter stiller krav til etablering av nødvendig infrastruktur. Kommunens holdning har vært at det skal stilles samme krav til statlige utbyggere som til private.

Når det gjelder parkering generelt, så viser byrådet til at det i den enkelte reguleringsplan innarbeides krav til parkering ut fra gjeldende parkeringsnormer. Dette er altså ordinært ikke rekkefølgebestemmelser. Samtlige alternativer som vurderes for opera innebærer at det i relativt kort avstand finnes et ikke ubetydelig antall parkeringsplasser, og dette vil bli vektlagt ved kommunens vurdering. På det nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke mulig å gi et klart svar på hvilket antall parkeringsplasser som vil bli krevet i forbindelse med opera.

Det vil sannsynligvis ikke være grunnlag for rekkefølgebestemmelser vedrørende etablering av trikk.

Spørsmålet om bygging av operahus i Bjørvika er avhengig av at det foreligger en godkjent reguleringsplan for hele området, eller om kommunen kan godkjenne en regulering avgrenset til tomt for nytt operahus

Dersom reguleringsplan for Bjørvikaområdet behandles av bystyret i 2000 slik det tas sikte på, synes det mindre aktuelt å behandle tomt for nytt operabygg i en særskilt reguleringsplan. Skulle det derimot bli forsinkelser for den samlede reguleringsplanen for Bjørvikaområdet, vil det være mulig at operaen behandles i en separat plan.

Generelt

Reguleringsmessige spørsmål må avklares i en planprosess, og selv om det foreligger et betydelig grunnlagsmateriale for den forestående reguleringsplanleggingen, er det ikke mulig å forskuttere resultatet av denne prosessen. Det er bystyret som er den kommunale vedtaksmyndighet for reguleringsplaner, og spørsmålet om planinnhold, herunder rekkefølgebestemmelser, må derfor endelig avgjøres av bystyret.

Når det gjelder fremdrift, kan det legges til grunn at kommunens behandlingstid for reguleringsplan og byggesak tar minimum 12 - 18 måneder, forutsatt at det ikke stilles krav om ny konsekvensutredning.

b) Kommunal infrastruktur

Vann og avløp

- Vestbanetomta og Folketeaterkvartalet:

Her anses det ikke å bli behov for annet enn stikkledninger som må bekostes av utbygger. Kostnadene for dette vil avhenge av hvordan bygget internt planlegges. Kostnadsberegningen forutsettes å være en integrert del av byggeprosjektet.

- Bjørvika:

Kostnadene for å gi operaen tilknytning til vann- og avløpsnettet vil være avhengig av rekkefølgen i utbyggingen i området.

For å betjene hele utbyggingsområdet mest mulig kostnadseffektivt vil det være nødvendig med en samlet plan for vann og avløp. Med dette som utgangspunkt bestemmes så ledningstraséer og dimensjoner. Slike ledninger finansieres gjennom Vann- og avløpsverket, og kostnadene for dette er tidligere anslått til ca. 20 mill. kr. Ut fra de planer som nå foreligger, er det sannsynlig at hovedtraseen for VA-ledninger blir i Nyland allé. Dette forutsetter at E18 flyttes før bebyggelse etableres. Stikkledninger til bygget vil som nevnt ovenfor måtte bekostes av utbygger.

Dersom nytt operahus skal etableres før E18 kan flyttes, må operahuset betjenes midlertidig. Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i ledningsnettet i området til å betjene et operahus. Nye ledninger, inklusive en lokal pumpestasjon, må derfor legges. Kostnadene for dette antas å bli 2 - 3 mill. kr. Dette må påregnes i sin helhet å bekostes av utbygger.

Tilknytningsavgift er i dag kr. 52,55/m2 inklusive mva. Med 21.700 m2 tomt blir tilknytningsavgiften på ca. 1,0 mill. kr.

Byrådet viser til at det er et prinsipp i lovverket at vann- og avløpssektoren finansieres ved brukerbetaling, og kommunens gebyrer er fastsatt for å dekke de faktiske utgifter. Dersom kommunen skal frita staten for disse utgiftene, må det innebære at tilsvarende sum bevilges av bystyret. Byrådet kan ikke se at det er grunnlag for en slik overføring av midler som i så fall ville være helt uvanlig.

Veier

- Bjørvika:

Byrådet viser til at krav om opparbeidelse av vei reguleres av plan- og bygningslovens § 67. Her heter det at tomt i regulert strøk bare kan deles eller bebygges dersom vei er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, frem til og langs den side av tomten hvor den har sin adkomst. For denne type bygg vil plikten gjelde så vel for grunnerverv som for utføring av en veibredde på inntil 20 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring.

