4 Forutsetninger for byggeprosjektet nytt operahus

I dette kapittel omtales byggeprosjektets mål, romprogram og kostnadsanslag med tilhørende risikoanalyse. Under prosjektorganiseringen er spørsmål omkring byggherrefunksjonen, brukermedvirkningen og arkitektkonkurransen sentrale i denne fasen. Dimensjoneringen av nytt operahus vil ha visse direkte konsekvenser for Den Norske Operas driftsøkonomi og vil gi rammer som innebærer muligheter og begrensninger for dens fremtidige virksomhet. Driftskonsekvensene omtales til slutt i kapitlet.

4.1 Arkitektoniske mål

Operahuset skal fremstå som et viktig monumentalbygg og markere institusjonens og kunstartens betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv. Et nytt operahus vil også være et element i å markere Norge som kulturnasjon. For et nasjonalt og internasjonalt publikum bør operahuset ha en plassering som gir riktige assosiasjoner til vårt kulturliv og den kvalitet vi ønsker å stå for som nasjon. Den Norske Operas høye kunstneriske ambisjonsnivå bør også komme til uttrykk i bygningens arkitektoniske kvaliteter og i det bymiljø den blir en del av.

Utformingen av bygningen skal sikte mot et rasjonelt driftsopplegg for Den Norske Operas samlede virksomhet. Det vil bli stilt høye krav til både funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger. Gode og funksjonelle løsninger vil styrke effektiviteten i produksjonen og fremme den kunstneriske kvaliteten. Det er viktig å gi samtlige kunstnergrupper gode øvingsforhold og øvrige ansatte hensiktsmessige arbeidsforhold i et godt arbeidsmiljø hvor viktige faktorer som akustikk, ventilasjon og sikkerhet har høy prioritet.

4.2 Funksjons- og romprogram

Som ledd i arbeidet med ny proposisjon har Kulturdepartementet lagt vekt på å kvalitetssikre programmet og kostnadsberegningene for nytt operahus i samsvar med de dimensjonerende forutsetninger og kostnadsanslag som ble lagt frem i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.

Romprogrammet i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var basert på et utkast fra 1991 fra Den Norske Opera, Hagautvalgets rapport “Nytt operabygg i Oslo” av samme år og erfaringer fra de nye operahusene i Helsinki og Gøteborg. De sumtall som er presentert i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var derfor ikke videre spesifisert på enkeltrom, men la til grunn en modell som lå omtrent midt mellom den finske nasjonaloperaen og den regionale Gøteborgoperaen i størrelse.

Frem til bindende kostnadsramme kan fastsettes på et sikrere grunnlag, har departementet forutsatt at bearbeidelsen av prosjektet styres med sikte på at byggekostnadene ikke øker, regnet i fast prisnivå. Dette har vært lagt til grunn for kvalitetssikringen av program og kostnadsanslag, som har vært gjort samtidig med utredningene av lokaliseringsalternativene.

Kulturdepartementet ga i september 1998 Den Norske Opera i oppdrag å utarbeide et detaljert romprogram innenfor de rammene som ble lagt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Programarbeidet er gjennomført med bistand fra internasjonal ekspertise. Gjennom dette arbeidet er det blitt nærmere klarlagt hvilke funksjoner som det er naturlig å programmere nå. Andelen av ikke-programmert areal er nå noe høyere enn i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Brutto/nettofaktoren er derfor økt fra 1,55 til 1,60. For å unngå en økning av bruttoarealet med tilsvarende kostnadsvekst, er romprogrammet derfor redusert med 700 m2 nettoareal. På grunn av operaens omprioritering fra rimelige arealer (lager etc) mot dyrere arealer som øvingsrom og verksteder, har det videre vært nødvendig å redusere rammen for bruttoarealet med 500 m2, tilsvarende en ytterligere reduksjon på 300 m2 nettoareal. Statsbygg redegjør for programrevisjonen i vedlegg 1.

Etter slik bearbeidelse har styret for Den Norske Opera avgitt innstilling vedrørende nytt nasjonalt opera- og balletthus i Oslo med et revidert romprogram pr januar 1999 på tilsammen 21 900 m2 nettoareal innenfor en ramme for bygningens bruttoareal på 35 000 m2, jf vedlegg 2. Programrevisjonen har således ikke medført noen økning av byggekostnadene.

Romprogrammet omfatter en hovedscene med 1 400 sitteplasser i salen, og en mindre biscene med 400 publikumsplasser, som tidligere forutsatt.

Styret for Den Norske Opera har uttalt at man ser mulighetene for å bygge et godt og tjenlig operahus innenfor denne reduserte nettorammen, selv om en del viktige arealbehov ikke har latt seg innpasse. Styret legger i sin uttalelse vekt på at alle husets funksjoner bør samles i operabygget, og at en rekke funksjoner bør plasseres på samme nivå og i funksjonell tilknytning til hverandre for å sikre en mest mulig effektiv drift i det nye operabygget: scenene og sceneområdene, verksteder og monteringshall, varemottak og de største prøvesalene. Arkitektkonkurransen må vise mulige løsninger på slike krav. Programmet vil for øvrig bli ytterligere bearbeidet og detaljert frem mot arkitektkonkurransen og i takt med den videre utvikling av prosjektet innenfor arealrammen.

4.3 Investeringskostnader

Kostnadsanslaget i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var basert på

• et rammeprogram omregnet til et bruttoareal på 35 500 m2,

• en kvadratmeterpris på 33 000 kroner pr 1. januar 1997 basert på byggekostnadene for de nye operahusene i Gøteborg, Helsinki og Paris, korrigert for merverdiavgift, renteinntekter, valuta, prisnivå og utendørskostnader.

35 500 m2 x 33 000 kr/m2 gir 1 170 mill kroner i byggekostnad for nybygg inklusiv normale utomhusarbeider. For innpassing i Folketeaterkvartalet ble det benyttet ulike antatte kvadratmeterpriser for nybygg og ombygging, med arealberegninger basert på en skissemessig innpassing. Lokaliseringsavhengige tilleggskostnader til grunnarbeider, utomhus, riving, tomteerverv etc ble anslått særskilt for de tre ulike lokaliseringsalternativene. Kostnadsanslag basert på kvadratmeterpriser regnes normalt å ha en usikkerhet på omlag +/- 20 pst. Omregning av erfaringstall fra andre land bidrar til å øke usikkerheten i kostnadsanslaget.

Et mer gjennomarbeidet romprogram og antakelser om funksjonelle og tekniske krav har gitt grunnlag for å gjennomføre nye kostnadsberegninger med mindre grad av usikkerhet.

