St.prp. nr. 64 (2008-2009)

Utbygging og drift av Goliatfeltet

Til innholdsfortegnelse

3 Konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen for Goliat ble sendt på offentlig høring 7. november 2008. Konsekvensutredningen var basert på utredningsprogrammet som ble fastsatt 20. desember 2007 etter offentlig høring. Om lag 70 høringsinstanser har uttalt seg om konsekvensutredningen. Høringen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at ytterligere avbøtende tiltak, utover de som er planlagt som følge av lover, regler og kontakt mellom operatør og myndighetsorganer, samt innspill fra høringsprosessen, bør iverksettes.

Det er ikke ventet at Goliat vil ha vesentlige negative konsekvenser for naturressurser og miljø. Investeringene i Goliat og inntektene til rettighetshaverne og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Som det første oljefunnet i Barentshavet kan Goliat også bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen i regionen.

Et sammendrag av høringsuttalelsene og operatørens kommentarer til disse, samt merknader fra departementet, er gjengitt som trykt vedlegg til denne proposisjonen.

3.1 Alternative utbyggingsløsninger

I tråd med det fastsatte utredningsprogrammet har operatøren utredet følgende utbyggingsalternativer i arbeidet med konsekvensutredningen:

  1. Utbygging til havs: Prosessering, lagring og lasting av olje på feltet.

  2. Utbygging til havs med oljeterminal på land: Prosessering på feltet og rør til oljeterminal på land.

  3. Ilandføring: Direkte ilandføring fra havbunnsanlegg på feltet. Prosessanlegg og oljeterminal på land.

Valget av utbyggingsløsning er basert på økonomiske forhold, miljøhensyn og tekniske forhold. Alternativ 3 er en løsning hvor Goliat bygges ut med havbunnsbrønner og hvor brønnstrømmen blir delvis separert i et anlegg på havbunnen før olje og gass føres i egne rør til et landanlegg for endelig prosessering. En slik løsning betinger et teknologiutviklingsprogram knyttet til separasjon, trykkøkning, materialvalg for rør, og oppvarming av brønnstrøm fra havbunnsanlegget til land. Operatøren har konkludert med at en slik løsning er teknisk mulig, men at den trenger mer tid for kvalifisering. Operatørens kostnadsestimater legger til grunn bruk av rør av høyverdig rustfritt materiale, noe som medfører store merkostnader for denne løsningen. Bruk av rimeligere rørmateriale krever et omfattende kvalifiseringsprogram.

Operatørens beregninger viser at en utbygging til havs vil koste 5-10 milliarder kroner mindre enn landløsningene, gitt de forutsetninger som ble lagt til grunn ved konseptvalg. Ulike sensitivitetsberegninger av samordning med andre fremtidige funn, høyere oljepris og større tilleggsreserver er utført, men ved alle disse sensitivitetene er en utbygging til havs mest lønnsom. Landløsningene vil også medføre vesentlige forsinkelser sammenlignet med en utbygging til havs.

I følge konsekvensutredningen er en utbyggingsløsning til havs den mest miljøvennlige og minst kraftkrevende løsningen. Utbygging til havs vurderes også som den beste løsningen med hensyn til ressursforvaltning, ettersom den er velegnet for tilkobling av nye funn. Ilandføringsløsningen er det beste alternativet med tanke på arbeidsmiljø og personrisiko, men alle løsningene tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet.

3.2 Utslipp til sjø

Goliatfeltet er underlagt strenge miljømessige rammebetingelser som er fastsatt i forvaltningsplanen for Barentshavet. Der stilles det blant annet krav til null utslipp til sjø under normal drift. Dette krever injeksjon eller annen teknologi som hindrer utslipp av produsert vann. I tilfelle driftsavvik kan maksimum 5 pst. av det produserte vannet slippes ut under forutsetning av at det er renset. Dette medfører ikke at 5 pst av vannet vil slippes ut til sjø. Formålet er å ta høyde for reelle operasjonelle driftsavvik. Eksakte rensekrav vil stilles av SFT.

For Barentshavet er det også krav til at borekaks og boreslam må reinjiseres eller tas til land for behandling. Borekaks og boreslam fra boring av topphullet vil normalt kunne slippes ut dersom det ikke inneholder miljøfarlige stoffer. Dette gjelder kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Som grunnlag for slike vurderinger, skal det foreligge grundige kartlegginger av sårbare miljøkomponenter. Videre skal petroleumsvirksomhet i området ikke føre til skade på sårbar flora og fauna. Før aktivitet igangsettes må områder som kan påvirkes kartlegges.

