Svar på spørsmål om vertskommunesamarbeid og bestilling av forvaltningsrevisjon

Departementet viser til din henvendelse 8. mai 2026. Du stiller spørsmål om vertskommunesamarbeid, og hvorvidt en samarbeidskommune kan bestille en forvaltningsrevisjon for området det er samarbeid om, eller om det kun er vertskommunen som kan bestille en slik revisjon.

Du viser til at det finnes en del beskrivelser i kommuneloven, særlig § 20-2 og § 20-9, men det berører slik du leser det ikke dette konkrete eksempelet tydelig nok. Du viser videre til at vi skriver i veileder om interkommunalt samarbeid at «Samarbeidskommunen har likevel flere styrings- og kontrollmuligheter som gjør at den kan gripe inn og ivareta egne interesser, blant annet kan den gi instruks om hvordan delegert myndighet skal utøves og omgjøre vedtak vertskommunen har fattet på vegne av samarbeidskommunen.» Du spør om slike styrings- og kontrollmuligheter også inkluderer å bestille en forvaltningsrevisjon. Og videre om en slik revisjon må avgrenses opp mot selve samarbeidsavtalen. Du spør også om svaret beror på hvordan avtalen er utformet. Til slutt spør du om det er slik at det kun er kontrollutvalget i vertskommunen som kan bestille en forvaltningsrevisjon, og at det også er den kommunen som må finansiere revisjonen.

Departementet gir ikke råd i en enkeltsak, men kan gi generelle uttalelser om hvordan kommuneloven skal forstås.

Ved vertskommunesamarbeid blir myndigheten til å fatte enkeltvedtak og utføre oppgaver delegert fra kommunedirektøren i samarbeidskommunen til administrasjonen i vertskommunen etter instruks fra kommunestyret i samarbeidskommunen, se kommuneloven § 20-2 første og andre ledd. I administrative vertskommunesamarbeid er det kun myndighet til å fatte vedtak i ikke-prinsipielle saker som kan delegeres. Selv om myndigheten er delegert til vertskommunen, er det slik at folkevalgte organer i vertskommunen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker som samarbeidet behandler, se § 20-2 tredje ledd. Denne regelen er begrunnet med at det alltid vil være de folkevalgte i hver enkelt kommune som har det overordnede ansvaret for hvordan oppgavene til kommunen blir utført, også der myndighet til å ta beslutninger og løse oppgaver er delegert til en vertskommune.

Det følger videre av kommuneloven § 20-9 at det er kontrollutvalget i vertskommunen som fører kontroll med virksomheten i vertskommunen på vegne av alle deltakerne i samarbeidet.

Kontrollutvalget i samarbeidskommunen har ikke myndighet til å føre kontroll med virksomheten i vertskommunen. Bestemmelsene om vertskommunesamarbeid ble hovedsakelig videreført ved gjeldende kommunelov. Forarbeidene til kommuneloven av 1992 er derfor relevante ved fortolkningen av gjeldende rett. Det følger av Ot.prp. nr. 95 (2005–2006) på side 142, at verken kommunestyret eller andre folkevalgte organer i vertskommunen har instruksjons- eller omgjøringsrett i saker som gjelder delegert myndighet fra samarbeidskommunen. Siden kontrollutvalget er et folkevalgt organ som er direkte underordnet kommunestyret i vertskommunen, omfattes kontrollutvalget som et utgangspunkt av denne begrensningen. For å slå tydelig fast at kontrollutvalget likevel skal føre kontroll, vurderte departementet at dette måtte presiseres i loven gjennom en egen bestemmelse.

Spørsmålet ditt gjelder hvilken mulighet kontrollutvalget i en samarbeidskommune har til å føre kontroll med samarbeidet, for eksempel ved å bestille en forvaltningsrevisjon. Problemstillingen er omtalt i forarbeidene til kommuneloven av 1992, Ot.prp.nr.95 (2005–2006) på side 111:

«Som det er peikt på i høyringsnotatet, kan det likevel vere behov for at kontrollutvala i samarbeidskommunane får informasjon om vedtak som blir gjorde i vertskommunen etter delegert myndigheit. Etter lovframlegget skal det i samarbeidsavtalen takast inn føresegner om informasjon frå vertskommunen til kvar enkelt samarbeidskommune. Kontrollutvalet i samarbeidskommunane vil ha den same retten til informasjon som etter ei slik føresegn blir gitt til sjølve kommunen. Kontrollutvalet i samarbeidskommunen vil ha tilgang til all dokumentasjon og all informasjon som samarbeidskommunen får. Det er ikkje grunn til å gi kontrollutvalet meir vidtgåande informasjonsrett enn den retten som ligg til sjølve samarbeidskommunen. Departementet har derfor komme til at det ikkje vil vere nødvendig å regulere informasjonsretten til kontrollutvalet utover dette.»

Kontrollutvalget har dermed, på lik linje med kommunestyret i samarbeidskommunen, rett til informasjon med utgangspunkt i hva som er avtalt i samarbeidsavtalen, se kommuneloven § 20-4 tredje ledd bokstav e. På grunnlag av denne informasjonen kan de for eksempel gjennomføre en forvaltningsrevisjon for å vurdere om samarbeidet skjer innenfor rammene av samarbeidsavtalen. På denne måten vil utformingen av samarbeidsavtalen innvirke på graden av styring og kontroll en deltakerkommune har i et vertskommunesamarbeid.[1]

Når det gjelder hvem som skal stå for kostnaden av revisjonen, vises det til at det i kommuneloven § 20-4 tredje ledd bokstav f er fastsatt at samarbeidsavtalen skal bestemme hvordan det økonomiske oppgjøret mellom deltakerkommunene skal foregå.

__________________________________________________

[1] Se også omtale av denne problemstillingen i Kontrollutvalsboka kapittel 4 under «Samarbeid mellom kontrollutval» og veileder om interkommunalt samarbeid kapittel 5.8.5.