Den arkitektoniske løsningen av prosjektet vil imidlertid først bli avklart gjennom arkitektkonkurransen og den etterfølgende prosjekteringsprosessen, jf omtale under 4.7.3. Det foreligger derfor ikke reelle arkitekttegninger eller tekniske tegninger og beskrivelser som grunnlag for kostnadsberegningene. Nye kostnadsberegninger pr januar 1999 må derfor bygge på antakelser om bygningens utforming og byggemåte, blant annet basert på operahusene i Gøteborg og Helsinki. Disse prosjektene har i stor grad også vært en referanse for den kostnadsmessige vurdering av funksjonelle, tekniske og estetiske krav og ambisjonsnivå til bygningen som helhet og til de enkelte rom. Samlet sett representerer usikkerheten knyttet til disse forholdene, som avklares gjennom prosjekteringen av bygningen, en vesentlig kostnadsmessig usikkerhet. Antakelser som har vært lagt til grunn for kostnadsberegningene nå, vil kunne vise seg ikke å være holdbare i den videre prosessen. Det er derfor gjort en særskilt vurdering av kostnadsanslagenes usikkerhet, som omtales under 4.4. I vedlegg 1 redegjør Statsbygg for beregning av kostnadsanslag.

Prosjektkostnadene omfatter følgende punkter:

• Byggekostnader (inkl utomhus inntil bygget)

• Lokaliseringsavhengige kostnader

• Tomteavhengige tilleggskostnader

• Midlertidig infrastruktur

  • Kunstnerisk utsmykking

I tillegg er det anslått kostnader til

• erverv av tomt i Bjørvika og på Vestbanen og til erverv av eksisterende bygninger i Folke­teaterkvartalet.

Kostnader for løst inventar tas normalt ikke med i prosjektkostnadene, men bevilges over brukernes driftsbudsjett. Byggekostnadene inkluderer imidlertid teaterteknisk utstyr.

Eventuelle kostnader for bygningsmessige tilbakeføringer av Folketeaterbygningen vil komme som tilleggskostnad for et operahus i Bjørvika og på Vestbanetomten, jf 6.6.

Byggekostnader

Beregningene av byggekostnader pr januar 1999 er basert på aktuelle enhetspriser i anbudsmarkedet og gjort på grunnlag av et detaljert romprogram. Bjørvika og Vestbanen er behandlet likt, mens det for Folketeaterkvartalet er gjort justeringer i samsvar med de justeringer som er gjort for romprogrammet, med sikte på at prosjektene skal bli mest mulig sammenlignbare.

Det er i likhet med tidligere kostnadsanslag forutsatt at publikumsarealene og eksteriøret skal ha høy kvalitet på byggematerialene, mens de øvrige arealene skal ha vanlig god standard.

Teaterteknisk utstyr, som ligger inne i kostnadsanslaget, er budsjettert med et rammebeløp på 360 mill kroner (tilsvarende 250 mill kroner av netto entreprisekostnader). Markedsforholdene på dette spesielle området og den teknologiske utviklingen frem til anskaffelse gjør at det er lite hensiktsmessig å foreslå en bestemt løsning for teaterteknisk utstyr på det nåværende stadium. Den Norske Operas gjennomgåelse av behov og muligheter viser at det avsatte rammebeløp “vil være fornuftig for gjennomføring av det teatertekniske program”, jf vedlegg 2.

Lokaliseringsavhengige kostnader

Lokaliseringsavhengige kostnader påvirkes av mulig tomteutnyttelse, grunnens beskaffenhet og reguleringsmessige bestemmelser om for eksempel infrastruktur.

Usikre ytre forhold knyttet til byggegrunn, reguleringskrav og infrastruktur for de ulike lokaliseringsalternativene er gjennomgått og klarlagt så langt det har vært mulig. Kostnadsanslagene for disse lokaliseringsavhengige kostnadene baserer seg derfor nå på delvis nye forutsetninger for Bjørvika og delvis for Folketeaterkvartalet. Under arbeidet med kalkylene har det vært kontakt med flere offentlige etater, som Oslo havnevesen, Statens forurensningstilsyn, Statens vegvesen Oslo og Oslo kommune ved Oslo vann- og avløpsverk, geoteknisk kontor, for å innhente synspunkter og avklare grensesoner. Sikrere avklaringer vil først kunne foreligge når planene for nytt operahus er bearbeidet frem til et forprosjekt, og det foreligger en vedtatt reguleringsplan for det valgte lokaliseringsalternativ.

Det er gjort et betydelig arbeid med å innhente rapporter fra gjennomførte grunnundersøkelser. Statsbygg mener at de grunnundersøkelsene som er utført, gir et tilstrekkelig grunnlag for å beregne kostnadsanslaget.

I forbindelse med fremtidig reguleringsvedtak i kommunen vil det kunne legges inn rekkefølgebestemmelser som kan medføre en økonomisk belastning for prosjektet. Krav til antall parkeringsplasser vil først bli avklart ved vedtak om reguleringsplan. Kulturdepartementet har stilt spørsmål til Oslo kommune om eventuelle rekkefølgebestemmelser og krav om parkeringsmuligheter. I brev av 17. desember 1998 (jf vedlegg 3) svarer byrådet:

”Byrådet viser til at Oslo kommune har lang praksis for at kommunen i forbindelse med større utbyggingsprosjekter stiller krav til etablering av nødvendig infrastruktur. Kommunens holdning har vært at det skal stilles samme krav til statlige utbyggere som til private.

Når det gjelder parkering generelt, så viser byrådet til at det i den enkelte reguleringsplan innarbeides krav til parkering ut fra gjeldende parkeringsnormer. Dette er altså ordinært ikke rekkefølgebestemmelser. Samtlige alternativer som vurderes for en opera innebærer at det i relativt kort avstand finnes et ikke ubetydelig antall parkeringsplasser, og at dette vil bli vektlagt ved kommunens vurdering. På det nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke mulig å gi et klart svar på hvilket antall parkeringsplasser som vil bli krevet i forbindelse med opera.”

I brev av 18. januar 1999 (jf vedlegg 4) fra Oslo kommune ved byrådet utdypes svaret på følgende måte:

”Byrådet viser til at kravene til parkering vil bli fastsatt ut fra operaens driftsbehov, og byrådet vil ikke anbefale at det kreves parkeringsplasser for publikum. Dette vil være i samsvar med intensjonene i gjeldende parkeringsnormer (…)

Forøvrig vises det til at det ikke vil være vesentlige forskjeller mellom de tre lokaliseringsalternativene når det gjelder forutsetningene for krav til parkeringsplasser.