Goliat vil møte kravet til null utslipp til sjø under normal drift. Produsert vann vil bli reinjisert i reservoarene. Goliat vil innfri kravene om 95 pst. regularitet på injeksjonssystemene. Det planlegges å rense produsert vann før injeksjon for å sikre at rensesystemet er operativt ved en eventuell nedstenging av injeksjonssystemet. Det produserte vannet på Goliat forventes renset til ca 10 ppm, slik at eventuelt produsert vann som slippes ut er vesentlig under gjeldende krav for norsk kontinentalsokkel om 30 ppm innhold av olje i vannet. I tillegg vil det være oppsamlingstanker som midlertidig kan lagre produsert vann for en periode med bortfall av injeksjonssystemet. Disse tankene på Goliat vil kunne samle opp og mellomlagre 8 - 10 000 m3 vann.

Undersøkelser ved funnet har ikke avdekket koraller eller viktige svampområder. Borekaks er planlagt fraktet til land, med unntak av borekaks fra topphullseksjonen som vil slippes ut på havbunnen. Kjemikaliene som benyttes i borevæske for topphullet anses ikke å ha negativ miljøeffekt. Konsekvensene av utslipp av utboret masse fra topphullseksjonen vil være lokal nedslamming av bunnfauna. Modellering av utslippene og erfaring fra tidligere boreoperasjoner viser at risiko for skade på bunnfauna er begrenset til en radius på 50-150 m rundt boringene. Utslipp av topphullsmassene til havbunnen vurderes som den beste miljøløsningen. Borekaks med vedheng av borevæske fra dypere seksjoner, planlegges oppsamlet på boreriggen og transportert til land for videre behandling.

Det er utført miljørisikoanalyse for Goliat som viser sannsynligheten for akutte utslipp til sjø og konsekvensene av disse. Frekvenser for de forskjellige hendelsene er utarbeidet av en uavhengig tredjepart og lagt til grunn for konsekvensutredningen. I det følgende er begrepet »returperiode» benyttet som mål for hyppigheten av utslipp. Returperioden uttrykker det forventede antall år mellom hver hendelse.

Sannsynligheten for et alvorlig uhell som utblåsing på Goliat er lav. For den perioden i feltets levetid med høyeste sannsynlighet for utblåsning, bore- og kompletteringsfasen, er det anslått en returperiode på mer enn 2100 år. I en slik situasjon vil det i henhold til utførte analyser være 55 pst. sannsynlighet for at olje strander. Siktemålet med oljevernberedskapen er at denne skal kunne redusere miljørisikoen betydelig, også når det gjelder slike alvorlige hendelser.

Det er stor variasjon i hvor ofte mindre hendelser med typisk varighet på under et døgn statistisk sett kan inntreffe. Operatøren anslår i arbeidet med konsekvensutredningen at for eksempel sjøbunnslekkasjer fra interne rørledninger og stigerør i driftsfasen har en returperiode på 25 år, mens utslipp i forbindelse med lossing fra flyteren har en returperiode på 4000 år. Utslippsvolumene som er lagt til grunn for mindre hendelser varierer mellom 50 m3 for brønnlekkasjer og 1000 m3 for lossing fra flyteren. For slike mindre hendelser er det kun to hendelser (lossing fra flyteren og brønnlekkasje fra realgrunnenformasjonen under produksjonsboring) hvor resultater viser at det er mer enn 5 pst. sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje i enkeltruter, uten at det er tatt hensyn til oljevernberedskap. Siktemålet med oljevernberedskapen er at den skal redusere miljørisikoen betydelig utover dette.

3.3 Beredskap mot akutt forurensning

3.3.1 Myndighetenes krav til beredskap mot akutt forurensning

En utbygging av Goliat vil være den første utbyggingen av et oljefelt i Barentshavet. For virksomhet i Barentshavet har myndighetene stilt krav om at effekten av beredskapen skal være minst like god som ellers på norsk sokkel.

Det primære formålet for beredskap mot akutt forurensning er å redusere miljøkonsekvensene av et utslipp. Beredskapen skal være dimensjonert i forhold til risikoen ved virksomheten.

Operatørens beredskapsplaner vil bli nærmere beskrevet i søknadene om tillatelse til aktivitet etter forurensingsloven for produksjonsboring og drift, som vil sendes Statens forurensingstilsyn (SFT) for behandling i 2011 og 2013. SFT vil vurdere operatørens beredskapsplaner ved behandlingen av søknadene. Forutsatt at tillatelse gis, vil SFT fastsette hvilke konkrete krav til beredskap mot akutt forurensning som skal gjelde for Goliat.

I høringsuttalelsene til konsekvensutredningen kommenterte flere aktører viktigheten og utformingen av beredskapen mot akutt forurensning. Operatøren må i det videre arbeidet med beredskapen vurdere hvordan høringsuttalelsene skal hensyntas i søknaden til SFT.