Det er foreløpig ikke avklart hvilke veier som etter ombygging av veisystemet skal være statlige eller kommunale. Dette medfører at det også er vanskelig å ha en klar oppfatning om størrelsen av et veipålegg overfor operaen. Dersom det etableres et felles utbyggingsselskap som står for utbyggingen i området, vil det være formålstjenlig av kostnadene for veier etc. blir gjenstand for en samlet vurdering og fordeling mellom partene.

Tar en utgangspunkt i foreliggende plan, utgjør kostnadene for de veier som operaen grenser direkte til 6 - 12 mill kr dersom en går ut fra en total veibredde på 20 m inklusive parkering, eventuelle rabatter og fortau.

Dersom nytt operabygg skal betjenes alene, vil nåværende rampe fra rundkjøringen på Bispelokket rives og erstattes med en ny rampe som føres ut over Bjørvikautstikkeren i en lengde av ca. 130 m. I tillegg kommer nye veier på terrengnivå. Det antas at ingen veier kan nyttes i endelig plan. Kostnadene for å etablere en ny rampe vil ligge i størrelsesorden 20 - 35 mill kr. Midlertidig vei på terreng i moderat standard antas å koste 2 - 6 mill kr. Kostnadene for veier på terreng inkluderer ikke kostnader til oppfylling/stabilisering av byggegrunnen, eller til riving av bestående konstruksjoner. Dette krever mer detaljerte vurderinger.

- Vestbanen og Folketeaterbygningen:

Her vurderes det ikke aktuelt med nye veier.

Fjernvarme

Alle alternativene for ny opera ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme med tilknytningsplikt, og fjernvarme kan bli aktuelt. Det kreves ingen tilknytningsavgift.

Generelt om kostnader til infrastruktur

Byrådet viser til at kostnadsberegningene ovenfor er foretatt etter en relativt rask gjennomgang, og det må derfor tas et visst forbehold når det gjelder beløpenes størrelse.

Det er et prinsipp for kommunen at kostnader skal synliggjøres. Staten kan ikke behandles annerledes enn andre utbyggere. Spørsmål vedrørende dekning av kommunens kostnader i forbindelse med etablering av infrastruktur må avgjøres av bystyret.

Byrådet viser for øvrig til bystyrets vedtak av 24.06.1998 om å foreta en avsetning på 150 mill. kr. til veianlegget i Bjørvika. Kommunen har således allerede avsatt et betydelig beløp til utviklingen av Bjørvikaområdet.

Vedr. 2 - Andre spørsmål

a) Bjørvika

Byrådet viser til at det både på statlig og kommunal side er utført et omfattende plan- og utredningsarbeid. I “Bjørvikautredningen” som forelå 13.11.1998 er det bl.a. påvist at utbygging av Bjørvika representerer spesielle utfordringer både i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv, og et felles eierselskap kan være en mulighet for å samordne grunneierinteressene. Byrådet har tatt initiativ til å vurdere om det bør opprettes et slikt utviklingsselskap. I denne situasjonen vil det ikke være riktig å trekke ut enkelteiendommer innenfor det aktuelle, samlede utviklingsområdet.

Innenfor området som omfattes av “Bjørvikautredningen” inngår Sørenga med arealer for middelalderpark. I møtet 19.11.1998 nevnte byrådslederen makeskifte med staten når det gjelder tomt for opera som en mulighet. Illustrasjonen på side 61 i utredningen viser byutviklingsscenariet med større nasjonal kulturinstitusjon. Byrådet vil fremheve at det er denne totaliteten som gir de samlede verdiene, og middelalderparken vil være et viktig bidrag til dette.

Det er i “Bjørvikautredningen” foretatt en sammenstilling av opplysninger om eiendomsforhold, basert på opplysninger fra grunneierne. Det vil være nødvendig å foreta nærmere avklaringer når det gjelder eiendomsforholdene, bl.a. i forholdet Oslo kommune/Oslo havnevesen.

b) Vestbanetomta

Når det gjelder spørsmålet om overføring av tidligere gategrunn (Enga), så vil byrådet medvirke til at arealet sees i sammenheng med eventuell utnyttelse av Vestbanetomta til nytt operabygg.

c) Folketeaterbygningen

Byrådet viser til at en høyesterettsdom av 17.04.1997 ga Oslo kommune medhold i at det var grunnlag for å nekte godkjennelse av vedtektsendringer som ifølge Folketeaterbygningen skulle innebære et selskapet gikk over til å bli en stiftelse. Kommunen fikk videre medhold i at Folketeaterbygningen er å anse som et aksjeselskap.

Aksjefordelingen og vedtektene i Folketeaterbygningen AS er slik at Oslo kommune eier ca. 90 % av aksjene, men de øvrige aksjonærene innehar 12/21 av stemmevekten. Dette gir kommunen kun 42,86 % av stemmene på generalforsamlingen.

Byrådet kan ikke se at det er noe til hinder for at kommunens aksjepost selges til staten dersom operaen blir i bygningen. Et eventuelt tilbud fra staten vil imidlertid bli vurdert på forretningsmessig grunnlag.