Byrådet har gitt Plan- og bygningsetaten i oppdrag å ha hovedansvar for å utarbeide forslag til reviderte parkeringsnormer. Arbeidet er ennå på et tidlig stadium, og det er derfor ikke mulig å si noe om det endelige resultat.”

I kostnadsanslaget inngår opparbeidelse av parkeringsplasser som følger av parkeringsnormen for Oslo indre by.

Kunstnerisk utsmykking

Kunstnerisk utsmykking har tidligere vært holdt utenfor kostnadsrammene for statlige bygg og bevilget over en egen post i statsbudsjettet. I henhold til nye regler skal de nå inngå i prosjektkostnadene. I samsvar med familie-, kultur- og administrasjonskomiteens innstilling til St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus er det satt av 15 mill kroner, tilsvarende 1,5 pst av byggekostnader etter fradrag av sceneteknisk utstyr.

Erverv av tomt/eksisterende bygninger

For å anslå kostnader til erverv av tomt har Statsbygg benyttet bistand fra de samme eksterne konsulenter for alle tre tomtealternativene for å sikre at tallene er mest mulig sammenlignbare. Ervervskostnaden er anslått for byggeklar tomt. Dette medfører at kostnader for fjerning av forurensning skal belastes selger, eventuelt forurenser. Opprydding av forurenset grunn er derfor ikke med i prosjektkostnaden, men dekkes av kostnad til erverv av tomt.

Statsbyggs beløp for ervervskostnadene er særlig usikre og oppgitt som kostnadsspenn med et lavt og et høyt anslag.

Oversikt over kostnadsutviklingen fra St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus

Kostnadsanslag for prosjektkostnader og anslag for ervervskostnader i prisnivå januar 1999 for de tre lokaliseringsalternativene er vist i tabell 4.2. Anslaget for Bjørvika inkluderer tilleggskostnader til midlertidige infrastrukturtiltak som påløper for å ivareta en forsvarlig fremdrift for operahusprosjektet, jf omtale under kapittel 7. Anslaget for opera i Folketeaterkvartalet gjelder hovedalternativet, jf omtale av alternative løsninger under kapittel 6.

Anslaget for byggekostnader på 1 395 mill kroner pr januar 1999 for Bjørvika og Vestbanen er sammenlignbart med kostnadsanslaget på 1 170 mill kroner pr januar 1997 i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Tallene viser en stigning på 19 pst i perioden fra januar 1997 til januar 1999.

Offentlige prisindekser kan ikke uten videre bekrefte en så sterk prisutvikling. Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for boligblokk måler prisutviklingen til innsatsfaktorene. Indeksen blir blant annet ikke påvirket av endret produktivitet eller endringer i entreprenørenes fortjenestemarginer. Det har i perioden fra 1997 til 1999 vært en betydelig prisstigning i entreprisemarkedet. Prisindeksen for nye eneboliger som i større grad reflekterer denne markedsutviklingen, viser en økning på 15 pst fra 1. kvartal 1997 til 3. kvartal 1998. Statsbygg har på grunnlag av ulike analyser funnet det rimelig å anta at den samlede prisstigningen fra januar 1997 til januar 1999 for et operabygg har vært rundt 20 pst, som svarer til stigningen fra kostnadsanslaget i 1997 til anslaget pr januar 1999.

Byggekostnadene for Folketeaterkvartalets hovedalternativ er økt mer enn hva prisstigningen skulle tilsi. En ny gjennomgåelse av kostnads­anslaget fra 1996 viser at hovedalternativet var vurdert for lavt. Det er også lagt inn kostnader til refundamentering under eksisterende bygninger. Kostnadsanslaget forutsetter for øvrig nå en bygningsmessig standard som skal gjøre det mest mulig sammenlignbart med de andre alternativene, noe som ikke i samme grad var tilfelle i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.

Økningen i tomteavhengige tilleggskostnader for Bjørvika er nærmere omtalt under 7.3.8.

Det er grunn til å understreke at selv om kostnadsanslaget pr januar 1999 er basert på en mer treffsikker beregningsmetode enn anslaget pr januar 1997, er det fortsatt usikkerhet knyttet til beregningene og viktige kostnadsfaktorer i prosjektet. Det knytter seg særlig usikkerhet til byggeprosessen videre for prosjekter på et så tidlig stadium. Kostnadsanslagene er basert på erfaringstall fra relevante prosjekter, justert til prisnivået i anbudsmarked pr januar 1999, men inneholder ikke reserver/marginer slik en bindende kostnadsramme vil måtte ha, jf 4.4 og 4.5.

4.4 Kostnadsusikkerhet og risiko

På det nåværende stadium i prosjektet foreligger det et forholdsvis detaljert romprogram. Grunnforholdene og kostnadsmessige konsekvenser av reguleringsplanprosessen er utredet så langt det har vært mulig og bidratt til et sikrere kalkylegrunnlag. Usikkerhet knyttet til lokaliseringsavhengige kostnader drøftes under omtalen av lokaliseringsalternativene.

Effektiviteten i byggeprosessen påvirkes av en rekke faktorer som dels er avhengig av byggherrens prosjektledelse og dennes rammebetingelser, dels forhold hos samarbeidspartnerne, dels andre hendelser utenfor prosjektets kontroll. I de fleste prosjekter er dette den dominerende kostnadsusikkerhet. Ved generelle risikoanalyser på et tidlig stadium av byggeprosessen vil som regel byggherrens styringsevne og kompetanse bli vurdert som en vesentlig usikkerhetsfaktor. Med en profesjonell og ansvarlig byggherre bør denne usikkerheten kunne begrenses vesentlig.

Generelt vil det alltid knytte seg stor usikkerhet til byggeprosessens videre forløp. Forhold utenfor byggherrens kontroll representerer en reell kostnadsrisiko som er vanskelig å estimere. Prisnivået i anbudsmarkedet ved kontrahering fanges bare delvis opp av tilgjengelige offentlige kostnadsindekser.

Usikkerhetsvurderinger og risikoanalyser gir en systematisk sammenfatning av faglig skjønn. Dette er i stor grad bygget på subjektive vurderinger av usikre forhold i prosjektmaterialet og antakelser om risikofaktorer i prosessen videre.