3.3.2 Organisering av beredskapen mot akutt forurensing i Norge

I Norge er beredskapen mot akutt forurensing bygget opp av privat beredskap, kommunal beredskap og statlig beredskap. Fiskeri- og kystdepartementet, ved Kystverket, har ansvaret for å koordinere den samlede nasjonale oljevernberedskapen og statens beredskap mot akutt forurensing. Kystverket er tilsynsmyndighet under aksjoner knyttet til akutte utslipp. Ved en aksjon i forbindelse med en hendelse med fare for akutt forurensing, vil Kystverket føre tilsyn med aksjonen, og vil kunne ta over en aksjon dersom det vurderes som nødvendig. Miljøverndepartementet ved SFT har ansvar for å stille krav til beredskap mot akutt forurensing i kommuner og private virksomheter og kontrollerer at kravene overholdes.

Oljeselskapene ved operatøren er ansvarlige for å ta seg av akutte hendelser fra egen virksomhet og at beredskapen er dimensjonert for dette. Norsk oljevernforening for operatøreselskap (NOFO), hvor eierne er en rekke rettighetshavere på norsk sokkel, har i tillegg etablert regionale planer for forsterking av havgående beredskap, kyst- og strandsoneberedskap. NOFO etablerer og administrerer en beredskap som inkluderer personell, utstyr og fartøy. I tillegg til baser langs kysten i Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Træna og Hammerfest er det utplassert utstyr på enkelte felt. NOFO har totalt 20 oljevernsystemer og gjennomfører minst to fullskala øvelser hvert år i tillegg til en olje på vann øvelse. NOFO har i senere tid foretatt en utskifting av de havgående NOFO-systemene og opprettet en innsatsstyrke til innsats i strandsonen. Det er også øremerket midler fra organisasjonen til leverandører i de tre nordligste fylkene. Foreningen har en avtale med Kystverket som vil kunne gi tilgang til det statlige oljevernmateriellet som er lagret på statens 16 oljeverndepoter og 9 mellomdepoter. Avtalen omfatter også tilgang til det statlige oljevernutstyret som er lagret om bord på Kystvaktens fartøy.

3.3.3 Operatørens beskrivelse av arbeidet med risiko- og beredskapsanalyse

Operatøren har redegjort overordnet for oljevernberedskap i konsekvensutredningen. Operatørens miljørettede risiko- og beredskapsanalyse ligger til grunn for utformingen av beredskapen. Analysene som er gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen er utført i henhold til standardiserte metoder og verifisert av uavhengig tredjepart. Resultatene viser at miljørisikoen er lav, selv uten effekten av beredskapen. SFT påpekte i sin høringsuttalelse til konsekvensvurderingen at miljørisiko- og beredskapsanalysen i forbindelse med framtidig søknad til SFT må oppdateres i henhold til løsninger som detaljeres senere i utviklingsarbeidet, samt i forhold til eventuelle endringer i metodikk, teknologi, utstyrstilgang og datagrunnlag.

I følge konsekvensutredningen vil operatøren følge de prioriteringer som er gitt i regelverket med hensyn til beskyttelse av liv og helse, miljøet og materielle verdier. Operatøren redegjør for at beredskapen mot akutt forurensning for Goliat skal være robust, effektiv og godt tilpasset lokale forhold. Beredskapen skal kunne håndtere alle typer utslipp, også store akutte utslipp som driver inn til kysten.

Operatøren vil bygge videre på beredskapsløsninger som er etablert av Kystverket, NOFO og interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA). Operatøren uttrykker også at de tar sikte på å styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører for å oppnå en helhetlig og forbedret beredskap.

Operatøren vil gjøre bruk av lokal kompetanse og kunnskap gjennom samarbeid med lokale fiskere. Fiskebåter med mannskap tilpasset oljevernberedskap vil rekrutteres fra kommunene Hasvik, Måsøy, Nordkapp og Hammerfest til bruk i beredskapen.

Det finnes ikke i dag et klart regelverk for bruk av mindre fiskefartøy i oljevernaksjoner i kystnære strøk. For å kunne utnytte denne ressursen fullt ut er det viktig å få formalisert dette initiativet, noe som vil kreve samarbeid med offentlige og private aktører.

I lys av Kystverkets rolle som tilsynsmyndighet og koordinator for nasjonal beredskap mot akutt forurensing er det viktig at operatøren er i samråd med etaten i oppbyggingen av oljevernberedskapen. Operatøren vil samarbeide med Kystverket i Finnmark og bidra til den faglige utviklingen av dette kompetansemiljøet.