Vedr. 3 - Kostnader ved fraflytting/etterbruk av Folketeaterbygningen

Kravet om bygningsmessig tilbakeføring av lokalene er etter det byrådet er kjent med, basert på bestemmelser i operaens leiekontrakt med eierselskapet. Spørsmålet er i utgangspunktet av forretningsmessig karakter som det er opp til selskapets styre og administrasjon å ta stilling til.

Eventuell bruk av Folketeaterbygningen til hovedbibliotek

Folketeaterbygningen anses som et aktuelt alternativ for lokalisering av nye hovedbibliotekslokaler i Oslo. Byrådet orienterte i byrådsak 214/97 bystyret om arbeidet med lokalisering av nye hovedbibliotekslokaler for Deichmanske bibliotek. I byrådsaken sto det at lokalisering til Folketeaterkvartalet er en svært interessant løsning i byutviklingsmessig sammenheng. Byrådet arbeider med flere alternativer for lokalisering av hovedbiblioteket.

Avsluttende kommentarer

Det vil ikke være byrådets utgangspunkt at Oslo kommune skal overføre verdier til staten uten motytelser. Spørsmål vedrørende avståelse av tomter, aksjer m.v. må avgjøres på forretningsmessig grunnlag etter forhandlinger der endelig avgjørelse fattes av bystyret.

Byrådet ønsker å finne løsninger på de problemstillinger som er reist av Kulturdepartementet på bakgrunn av de forutsetninger som er beskrevet i dette brevet. Byrådet viser til at det er berammet et møte 21.12.1998 på politisk nivå der saken kan drøftes videre.

Undervedlegg 1

Brev av 8. desember 1998 fra Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten til byrådsavdelingen for næring og byutvikling vedrørende problemstillinger vedr. lokaliseringsalternativene ved nytt operabygg

Innledning

Dette brevet redegjør for mulige planprosesser tilknyttet nytt operabygg i Oslo. Brevet tar utgangspunkt i spørsmål i notat fra Kulturavdelingen av 2.12.98, henvendelse fra Byrådsavdelingen for næring og byutvikling og diverse brev fra Statsbygg.

Det gjøres oppmerksom på at brevet redegjør for Plan- og bygningsetatens mening.

Følgende alternativer er vurdert:

alt I: Folketeaterbygningen, beskrevet i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus (hovedalternativ)

alt II: Folketeaterbygningen, beskrevet i “Opera i folketeaterkvartalet” (alternativ II -hovedalternativet) av 1.05.96, utarbeidet av Stiftelsen Folketeaterbygningen

alt III: Vestbanetomta, beskrevet i konsekvensutredning “Nytt operabygg i Oslo” (alternativ 3a) av 24.11.94

alt IV: Bjørvika, beskrevet i “Byutvikling i Bjørvika - Bispevika“ av 13.11.98, utarbeidet av Plan- og bygningsetaten og Statsbygg

alt V: Bjørvika uten senketunnel, beskrevet i Statsbyggs brev av 30.10.98

alt VI: Bjørvika, beskrevet i Statsbyggs foreløpige utredning av 23.11.98

alt VII: Bjørvika uten senketunnel, beskrevet i Statsbyggs foreløpige utredning av 23.11.98

Rapporter det henvises til:

“Byutvikling i Bjørvika - Bispevika”, Statsbygg og Plan- og bygningsetaten 13.11.98 “Opera i Folketeaterkvartalet”, Stiftelsen Folketeaterbygningen 01.05.96 “Overordnet vurdering av tomtealternativer for en opera i Bjørvika”, foreløpig rapport Statsbygg 23.11.98 u.off § 5.annet ledd c “Nytt operabygg i Oslo” konsekvensutredning, Statsbygg 24.11.94 “E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen” konsekvensutredning, Statens vegvesen Oslo 26.11.98

Arkitektkonkurranse før eller etter reguleringsplan

Konsekvenser av å gjennomføre regulering før eller etter arkitektkonkurranse er først å fremst knyttet til framdrift. For å minimalisere tidsbruken bør antakeligvis en arkitektkonkurranse så langt som mulig avklares i forkant eller om nødvendig gå delvis parallelt med reguleringsplanbehandling. Dette forutsetter at nødvendige føringer er avklart og lagt inn i konkurranseprogrammet. Nødvendige føringer kan være tomteavgrensing, adkomster, gesimshøyder etc. Vinnerutkastet bør gi innspill til reguleringsplanen før denne behandles politisk. Dersom arkitektkonkurranse avholdes i etterkant av reguleringsplan vil man antakeligvis måtte stille krav til bebyggelsesplan i reguleringsbestemmelsene. Det kan også tenkes at det kommer inn viktige innspill som burde vært lagt inn i reguleringsplanen, i ytterste konsekvens kan dette bety ny reguleringsplan eller mindre vesentlig endring. Dette vil medføre en lengre prosess.