Et hovedformål med risikoanalyser er å identifisere de faktorer som har størst betydning for risikoen og dermed kunne håndtere risikoen på en rasjonell måte. Et realistisk bilde av prosjektets usikkerhet og hvilke faktorer som påvirker usikkerheten, gir regjeringen og Stortinget bedre grunnlag for å treffe hensiktsmessige beslutninger.

Det er utarbeidet kostnadsanslag og risikoanalyser for byggekostnadene både av Statsbygg og av rådgivende ingeniørfirma AS Bygganalyse for Kulturdepartementet. AS Bygganalyses kostnads­anslag for investeringskostnadene eksklusiv tomteerverv viser følgende avvik i forhold til Statsbyggs beregninger:

• Vestbanen: intet avvik

• Bjørvika: 4 pst (70 mill kr) lavere enn Statsbygg

• Folketeaterkvartalet: 4 pst (55 mill kr) høyere enn Statsbygg

Disse avvikene er godt innenfor den usikkerhet som kostnadsanslagene har på det nåværende stadium.

Statsbyggs risikoanalyser viser større spredning, men noe lavere gjennomsnitt enn AS Bygg­analyses vurderinger. Risikoen for kostnadsøkninger og mulighetene for besparelser vurderes altså som større av Statsbygg enn av AS Bygganalyse.

Risikoanalysene bekrefter at usikkerheten går i begge retninger, både høyere og lavere kostnader er mulig. I mange prosjekteringsbeslutninger vil byggherrens evne til å fremskaffe kostnads­effektive løsninger gjennom de utførende arkitekter og konsulenter kunne gi innsparinger. Byggherrens styringsevne og prioriteringer representerer derfor ikke bare en kostnadsrisiko, men også et innsparingspotensial.

4.5 Kostnadsstyringen frem til ­bindende kostnadsramme

Selv om det knytter seg stor usikkerhet til kostnadsanslagene på det nåværende stadium, vil disse være styrende for den videre utvikling av prosjektet frem til bindende kostnadsramme. Rammen for bruttoarealet er utvilsomt det viktigste kostnadsparameter. Kostnadsanslagene bygger dessuten på forutsetninger om arkitektonisk og teknisk ambisjonsnivå, som også forutsettes å bli holdt under kontroll, slik at prosjektets reelle kostnadsnivå ikke økes. Anslagene er basert på prisnivået i anbudsmarkedet pr januar 1999. Det vil være den reelle prisutviklingen i anbudsmarkedet frem til bindende kostnadsramme fastsettes, som vil bli lagt til grunn for prisomregning av kostnadsanslaget.

En sterk styring av byggeprosjekter i forhold til kvalitetskrav og kostnader vil kreve noe mer tid i fremdriftsplanen for å kunne gjennomføre de bearbeidelser og korreksjoner som styringen tilsier. Dette betyr noe langsommere fremdrift, men vil gi redusert usikkerhet for kostnadene og for prosjektets kvalitet.

Kulturdepartmentet legger til grunn at prosjektet styres med vekt på å finne løsninger som gir en best mulig totaløkonomi. I dette bildet vil ikke bare lave investeringskostnader, men også bygningsavhengige kostnader til operadriften og kostnader til bygningsforvaltning, drift og vedlikehold inngå i de økonomiske analysene.

Operahusprosjektets verdi bestemmes først og fremst av de kvaliteter det endelige byggverk har i forhold til de kostnader det medfører. Når bindende kostnadsramme er fastsatt, forutsettes imidlertid kostnadsrammen å ha prioritet foran andre mål i styringen av prosjektet. Det må da avsettes tilstrekkelige reserver/marginer innenfor kostnadsrammen, tilpasset usikkerheten i kostnadsberegningene.

Programmeringsarbeider, arkitektkonkurranse og prosjektering frem til godkjent forprosjekt er anslått av Statsbygg til ca 50 mill kroner, som utgjør omlag 3 pst av total investering. Dette vil gi et vesentlig mer forsvarlig beslutningsgrunnlag for fastsettelse av bindende kostnadsramme. Det tas sikte på at reguleringsplanen for operahusprosjektet da kan være vedtatt, og at usikkerheten i andre forhold som påvirker kostnadsbildet da er så sterkt redusert at det kan fastsettes en bindende kostnadsramme, uten at rammen skal representere en risikofaktor i seg selv i forhold til prosjektets verdi.

Bindende kostnads ramme fremmes for Stortinget etter at forprosjekt er utarbeidet.

4.6 Finansiering

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus foreslo Kulturdepartementet at byggingen av nytt operahus burde finansieres ved bevilgninger over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Staten vil stå som eier av bygget, som disponeres av bruker, det vil si Den Norske Opera.

Hoveddelen av driftsutgiftene til Den Norske Opera dekkes i dag ved tilskudd fra staten. En mindre del av utgiftene er dekket av egne inntekter. Selskapet har derfor reelt sett ikke muligheter til å betjene en husleie som dekker renter og avdrag på investeringene, enten disse dekkes ved opptak av lån eller finansieres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett kap 2445 Statsbygg, som gjelder bygg under statens hus­leieordning.

Den statlige husleieordningen skal dekke forebyggende vedlikehold av bygningen og kostnadsmessig utjevning av periodiske vedlikeholdstiltak som har en mer langsiktig, men periodisk karakter. Erfaringsmessig er det vanskelig å sikre et forsvarlig, systematisk og forebyggende vedlikehold når disse kostnadene skal dekkes av brukernes driftsbudsjett og prioriteres mot brukernes primære virksomhet.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det derfor foreslått at de årlige byggebevilgningene til oppføring av det nye operahuset føres opp på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett over kap 2445 Statsbygg, slik at Statsbygg får ansvaret for vedlikehold av bygningen. Den Norske Opera var forutsatt å bli fullt ut kompensert for husleien i de årlige driftstilskuddene.

De fleste teaterbygninger i Norge er enten av eldre dato eller i stor utstrekning finansiert av offentlige tilskudd. Driftsbudsjettene for disse avspeiler derfor ikke de reelle kapitalverdier som disponeres til virksomhetenes formål. Det samme gjelder for de fleste operahus i andre land hvor bygningen eies av staten. I tråd med merknaden fra komitéflertallet i Innst S nr 255 (1997-98) vil Kulturdepartementet foreslå at prosjektet finansieres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

For å sikre at de store verdier et operahus representerer blir vedlikeholdt på en betryggende måte, vil departementet likevel foreslå at forvaltningen av eiendommen legges til Statsbygg og at kostnadene til huseiers drift og vedlikehold dekkes over kap 2445 mot en kostnadsdekkende leie fra Den Norske Opera. Foreløpige anslag viser at en slik leie til dekning av drift og vedlikehold ikke vil være vesentlig høyere enn Den Norske Operas kostnader til tilsvarende formål i dag.