Konsekvensutredningen beskriver at operatøren vil:

  • utvikle nye metoder og teknologi for oppsamling av olje i kyst- og strandsonen.

  • forbedre og anvende teknologi for å oppdage utslipp og lekkasjer av olje og kjemikalier så tidlig som mulig, og overvåke olje på sjø også under forhold med redusert sikt.

  • forbedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan oljen oppfører seg på havoverflaten og nedblanding i vannmassene. Dette er viktig kunnskap for videreutvikling av bekjempningsmetoder og teknologi.

  • ha kapasitet og utstyr til å samle opp olje så nær kilden som mulig.

  • i tråd med styringsforskriftens krav til barrierer skal det etableres flere barrierer mot akutt forurensing.

  • etablere en robust beredskapsorganisasjon som har tilstrekkelig opplæring og kompetanse, og som på kort varsel er i stand til å rykke ut og gjennomføre nødvendige aksjoner. Det skal være tilstrekkelig kommunikasjon og samhandling mellom operatør, myndigheter og øvrige involverte parter til å gjennomføre operasjonen på en effektiv måte.

Utforming av beredskapen på Goliat vil måtte ta hensyn til utfordringer knyttet til oljevernberedskap i Barentshavet, som for eksempel dårlig vær. Under dårlige værforhold som sterk vind og brytende bølger vil oljen i større grad blandes ned i vannmassene og gjøres tilgjengelig for vannlevende organismer. Oljen vil imidlertid fortynnes til konsentrasjoner som har lavt potensiale for å påføre skade på miljøet samtidig som den naturlige nedbrytingen øker. Vind- og bølgestatistikken for Barentshavet viser at forholdene i sommer- og vinterhalvåret er tilnærmet lik dem man finner i Norskehavet og Nordsjøen, og tidvis noe bedre. Utfordringer med bølger er derfor ikke spesifikke for Goliat.

Dårlige lysforhold under mørketiden har tradisjonelt vært en betydelig utfordring for oljevernet i nordområdene. De siste årene har det vært arbeidet med utvikling av teknologi for å lokalisere olje på sjø under forhold med redusert sikt. Informasjon fra radar, helikopter og andre former for fjernmåling kan lastes ned til fartøyene som deltar i aksjonen. Derved kan ressursene prioriteres på en mer effektiv måte også i situasjoner med dårlig lys. Teknologien vil være tilgjengelig og bli implementert i beredskapsløsningene for Goliat. Det gjenstår imidlertid fortsatt teknologiske utfordringer knyttet til oljevernaksjoner. Utformingen av oljevernberedskapen på Goliat vil måtte ta hensyn til dette.

Lave temperaturer i kombinasjon med sterk vind kan medføre ising av utstyret. Kombinasjonen med kulde og mørke kan også sette begrensninger i forhold til å kunne gjennomføre sikre og effektive oppryddingsaksjoner i strandsonen. Disse forholdene understreker viktigheten av å ivareta helse og sikkerhetsaspektet, ikke minst i oljevernberedskapen. Operatøren arbeider med prosjekter for å gjøre beredskapen i kulde og mørke mer effektiv. Erfaringene fra disse prosjektene vil bli implementert i beredskapsløsningen for Goliat.

I samsvar med regjeringens nordområdestrategi vil operatøren etablere særskilte overvåkings- og kommunikasjonssystemer for effektivt å kunne overvåke potensielle forurensende utslipp.

Kystverket pekte i sin høringsuttalelse til konsekvensutredningen for Goliat på en del spesielle utfordringer og behov for konkretisering av tiltak. Dette gjelder blant annet:

  • tekniske utfordringer knyttet til «vinterisering» av oljevernutstyr

  • betydningen av infrastruktur og bosettingsmønster i Finnmark for tilgang på personell og materiell og dermed gjennomføringen av aksjoner

  • gjennomføring av øvelser og trening i kulde og mørke

  • konkretiseringsbehov knyttet til organisering av den kystnære oljevernberedskapen og strandsoneberedskapen

  • konkretiseringsbehov knyttet til opplegg for bruk av lokale ressurser og vurdering av hvordan fiskefartøy ev. kan brukes i oljevernberedskapen

  • konkretisering av planer for samordning av øvelser og opplæring av identifisert personell

  • konkretisering av operative retningslinjer for når det kan være hensiktsmessig å bruke dispergeringsmidler.

Kystverket pekte på at de forventer at det i den videre prosessen konkretiseres hvordan disse utfordringene skal løses. Disse utfordringene må håndteres i den videre prosessen fram mot oppstart av aktiviteten. Operatøren skal samarbeide med både SFT og Kystverket for å utarbeide løsninger som på best mulig måte sikrer en helhetlig oljevernberedskap.

