Vedr. 1 - Erstatningsareal for havnen

Byrådet viser til at arbeidet med senketunnelen trolig kan starte flere steder i Bjørvikaområdet; ved Havnelageret, på Bjørvikautstikkeren og på Sørenga. Startpunktet vil gi forskjellige konsekvenser for havnevirksomheten, og byrådet antar at en start på Sørenga der containerterminalen berøres vil gi de største konsekvensene.

Etablering av erstatningsarealer for havnearealer som går tapt forutsettes først og fremst å skje i Lohavn. For Lohavns del pågår for tiden arbeidet med en egen konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser med Oslo havnevesen som tiltakshaver. Byrådet er kjent med at godkjent utredningsprogram foreligger, fastsatt av Kystdirektoratet. Utredningsplikten må på ordinær måte være oppfylt før reguleringsvedtak kan fattes. En eventuell utfylling i Lohavn av forurensede masser fra veianlegget må også være godkjent gjennom forurensningsmyndighetene.

For Kongshavns del er plan- og utredningsarbeidet kommet kortere enn i Lohavn da heller ikke godkjent utredningsprogram for konsekvensutredningen foreligger.

Oslo kommune forbereder nå sak vedrørende uttalelse til konsekvensutredningen for E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen. Som ledd i saksforberedelsen innhentes det uttalelser fra aktuelle etater, bedrifter og bydeler. Oslo havnevesens uttalelse foreligger ved brev av 07.01.1999 (vedlegg 1). Som det fremgår, har havnevesenet kommet med en rekke kommentarer og vurderinger, bl.a. når det gjelder hvilke virksomheter som berøres og hvilke alternativer som finnes for omlokalisering. Havnevesenet har opplyst at det i løpet av meget kort tid vil foreligge en redegjørelse med fremdriftsplan der utgangspunktet vil være fraflytting tilpasset oppstart for veianlegget.

Byrådet forutsetter at det vil være vesentlig mindre problematisk med en tiltredelse av kun operatomten enn for veianlegget med senketunnel.

Vedr. 2 - Utbyggingsrekkefølge

Byrådet har gitt uttrykk for at dersom reguleringsplanen for Bjørvikaområdet blir forsinket i forhold til behandling i bystyret i 2000, vil det være mulig at tomt for nytt operabygg behandles i en separat plan. Særskilt tiltredelse av tomt for opera synes ikke spesielt problematisk. Byrådet har også gitt uttrykk for at dersom en opera i Bjørvika skal få en attraktiv plassering, må veisystemet være lagt om eller det må finnes tilstrekkelig sikkerhet for at dette blir lagt om.

Det vises til at når vedtatt reguleringsplan foreligger, har søker krav på å få byggetillatelse innenfor reguleringsplanens rammer og plan- og bygningslovgivningens materielle krav. Det vil til syvende og sist være opp til statlige myndigheter å avgjøre om det vil være hensiktsmessig å starte byggingen av nytt operahus før det er fattet endelige beslutninger om investeringer i vei og havn.

Når det gjelder Oslo havnevesen, vises det til vurderingene i brev av 07.01.1999.

Vedr. 3 - Pris for tomt i Bjørvika

Det er tidligere opplyst at byrådet har tatt initiativ til å vurdere om det bør opprettes et utbyggingsselskap for Bjørvika, og byrådet har gitt uttrykk for at det ikke vil være riktig å trekke ut enkelt­eiendommer innenfor det aktuelle, samlede utviklingsområdet. I den foreliggende situasjonen finner byrådet det ikke mulig å komme med et priskrav for tomt 6a og 6b. Byrådet viser for øvrig til vurderingene av verdier i “Bjørvikautredningen” av 13.11.1998.

Vedr. 4 - Eiendomsforhold i Bjørvika

Byrådet er av den oppfatning at det kan være aktuelt å disponere den aktuelle tomten til opera før eiendomsforholdene mellom Oslo kommune og Oslo havnevesen er avklart, jfr. pkt. 3 ovenfor. Det vises til at etter oppdrag fra byrådet har stipendiat Ingunn Elise Myklebust i samarbeid med professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen foretatt en utredning om kompetanseforholdene mellom kommuneloven og havne- og farvannsloven. I byrådsak 16/99 av 14.01.1999 redegjør byrådet for bystyrets organer om innholdet i utredningen og om byrådets videre oppfølging. Kopi av byrådsaken sammen med utredningen følger som vedlegg 2.