Det er vanlig ved nyere operahus at det innpasses ulike former for kommersielt begrunnet virksomhet, som restaurantdrift, butikker og lignende. Arealer til funksjoner som primært tar sikte på å gi en forretningsmessig lønnsom drift, bør prinsipielt ikke finansieres av statlige tilskudd. En reell lønnsomhetsvurdering må inkludere investeringskostnadene. Disse bør derfor ikke inngå i den rammen som bevilges over kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen, men kan enten dekkes over kap 2445 eller ved låneopptak. Omfanget av kommersielle funksjoner vil i noen grad være avhengig av hvilken lokalisering operahuset får, men vil uansett ikke ha noe stort omfang. En ramme for areal til kommersielt begrunnete funksjoner bør fastsettes ved forprosjekt, for å unngå fordyrende endringer i gjennomføringen av prosjektet.

4.7 Organisering av prosjektet nytt operahus

Organisering av byggherreansvaret, brukermedvirkning og arkitektkonkurransen er viktige spørsmål for prosjektets utvikling og risikoen både i forhold til prosjektets kvalitet og kostnader.

4.7.1 Organisering av byggherreansvaret

Det er forutsatt at operahuset skal eies av staten. Dette innebærer at staten i utgangspunktet bærer det fulle ansvar for og risiko knyttet til prosjektet. Statens byggherreansvar må derfor organiseres på en måte som sikrer styringskompetanse, og at det gjennom hele byggeprosessen søkes etter kvalitetsmessig tilfredsstillende løsninger innenfor prosjektets økonomiske forutsetninger, jf 4.5.

Prosjektrisikoen overføres delvis på andre gjennom de avtaler som inngås med aktører som bidrar til byggeprosessen. De kvalitetsmessige og økonomiske mål som staten har for prosjektet, vil bli prioritert og ivaretatt på ulik måte avhengig av hvordan organiseringen av byggeprosessen fordeler styringsrett, ansvar og risiko på ulike aktører. Prosjektorganiseringen, kontraktstrategi og inngåelse av avtaler med de aktørene som bidrar til byggeprosessen, er sentrale problemstillinger som hører inn under byggherrens ansvar og styringsrett. Det er derfor maktpåliggende å sikre at byggherrefunksjonen organiseres på en betryggende måte.

Ordningen med Statsbygg som byggherre for statens byggeprosjekter har gjennom en lang årrekke vist høy grad av sikkerhet i prosjektstyringen med få problemer for kostnader og kvalitet. Flertallet av store og krevende byggeoppgaver er løst på en god måte i forhold til statens interesser. Erfaringer fra enkelte nyere prosjekter har imidlertid vist at det er nødvendig å gjennomgå Statsbyggs styringssystemer, prosjektorganisering og rammebetingelser for å sikre at også et nytt operahusprosjekt blir styrt på en måte som fullt ut ivaretar statens interesser. Med bakgrunn i dette og de merknader som ble gitt i Innst S nr 225 (1997-98), har departementet vurdert alternative modeller for organiseringen av byggherreansvaret, gjennom etablering av en særskilt prosjektorganisering.

Følgende hovedvalg drøftes nærmere:

• En særskilt prosjektorganisering under Statsbyggs ansvar.

• Etablering av et særskilt utbyggingsselskap “Operahuset A/S” med staten v/Kulturdepartementet som eier, og statsråden som generalforsamling.

Andre modeller, som å overlate byggherreansvaret til Den Norske Opera, eller å legge byggherrefunksjonen til en egen prosjektenhet innenfor Kulturdepartementet, vil komme i konflikt med de hovedoppgaver henholdsvis Den Norske Opera og Kulturdepartementet har generelt og spesielt i forhold til byggesaken. Disse alternativene drøftes derfor ikke videre.

Særskilt prosjektorganisering under Statsbyggs ansvar

Utgangspunktet for denne modellen er at Statsbyggs instruks kan legges til grunn. Statsbygg har da ansvaret for å forestå planlegging og gjennomføring av prosjektet etter oppdrag fra og i samråd med Kulturdepartmentet. For et så stort og spesielt prosjekt som et nytt operahus, forutsettes Statsbyggs interne prosjektorganisasjon, som ivaretar prosjektledelsen, å bli strukturert og bemannet spesielt. Når forholdene tilsier det, vil Statsbygg forsterke sin interne prosjektledelse ved å leie inn de beste fagressurser som er tilgjengelige i markedet. Departementet vil ha fullt innsyn i hvordan den særskilte prosjektorganiseringen for nytt operahus blir strukturert og bemannet. Det vil likevel være Statsbyggs ansvar å sikre at prosjektledelsen har den kompetanse, kapasitet og ressurser forøvrig som er nødvendig for å ivareta Statsbyggs byggherreansvar og funksjoner på en betryggende måte.

Etter Statsbyggs instruks skal det under ledelse av Statsbygg opprettes en kontaktgruppe for det enkelte byggeprosjekt for å sikre samarbeidet mellom fagdepartementet, Statsbygg og brukeretaten. Kontaktgruppe brukes særlig til å kontrollere prosjektets status ved godkjenning av byggeprogram, skisseprosjekt og forprosjekt. Statsbyggs instruks forutsetter et nært samarbeid under byggesakens utvikling, og representantene i kontaktgruppen forutsettes å ha fullmakt til å uttrykke egen etats syn på de spørsmål det skal tas stilling til.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus er kontaktgruppen for operahuset organisert som en styringsgruppe under ledelse av Kulturdepartementet. Styringsgruppen vil ivareta de funksjoner som instruksen tillegger kontaktgruppen.

En slik styringsgruppe vil være hensiktsmessig for å ivareta departementets kulturpolitiske interesser og føre tilsyn med at brukermedvirkningen forvaltes på en måte som ivaretar bygningens funksjonalitet. Styringsgruppen skal ikke svekke Statsbyggs byggherreansvar, herunder ansvaret for kostnadsstyring og kvalitetssikring av prosjektet. Det vil derfor være Statsbyggs ansvar å påse at styringsgruppens initiativ eller forslag til vedtak ikke vil medøre endringer eller forsinkelser som leder til økte kostnader.

Etablering av et særskilt utbyggingsselskap

Alternativet til prosjektorganisering under Statsbyggs ansvar vil være å opprette et særskilt utbyggingsselskap “Operahuset A/S” for å ivareta byggherreansvaret, med staten ved Kulturdepartementet som eier, og statsråden som generalforsamling.

