10 Opera- og ballettformidling i Norge
10.1 Innledning
I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble fremtidig formidling av opera og ballett i Norge drøftet. Kulturdepartementet står fast på at det er en viktig oppgave å ivareta formidling og produksjon utenfor Oslo og at byggingen av et nytt operahus vil være et nasjonalt løft som gir positive impulser til opera- og ballettkunsten på landsbasis.
Det er et karakteristisk trekk ved opera og ballett i den vestlige verden at kunstformene ikke bare er et hovedstadsfenomen, men oppviser engasjement og aktivitet med bredt geografisk nedslagsfelt. Dette har gitt store impulser for opera- og ballettkunstens utvikling og utbredelse, med inspirasjon som har gått begge veier – både fra sentrum til periferi og fra periferi til sentrum. I flere europeiske land skjer mye av den mest interessante nyskapingen og nyutviklingen av kunstformene utenfor hovedstedene.
Den oppblomstring av interesse for og den kompetanseoppbygging som skjer innen opera og ballett flere steder rundt om i Norge, er således meget gledelig. Den vil – slik det er i andre land – vise seg å gi vesentlige bidrag til å utvikle de tradisjoner og det mangfold som Norge trenger på feltet i årene som kommer. Bygging av et nytt operahus vil i seg selv være et avgjørende incitament for opera- og ballettkunsten i hele landet. Men bygging av et nytt operahus gir også et naturlig utgangspunkt for å analysere situasjonen for opera og ballett i bredde. Det er bakgrunnen for at det er ønskelig å utrede operakunstens situasjon på landsbasis parallelt med selve byggesaken.
10.2 Dagens struktur
10.2.1 Riksoperaen
Riksoperaen fungerer som en egen enhet under Den Norske Opera og drar nytte av operaens ressurser. Den Norske Opera fikk tidligere et øremerket tilskudd til Riksoperaen, men fra og med 1998 er midler til Riksoperaen inkludert i det ordinære driftstilskuddet.
Riksoperaen samarbeider i dag med 10-15 arrangører rundt om i landet. Arrangørene er ansvarlig for å stille til disposisjon lokale kor og orkestre, scene med teknisk personale etc. Utgifter i forbindelse med samarbeidsoppsetningene deles mellom Riksoperaen og den lokale arrangøren etter forhandlinger i hvert enkelt tilfelle. Samarbeidet er på mange steder basert på et samspill mellom profesjonelle og amatører. I de største byene vil oppsetningene i overveiende grad være profesjonelle i alle ledd.
I 1998 ble det gjennomført 36 opera- og 7 ballettforestillinger på 16 ulike spillesteder i landet.
Nasjonalballetten, som har klassisk profil, har 46 fast ansatte dansere og inngår som en integrert del av Den Norske Opera og Riksoperavirksomheten. I 1998 hadde Nasjonalballetten sju oppsetninger med 57 forestillinger på hovedscenen i Oslo, i tillegg til de sju nevnte turnéforestillingene. På ballettens turneer ble det i tillegg gjennomført 22 formidlingsrettede arrangementer i 1998.
Den Norske Opera fungerer også som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for den regionale operavirksomhet som driver uavhengig av riksoperavirksomheten.
10.2.2 Nye Carte Blanche
Carte Blanche ble etablert i Bergen i 1989 som det første, faste profesjonelle ballettensemble utenfor Oslo og har 12 fast ansatte dansere. Etter en omorganisering i 1990 fikk danseteatret navnet Nye Carte Blanche. Ensemblets kunstneriske uttrykk er samtidsdans. Nye Carte Blanche får offentlige tilskudd fra staten, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Fra 1995 ble Nye Carte Blanche region-/landsdelsinstitusjon.
10.2.3 Operavirksomhet ellers i landet
Interessen for operakunsten er økende i Norge. På landsplan har Riksoperaen en stor del av æren for dette, men mye av den økte oppslutningen må også tilskrives den virksomhet som drives ved de forskjellige distriktsoperaer og andre operagrupper.
Operaen i Kristiansund har tidligere vært en del av Riksoperavirksomheten med en årlig operauke. Etterhvert steg arrangørenes ambisjoner. Det var et ønske om at mer av ansvaret skulle tas lokalt slik at selve operaproduksjonen kunne skje uavhengig av Den Norske Opera. Over tid ble et teknisk apparat bygget opp og utbedret, og virksomheten ble utvidet til helårsdrift. Operaen i Kristiansund ble etter hvert helt løsrevet fra Riksoperaen og får i dag eget statlig tilskudd. Statstilskuddet er i 1999 på 6,2 mill kroner. I tillegg mottar Operaen i Kristiansund støtte fra kommunen og fylkeskommunen. Virksomheten er basert på et samarbeid mellom profesjonelle aktører og amatører. I dag fungerer Operaen i Kristiansund også som et ressurssenter for annen regional operavirksomhet.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 endret Stortinget post 73 Operaen i Kristiansund, under kapittel 324 Teater- og operaformål, til post 73 Distriktsopera. I tillegg ble tilskuddene til RingsakerOperaen og Steinvikholm musikkteater bevilget over denne posten. Begrunnelsen for tilskuddene var at det er viktig at det ikke bare satses på store nasjonale institusjoner, men at det også skjer en distriktspolitisk satsing. Oppsetningene ved RingsakerOperaen og Steinvikholm musikkteater er, i likhet med Operaen i Kristiansund, basert på et samarbeid mellom engasjerte profesjonelle krefter og lokale amatører. Statstilskuddet i 1999 er henholdsvis 622 000 kroner og 310 000 kroner. I tillegg gis det lokal og regional støtte, og egeninntektene er relativt betydelige.
