6 Brev av 12. november 1998 fra Miljøverndepartementet til Statsbygg vedrørende spørsmål om utredningsplikt etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger i forbindelse med lokalisering av ny opera i Oslo
Vi viser til Statsbyggs brev av 15. oktober 1998, der de har vurdert spørsmål om utredningsplikt etter bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) i forbindelse med lokalisering av ny opera i Oslo. Statsbygg ber i brevet om Miljøverndepartementets vurdering av deres standpunkter.
Så vidt vi kan se reiser denne saken tre separate spørsmål. For det første; om det kan oppstå nye krav til utredninger etter KU-bestemmelsene i forbindelse med forberedelse til Stortingets vedtak om lokalisering. For det andre; om det vil oppstå utredningsplikt etter KU-bestemmelsene i tilknytning til planbehandling av det vedtatte alternativet. I brevet er dette spørsmålet kun knyttet opp til alternativ i Bjørvika, men de følgende betraktningene vil gjelde uavhengig av hvilket alternativ som legges til grunn. For det tredje; om fjerning og deponering av byfyllmasser og sterkt forurenset bunnslam vil utløse KU-plikt.
Kan det oppstå krav til nye utredninger etter KU-bestemmelsene i forbindelse med Stortingets behandling?
Operaen, med lokaliseringsalternativene Vestbanen, Folketeateret og Bjørvika, er utredet etter KU-bestemmelsene i en konsekvensutredning som er godkjent av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) 1. september 1995 etter forelegging for Miljøverndepartementet. Spørsmålet er om endringer i Bjørvika-alternativ 1b i Pipervika medfører krav om nye utredninger etter KU-bestemmelsene.
Det kan normalt ikke stilles krav til ny KU-behandling av tiltaket med mindre det lanseres nye og selvstendige alternativer, jf. rundskriv T-1/97 s. 27: “Avgjørelsen om oppfylt utredningsplikt gjelder kun for det enkelte tiltaket og de hovedalternativene som er utredet. I mange saker vil det skje en tilpasning av tiltaket etter at utredningsplikten er oppfylt. Mindre justeringer av tiltaket utløser ikke utredningsplikten på nytt, men det forutsettes at endringene gis en tilfredsstillende beskrivelse i den videre behandlingen”. Etter våre vurderinger vil de omtalte justeringene av Bjørvika-alternativet dekkes av beskrivelsen etter annet punktum.
I noen tilfeller kan det kreves ny KU uavhengig av om det foreligger nye alternativer (jf. pbl § 33-10). Forutsetningen er at tiltaket ikke er påbegynt innen fem år etter at det foreligger bindende planvedtak eller tillatelse for tiltaket. Det foreligger ikke bindende planvedtak eller tillatelse i forbindelse med nytt operahus i Oslo, og bestemmelsenes § 33-10 om ny konsekvensutredning kommer derfor ikke til anvendelse.
Vi kan heller ikke se at overgangsbestemmelsene, jf forskriftens § 14, kommer til anvendelse ettersom tiltaket er ferdigbehandlet etter gammelt regelverk.
Kan det bli aktuelt med konsekvensutredning av vedtatte alternativ i forbindelse med kommunal planlegging?
Hovedregelen er at godkjent konsekvensutredning innebærer at utredningsplikten etter KU-bestemmelsene er oppfylt, og at det derfor ikke kan kreves konsekvensutredning i forbindelse med den etterfølgende behandlingen av tiltaket. Det finnes likevel eksempler på slik “tofaset” konsekvensutredning, der tiltaket utredes etter KU-bestemmelsene både på overordnet nivå og i forbindelse med (detalj)plan- eller søknadsbehandling. Dette har da skjedd i forståelse mellom tiltakshaver og ansvarlig myndighet, og kommet til uttrykk i forbindelse med behandlingen av den tidlige konsekvensutredningen, senest i sluttdokumentet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet stilte ingen slike krav i forbindelse med godkjenning av konsekvensutreningen, jf. brev til Statsbygg av 1. september 1995.
Vi vil for ordens skyld påpeke at offentlige bygg med en investeringsramme på over 1 mrd. kr. faller inn under forskriftens vedlegg I.4.1, der oppfangingskriteriet er knyttet til et investeringsbeløp på mer enn 300 mill. kr. Kriteriene i forskriftens § 4 vil derfor ikke komme til anvendelse i en vurdering av tiltaket opp mot oppfangingskriteriene i forskriftens Vedlegg I.
Vil deponering av forurensede masser utløse plikt til utredninger etter KU-bestemmelsene?
Deponering av forurensede masser omfattes ikke av KU-bestemmelsene med mindre massene karakteriseres som spesialavfall. De vil da falle inn under forskriftens vedlegg I.2.9: “Anlegg hvis hovedformål er sluttbehandling av spesialavfall f.eks i form av forbrenning eller deponering”. Statens forurensingstilsyn er ansvarlig myndighet for disse tiltakene.