Når det gjelder alternativene i Folketeaterkvartalet og Vestbanen så vil det være mest hensiktsmessig å gjennomføre arkitektkonkurranse før eller delvis parallelt med reguleringsplan da rammene for et konkurranseprogram på et overordnet nivå er gitt. Det vil i disse tilfellene dreie seg om prosjektkonkurranse som har som mål å utarbeide ferdige operaprosjekter, da rammen rundt lokaliseringen er en eksisterende gitt situasjon.

I Bjørvika må man først avklare hva slags type arkitektkonkurranse man ønsker seg for operabygget. Det kan være en prosjektkonkurranse som skissert for de andre alternativene hvor reguleringsmessige avklaringer i forkant vil være viktige for å gi prosjektet nødvendige rammer. Eller det kan være en idékonkurranse der innspill til en reguleringsplan blir et av hovedmålene slik at konkurransen blir en del av reguleringsplanprosessen.

Konsekvensutredning

Dersom tiltaket utløser krav om konsekvensutredning vil prosjektet komme inn under vedlegg I-tiltak punkt. 1.4.1. Det foreligger konsekvensutredning for “Nytt operabygg i Oslo” av 24.11.94 som omfatter samtlige alternativer. Det vises til § 33-10 Fornyet konsekvensutredning i Lov 4. august 1995 om endring i lov 14. juni 1985 nr. 77 om endring i kap VII-a konsekvensutredninger og rundskriv T - 1/97 punkt A 10 Fornyet konsekvensutredning. Under A 10 står det For saker hvor det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket etter bestemmelsene, inntrer plikten til å sende melding og konsekvensutredning på ny hvis tiltaket ikke er påbegynt innen fem år etter at det foreligger bindende planvedtak eller tillatelse for tiltaket. Med “bindende planvedtak” menes reguleringsplan for tiltaket etter plan- og bygningsloven. Med “tillatelse” menes slik tillatelse konsekvensutredningen skal ligge til grunn for, jf forskriftens § 5 femte ledd. Med “påbegynt” menes oppstart av anleggsarbeidet. Ansvarlig myndighet kan gjøre unntak fra regelen. Et slikt unntak vil kunne være aktuelt dersom tiltaket eller betydningene av vesentlige virkninger ikke har endret seg siden konsekvensutredningen ble vedtatt. Et godt program for oppfølging kan også være viktig mekanisme for å gjøre en ny konsekvensutredning unødvendig.

Innsigelse

Oslo kommune må forholde seg formelt til enhver innsigelse som kommer fra en statlig instans. En innsigelse vil kunne medføre betydelige forsinkelser, inntil staten evt. i samarbeid med Oslo kommune har avklart grunnlaget for videre planprosess.

Forurensede masser

Når det gjelder fjerning og deponering av forurensede masser må SFT og Havnevesenet/Kystdirektoratet vurdere denne problemstillingen. I Bjørvika vil Sjøfartsmuseet måtte vurdere evt. funn på havbunnen.

Parkering

Plan- og bygningsetaten vil følge den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo sentrum når det gjelder krav til parkering. Det betyr at det vil ikke bli krevet opparbeidelse av parkeringsplasser utover Operaens nødvendige av- og pålessings-, service- og beredskapsparkering.

Samtlige alternativer har god nok parkeringsdekning i umiddelbar nærhet.

Fremdrift

Konsekvensutredningen Nytt operabygg i Oslo av 24.11.94 antyder at gjennomføring av prosjektet vil ta 8 år fra det treffes en beslutning om igangsetting av et programarbeid til ferdigstillelse av nytt operabygg uavhengig av alternativene. Dette tidsoverslaget inkluderer en internasjonal arkitektkonkurranse.

Tidsforbruket knyttet til planprosessen er avhengig av hvilke plandokumenter som vil bli nødvendig å utarbeide, og hvor lang tid det tar å produsere og behandle de enkelte plandokumenter.

Dersom vinnerutkastet i en arkitektkonkurranse innarbeides i en reguleringsplan som blir vedtatt med minimale endringer og andre nødvendige forutsetninger for de enkelte alternativene ligger til grunn, samtidig som prosjektering og byggesaksbehandling gjøres parallelt med behandling av reguleringsplan, anslår Plan- og bygningsetaten minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder.

alt. I Folketeaterbygningen

Alternativet er beskrevet som hovedalternativ i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Forslaget inneholder en ny del og rehabilitering av eksisterende lokaler. Dette vil gi operalokalene en standard tilnærmet lik nybyggstandard.

Alternativet forutsetter riving av Pløens gate 1 og 3 og Storgata 17 og 19. Folketeateret rives delvis. Trafikal løsning for tungtrafikk/varelevering er ikke skissert.

