Norsk Kulturminnefond - Klage på avslag av søknad om tilskudd-Thorstadbua Lillehammer kommune i Oppland fylke

Vi viser til Deres brev av 2.6.2010 til Norsk Kulturminnefond, der De klager på Kulturminnefondets vedtak av 29.4.2010, om ikke å innvilge tilskudd til istandsetting av Thorstadbua, som ligger i Lillehammer kommune.

Miljøverndepartementet har ikke funnet feil ved rettsanvendelsen, eller funnet feil ved saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for resultatet.

Klagen tas derfor ikke til følge.

Bakgrunn

Thorstadbua er et natursteinsmurt pakkhus fra 1857 og har vært brukt som godslager/pakkhus i forbindelse med transport av varer til og fra Lillehammer damskipsbrygge. Bygningen brukes dels som lager, dels til arrangementer og har stor allmennyttig verdi.

Mjøssamlingene søkte, den 29.1.2010, Norsk Kulturminnefond om tilskudd på kr 378 000 for å istandsette Thorstadbua. Tiltaket går ut på fjerning av plastmaling på sør- og vestvegg, reparasjon av skadet murvegg og lokalisering av egnet byggstein og egnet leire. Videre ønsker man overflatedrenering og terrengforming. Mjøssamlingene er en medlemsorganisasjon/forening underlagt Mjøsmuseet som er et konsolidert museum.

Etter istandsettingen vil bygningen fortsatt brukes som lager samt til ulike arrangementer i regi av blant andre Norsk litteraturfestival, Sigrid Undset- dagene og Berget vel. Bygningen er også tenkt brukt som utstillingslokale for formidling av historie om båttrafikken knyttet til Mjøsa og Lillehammer.

Søknaden er avslått av Norsk kulturminnefond i vedtak av 29.4.2010. Vedtaket ble påklaget av Mjøssamlingene v/Arne Julsrud Berg, jf. klagebrev datert 22.6.2010. Norsk kulturminnefond har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Miljøverndepartementet den 13.1.2011. Kulturminnefondet opprettholder sitt avslag. Oversendelsesbrevet til departementet er ikke kommentert av klager.

Klagers anførsler, iht. brev av 22.6.2010

Klager viser til at Mjøssamlingene er en frivillig organisasjon som eies og styres av en medlemsorganisasjon og drives på frivillig dugnad. Mjøssamlingen har gått inn som en konsolidert enhet under Mjøsmuseet AS. Dette har styrket fagligheten og den daglige driften, men ikke gitt noe mer økonomi til driften. Mjøssamlingen mottar et årlig driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune noe som går til vedlikehold og formidling på museets største anlegg på Minnesund. Det øvrige statstilskuddet er lite og dekker kun nødvendige kostnader til forsikring av bygninger og andre helt nødvendige årlige tiltak. Muligheten for å gjennomføre restaurering av deres bygninger og båter er dermed knyttet opp til dugnad, sponsorer og offentlige tilskudd til enkeltprosjekter.

Mjøssamlingen har over lengre tid bygget opp en interesse for denne unike bygningen i Lillehammer, noe som har ført til både dugnad og sponsormidler. Uten offentlig tilskudd til restaurering vil det ikke være mulig å gjennomføre et så stort og nødvendig løft.

Vedrørende fondets saksbehandling viser klager til prosjekt nr. 08167 ”Husmannsplassen Persenrommet, Brovold, Rissa i Sør-Trøndelag” som er en del av Rissa Bygdemuseum hvor det ble innvilget tilskudd i 2008. Rissa Bygdemuseum er organisert på tilsvarende måte som Mjøssamlingene og drives på det samme ideelle grunnlag. Dette viser at et mindre museum under et konsolidert museum tidligere har mottatt tilskudd.

Vedrørende rettsanvendelsen viser klager til at styrets vedtak om avslag ikke er tilstrekkelig begrunnet i fondets vedtekter. Klager viser i denne sammenheng til §§ 2, 4 eller 7. Klager anfører at søknaden til Mjøssamlingene tilfredsstiller formåler med ordningen formulert i vedtektens § 2.

Norsk kulturminnefonds merknader

Klagen ble behandlet i Norsk kulturminnefonds styremøte den 27.11.2010.

Fondet viser til at det i den saken det henvises til ble dokumentert at søkeren ikke var et formelt museum, men en ideell venneforening uten bidrag fra museumssektoren. Foreningen ville således aldri få noe tilskudd fra fylkesmuseet.

Fondet viser til at de har mottatt en del søknader fra museumssektoren. I forbindelse med museumskonsolideringen de senere år fant styret det nødvendig å vurdere forholdet til sektoren prinsipielt. Fondet besluttet således at det ligger utenfor dets primære målgruppe, som er private personer og ideelle organisasjoner, å gi tilskudd til prosjekter knyttet til museumsvirksomhet. Feltet ansees å være offentlig ansvarsområde under kulturmyndigheten. Denne praksisen er blitt fulgt opp i ettertid og kan bare fravikes under helt spesielle omstendigheter. Praksisen har som følge at så lenge fondet har begrenset med økonomiske midler, vil søknader fra museer normalt ikke bli prioritert. Unntak kan bli aktuelt i særlige tilfeller der museer ikke kommer inn under offentlig støtteordning.

Kulturminnefondet har kommet til den konklusjon at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for vedtaket i saken. Kulturminnefondet gir ikke tilskudd til faste kulturminner som eies eller forvaltes av museer som får statlig driftstilskudd. Fondet finner at det ikke er grunnlag for å ta klagen til følge.

Departementets merknader

I henhold til fondets forskifter § 11 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke påklages til eller overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven (fvl) § 28 tredje ledd.

Med grunnlag i fremlagte saksdokumenter og klagers egen redegjørelse er departementet av den oppfatning at Mjøssamlingen er en medlemsorganisasjon underlagt Mjøsmuseet som er et konsolidert museum. Museet får dermed statlig driftstilskudd til blant annet dekning av kostnader knyttet til faste kulturminner som eies eller forvaltes av museet. Norsk kulturminnefond har tidligere vedtatt at museer på den offentlige tilskuddsordningen gjennom Kulturdepartementet normalt faller utenfor kulturminnefondets virkeområde. Departementet oppfatter dette som en føring om at søknader fra museer prioriteres så lavt at de sjelden oppnår tilskudd. Det er kulturminnefondet som avgjør når en søknad gis så høy prioritet at den oppnår tilskudd i konkurranse med andre.

Klager har anført at fondets vedtak ikke er begrunnet godt nok med hjemmel i fondets egne vedtekter. Klager har spesielt vist til vedtektenes § § 2, 4 eller 7. Departementet vil i denne sammenheng vise til vedtektenes § 7 andre og fjerde ledd. Departementet er av den oppfatning at prioriteringsavgjørelsen som er gjort generelt i forhold til konsoliderte museer er basert på at fondet har et stramt økonomisk budsjett. Museene mottar allerede støtte fra det offentlige. Departementet mener at det er fondet som må ut i fra en konkret vurdering av hvert enkelt prosjekt og sin egen praksis, avgjøre om søknaden skal prioriteres jf. vedtektenes § 7 andre og fjerde ledd.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av sakens dokumenter og merknadene foran, ikke funnet feil ved rettsanvendelsen, eller ved saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for resultatet. Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
Avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed 
Rådgiver
 

Kopi:
Norsk kulturminnefond, Postboks 253, 7361 RØROS