St.prp. nr. 69 (2006-2007)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007

Til innholdsfortegnelse

2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser

2.1 Innledning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslås følgende regelendringer på skatte- og avgiftsområdet:

  • I tråd med ny forordning om bagatellmessig støtte foreslås redusert arbeidsgiveravgift for transportforetak i sone Ia, jf. Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Det foreslås også enkelte andre mindre endringer i avgiftsvedtaket.

  • Det foreslås å utsette fristen for tredje termin merverdiavgift med 11 dager fra 20. til 31. august. Dette gir et tap av renteinntekter for staten på om lag 25 mill. kroner. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006 – 2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

  • Det foreslås en endring i merverdiavgiftsloven slik at det klart framgår at tjenester i form at rett til å overvære strippeforestillinger skal være merverdiavgiftspliktig. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006 – 2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

  • Det foreslås at det ikke gjøres endringer i merverdiavgiftsregelverket for omsetning fra boligbyggelag av forvaltningstjenester til tilknyttet borettslag, jf. forslag til endring av anmodningsvedtak.

  • Det forelås å innføre en støtteordning ved kjøp av E85-biler ved at det gis et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner fra 1. juli 2007. Dette gir et provenytap på om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

  • Det foreslås at veksthusnæringen gis fritak for CO2-avgift på gass til oppvarming. Det foreslås dessuten å presisere at avgiftsplikten omfatter oppvarming av alle bygg.

  • Det foreslås at det åpnes for masseutlevering av skattelister til pressen for å styrke pressens mulighet til kritisk debatt om skattemessige forhold. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006 – 2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

  • Det foreslås å endre tolloven slik at tollmyndighetene kan varsle rettighetshavere dersom det foreligger mistanke om krenkelse av immaterielle rettigheter. Det foreslås at tollmyndighetene i slike tilfeller kan holde tilbake varen i fem dager. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006 – 2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

  • Det foreslås reduksjon i passgebyret for barn med 150 kroner fra 420 til 270 kroner med virkning fra senest 29. juni 2007. Dette gir et provenytap på vel 18 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. Forslaget er et ledd i Regjeringens arbeid for å tilpasse nivået på statlige gebyrer til kostnadsriktig nivå.

  • Det foreslås en økning i enkelte sektoravgifter, herunder forslag knyttet til finansiering av tiltak mot pengespillproblemer under Kultur- og kirkedepartementet og økt sektoravgift for å finansiere utgiftsøkning for Kredittilsynet under Finansdepartementet. Dette gir en samlet provenyøkning på om lag 22 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

  • Det foreslås å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen slik at innbetalt avgift står bedre i forhold til ytelsene for 2007.

Disse endringene vil samlet innebære et provenytap på vel 41 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. Forslag til endringer i sektoravgifter og gebyrer er nærmere omtalt under de aktuelle departementer i denne proposisjonen. Forslagene til endringer i avgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises også til forslag til romertallsvedtak. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp. nr. 61 (2006 – 2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

2.2 Redusert arbeidsgiveravgift for transportforetak i sone Ia mv.

2.2.1 Innledning

Europakommisjonen vedtok 12. desember 2006 en ny forordning om bagatellmessig støtte (forordning (EF) 1998/2006). EØS-komiteen inntok ved sin beslutning 29/2007 av 27. april 2007 forordningen i EØS-avtalen. Den nye forordningen åpner for at transportforetak nå kan motta bagatellmessig støtte. I tråd med dette fremmer departementet derfor forslag om endringer i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Disse endringene gjelder for arbeidsgivere som er lokalisert i kommuner som omfattes av sone Ia, jf. avgiftsvedtakets § 1 bokstav g.

Det fremmes også forslag om enkelte andre, mindre endringer i avgiftsvedtaket. I tillegg foreslås at vedtakets utfyllingsforskrift blir inkorporert i vedtaket.