Dersom prosjektet skulle organiseres etter denne modellen, burde prosjektet finansieres over Kulturdepartementets budsjett, slik ordningen var for statlige byggeprosjekter utenom husleieordningen frem til og med 1997. Kulturministeren vil da være overordnet og konstitusjonelt ansvarlig for byggesaken i sin helhet.

Etablering av en særskilt prosjektorganisasjon utelukkende gjennom prosjektansettelser, innleid arbeidskraft og kjøp av rådgivningstjenester vil være noe mer kostnadskrevende enn Statsbyggs prosjektorganisasjon, som har innarbeidede rutiner og systemer, og som kan utjevne kostnadene ved spesielle funksjoner på et større antall prosjekter. Det er tenkelig at merkostnadene kan spares inn på andre kostnadssteder, dersom denne prosjektorganisasjonen gjennomfører byggeprosessen og anskaffelsesprosessene på en bedre måte enn det Statsbygg vil være i stand til.

Oppbyggingen av prosjektorganisasjonen med utvikling av ressurser, systemer og rutiner for styring av kvalitet, kostnader og fremdrift representerer også en økt usikkerhet for prosjektet. Usikkerheten slår imidlertid begge veier, både som en økt sannsynlighet for besparelser og en økt risiko for overskridelser.

Ved midlertidig baserte organisasjoner vil sluttfasen med forestående avvikling av prosjektorganisasjonen kunne medføre at nøkkelpersonell ser seg tjent med å slutte på et tidspunkt som skaper problemer for prosjektets fullføring.

For et statlig eid ”Operahuset A/S” vil prosjektfinansieringen være basert på statlige bevilgninger, med unntak av eventuell lånefinansiering for rent kommersielle tilleggsarealer, som restaurant, butikker og lignende. Dersom selskapet ikke skulle klare å ivareta prosjektstyringen, vil staten utvilsomt måtte dekke eventuelle overskridelser. Et slikt selskap vil derfor ikke ha den samme form for egeninteresse knyttet til kostnadsstyringen som den et rent kommersielt basert aksjeselskap vanligvis vil ha. Erfaringene fra statlig finansierte prosjekter som har vært styrt av statlige eide aksjeselskaper, er ikke entydig positive.

Styret for et ”Operahuset A/S” bør ha tung kompetanse i prosjektstyring og må forutsettes å gi sterk prioritet til økonomisk ansvarlighet. Det bør ikke sitte representanter for byggeprosjektets brukere i aksjeselskapets styre. Brukermedvirkningen organiseres på samme måte som under Statsbygg.

Departementets styring av et heleid aksjeselskap skal primært skje gjennom vedtak i selskapets generalforsamling. For å sikre departementet den løpende oppfølging og medvirkning i prosjektet som er nødvendig for å kunne ivareta de kulturpolitiske interessene, må det etableres en styringsgruppe for prosjektet tilsvarende den som er forutsatt dersom Statsbygg skal være byggherre. Dette vil kunne skape uklare kompetanseforhold mellom styringsgruppen og aksjeselskapets styringsorganer.

Konklusjon

Etter en samlet vurdering av de forholdene som taler for og mot en alternativ organisering av byggherrefunksjonen, er departementet kommet til at prosjektet nytt operahus bør gjennomføres med Statsbygg som ansvarlig byggherre på vegne av staten som eier av prosjektet. Kulturdepartementet forutsetter at Statsbyggs interne prosjektorganisasjon blir tilpasset størrelsen, kompleksiteten og betydningen av prosjektet nytt operahus.

Det etableres en styringsgruppe under ledelse av Kulturdepartementet. Foruten Kulturdepartementet vil styringsgruppen bestå av representanter fra Statsbygg, Den Norske Opera og eventuelt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Styringsgruppen vil ha følgende hovedoppgaver:

• godkjenne prosjektet ved avslutning av hver prosjektfase,

• ta stilling til nye krav eller endrede forutsetninger for prosjektet,

• overordnet oppfølging av prosjektets fremdrift,

• godkjenne kunstnerisk utsmykking.

Det føres protokoll fra styringsgruppens møter. Saker som fremmes for beslutning i styringsgruppen, skal forberedes av Statsbygg. Verken Statsbygg eller styringsgruppen har fullmakt til å fatte vedtak som kan innebære at kostnadsrammen for prosjektet overskrides.

En nær oppfølging av prosjektet fra Kulturdepartementets side vil ikke bare ha til hensikt å sikre at de overordnete kulturpolitiske målene for prosjektet blir ivaretatt, men vil også gi departementet større trygghet for at hensynet til kostnadsstyringen blir tillagt avgjørende vekt i utviklingen av prosjektet. Et aktivt tilsyn med prosjektet, eventuelt ved bruk av egne eksterne rådgivere slik departementet praktiserte ved oppfølgingen av prosjektene under OL-94, vil ha til formål å styrke kostnadsstyringen, uten at departementet skal kunne bli oppfattet å gripe styrende inn på en måte som kan skape uklarhet om Statsbyggs byggherreansvar.

4.7.2 Brukermedvirkning i byggeprosessen

Et tett samarbeid mellom de ulike brukergrupper ved Den Norske Opera, byggherren og prosjekterende arkitekter og ingeniører er en forutsetning for at prosjektet skal kunne nå sine mål som lokaler for operaens virksomhet.

Det er byggherrens ansvar å styre byggeprosessen og treffe beslutninger om prosjektets utforming. Brukermedvirkningen må derfor underlegges prosjektledelsens koordinering, fremdriftsmessig og med hensyn til hvilke spørsmål det skal tas stilling til. En aktiv, planmessig koordinering av brukermedvirkningen fra prosjektledelsen i forhold til byggeprosessen for øvrig er nødvendig for å sikre gode interne prosesser ved operaen, slik at operaens behov skal kunne bli avklart i tide og bli ivaretatt på best mulig måte i utformingen av bygget.

Sene beslutninger og krav om endringer i vedtatte planer kan skape store problemer for prosjektstyringen. Det er derfor viktig at Operaen setter av tilstrekkelige ressurser til å gjøre en betryggende innsats med hensyn til programmering av bygning og utstyr, og en grundig og effektiv evaluering av planer og løsninger.

Den Norske Opera vil være ansvarlig overfor Kulturdepartementet for å holde en nøktern og operafaglig forsvarlig linje i sin brukermedvirkning, uansett om deres krav får gjennomslag eller ikke. Operaens ledelse må således sørge for at brukerkravene samlet sett holdes lojalt innenfor rammen av tidligere vedtak. Det vil si at eventuelle forslag til endringer som innebærer merutgifter skal inneholde forslag til tilsvarende innsparinger.