Den strukturelle situasjon i området er langt på vei fastlagt, eksisterende situasjon er gjeldende. Innspill til et konkurranseprogram må gi føringer for trafikkløsninger og gesimshøyder. Dersom man kan definere fornuftige rammer for konkurranseprogrammet vil det for dette alternativet ikke være viktig om arkitektkonkurransen avholdes før eller etter utarbeidelse og behandling av reguleringsplan.

Vi kan ikke se at det vil være behov for å kreve rekkefølgebestemmelser i forbindelse med dette alternativet.

Framdrift for dette alternativet er skissert som følger i St prp nr 37 Om nytt operahus (s. 23, 4.2.5): Fra det fattes vedtak og til en opera i Folketeaterkvartalet kan stå ferdig vil det ta ca. sju år, alt etter hvor omfattende ombygging/nybygging som skal gjennomføres. Trang tomt, rehabilitering av eldre bygningsmasse og prosessen med eiendomserverv gjør framdriften usikker.

Totalprosess

Gjennomføring av alternativ I vil kunne bestå av følgende deler: arkitektkonkurranse, konsekvensutredning dersom dette blir krevet, reguleringsplan med evt. tilleggsutredninger, politisk behandling, behandling av evt. innsigelse, eiendomserverv/ekspropriasjon, byggesaksbehandling. Noen av disse delene kan utarbeides/behandles parallelt. Det er ikke mulig for Plan- og bygningsetaten å anslå tid som medgår i forbindelse med eiendomserverv/ekspropriasjon.

Anbefalt prosess for alternativ I krever følgende forutsetninger:

• at arkitektkonkurranse avvikles i forkant eller delvis parallelt med reguleringsplanbehandling

• at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning

• at eiendomserverv/ekspropriasjon blir avklart i forkant av reguleringsplanvedtak

• at ingen fremmer innsigelse

• at saken får høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk

Dersom ovennevnte forutsetninger ligger til grunn anslår Plan- og bygningsetaten minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder, dersom disse behandles parallelt. Dette forutsetter at arkitektkonkurransen i det vesentlige er avklarende for reguleringen, og at prosjektering og byggesak bearbeides samtidig som reguleringen ferdigbehandles.

alt. II Folketeaterbygningen (Stiftelsen Folketeaterbygningen)

Alternativet er beskrevet som alternativ II “hovedalternativet” i Stiftelsen Folketeaterbygningens rapport “Opera i Folketeaterkvartalet” av 1.05.98.

Forslaget innebærer riving av flere bygninger i Pløens gate og Youngs gate. Alternativet synes å tilfredsstille operaens romprogram.

Trafikal løsning for tungtrafikk/varelevering er ikke skissert.

Den strukturelle situasjon i området er langt på vei fastlagt, eksisterende situasjon er gjeldende. Innspill til et konkurranseprogram må gi føringer for trafikkløsninger og gesimshøyder. Dersom man kan definere fornuftige rammer for konkurranseprogrammet vil det for dette alternativet ikke være viktig om arkitektkonkurransen avholdes før eller etter utarbeidelse og behandling av reguleringsplan

Vi kan ikke se at det vil bli krevet rekkefølgebestemmelser i forbindelse med dette alternativet.

Stiftelsen Folketeaterkvartalet skisserer i sin rapport en utbygging i tre hovedetapper uten å angi lengden på disse.

Totalprosess

Gjennomføring av alternativ II er den samme som alternativ 1.

alt. III Vestbanetomta

Alternativet er beskrevet i konsekvensutredning ”Nytt operabygg i Oslo” av 24.11.94 som alt. 3a. Forslaget innebærer bevaring av hovedbygning og lokalstasjonsbygning, disse ble fredet i 1995. Av vernehensyn vil muligheten for eksponering av et nytt operabygg mot Rådhusplassen være begrenset. Staten eier Vestbanetomten.

Den strukturelle situasjon i området er langt på vei fastlagt, eksisterende situasjon er gjeldende. Trafikal løsning for tungtrafikk/varelevering er ikke skissert. Økonomiadkomst vil mest sannsynlig måtte legges fra Munkedamsveien. Evt. tilleggsparkering utover normen må ses i sammenheng med evt. ny næringsbebyggelse.

Arealene som ligger rundt og innenfor det aktuelle området har ingen funksjoner i dag som betjener byen og bør derfor kunne disponeres av en opera.

Rammer for et konkurranseprogram vil måtte gi føringer for hvor økonomiadkomst skal ligge, forhold omkring fredete bygninger, evt. gesimshøyder etc.

Vi kan ikke se at det vil bli krevet rekkefølgebestemmelser i forbindelse med dette alternativet hvis området kun blir brukt til opera. Dersom Staten ønsker å bruke deler av tomten til andre formål enn opera, f.eks. næringsbebyggelse i bakkant mot Munkedamsveien, vil dette kunne reise spørsmål om utbyggingsrekkefølge, rekkefølgebestemmelser og parkeringsdekning for å sikre at kvartalet bygges ut.