2.2.2 Endringer i fribeløpsordningen

Gjeldende rett

Reglene om bagatellmessig støtte har, etter 1. januar 2007, bare betydning for arbeidsgivere i kommuner som omfattes av sone Ia (samt for arbeidsgivere innen stål- og skipsproduksjon i de øvrige soner). Kommunene i sone Ia kan ikke beregne avgift med generelt reduserte satser, men vil ha rett til redusert sats innenfor fribeløpsordningen. Dette innebærer at de kan beregne arbeidsgiveravgift med en redusert sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift som følger av denne satsen, og arbeidsgiveravgift som ville fulgt av en sats på 14,1 pst., overstiger 530 000 kr i året. På de overskytende lønnskostnadene skal det svares 14,1 pst. arbeidsgiveravgift.

Kommisjonsforordningen om bagatellmessig støtte har hittil vært avgrenset mot virksomhet innen transportsektoren. Slik virksomhet har derfor ikke kunnet beregne arbeidsgiveravgift med redusert sats etter fribeløpsordningen, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav g annet ledd annet punktum. Forskriften til arbeidsgiveravgiftsvedtaket definerer transportforetak som foretak som omfattes av næringskode 60 Landtransport og rørtransport (men ikke næringskode 60.3 Rørtransport), næringskode 61 Sjøtransport og næringskode 62 Lufttransport (men ikke næringskode 62.3 Romfart).

Departementets vurderinger og forslag

Etter den nye forordningen om bagatellmessig støtte skal transportforetak ikke lenger utelukkes som støttemottakere. Dette betyr at slike foretak beliggende i sone Ia nå vil kunne beregne arbeidsgiveravgift med redusert sats innenfor fribeløpet.

Forordningen trekker imidlertid et skille mellom veitransport og annen transport ved at veitransportforetak bare kan motta et halvt fribeløp som bagatellmessig støtte. Det vil derfor også for arbeidsgiveravgiftsmessige formål være nødvendig å skille mellom disse transporttypene. Transportforetak som ikke driver innen veitransportsektoren, kan beregne avgift med redusert sats innenfor fullt fribeløp (530 000 kroner per år), mens veitransportforetak bare kan beregne avgift med redusert sats inntil fordelen når 265 000 kroner per år. Foretak som driver såkalt blandet virksomhet, dvs. virksomhet med innslag både av veitransport og annen virksomhet, vil for arbeidsgiveravgiftsmessige formål regnes som veitransportforetak. Disse foretakene vil derfor bare kunne beregne redusert sats innenfor et fribeløp på 265 000 kr. Dette gjelder uavhengig av om foretaket har et regnskapsmessig skille mellom de ulike delene av virksomheten. Det vises til forslag til endring av avgiftsvedtaket § 1 bokstav g annet ledd.

Foretak som har krav på støtte hjemlet i ESAs retningslinjer om statsstøtte kapittel 16 om krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter, kan etter forordningen ikke motta bagatellmessig støtte. Det vises til forslag til endring av § 1 bokstav g annet ledd og § 1 bokstav j tredje ledd nytt siste punktum.

2.2.3 Andre endringer

Blandet virksomhet innen spesifikke næringer

Foretak som driver i spesifikke næringer som nevnt i avgiftsvedtaket § 1 bokstav j nr. 1 og 2, kan i utgangspunktet ikke beregne avgift med generelt redusert sats. Der hvor foretaket også driver ordinær næring, og har et klart regnskapsmessig skille mellom de to virksomhetene, kan imidlertid de generelt reduserte satsene benyttes på lønnskostnadene knyttet til den ordinære næringen. Departementet antar det for ordens skyld bør presiseres at tilsvarende regler gjelder der hvor virksomhet innen en spesifikk næring er blandet med fiskeri- og landbruksvirksomhet etter avgiftsvedtakets § 1 bokstav k. Se forslag til endring av avgiftsvedtaket § 1 j fjerde ledd. Tilsvarende presisering foreslås inntatt i § 1 bokstav k tredje ledd.

