5 Evaluering av driftsbudsjettet for en ny Opera – Sammendrag og konklusjoner

Utarbeidet av ECON Senter for økonomisk analyse, januar 1999

ECON fikk i november 1998 i oppdrag fra Kulturdepartementet å evaluere Den Norske Operas (DNO) driftsbudsjett for et nytt operahus i Oslo. Driftsbudsjettet skal inngå i beslutningsgrunnlaget for byggingen av en ny Opera, og tar utgangs­punkt i foreliggende forslag til størrelse og planløsninger for et slikt bygg. Driftsbudsjettet er i utgangspunktet uavhengig av hvor Operaen plasseres forutsatt at lokaliseringsalternativene er likeverdige med hensyn til blant annet tilgjengelighet for publikum.

Evalueringen har av tidshensyn skjedd parallelt med at DNO har avsluttet sitt eget arbeid med driftsbudsjettet. Arbeidet har skjedd i nær dialog med DNOs administrasjon, og den parallelle behandlingen har gjort det mulig for Operaen å foreta enkelte opprettinger og korrigeringer før endelig budsjettopplegg leveres. Forhold som vi har påpekt i prosessen og som Operaen har tatt hensyn til i sitt endelige dokument rapporteres ikke her.

Den sentrale problemstillingen har vært om driftsbudsjettet for de to drifts­alternativene som DNO presenterer, MINI og NORMAL, er realistiske. MINI og NORMAL representerer to ulike kunstneriske ambisjonsnivåer for driften av den nye Operaen, representert ved ulike antall nyproduksjoner, forestillinger og størrelser på ensembler. Vi har vurdert om nivået på de budsjetterte årlige tilskuddsbehovene for de to alternative ambisjonsnivåene er realistiske, forutsig­bare og tilstrekkelig til at nivåene kan opprettholdes over tid. Vurderingene er gjort på grunnlag av analyse av de enkelte kostnads- og inntektskomponentene og sammenligninger med dagens virksomhet samt erfaringer som er gjort ved Operaene i Gøteborg og Helsinki. GöteborgsOperan ble tatt i bruk i 1995 og Operaen i Helsinki har relativt nylig flyttet inn i et nytt bygg. Evalueringen har fulgt samme opplegg som en tilsvarende evaluering ECON utførte av et tidligere driftsopplegg for Operaen (ECON-rapport 14/97).

Vår konklusjon er at Operaens driftsopplegg for de to driftsalternativene i all hovedsak synes realistisk og gjennomførbart innenfor de rammene for årlige tilskuddsbehov som budsjettet legger opp til. NORMAL-alternativet legger opp til et årlig tilskuddsbehov på 221 mill. kroner, og MINI-alternativet 199 mill. kroner, målt i 1998-priser. Dette gir aktivitetsnivåer på henholdsvis 380 forestillinger og 7 nyproduksjoner årlig i NORMAL-alternativet, og 310 forestillinger og 4 ny-produksjoner i MINI-alternativet. Tabell 1.1 gir en oversikt over sentrale nøkkel­tall i de ulike alternativene.

Det foreliggende driftsopplegget samsvarer i hovedsak med det som lå til grunn ved forrige runde, men enkelte kostnadselementer er oppjustert noe, blant annet i lys av at det nå har vært foretatt en mer dyptgående gjennomgang av hvert enkelt element, og at ECON i forrige runde påpekte at enkelte kostnadselementer syntes å være budsjettert noe for lavt.

Vi understreker at det er usikkerhet knyttet til både kostnads- og inntekts­anslagene. Det er ingen kostnadskomponenter som peker seg ut som mer usikre enn andre. Personalkostnadene utgjør imidlertid den dominerende posten. Dersom bemanningsopplegget eller lønnskostnadene skulle vise seg å avvike fra Operaens opplegg vil det kunne bli problematisk å holde det forutsatte kunstneriske nivået innenfor gitte tilskuddsrammer. På inntektssiden er det usikkerhet knyttet både til billettinntektene, og til de budsjetterte sponsorinntektene. Begge disse postene vil avhenge av i hvilken grad Operaen lykkes med å opparbeide en økt kunstnerisk status og popularitet i forhold til publikum.