Boks 3.1 Opplæringstiltak innen oljevernberedskap

Operatøren vil gjennomføre opplæringstiltak innen oljeverneberedskap for representanter fra Finnmark ved at representanter fra kommuner (IUA-personell) eller selskap/organisasjoner får tilbud om opplæring eller hospitering i etablerte beredskapsorganisasjoner og Eni. For å øke kompetansen innen oljevern i regionen vil operatøren gjennomføre regelmessige kurs og øvelser. Selskapet vil bygge videre på sentrale institusjoner for opplæring innen oljevern. Kurs og øvelser vil så langt som mulig bli gjennomført lokalt.

Boks 3.2 : 3.2 Operatørens forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor oljevern

Eni Norge har i samarbeid med StatoilHydro iverksatt over 30 prosjekter om oljevern for å styrke teknologi, metodikk og løsninger for det kystnære oljevernet i nordområdene. Samlet har prosjektene en kostnadsramme på mer enn 30 millioner kroner. Hensikten er å løse utfordringer gjennom å videreutvikle lokal og regional kunnskap i samarbeid med ekspertmiljøer. Prosjektene omfatter følgende hovedområder:

  • Kartlegging, deteksjon og overvåking

  • Kompetanse og beslutningsstøtte

  • Nye og forbedrede metoder for kyst- og strandsone

Prosjekter for over 13 millioner kroner involverer leverandører og institusjoner i Nord-Norge. Eni Norge har bl.a. inngått en 3-årig avtale med NOFI Tromsø om utvikling av oljevernutstyr for bruk i kystnære farvann. Andre viktige utviklingsprosjekter er etablert i samarbeid med Norlense, VacumKjempen Nord-Norge, Hasvik I Utvikling, Norut, Akvaplan-niva og Mercur Maritime.

Beredskapsplaner for Goliat

Bedre overvåking av oljeutslipp

For å identifisere utslipp og overvåke olje på havoverflaten planlegger Goliat å benytte et system hvor signaler hentes fra en rekke forskjellige sensorer som er plassert både på flyteren, beredskapsfartøy og bunnrammer. Informasjon vil deles med beredskapsorganisasjonen over internett for å gi et felles situasjonsbilde. Systemet vil gi en forbedret beslutningsstøtte i forbindelse med oljevernaksjoner.

Nytt og bedre beredskapsfartøy

Beredskapsfartøyet som planlegges brukt på Goliat vil være et nybygg som vil tilfredsstille de siste kravene til søk, redning og oljevern (NOFO 2008). Fartøyet vil bli utstyrt med best tilgjengelig utstyr med tanke på deteksjon, overvåking og oppsamling av olje på havoverflaten. Fartøyet vil ha betydelig slepekapasitet og vil, foruten å dekke behovene for Goliat, heve den generelle beredskapen i regionen.

Styrking av den kystnære beredskapen ved bruk av lokale fiskefartøyer

I den kystnære beredskapen vil det etableres ressurser i form av bruk av lokale fiskefartøyer og mannskap som har andre primæroppgaver i området. Selskapet samarbeider bl.a. med Finnmark fiskarlag, Kystverket, NOFO og StatoilHydro om dette. Fartøyene til Goliat søkes rekruttert fra Måsøy, Hasvik, Hammerfest og Nordkapp kommuner. Operatøren vil sørge for tilstrekkelig opplæring, og trening og øvelser vil gjennomføres lokalt. Selskapet har bidratt til utvikling av oljevernutstyr øremerket for bruk for denne fartøysgruppen. Dette omfatter bl.a. lensesystemer som kan opereres av ett fartøy.

Bedre beredskap i strandsonen

Operatøren har tatt initiativ til å utvikle detaljerte beredskapsplaner og vil bygge opp en desentralisert kystnær oljevernberedskap. Planene omfatter lokalisering av beredskapsmateriell, detaljerte aksjons- og logistikkplaner og plan for avfallshåndtering. Beredskapsressurser for oppstart av en strandsaneringsoperasjon vil bli lagret på strategiske steder i influensområdet. Operatøren vil sørge for at personell for gjennomføring av strandaksjoner blir øremerket og tilført nødvendig kompetanse. Tiltakene for aksjoner i strandsonen vil bety en betydelig styrking av oljevernberedskapen i hele regionen. Selskapet har bidratt til utvikling av oljevernutstyr øremerket for bruk for fiskefartøy i kystnære farvann. Dette omfatter bl.a. lensesystemer som kan opereres av ett fartøy.

3.4 Utslipp til luft

Utslippene av CO2 fra feltet er omfattet av kvotesystemet og CO2-avgifter, og utslippene av NOx er omfattet av NOx-avgifter. I tillegg kommer krav om bruk av best tilgjengelig teknologi.