I Bergen ble Stiftelsen Vest-Norges Opera opprettet i 1997 og produserer i dag operaforestillinger i et samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune står for den offentlige driftsstøtten. Vest-Norges Opera er basert på den tidligere operagruppen Opera Bergen, som de siste femten årene i gjennomsnitt produserte tre sceniske produksjoner årlig. Intensjonen var at også Opera Vest, en produksjonsenhet som springer ut fra miljøet rundt samtidsmusikkensemblet BIT 20 og Music Factory, med musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester, skulle gå inn som en del av Vest-Norges Opera. Opera Vest ønsker imidlertid nå å fortsette som et uavhengig selskap og er gjennom Norsk kulturråd tildelt en prosjektstøtte på 3,2 mill kroner fordelt over årene 1998 og 1999. Opera Vest har en samtidsorientert programprofil og produksjonene er profesjonelle i alle ledd.
I Trondheim har Trondheim Musikkteater, i tillegg til samarbeidet med Den Norske Opera, egne operaproduksjoner, oftest som et samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har sammen med Trondheim Symfoniorkester, Trøndelag Teater og Olavshallen i flere år arbeidet med etablering av en permanent operavirksomhet i byen. Engasjementet er stort for å komme videre i denne saken.
I Kristiansand ble stiftelsen Opera Sør opprettet i 1997. Operavirksomheten i byen har imidlertid tradisjon tilbake til midten av 1970-tallet. Også Opera Sør produserer egne forestillinger der profesjonelle og amatører deltar, i tillegg til at det settes opp produksjoner i samarbeid med Riksoperaen. Operavirksomheten baserer seg på eksisterende profesjonelle ressurser som Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet. Målet er en distriktsopera på Sørlandet med kontinuerlig drift.
I tillegg til den operavirksomhet som er forankret i Kristiansund, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Brumunddal og Stjørdal hvor kommunene og fylkeskommunene er aktive medspillere og faste tilskuddsgivere, finnes det noen få ikke-regionalt/lokalt støttede operagrupper. I dag er Opera Vest i Bergen den mest etablerte (se ovenfor). Opera Omnia, Oslo, fikk ved tildelingen i 1998 prosjektstøtte fra Norsk kulturråd på 0,5 mill kroner, mens Norsk Kammeropera, som har skaffet seg eget lokale i Oslo øst, ikke mottok noen form for statlig støtte i 1998. Norsk Kammeropera er en videreføring av den nedlagte gruppen Opera Mobile, som tidligere år har mottatt driftsstøtte gjennom Norsk kulturråd.
Den statlige driftsstøtteordningen for frie sceniske grupper ble fra 1998 lagt om til en prosjektstøtteordning, og kravene ble noe endret. Det er ingen automatikk i støtteordningen, og tilskudd gis i hovedsak for ett år av gangen. Riksteatret har et spesielt ansvar vedrørende formidling av produksjoner fra frie sceniske grupper.
Det er i dag bare Den Norske Opera som har stillinger for sangere, 18 for sangsolister og 42 for korsangere, i tillegg til at over 40 norske sangere ble engasjert ved Den Norske Operas forestillinger i Oslo og rundt om i landet i 1998. Distriktsoperaene omkring i landet og de frie operagruppene har derfor en viktig oppgave i å skape arbeidsoppdrag for de operasangerne som årlig utdannes fra Norges operahøgskole, Norges musikkhøgskole og landets musikkonservatorier. Norge har gjennom årene fostret en rekke store sangere, men mange av dem har måttet søke arbeidsoppgaver utenfor Norge. Oppgaven for frie operagrupper og produsenter blir således tosidig: økt operaproduksjon i byene og i distriktene samt flere og nye oppgaver for sangere og dansere.
10.3 Fremtidige modeller for formidling og produksjon av opera og ballett i Norge
Kulturdepartementet drøftet i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus forutsetninger og mål for formidling og produksjon av opera og ballett i Norge. Det var her lagt vekt på at en modell må bygge på eksisterende ressurser og aktiviteter og den kompetanse som finnes på området. Det eksisterer allerede variert virksomhet rundt om i landet som i stor grad er basert på samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Dette gjør at produksjonene oppfyller en allmennkulturell målsetting i tillegg til en rent kunstnerisk målsetning. Begge disse mål må legges til grunn for en fremtidig modell for opera- og ballettformidling.