Totalprosess

Gjennomføring av alternativ III vil kunne bestå av følgende deler: arkitektkonkurranse, konsekvensutredning dersom dette blir krevet, reguleringsplan med evt. tilleggsutredninger, politisk behandling, behandling av evt. innsigelse, byggesaksbehandling. Noen av disse delene kan utarbeides/behandles parallelt.

Anbefalt prosess for alternativ III krever følgende forutsetninger:

• at arkitektkonkurranse avvikles i forkant eller delvis parallelt med reguleringsplanbehandling

• at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning

• at ingen fremmer innsigelse

• at saken får høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk

Dersom overnevnte forutsetninger ligger til grunn anslår Plan- og bygningsetaten minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder, dersom disse behandles parallelt. Dette forutsetter at arkitektkonkurransen i det vesentlige er avklarende for reguleringen, og at prosjektering og byggesak bearbeides samtidig som reguleringen ferdigbehandles.

alt. IV Bjørvika hovedalternativ

Alternativet er beskrevet i rapport “Byutvikling i Bjørvika-Bispevika” av 13.11.98 utarbeidet av Statsbygg og Plan- og bygningsetaten.

Forslaget innebærer nytt veisystem i området med realisering av senketunnel for E18. Varelevering og økonomiadkomst er skissert fra øst, publikumsadgang fra vest.

Alternativet representerer en ny situasjon i et byutviklingsområde. Det pågår reguleringsplanarbeid for byutvikling i Bjørvika. Bjørvika-alternativene har størst frihetsgrad og det vil derfor være viktig å utarbeide nødvendige rammer i et konkurranseprogram. De viktigste føringene for tomtens maksimale utstrekning er siktlinjer fra Gardermoterminalen mot fjorden og Hovedøya som sikrer behovet for et ubebygget område mellom Kvadraturen og det nye byutviklingsområdet, slik at området blir byplanhistorisk lesbart. Akerselvas miljøpark som ligger i et 40 meters belte fra elvens midtlinje avgrenser området mot øst og nordre bygningsliv i Rådhusgata definerer en søndre grense. I nord avgrenses tomten av Tollbugatas forlengelse i henhold til anbefalt veiløsning i konsekvensutredning for E18 fra Statens vegvesen.

Plan- og bygningsetaten kan akseptere at arbeid med senketunnel kan startes før erstatningsareal for havnen er tatt i bruk. Dette må avklares i samråd med Oslo Havnevesen. Størrelsen på Lohavnutfylling er under utredning. Plan- og bygningsetaten ser på utfylling av deler av Lohavn som eneste mulige erstatningsareal og ønsker ikke utfyllinger utover Vippetangen.

Det vil kunne bli nødvendig med utfylling av havnebassenget avhengig av operabyggets utforming. Forutsetter man Statens vegvesens framdrift og legger opp til en planprosess hvor arkitektkonkurranse skal avholdes før reguleringsplan for Bjørvikaområdet vedtas så må resultatet av en arkitektkonkurranse foreligge til 4. kvartal 1999. Dersom det oppstår forsinkelser med Bjørvikareguleringen for vei og byutvikling er det mulig å skille ut regulering av opera for å oppnå en raskest mulig prosess, men da bør en vurdere en del avbøtende tiltak knyttet til denne situasjonen. Plan- og bygningsetaten mener Bispelokket bør rives før en evt. opera tas i bruk. Dersom det oppstår en situasjon som fører til at det blir stående, bør det være en forutsetning at blant annet barrierevirkningen avbøtes. Dette bør uansett betraktes som en midlertidig situasjon av kortest mulig varighet. Her må Staten ha avgjørende innflytelse. Under forutsetning av de avgrensinger det tidligere er redegjort for kan Plan- og bygningsetaten godkjenne en regulering avgrenset til tomt for nytt operahus.

Ut fra byplanfaglige hensyn bør rekkefølgen i utbyggingen av Bjørvikaområdet være avklart, og om nødvendig må det utarbeides rekkefølgebestemmelser. En utbyggingsrekkefølge i Bjørvika vil være tilknyttet veiutbygging for hele området. Dette er det redegjort for i “Byutvikling i Bjørvika-Bispevika” og i konsekvensutredningen “E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen”. Utbygging i Bjørvika vil uansett måtte foregå i etapper. Første etappe er senketunnel med to kryss. Andre etappe er riving av Bispelokket og etablering av det øvrige lokalgatenettet. Tredje etappe (Rv 4) krever videre planarbeid. Plan- og bygningsetaten mener at byplanfaglig så bør området vest for Akerselven utvikles mest mulig samlet. Området anses som en enhet hvor utbygging bør koordineres. Dette kan gjøres fordi området er løsrevet fra tredje etappe i vegutbyggingen. For et nytt operabygg er det ønskelig med høy kvalitet i omgivelsene, samt god trafikkavvikling og gode adkomster. Det kan vise seg ønskelig å ha en samordning av utbyggingen av den tekniske infrastrukturen. Plan- og bygningsetaten tror ikke det vil være aktuelt å stille rekkefølgebestemmelser i tilknytning til trikk eller P-hus.