Utslippene i utbyggingsperioden er en konsekvens av aktivitetene ved boring og komplettering, forsynings- og beredskapsfartøy samt helikoptertransport.

Normalt vil innretningen operere med lukket fakkel både på lavtrykk- og høytrykksystemet. Gass fra fakkelsystemet vil bli tilbakeført til prosessen. Det vil ikke være pilotflamme, men et automatisk system for tenning av fakkel ved behov.

Det er et krav fra myndighetene at bruk av kraft fra land skal vurderes ved alle nye utbygginger og større ombygginger på norsk sokkel. Operatøren har vurdert flere alternative løsninger med hensyn på valg av energiløsning. Flere nivåer av kraft fra land er vurdert, og operatøren har gjort valget ut fra tekniske løsninger på kabelen, miljøforhold, tilgjengelig kapasitet i nettet på land, driftsregularitet og kostnader.

Goliat vil ha et samlet energibehov på mellom 90-100 MW, hvorav behov for strøm utgjør 40-60 MW og behovet for varme utgjør 30-40 MW. Energibehovet vil dekkes av kraft fra land kombinert med en gassturbin på innretningen. Varmebehovet vil bli dekket ved at det installeres en varmegjenvinningsenhet på turbinen og ved elektriske varmere på innretningen. Turbinen sammen med varmegjenvinningsenheten har en virkningsgrad på over 75 pst. Turbinen vil installeres med lav-NOx-teknologi, som er best tilgjengelig teknologi.

Det vil bli installert en kabel fra land med kapasitet på minimum 60 MW. Turbinen vil ha en elektrisk kapasitet på rundt 30 MW og varmekapasitet på 35 MW. I tillegg blir det installert en elektrisk varmer med kapasitet på 15 MW. Det legges opp til et energistyringssystem som skal optimalisere energiforbruket og minimalisere utslippene til luft. Løsningen gir høy driftsregularitet ved at produksjonen kan opprettholdes ved kortvarig utfall av én energikilde.

Mengden av kraft fra land skal kunne økes både for å heve andelen av energiforbruket på Goliat som dekkes av kraft fra land, og for å kunne fase inn petroleumsressurser fra andre felt. Det vil derfor bli lagt til rette for innkopling av ekstra kabel fra land på innretningen. Når det gjelder krav til økt overføring av kraft fra land, se departementets vurdering pkt. 4.2.

Den anbefalte kraftløsningen på Goliat vil bidra til å redusere utslippene på norsk sokkel med gjennomsnittlig 115 000 tonn CO2 årlig over feltets levetid i forhold til en løsning uten kraft fra land. Forventningene til utslipp til luft fra både kraftgenerering og estimert fakling fra Goliat i utbyggings- og driftsfasen er vist i tabell 3.1

Tabell 3.1 

Utslipp CO2 (mill tonn)Utslipp NOx (1000 tonn)Utslipp nmVOC (1000 tonn)Utslipp CH4 (1000 tonn)
UtbyggingDriftUtbyggingDriftUtbyggingDriftUtbyggingDrift
20110,0390,5660,060<0,001
20120,0640,9440,101<0,001
20130,0640,1540,9440,1100,1010,065<0,0010,008
20140,0500,1560,7360,1120,0780,648<0,0010,084
20150,1470,1060,6120,080
20160,1380,1010,4850,063
20170,1340,0980,3710,048
20180,1300,0960,2920,038
20190,1300,0960,2110,028
20200,1290,0960,1640,021
20210,1330,0980,1340,017
20220,1330,0980,1120,015
20230,1310,0960,0950,012
20240,1260,0930,0820,011
20250,1280,0940,0720,009
20260,1280,0940,0650,008
20270,1260,0940,0600,008
20280,1250,0930,0550,007

3.5 Arealdekking og fysiske inngrep

Produksjonsboringen vil kreve en egen sikkerhetssone med radius på 500 meter rundt boreinnretningen. Dette medfører et tidsbegrenset arealbeslag så lenge produksjonsboringen pågår (2011-2014). Ettersom det skal bores på ulike lokaliteter, vil arealet som beslaglegges endres gjennom boreperioden, men det vil utgjøre om lag 1 km2. Området som vil være omfattet av det tidsbegrensede arealbeslaget vil imidlertid være større som følge av ankerbeltet rundt riggen, anslagsvis 10 km2.