Kulturdepartementet vil gjennom behandlingen i styringsgruppen kunne foreta de nødvendige avveininger når tekniske, herunder akustiske, funksjonelle, operafaglige og estetiske hensyn kommer i konflikt. Fremdriften av prosjektet forutsettes tilpasset en rasjonell byggeprosess med forsvarlig tid til planlegging og utførelse. Prosjektets økonomi og operahusets kvaliteter må gis prioritet fremfor fremdrift når dette er nødvendig.

4.7.3 Arkitektkonkurransen

Et viktig virkemiddel for å nå de arkitektoniske målene for prosjektet vil være en arkitektkonkurranse med bred internasjonal deltakelse, og med frihet for deltakerne til å skape løsninger som kan ivareta de mange ulike og til dels motstridende hensyn. I Innst S nr 225 (1997-98) er komiteens flertall opptatt av at det utlyses arkitektkonkurranse med nødvendige føringer:

“Flertallet tar det for gitt at premissene blir gitt så klare og gjennomtenkte som mulig, både i forhold til kravet om rettferdighet og påregnelighet for konkurrentene og i forhold til den etterfølgende prosess. Det er allikevel viktig at oppgaven blir overlatt til en gjennomføringsdyktig arkitekt, både på grunn av den oppsatte fremdriftsplan, men også på bakgrunn av de store tekniske vanskelighetene som det medfører å bygge en opera.”

Departementet er enig i dette. Så langt det er mulig å gi sikre premisser for utformingen av operahuset, bør disse klarlegges forut for arkitektkonkurransen. Dette gjelder særlig funksjonelle krav til bygningens utforming. Hvilke krav det vil være riktig å stille, blant annet ut fra tilpasning til tomten med dens muligheter og begrensninger, men også når det gjelder avveining mellom ulike funksjonelle hensyn, vil imidlertid avhenge av hvilke muligheter som måtte finnes gjennom kreative arkitektoniske løsninger til å forene ulike krav.

En konkurranse som gjennomføres i to trinn vil gjøre det mulig å invitere til idéskaping i første trinn, og samtidige ivareta en betryggende styring av prosjektets funksjonelle, kostnadsmessige og driftsøkonomiske kvaliteter gjennom konkurransens annet trinn.

Første trinn vil være en internasjonal arkitektkonkurranse om prosjektets hovedgrep. I dette trinnet vil deltakernes kreativitet, forståelse for operaens funksjoner og evne til å gi disse en samlende form som kan gi et monumentalt byggverk i bybildet, være de viktigste konkurranseparametrene. Ved å åpne for stor spennvidde i forslagene vil man få den beste belysning av mulighetene for å finne gode løsninger som også kan ivareta de hensyn som knytter seg til reguleringsmessige premisser og til kulturhistoriske verdier.

Gjennom ulike løsninger vil prosjektets muligheter kunne utforskes, samtidig som det vil bli klargjort hvilke begrensninger og føringer som bør legges på bearbeidelsen og utformingen videre. Med stor åpenhet i premisser og i deltakelse i arkitektkonkurransen, vil det sannsynligvis vise seg å være behov for en betydelig bearbeidelse eller omarbeidelse av vinnerutkastene.

Annet trinn vil være en begrenset konkurranse i form av parallelle oppdrag mellom vinnerne fra første trinn. Det må derfor utpekes flere vinnere fra første trinn, som på lik linje får delta i annet trinn av konkurransen. Deltakerne i annet trinn må i tillegg til sine skapende evner blant annet også kunne dokumentere sin kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektet, eventuelt i samarbeid med etablerte samarbeidspartnere. Gjennom konkurransens annet trinn vil også arkitektenes evne og vilje til å ta hensyn til juryens og brukernes kritikk og innarbeide de konklusjoner byggeherren treffer, bli utfordret og prøvet. Premissene for annet trinn av konkurransen fastlegges av styringsgruppen på grunnlag av juryens kritikk av første trinns utkast, brukernes kritiske evaluering og eventuelle uttalelser fra fagmyndighetene. På denne måten kan resultatet av arkitektkonkurransen styres inn mot realistiske forutsetninger og krav, slik at videreføringen blir minst mulig problemfylt.

En arkitektkonkurranse for nytt operahus vil ifølge Lov om offentlige anskaffelser måtte gjennomføres etter bestemmelsene for prosjektkonkurranser i Forskrift om tildeling av kontrakter om offentlige tjenestekjøp. Regelverket legger til grunn at det kan utpekes flere vinnere i prosjektkonkurransen. Etter regelverket kan da kontrakt om prosjekteringen inngås etter forhandlinger med samtlige vinnere i konkurransen. Annet trinn av konkurransen (parallelle arkitektoppdrag) vil formelt inngå som ledd i disse forhandlingene i samsvar med regelverkets bestemmelser for forhandlet prosedyre. Tidsforbruket for en totrinns konkurranse kan holdes innenfor en ramme på ett år, slik komiteens flertall går inn for. Samtidig vil denne formen gjøre det mulig og forsvarlig å starte arkitektkonkurransen uten å avvente reguleringsprosessen. Dette gir tidsbesparelse, men innebærer også en fordel for prosjektet, ved at utfallet av arkitektkonkurransen kan få innflytelse på utformingen av reguleringsplanen. Tilpasningen til de mer omfattende premissene som kan legges for annet trinn av konkurransen, bidrar til å redusere risikoen i videreføringen av prosjektet både med hensyn til fremdrift og kostnader.

Departementet mener at en totrinns konkurranse, hvor første trinn er en åpen internasjonal arkitektkonkurranse, og annet trinn er en etterfølgende bearbeidelse av vinnerutkastene gjennom parallelle oppdrag, vil gi den bredest mulige belysning av byggeoppgavens muligheter, samtidig som grunnlaget for styring av prosjektets utforming og en forsvarlig byggeprosess videre kan bli ivaretatt på en betryggende måte.

Kulturdepartementet vil, som oppdragsgiver for Statsbygg, delta i utformingen av innbydelsen til arkitektkonkurransen og legge de nødvendige føringer for å sikre at de prioriterte mål og hensyn som er uttrykt av regjeringen og Stortinget, blir ivaretatt. Departementet vil legge vekt på at premissene for konkurransen blir så klare og gjennomtenkte som mulig, både i forhold til kravet om rettferdighet og påregnelighet for konkurrentene og i forhold til den etterfølgende prosess.