Inkorporering av forskriften

Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig at definisjonen av veitransport og gjeldende forskrifts § 2 om lokalisering av ambulerende virksomhet tas inn i selve avgiftsvedtaket. Forskriften kan da oppheves. Departementet antar at regelverket blir mer brukervennlig og oversiktlig når alle de materielle bestemmelser vedrørende differensiering av arbeidsgiveravgiften fremgår av avgiftsvedtaket. Det vises til forslag til § 1 tredje ledd nytt annet punktum og § 1 bokstav i nytt fjerde ledd. Departementet vil besørge opphevelse av forskriften dersom forslaget vedtas.

Foretak hjemmehørende på Svalbard

Det følger av avgiftsvedtaket § 1 bokstav a at inntekt som skattlegges etter svalbardskatteloven, ilegges arbeidsgiveravgift med 0-sats. Dette innebærer at det ikke svares arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger til personer som er alminnelig eller begrenset skattepliktige til Svalbard. Dette er i tråd med tidligere ordning. Til og med inntektsåret 2006 skulle det svares arbeidsgiveravgift med den sats som gjaldt i sonen hvor arbeidstakeren var bosatt, i de tilfeller personer med arbeidsinntekt fra Svalbard ikke var alminnelig eller begrenset skattepliktig dit. Etter gjeldende rett er det imidlertid arbeidsgivers lokalisering som avgjør hvilken sats det skal svares arbeidsgiveravgift med. Dette innebærer at arbeidsinntekter fra foretak hjemmehørende på Svalbard som ikke skattlegges etter svalbardskatteloven, omfattes av satsen i sone I og dermed undergis arbeidsgiveravgift med 14,1 pst., jf. avgiftsvedtakets § 1 bokstav h. Siden Svalbard ikke er underlagt begrensningene i EØS-avtalen, bør imidlertid disse inntektene etter departementets oppfatning ikke undergis satsen på 14,1 pst. Det foreslås derfor at arbeidsgiveravgift på lønnskostnader som skal svares av foretak hjemmehørende på Svalbard, svares med 0-sats uavhengig av om personene som mottar lønnsutbetalingene, er alminnelig eller begrenset skattepliktige til Svalbard. Det vises til forslag til § 1 bokstav a annet punktum.

2.2.4 Virkningstidspunkt

Endringene i forordningen om bagatellmessig støtte gis tilbakevirkende kraft. De foreslåtte endringene i arbeidsgiveravgiftsvedtaket vil ikke innebære virkninger til ugunst for skattyterne, og departementet foreslår derfor at endringene gis virkning fra og med 1. januar 2007. Det vil si at transportforetak i sone Ia kan beregne redusert sats innenfor fribeløpet i hele 2007.

Departementet foreslår at også endringene som vedrører Svalbard, får virkning fra 1. januar 2007.

2.3 Forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag mv.

I anmodningsvedtak nr. 535 av 16. juni 2005 fattet Stortinget vedtak om å be Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier.

I brev 26. august 2005 inntatt i St.meld. nr. 4 (2005 – 2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004 – 2005, uttaler departementet blant annet at man tar sikte på å sende endringsforslag på høring innen utgangen av 2005, og vil i den grad det anses hensiktsmessig fremme lovforslag om saken så snart som mulig etter avsluttet høring.

Etter regjeringsskiftet høsten 2005 har Regjeringen Stoltenberg II vurdert saken, og kommet til at det nå ikke er ønskelig å foreta endringer i regelverket på dette området. I brev 28. august 2006, jf. St.meld. nr. 4 (2006 – 2007) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2005 – 2006, uttalte derfor departementet at man foreløpig ikke har ansett det som aktuelt å sende forslag om endring av merverdiavgiftsloven på høring, og at en eventuell endring av regelverket på dette området vil bli løpende vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 4 (2006 – 2007) uttalte finanskomiteen at Regjeringen skal gjennomføre Stortingets vedtak eller komme tilbake til Stortinget med forslag om å oppheve vedtaket.