Havbunnsinnretningene og rørledningene vil være overtrålbare. Rørledninger og kabler vil graves ned. Dette gjelder også kabel for overføring av elektrisk kraft fra land. Det skal således ikke være noe arealbeslag knyttet til disse enhetene i driftsfasen. I driftsfasen vil flyteren ha en permanent sikkerhetssone med radius 500 meter, inkludert området for oljelasting til tankskip. I tillegg vil ankerlinjene fra flyteren representere et arealbeslag for trålfiske på totalt 7 km2.

3.6 Konsekvenser for næringsvirksomhet av utbyggingen

Erfaring tilsier at etableringen av et regions- og driftskontor med helikopterterminal og basetjenester i Hammerfestområdet vil føre til økt lokal aktivitet også i andre næringer. Ringvirkningsanalyser av Snøhvitutbyggingen viser at aktiviteten har hatt betydelige positive effekter lokalt.

De negative konsekvensene av et mulig akutt utslipp til sjø for fiskeri, havbruk, skipstrafikk, reiseliv og landbruk er utredet. For fiskerinæringen vil utbyggingsfasen ikke medføre vesentlige fangstreduksjoner. Virkningen for fiske vil ved normal drift stort sett være begrenset til arealbeslag fra innretninger, trafikken til og fra feltet og seismikkvirksomhet. Havbunnsinnretningene, rørledningene og kabel for overføring av elektrisk kraft fra land vil være overtrålbare eller gravd ned. Det skal således ikke være noe arealbeslag knyttet til disse innretningene i driftsfasen.

Eventuelle akutte utslipp vil kunne skade egg og larver. Større fisk flytter seg bort fra eventuelle oljeforurensing. Det er gjennom miljørisikoanalysen vist at sannsynligheten er svært lav for å påvirke fiskebestander negativt i et målbart omfang. Fisket vil imidlertid kunne bli midlertidig stanset, og det vil bli innført restriksjoner på omsetning av sjømat fra området. Rettighetshaverne vil være økonomisk ansvarlig for eventuelle tap som måtte bli påført fiskeriene. Avbøtende tiltak i form av oljevern og konsultasjon med fiskerne, for eksempel i forbindelse med seismisk aktivitet, vil bli iverksatt.

Når det gjelder skipstrafikk ligger Goliat like innenfor seilingsledene og kommer således ikke i direkte konflikt med disse. Et beredskapsfartøy vil overvåke trafikkbildet og kontakte fartøy på feilaktig kurs.

Det er ikke utredet hvilke positive konsekvenser utbyggingen av Goliat vil kunne medføre for reiselivsnæringen i Finnmark. Basert på erfaring fra Snøhvit forventes det at utbygging og drift av Goliat kan føre til økt reiseaktivitet og overnattingsbehov. Dette kan virke positivt på reiselivet i regionen. Et større oljeutslipp vil imidlertid kunne medføre negative konsekvenser for turistnæringen.

Reindrift er vurdert nedenfor, se punkt «samiske interesser». Virkninger på annet landbruk vurderes ikke som relevant for planlagt utbygging og drift av Goliat.

3.7 Konsekvenser for samfunnet

Investeringene i Goliat og inntektene til rettighetshaverne og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Goliat kan legge til rette for videre utvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet og bidra til videre inntekter til samfunnet og økonomisk aktivitet i regionen. Dette er en viktig del av regjeringens nordområdestrategi.

Utbygging og drift av Goliat vil bidra til lokale og regionale ringvirkninger. Regionkontoret med driftsfunksjoner vil legges til Hammerfest, og helikopter- og forsyningsbase til Hammerfestområdet. Goliat vil også indirekte skape arbeidsplasser knyttet til lokale og regionale leveranser av varer og tjenester til olje- og gassvirksomheten. Selv uten tilknytting av nye ressurser, er driftsfasen beregnet til 15 år. Dette gir lokale og regionale selskaper og arbeidskraft mulighet til å bygge opp petroleumsrelatert kompetanse og kapasitet.

Operatøren vil aktivt legge tilrette for å styrke ringvirkningene av petroleumsvirksomheten. Operatøren vil blant annet tilpasse kontraktsstrategien på vedlikeholds- og driftskontraktene, bygge opp lokal og regional kompetanse, informere og kvalifisere lokale og regionale leverandører gjennom såkalte leverandørnettverk og etablere hospitantordninger for lokale leverandører i egen organisasjon. Selskapet vil gjennomføre tiltak rettet mot kompetanseutvikling for å øke rekrutteringen til petroleumsrelaterte næringer og i dette arbeidet særlig vektlegge tiltak rettet mot ungdom i regionen.

Dialogen og samarbeidet med Sametinget, fylkeskommuner og kommuner for å legge til rette for positive samfunnsmessige ringvirkninger av både bygge- og driftsfasen vil fortsette.

