Vedtak - klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond: Prosjekt: 150201 Nordre Rogne, Øystre Slidre kommune, Oppland

Klima- og miljødepartementet viser til Deres brev av 28. april vedrørende klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2015 om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av seterhus og laftet seterfjøs under gården Stryken i Østre Slidre kommune, Oppland.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder to bygninger på en seterstøl, under gården Stryken; et laftet seterhus og et laftet seterfjøs. Det søkes om støtte til full demontering og reparasjon av tørrmurte grunnmurer, utskifting av råteskadde veggstokker, istandsettelse av vinduer og ytterdør, utbedring av tak med nytt isolert sperretak over åsene, nytt bordtak og skifertekking, samt gjenoppmuring av peis og pipe.

For fjøset søkes det om midler til reparasjon av tørrmurte grunnmurer, utskifting av råteskadde veggstokker og tetting av tak. Søker ønsker å flytte bygningene til gamle tufter på naboseter, men vil vurdere dette ut fra hva Kulturminnefondet vil tillate.

Det søkes om størst mulig beløp til restaureringsarbeidet. Det er satt opp et overslag på kr 533 500, hvorav fondet søkes om kr 266 500, som utgjør 50 % av totale kostnader.

Kulturminnefondet avslo søknaden med slik begrunnelse:

«Det er positivt at eier ønsker å ta vare på bygningene. Eier har erfaring med lignende arbeid og skal gjøre mye av arbeidet selv. Privat andel i prosjektet er forholdsvis lav når saken gjelder egen fritidsbebyggelse. Ut fra hva søknaden med vedlegg viser, har ikke bygningen kulturminneverdier som skiller seg ut fra en rekke lignende bygninger i landsdelen. Oppbygging av nytt isolert sperretak over eksisterende åstak er ikke tiltak som prioriteres av fondet. Kulturminnefondet har en stor søknadsmasse, avgrensede økonomiske midler, og skal fordele midlene med hensyn til geografi, type kulturminne og ulike målgrupper. Etter en samlet vurdering gis ikke søknaden høyere prioritet».

Klagers anførsler jf. brev av 28. april 2015

Klager viser til at stølen ikke skal benyttes til fritidsbebyggelse, den er på bare 30kvm.

Stølen var i bruk frem til 1950. Den tenkes også benyttet under skogsdrift og elgjakt.

Klager viser til at det må være fornuftig å isolere taket, når det likevel skal tas av, for å ta vare på varmen inne. Det kan ikke være mange slike objekter igjen i landsdelen, de fleste er forfalne. Det har vært stølsdrift her siden 1300-tallet, og seterhuset er omtrent 200 år.

Klager viser til at kostnadsoverslaget er høyt og basert på innleie av byggefirma. Han mener prosjektet må kunne gjennomføres langt rimeligere med stor egeninnsats, og ber om at et eventuelt tilskudd beregnes som en nærmere angittprosentsats av dokumenterte utgifter og timelister.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 21. oktober 2015

Slik prosjektet beskrives vil hele seterhuset bli tatt ned, mens arbeidene på fjøset vil være mindre utskiftninger og tetting av tak. Kulturminnefaglig, og i overensstemmelse med etablert praksis, er oppbygging av taket med isolasjon noe som faller utenfor fondets virkeområde. Tiltakene vil, slik de beskrives, forringe bygningens kulturminneverdi.

Kulturminnefondet vil ikke prioritere søknaden. Søknaden er også vurdert med hensyn til at det skal legges vekt på en god geografisk fordeling av tilskuddsmidlene, og behovet for variasjon i type objekter det gis støtte til.

Kulturminnefondet benytter veiledende rammer for tilskudd, slik at fritidsbebyggelse som hovedregel kan få 30 % tilskudd. Slik klager beskriver bruken av stølen, kan det være grunnlag for å hevde at den primært ikke skal benyttes til fritid, men mer i næringssammenheng. Dette er likevel forhold som kun får betydning for størrelsen på et eventuelt tilskudd, hvis det hadde vært aktuelt å prioritere søknaden.

Klagers kommentar til Norsk kulturminnefonds oversendelse 6. november 2015

Klager fremholder sin argumentasjon og mener at tilskuddet til restaureringsarbeidet er helt nødvendig for å ta vare på den eneste gjenværende eldre heimstølen i området. Han har også hatt med seg bygningsvernrådgiver for Valdres, Odd Arne Rudi på befaring på stølen. Rudi har kommet med en uttalelse hvor han trekker frem at heimstølene er en oversett bygningstype som i stor grad står til nedfalls. Klager mener også at det er usikkerhet knyttet til kostnaden og justerer derfor søknadsbeløpet til kr 150.000.

Klima- og miljødepartementets merknader

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.10.2013.

Klima- og miljødepartementet viser at fondet har begrunnet avslaget med at deler av tiltaket vil forringe kulturminneverdien. Departementet har ikke innvendinger mot dette, eller at fondet tilstreber tilskudd til et representativt utvalg kulturminner på landsbasis.

Eiers engasjement for bygningen oppfatter departementet som svært positivt og gir bygningen en tilleggsverdi, uten at dette i seg selv er grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Fondet har begrenset med midler til rådighet og må foreta en streng prioritering blant en stor søkermasse. Gjeldende søknad er ikke nådd opp i konkurranse med andre prosjekter. Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Eirik Bøe
Seniorrådgiver

Kopi til:

Norsk kulturminnefond	Bergmannsgata 17	7374	RØROS
Riksarkivaren	Postboks 4013 Ullevål Stadion	0806	OSLO