Vedr. 5 - Offentlig godkjenningsprosess for et operahus i Folketeaterkvartalet, på Vestbanetomten og i Bjørvika

I notatet datert 08.12.1998 er det vist særskilt til de forutsetninger som Plan- og bygningsetaten har skissert for prosessen i Folketeaterkvartalet:

• at arkitektkonkurranse avvikles i forkant eller delvis parallelt med reguleringsplanbehandling

• at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning

• at eiendomserverv/ekspropriasjon blir avklart i forkant av reguleringsplanvedtak

• at ingen fremmer innsigelse

• at saken får høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk

Byrådsavdeling for næring og byutvikling har tatt problemstillingene opp med Plan- og bygningsetaten.

Dersom reguleringsplanen vedtas først og det deretter avholdes en arkitektkonkurranse om operaen, er det naturlig nok avgjørende for fremdriften hvor lojalt vinnerutkastet forholder seg til den vedtatte reguleringsplanen. Dersom operabygg ikke kan realiseres innenfor gjeldende reguleringsplan, må det foretas omregulering i henhold til plan- og bygningslovens § 27-1 - 27-3. En fullstendig reguleringsprosess tar ordinært minimum ett år. Selv om forutsetningene for en rask fremdrift av en justert reguleringsplan er til stede, vil en ny reguleringsbehandling uansett ta minimum 6 - 9 måneder. Dersom byggingen kan realiseres innenfor gjeldende reguleringsplan, kan byggesaksbehandlingen igangsettes så snart tiltakshaver har sendt inn søknad.

Dersom det kreves ny konsekvensutredning for operabygget, må også dette nødvendigvis påvirke den totale fremdriften for plan- og utredningsprosessen. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 13.12.1996 vil normalt Oslo kommune være ansvarlig myndighet. Forskriften angir tidsfrister for ulike stadier, og til sammen utgjør ansvarlig myndighets tidsforbruk minimum 32 uker. Byrådet viser for ordens skyld til at tiltakshaver har betydelige muligheter til å påvirke tidsforbruket ved sin utarbeidelse av forslag til utredningsprogram og til produksjonen av selve konsekvensutredningen.

Når det gjelder spørsmålsstillingen knyttet til eiendomserverv/ekspropriasjon, har Plan- og bygningsetaten bekreftet at det etter etatens oppfatning ikke nødvendigvis medfører forsinkelser for gjennomføringen om ikke ekspropriasjon/eiendomserverv avklares i forkant av et reguleringsvedtak.

Byrådet viser til at det i foreliggende sak vil være statlige fagmyndigheter som har myndighet til å fremme innsigelser, jfr. plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2, og det vil være Miljøverndepartementet som avgjør saken etter megling hos fylkesmannen. Byrådet ser det derfor ikke som naturlig å angi ekstra tidsforbruk ved behandling av innsigelse.

Når det gjelder forutsetningen om høyeste prioritet både forvaltningsmessig og politisk, er byrådet innstilt på å legge til rette for at saken gis slik prioritet i kommunen.

Vedr. 6 - Parkeringsplasser

Byrådet viser til at kravene til parkering vil bli fastsatt ut fra operaens driftsbehov, og byrådet vil ikke anbefale at det kreves parkeringsplasser for publikum. Dette vil være i samsvar med intensjonene i gjeldende parkeringsnormer som følger vedlagt (vedlegg 3).

Forøvrig vises det til at det ikke vil være vesentlige forskjeller mellom de tre lokaliseringsalternativene når det gjelder forutsetningene for krav til parkeringsplasser.

Byrådet har gitt Plan- og bygningsetaten i oppdrag å ha hovedansvaret for å utarbeide forslag til reviderte parkeringsnormer. Arbeidet er ennå på et tidlig stadium, og det er derfor ikke mulig å si noe om det endelige resultat.