Departementet viser til at unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav h for omsetning fra boligbyggelag av forvaltningstjenester til tilknyttet borettslag er begrunnet med at avgiftsplikt på omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttet borettslag kan få uheldige konsekvenser for forvaltningsstrukturen i boligsamvirket. På denne bakgrunn anser departementet det fortsatt ikke aktuelt å sende forslag til endring av merverdiavgiftsloven på høring. Eventuell endring av regelverket på dette området vil på ordinær måte bli løpende vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene. Det vises til forslag til endring av anmodningsvedtak.

2.4 Støtte til E85-biler

I Budsjett-innst.S.nr. 1 (2006 – 2007) bes Regjeringen om å legge fram forslag til regler om en særlig avgiftsbehandling av flexifuel-biler i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Det antas at Stortinget med flexifuel-biler sikter til E85-biler, altså biler som kan benytte bensin, bioetanol og en hvilken som helst kombinasjon av disse. Det vises imidlertid til at «flexifuel»-begrepet omfatter alle kjøretøy der motoren er fleksibel i forhold til hvilket drivstoff som benyttes, så som dieselbiler som kan kjøre på biodiesel, og kjøretøy som kan gå på en kombinasjon av naturgass og biologisk gass.

Regjeringen vil påpeke at det ikke er E85-bilene i seg selv som er miljøvennlige, men drivstoffet de kan bruke. En eventuell støtte bør derfor først og fremst gis gjennom fritak for CO2-avgiften i drivstoffet, og ikke gjennom avgiften ved kjøp av bilen. For å øke bruken av E85, mener Regjeringen likevel at det er riktig i en introduksjonsfase også å gi en støtte ved kjøp av E85-kjøretøy.

Et hinder mot bruk av E85 er at det for tiden er færre enn ti bensinstasjoner i Norge som selger slikt drivstoff. Mange av E85-bilene som anskaffes, vil derfor kjøres på vanlig bensin. På kort sikt vil dermed miljøgevinsten ved å støtte E85-kjøretøy være begrenset. Etter hvert som E85-bilparken øker, vil imidlertid etterspørselen etter E85 øke. Det er grunn til å forvente at dette vil medføre økt tilbud av E85.

Engangsavgiften for biler beregnes med utgangspunkt i vekt, effekt og CO2-utslipp. Regjeringen har vurdert om støtte til E85-biler kan gis som prosentvis fradrag for eksempel i CO2-komponenten. CO2-komponenten er progressiv, noe som betyr at jo høyere CO2-utslipp et kjøretøy forårsaker, jo høyere blir avgiften pr. enhet CO2 som slippes ut. Generelt er det slik at store tunge kjøretøy har høyere CO2-utslipp enn små kjøretøy med mindre motor. Et prosentvis fradrag i CO2-komponenten innebærer dermed at støtten til kjøp av store tunge kjøretøy, med høyere avgift pr. enhet CO2 som slippes ut, ville blitt større enn støtten for en liten bil med mindre motor og lave CO2-utslipp i utgangspunktet. Så vidt en kjenner til avhenger ikke merkostnaden ved å kjøpe E85-biler av størrelsen på bilen.

E85-biler er gjennomgående dyrere i innkjøp enn ordinære bensinbiler. Basert på Opplysningsrådet for veitrafikkens prisoversikt for februar 2007 over bilmodeller som omsettes i Norge, både som ordinære bensinversjoner og E85-versjoner, anslås merkostnaden for å anskaffe en E85-bil rundt 10 000 kroner. For å stimulere til økt etterspørsel av E85-kjøretøy fremfor kjøretøy som kun går på bensin, foreslår Regjeringen at det gis et fradrag i engangsavgiften for E85-kjøretøy på 10 000 kroner. Fradraget begrenses til kjøretøy som leveres for etanoldrift fra produsent.