4.8 Driften i et nytt operahus

Et nytt operahus vil i seg selv innebære økt kunstnerisk kvalitet for Den Norske Operas produksjoner. I tillegg vil operahuset gi mulighet for økt aktivitet, blant annet fordi huset vil ha to scener, noe som gir rom for flere produksjoner og forestillinger. Økt aktivitet vil videre medføre økte driftskostnader for Den Norske Opera. Dette må dekkes dels gjennom de økte egeninntektene som aktiviteten vil generere og dels gjennom økt driftstilskudd fra staten. Størrelsen på det statlige driftstilskuddet må vurderes årlig som del av budsjettbehandlingen.

Den Norske Opera foretok i 1995 en analyse av driftskonsekvensene som lå til grunn for St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. I vedlegg 6 til St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus uttaler Den Norske Opera at

”økningen i driftstilskuddene under ”minimums”- og ”normal”-alternativene minst må beregnes til 50 mill., resp. 30 mill (1995-) kroner.”

Kulturdepartementet anslo på denne bakgrunn at det årlige driftstilskuddet til Den Norske Opera vil måtte økes med ca 40 millioner kroner, jf St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.

Den Norske Opera har oppdatert sin analyse av driftskonsekvensene ved innflytting i nytt bygg. Analysen skisserer to driftsalternativer, minimums- og normalnivå. Den Norske Operas analyse gir anslag for økning i tilskuddsbehov som er reelt uendret i forhold til det de la til grunn i forbindelse med St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. I tillegg til at det er foretatt en prisjustering, er det lagt inn en økning som følge av økte pensjonskostnader.

Den Norske Opera har lagt opp til en økt bemanning i forhold til driften i 1998 på 180 og 145 stillinger for henholdsvis normalnivået og minimumsnivået. Dette vil medføre økte lønnskostnader på mellom ca 60 mill kroner og 45 mill kroner. Videre er det lagt opp til en økning i antall forestillinger fra gjennomsnittlig 170 på dagens nivå, inklusiv turnévirksomheten, til 380 ved et driftsmessig normalnivå og 310 ved et driftsmessig minimumsnivå. Forestillingskostnadene øker fra ca 25 mill kroner i 1998 til henholdsvis ca 40 mill kroner og 33 mill kroner for de to driftsnivåene. Andre utgiftsposter, som produksjonskostnader, variable lønns- og personalkostnader og administrasjonskostnader, øker med ca 25 mill kroner for et driftsmessig normalnivå og ca 14 mill kroner for et driftsmessig minimumsnivå.

I tillegg til økte kostnader som følge av økt aktivitetsnivå vil kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold øke ved innflytting i nytt hus. Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold vil dekkes i form av husleie til Statsbygg, jf 4.6, og Den Norske Opera må få kompensert for disse utgiftene gjennom økt statlig tilskudd. Statsbygg har anslått forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene for et nytt operahus til 15 mill kroner. I 1998 var forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene (inklusiv husleie) på til sammen 11,7 mill kroner.

Med de anslag Den Norske Opera har lagt til grunn vil egeninntektene øke fra ca 35 mill kroner i 1998 til ca 80 mill kroner ved et driftsmessig normalnivå og ca 70 mill kroner ved et driftsmessig minimumsnivå. De økte egeninntektene skyldes i hovedsak økte publikumstall.

Når Den Norske Operas analyse legges til grunn, blir økt statlig tilskuddsbehov ca 35 mill kroner ved et driftsmessig minimumsnivå og 58 mill kroner ved et driftsmessig normalnivå. Imidlertid understreker Den Norske Opera i sin driftsanalyse av 15. januar 1999 at

”Den Norske Opera må imidlertid, som i dag, alltid innrette seg etter størrelsen av det rammetilskudd som gis og disponere deretter (bl.a. med hensyn til bemanning, forestillingsantall, produksjonsomfang m.v.).”

Kulturdepartementet har engasjert ECON for å vurdere Den Norske Operas analyse. ECON konkluderer i sin vurdering at Operaens driftsopplegg for de to driftsalternativene i all hovedsak synes realistisk og gjennomførbart innenfor de rammene for årlige tilskuddsbehov som budsjettet legger opp til.

ECON diskuterer imidlertid usikkerhetsmomenter i forhold til driftsbudsjettet. Dette gjelder i særlig grad billettinntekter på inntektssiden og personalkostnader på utgiftssiden. Sammendrag og konklusjoner i ECONs vurdering er tatt inn som vedlegg 5 til proposisjonen.

Med de publikumstall som Den Norske Opera har lagt til grunn, vil økte egeninntekter gi rom for økt aktivitetsnivå i et nytt operahus. I tillegg legger Den Norske Opera opp til en betydelig økning i det statlige driftstilskuddet. Kulturdepartementet forstår det ikke slik at 560 stillinger, slik det er anbefalt i Den Norske Operas minimumsnivå, er en absolutt nedre grense for et nytt operahus. Til sammenligning kan nevnes at operaen i Helsinki hadde 520 årsverk i 1995, som var det andre året i nytt hus. Det må likevel være en ambisjon å utnytte de muligheter som et nytt operahus vil gi. På bakgrunn av Den Norske Operas og ECONs analyse anslår Kulturdepartementet økt statlig tilskuddsnivå til i størrelsesorden 40 - 45 mill kroner. Kulturdepartementet vil imidlertid understreke at statens tilskuddsnivå vil bli fastsatt i de årlige statsbudsjettene.

Den Norske Opera har i sin analyse av driftskonsekvensene omtalt hvordan valg av lokalisering kan spille inn på inntektene:

”Dersom Bjørvikas offentlige og private infrastruktur ikke er komplett ved åpning av nytt operahus – dersom dette lokaliseringsalternativet velges, vil det være stor risiko for at bygget de første driftsårene blir liggende forholdsvis isolert, utenfor de store publikumsstrømmene og uten at husets profilmessige mål tilfredsstilles. Dette vil høyst sannsynlig måtte reflekteres i Operaens budsjett, gjennom reduserte egeninntekter ifht. en plassering på Vestbanetomten, og derav følgende høyere tilskuddsnivå. En konkretisering av dette er imidlertid pr. i dag svært vanskelig å foreta, og er derfor ikke hensyntatt i foreliggende økonomiplan.”

I Folketeaterkvartalet vil, ifølge Statsbygg, salen ha 1 000 plasser. Inntektene vil derfor bli lavere enn i et nybygg med 1 400 plasser.