Dersom man i stedet bygger næringsbygg vil saken stille seg annerledes og man vil mest sannsynlig knytte rekkefølgebestemmelser til reguleringsplanen. Statens vegvesen vil antakeligvis kreve rekkefølgebestemmelser i tilknytning til senketunnel for E l8 som berører hele området.

Totalprosess

Gjennomføring av alternativ IV vil kunne ha flere forløp med forskjellige deler. Noen av disse delene kan utarbeides/behandles parallelt.

1. Egen reguleringsplan for opera. Arkitektkonkurranse, konsekvensutredning dersom dette blir krevet, egen reguleringsplan for operatomten med evt. tilleggsutredninger, politisk behandling, behandling av evt. innsigelse, eiendomserverv/ekspropriasjon, byggesaksbehandling.

Plan- og bygningsetaten regner med at egen reguleringsplan for opera kun blir nødvendig dersom reguleringsplan for hele Bjørvika får et annet forløp enn forutsatt.

Anbefalt prosess for alternativ IV hvor det fremmes egen reguleringsplan for opera krever følgende forutsetninger:

• at nytt veisystem som anbefalt av Statens vegvesen i konsekvensutredning for E18 ligger til grunn

• at arkitektkonkurranse avvikles i forkant eller delvis parallelt med reguleringsplanbehandling

• at det fremmes egen reguleringsplan for opera løsrevet fra Bjørvika- og E 18 regulering

• at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning

• at ingen fremmer innsigelse

• at eiendomsoverdragelser er avklart i forkant

• at det ikke blir krevet bebyggelsesplan

• at saken får høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk

Dersom overnevnte forutsetninger ligger til grunn, anslår Plan- og bygningsetaten minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder, dersom disse behandles parallelt. Dette forutsetter at arkitektkonkurransen i det vesentlige er avklarende for reguleringen, og at prosjektering og byggesak bearbeides samtidig som reguleringen ferdigbehandles.

1. Del av reguleringsplan for Bjørvika og E18 Arkitektkonkurranse, konsekvensutredning dersom dette blir krevet, del av reguleringsplan for Bjørvika med evt. tilleggsutredninger, politisk behandling, behandling av evt. innsigelse, eiendomserverv/ekspropriasjon, bebyggelsesplan, byggesaksbehandling.

Anbefalt prosess for alternativ IV med regulering av opera som del av regulering for Bjørvika og E l8 krever følgende forutsetninger:

• at nytt veisystem som anbefalt av Statens vegvesen i konsekvensutredning for E l8 ligger til grunn

• at arkitektkonkurranse avvikles i forkant eller delvis parallelt med reguleringsplanbehandling

• at resultat fra arkitektkonkurranse foreligger til 4. kvartal 1999

• at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning

• at ingen fremmer innsigelse

• at eiendomsoverdragelser er avklart i forkant

• at det ikke blir krevet bebyggelsesplan

• at saken får høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk

Dersom overnevnte forutsetninger ligger til grunn anslår Plan- og bygningsetaten minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder, dersom disse behandles parallelt. Dette forutsetter at arkitektkonkurransen i det vesentlige er avklarende for reguleringen, og at prosjektering og byggesak bearbeides samtidig som reguleringen ferdigbehandles.

alt. V Bjørvika uten senketunnel med dagens veisystem

Alternativet er beskrevet i rapport “Byutvikling i Bjørvika-Bispevika” av 13.11.98 utarbeidet av Statsbygg og Plan- og bygningsetaten.

Forslaget er basert på alternativ IV, men med dagens veisystem. Rampe fra Bispelokket mot Bjørvikautstikkeren må bygges om. Varelevering og økonomiadkomst er skissert fra øst, publikumsadgang fra vest.

Vi anser dette for en midlertidig situasjon som kan oppstå på grunn av forsinkelser med bygging av senketunnel.

Alternativet representerer en situasjon med E l8 som en tung barriere. Det vil være viktig å utarbeide nødvendige rammer i et konkurranseprogram. De viktigste føringene for tomtens maksimale utstrekning er siktlinjer fra Gardermoterminalen mot fjorden og Hovedøya som sikrer behovet for et ubebygget område mellom Kvadraturen og det nye byutviklingsområdet, slik at området blir byplanhistorisk lesbart. Akerselvas miljøpark som ligger i et 40 meters belte fra elvens midtlinje avgrenser området mot øst og nordre bygningsliv i Rådhusgata definerer en søndre grense. I nord avgrenses tomten av Tollbugatas forlengelse.