I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus understreket Kulturdepartementet at en fremtidig modell må baseres på de lokale operakreftene og den interessen som man finner i lokalmiljøene. Samtidig skal profesjonelle bidra ved å gi bistand på ressurssiden og medvirke til økt kompetanse og kvalitet i produksjonene. Ressurser kan omfatte både personell, utstyr og veiledning.
Riksoperaens virksomhet er i dag begrenset til egenproduksjon basert på Den Norske Operas ressurser. Proposisjonen fremhevet at et tettere samarbeid mellom Riksoperaen som produksjonsenhet og lokale operaselskaper kan bidra til at den kompetansen som Den Norske Opera besitter, tilflyter hele landet i større grad enn i dag.
På denne bakgrunn mente Kulturdepartementet at man i utviklingen av en modell for opera- og ballettformidling må bygge opp en produksjonsenhet i tilknytning til Den Norske Opera som kan tilby sin kompetanse til arrangører og produsenter over hele landet. Kvalitet og profesjonalitet må være like høyt prioritert i produksjonsenheten som for Den Norske Operas egne produksjoner. Medvirkning fra denne produksjonsenheten skal imidlertid være bygd på frivillighet fra den lokale produsent/arrangør.
Proposisjonen viste også til at man bør vurdere å trekke symfoniorkestrene og teatrene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø inn i et forpliktende samarbeid. I tillegg ble Riksteatrets og Rikskonsertenes kompetanse innen formidling trukket frem som en ressurs.
Proposisjonen omtalte videre at man i forbindelse med utviklingen av en formidlingsmodell også bør vurdere å opprette en tilskuddsordning hvor det kan søkes om prosjektstøtte til opera-, musikkteater- og ballettproduksjoner.
I Innst S nr 255 (1997-98) sa komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, seg
”tilfreds med at Regjeringen ønsker å legge et rammeverk for operadrift på steder som allerede har en kulturell infrastruktur med orkester og teater.”
Videre mente komiteen at det også er viktig å støtte opp om utvikling av opera på steder hvor kunstformen ikke er så kjent.
Komiteen pekte på at man i opera- og ballettformidlingen må søke å nå både de allmennkulturelle mål og målet om høy kunstnerisk kvalitet. På denne bakgrunn ble det understreket at samarbeidsprosjekter må gis en forankring i profesjonelle produksjons- og formidlingsnettverk. Den Norske Opera skal derfor være
“pådriveren og motoren i arbeidet med å videreutvikle og stimulere den norske operakunsten gjennom at:
Riksoperavirksomheten videreutvikles.
Den Norske Opera også i fremtiden er tiltenkt en viktig rolle som samarbeidspartner og ressurssenter for lokale operaproduksjoner. Det er viktig å finne hensiktsmessige rutiner for at Den Norske Operas tekniske ressurser og bibliotek gjøres tilgjengelig for ulike operaprodusenter.
Den Norske Opera fortsatt bidrar til at nye opera- og ballettverker av norske komponister og koreografer blir skrevet og fremført.
Den Norske Opera har et ansvar for fortsatt å bidra til å gjenskape og fremføre sentrale operaer i norsk språkdrakt.”
Komiteen understreket også at
”riksopera-, regionopera- og distriktsoperavirksomhet må utvikles samtidig med bygging av nytt operahus. For å styrke operaformidling i Norge og underbygge den landsomfattende interessen for opera er det viktig å bygge på de lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene. Profesjonelle krefter må være drivkraften og inspirasjonskilden i tillegg til å ha en rolle som produksjonsleder.”
Kulturdepartementet legger til grunn komiteens merknader i det videre arbeid med opera- og ballettformidling.
Kulturdepartementet fastholder at en slik modell bør utvikles parallelt med byggingen av et nytt operahus. Siktemålet er at en plan for opera- og ballettproduksjon og formidling på landsbasis skal foreligge når et nytt operahus står klart til bruk. Det vil først være ved innflytting i nytt hus at operaen vil kunne bygge opp et utvidet ressurs- og kompetansesenter som kommer hele opera- og ballett-Norge til gode. Et slikt senter bør omfatte bibliotektjenester, utleie av utstyr og bistand av ren opera- og ballettfaglig art.
Kulturdepartementets arbeid med utvikling av en fremtidig modell for opera- og ballettformidling i Norge skal skje i nært samarbeid med Den Norske Opera og relevante kunstinstitusjoner og miljøer. Også aktuelle lokale og regionale myndigheter skal inviteres til å delta. Kulturdepartementet tar sikte på å oppnevne en referansegruppe til å bistå i arbeidet.