Boks 3.3 Tiltak fra operatøren som vil øke petroleumsrettet kompetanse og rekruttering til næringen i landsdelen

Operatøren vil iverksette kompetanse- og rekrutteringstiltak for unge i regionen. Operatøren har inngått partnerskapsavtaler med videregående skoler og miljøer for høyere utdanning og forskning i Finnmark. Operatøren samarbeider med Nordkapp Maritime Simulator Treningssenter og med EnergiCampus Nord. Operatøren støtter et digitalt formidlingsprosjekt for reindriftskunnskap. Operatøren vil jevnlig tildele stipend til studenter fra fylket til 1- og 2- årige masterprogrammer ved petroleumsrelaterte universiteter i Italia. Operatøren vil utvide satsingen på kompetanseutvikling i årene som kommer og utarbeide en rekrutteringsplan. Dette vil bidra til å sørge for at så mange som mulig av den kommende arbeidsstokken rekrutteres lokalt.

Boks 3.4 Tiltak fra operatøren som vil øke regionale og lokale ringvirkninger

  • Etablering av operatørens regionkontor i Hammerfest.

  • Etablering av driftorganisasjonen for Goliat i Hammerfest.

  • Etablering av forsynings- og helikopterbase i Hammerfest, herunder logistikk og maritime tjenester.

  • Kontraktsstrategi tilpasset lokale og regionale leverandører: I forbindelse med drift og vedlikehold vil operatøren sette ut mindre kontrakter fremfor store pakker som kun et fåtall leverandører kan levere. Operatøren har ingen bindende rammeavtaler for drift og vedlikehold.

  • Ansettelse av en industrikoordinator knyttet til regionkontoret i Hammerfest for kontakt med lokale og regionale leverandører.

  • Sørge for at leverandører som vinner sentrale kontrakter innenfor vedlikehold og modifikasjon er tilstede i Finnmark.

  • Videreutvikle den regionale kompetansen innen petroleumsvirksomheten, ikke minst ved tanke på fremtidige aktiviteter i Barentshavet. Dette vil blant annet gjøres ved å iverksette utvekslingstiltak mellom ansatte i ingeniørbedrifter i Finnmark og Eni Norge i utbyggingsprosjektet og organisasjonen som er under oppbygging. Dette er viktig fordi det vil øke lokale og regionale bedrifters generelle petroleumskompetanse og kunnskap om Goliat spesielt.

  • Iverksette et lærlingprogram innefor boring i samarbeid med videregående skoler i Finnmark og etablerte boreselskap, som enten er ansvarlig for produksjonsboring i utbyggingsfasen eller for leteboring i Barentshavet. Dette vil gi ungdom i regionen kunnskap som er relevant både for driftsfasen på Goliat og for annen petroleumsutvikling.

  • Operatøren vil støtte industriutvikling i Finnmark for å styrke regionalt næringslivs muligheter for å kunne delta i konkurranse om fremtidige kontrakter og aktiviteter innefor olje- og gassnæringen gjennom samarbeid med leverandørnettverk, som gir opplæring og informasjon om selskapets behov for leveranser og hvilke krav selskapet stiller til disse.

  • Støtte opp under næringsutviklingen i influenskommunene. Det kan være aktuelt å støtte og videreføre prosjekter innenfor fiskeri- og turistnæringen som er de to viktigste næringene i disse kommunene. Operatøren har allerede støttet slike tiltak i influensområdet og vil vurdere en videreføring av disse aktivitetene.

  • Iverksette følgeforskning for å dokumentere lokale og regionale effekter av utbygging og drift.

3.8 Samiske interesser

I følge konsekvensutredningen har eventuelle virkninger for den samiske befolkningen blitt vurdert i henhold til internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Utbyggingen vil ikke gi noen store negative effekter for samisk kultur og språk.

Konsekvensutredningen peker imidlertid på at ulempene for reindrift vil være middels store, og påvirke trekkleier, kalvingsområder og vårbeiter. I tillegg vil helikoptertrafikk over Kvaløya kunne forstyrre rein, særlig i kalvingstiden. Negative konsekvenser på tradisjonelle samiske næringsveier, først og fremst reindrift, vil søkes avbøtet gjennom tiltak utviklet i samarbeid og i dialog med det samiske samfunnet. Operatøren vil søke å redusere ulempene for reindriften av kraftkabelen og helikoptertransport, samt å trekke reindriftsnæringen inn i prosesser om bosetting og infrastruktur på et tidlig stadium. Som omtalt tidligere, medfører Goliat begrensede ulemper for fiskerier.

Operatøren vil gjennomføre tiltak for å styrke positive effekter på næringsliv, kompetanse og utvikling rettet spesielt mot den samiske befolkningen.

Til dokumentets forside