E85-biler som importeres brukt fra utlandet, vil være gjenstand for fradrag i engangsavgiften på lik linje med andre bruktimporterte kjøretøy. Bruksfradraget vil redusere kronefradraget forholdsmessig.

Basert på tall fra bransjeforeningen BIL Sweden utgjorde E85-bilenes andel av nybilsalget i Sverige 9,1 pst. i 2006. Hvis Norge når en slik andel, tilsvarer det om lag 10 000 E85-biler årlig. Det er imidlertid ikke trolig at dette nivået nås allerede i 2007. Det er betydelig usikkerhet om hvor mange E85-biler som vil bli solgt i inneværende år og over tid som følge av avgiftslettelsen. På svært usikkert grunnlag legges det til grunn at støtteordningen bidrar til en omsetning på om lag 2000 E85-kjøretøy andre halvår 2007. Provenytapet i 2007 kan i så fall anslås til om lag 20 mill. kroner. Økes salget av E85-biler til 10 000 pr. år, tilsvarende svensk nivå i dag, kan provenytapet anslås til 100 mill. kroner årlig. Regjeringen legger opp til at fradraget i engangsavgiften for E85-kjøretøy innføres med virkning fra 1. juli 2007.

Når det gjelder de konkrete endringene vises det til utkast til vedtakstekst. Omtalte endringer som ikke fremgår av vedtaksteksten, vil gjennomføres i forskrift. Regjeringen vil arbeide med sikte på at støtteordningene for miljøvennlige biler og drivstoff er mest mulig teknologinøytrale.

2.5 CO2-avgift på gass

Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på gass til oppvarming fra 1. juli 2007. Det er forutsatt at avgiften må avklares med EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) før den kan tre i kraft. Finansdepartementet sendte brev til ESA 8. mars 2007 der det ble lagt til grunn at avgiften er i overensstemmelse med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte. ESA har i brev 26. april med svarfrist 1. juni 2007 bedt om ytterligere begrunnelse for dette. Departementet vil besvare henvendelsen innen fristen. Dersom ESA mot formodning skulle komme til at avgiften er i strid med EØS-avtalen, og dette skjer etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett, vil departementet kunne benytte plenarvedtakets dispensasjonsbestemmelse for å utsette avgiftsplikten.

Avgiftsplikten er knyttet til om gassen benyttes til oppvarming eller ikke. Veksthusnæringen benytter gass både til oppvarming og for å fremme veksten. Sistnevnte formål tilsier at gass til veksthusnæringen ikke omfattes av avgiftsplikten. Departementet foreslår avgiftsfritak for veksthusnæringen, og at dette fastsettes uttrykkelig i Stortingets avgiftsvedtak. Det vises til utkast til vedtak.

Det framkommer av avgiftsvedtaket at avgiftsplikten gjelder gass til oppvarming av boliger og næringsbygg. Formålet med avgiften – å hindre at gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer – tilsier at også gass til oppvarming av andre bygg ilegges avgift. Departementet foreslår at det presiseres i avgiftsvedtaket at avgiftsplikten omfatter alle bygg.

Nærmere regler om avgiftsberegning mv. må fastsettes i forskrift. Finansdepartementet sendte et utkast til forskrift om endring av forskrift om særavgifter på høring 19. april 2007. Høringsfristen er seks uker. Forskriften vil bli vedtatt så snart som mulig etter at høringsfristen er utløpt.

2.6 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2007 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2007 samt oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift og kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2007 tilsier at produktavgiften bør reduseres for andre halvår 2007. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 2,8 pst. til 2,1 pst. fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2007.

Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,1 pst. med virkning fra og med 1. juli 2007, jf. forslag til romertallsvedtak.

Til dokumentets forside