Det vil kunne bli nødvendig med utfylling av havnebassenget avhengig av operabyggets utforming. Havnevesenet må vurdere hvorvidt det foreligger ytterligere behov for erstatningsarealer utover Lohavn. Plan- og bygningsetaten ser på Lohavn som eneste mulige erstatningsareal og ønsker ikke utfyllinger utover Vippetangen.

Totalprosess

Gjennomføring av alternativ V vil kunne bestå av følgende deler: arkitektkonkurranse, konsekvensutredning dersom dette blir krevet, reguleringsplan med evt. tilleggsutredninger, politisk behandling, behandling av evt. innsigelse, eiendomserverv/ekspropriasjon, byggesaksbehandling. Noen av disse delene kan utarbeides/behandles parallelt. Det er ikke mulig for Plan- og bygningsetaten å anslå tid som medgår i forbindelse med eiendomserverv/ekspropriasjon.

Anbefalt prosess for alternativ V krever følgende forutsetninger:

• at arkitektkonkurranse avvikles i forkant eller delvis parallelt med reguleringsplanbehandling

• at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning

• at det utarbeides egen reguleringsplan for operatomt med adkomster

• at eiendomserverv/ekspropriasjon blir avklart i forkant av reguleringsplanvedtak

• at ingen fremmer innsigelse

• at saken får høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk

• avbøtende tiltak

Dersom overnevnte forutsetninger ligger til grunn anslår Plan- og bygningsetaten minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder, dersom disse behandles parallelt. Dette forutsetter at arkitektkonkurransen i det vesentlige er avklarende for reguleringen- og at prosjektering og byggesak bearbeides samtidig som reguleringen ferdigbehandles.

alt. VI Bjørvika (Statsbygg)

Alternativet er beskrevet i Statsbyggs rapport “Overordnet vurdering av tomtealternativer for en opera i Bjørvika” av 23.11.98 unntatt offentlighet i henhold til § 5.2.

Det foreslåtte veisystemet er et annet en det som er vist i konsekvensutredning for E 18 av 26.11.98. Rådhusgata er forlenget over til Bjørvikautstikkeren, Tolibugatas forlengelse er ikke med og Nylands allé etableres noe forskjøvet mot sør. Alternativet representerer en ny situasjon i et byutviklingsområde og bringer opp en ny kompleksitet. Forslaget medfører en annen sjøfront enn det tidligere har vært arbeidet med. Politikere må ta stilling til hva slags sjøfront byen skal ha, rekreasjon kontra bilvei med tildels stor trafikk. Det skisseres det en utfylling av havnebassenget mot vest. Trafikal løsning for tungtrafikk/varelevering er ikke skissert.

Veisystem og byutviklingspotensialet vil måtte utredes på nytt. I tillegg må det vurderes hvilke byplanmessige konsekvenser det vil få med stor trafikk på sjøfronten, utelukking av et maritimt miljø og muligheten for øybåtene å kunne legge til innerst i Bjørvika. Det foregår reguleringsplanarbeid for byutvikling av Bjørvika. Tilleggsutredningene vil kunne medføre en lenger planprosess.

Totalprosess

Gjennomføring av alternativ VI vil kunne bestå av følgende deler: arkitektkonkurranse, konsekvensutredning dersom dette blir krevet, reguleringsplan med evt. tilleggsutredninger, politisk behandling, behandling av evt. innsigelse, eiendomserverv/ekspropriasjon, byggesaksbehandling. Det er ikke mulig for Plan- og bygningsetaten å anslå tid som med går i forbindelse med eiendomserverv/ekspropriasjon.

Anbefalt prosess for alternativ VI hvor det fremmes egen reguleringsplan for opera krever følgende forutsetninger:

• at arkitektkonkurranse avvikles i forkant eller delvis parallelt med reguleringsplanbehandling

• at evt. tilleggsutredninger som følge av nye rammebetingelser som følge av nytt veisystem må foreligge før off. ettersyn

• at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning

• at eiendomserverv/ekspropriasjon blir avklart i forkant av reguleringsplanvedtak

• at ingen fremmer innsigelse

• at saken får høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk

Dersom ovennevnte forutsetninger ligger til grunn anslår Plan- og bygningsetaten minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder, dersom disse behandles parallelt. Dette forutsetter at arkitektkonkurransen i det vesentlige er avklarende for reguleringen, og at prosjektering og byggesak bearbeides samtidig som reguleringen ferdigbehandles.

alt. VII: Bjørvika (Statsbygg) uten senketunnel med dagens veisystem

Alternativet er beskrevet i Statsbyggs rapport “Overordnet vurdering av tomtealternativer for en opera i Bjørvika” av 23.11.98 unntatt offentlighet i henhold til § 5.2.

Alternativ VII er identisk med alternativ V. Forslaget har de samme konsekvensene bortsett fra at forslaget legger andre bindinger for fremtidig vegsystem og byutvikling.