Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vedtak – klage på avslag om tilskudd til Prosjekt: 150669, en skjelterskjå på gårdsanlegget Båteng, Deatnu Tana kommune, Finnmark

Norsk kulturminnefond avslo søknad om tilskudd til flytting og istandsetting av en skjelterskjå på gårdsanlegget Båteng i Tana kommune. Kulturminnefondet har begrunnet avslaget med at søknaden ikke har nådd opp i prioriteringene. Fondet påpeker også at det er tatt hensyn til forskriftsendringen fra 2014 om at kulturminnefondet ikke lenger har en plikt til å gi tilskudd til fredete kulturminner. Departementet tok ikke klagen til følge.

Klima- og miljødepartementet viser til ditt brev av 19. mai 2015 vedr klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2015 om avslag på søknad om tilskudd til flytting og istandsetting av en skjelterskjå på gårdsanlegget Båteng i Tana kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder en skjelterskjå fra 1880-tallet. Bygningen skal være den største gjenværende skjelterbygning i Tanadalen, og inngår i et gårdsmiljø hvor det er gårdsdrift med sauehold. Som samisk kulturminne eldre enn 100 år, er bygningen automatisk fredet.

Søknaden gjelder tilskudd til «flytting av bygningen, nye gulvbjelker og gulvbord, kopiere svill, skifte eller spunse raft, skifte eller spunse råteskader i gavlrøst, skifte eller spunse staver, kopiere og erstatte skjelter, restaurere dører og hengsler og erstatte bølgeblikkplater på tak med nytt håndsaget bordtak». Det søkes om kr 106 400, 35 % av kostnadene på kr 304 000.  Det er i søknaden argumentert for å flytte bygningen 70 meter, både ut i fra et ønske om fremtidig bruk og tradisjonen for å flytte bygninger i dette området. Riksantikvaren skal ha gitt tillatelse (dispensasjon) til flyttingen. Søknaden er vedlagt et brev fra Andreas Njarga i Polmak, om tradisjonen med å flytte bygninger i området. I søknaden vises det også til at prosjektet vil kreve store mengder håndsagede bord, noe som vil bidra til å sikre og øke håndverkskompetansen på tilvirkning av materialer etter gammel tradisjon.

Ved kultutminnefondets behandling av søknaden ble spørsmålet om flytting og materialbruk på taket omtalt, men ikke drøftet nærmere.

I sitt vedtak viste kulturminnefondet til at Riksantikvaren har hovedansvaret for fredete bygninger. Dette gjelder også automatisk fredete samiske kulturminner. Kulturminnefondet vil således, normalt ikke prioritere å gi støtte til tiltak på fredete anlegg.

Grunnet en stor søkermasse må kulturminnefondet foreta en streng prioritering. Fredete kulturminner er ikke blant de prioriterte målgrupper, og etter en konkret vurdering av saken ble det avgjort at det ikke var grunnlag for å prioritere søknaden.

Klagers anførsler jf. brev av 19. mai 2015

Klager viser til at skjeltersjåen har stor kulturminneverdi, som en av få gjenværende slike bygninger fra før krigen.  

Skjeltersjåen er en av de få som eksisterer i dag i hele Finnmark, og er derfor svært sjelden. Den er en spesifikk samisk byggekonstruksjon og dokumenterer byggetradisjonen i de samiske områdene. Klager vedlegger dokumentasjon for omsøkte taktekking og aksepterer eventuelt at bygningen ikke flyttes.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 21. oktober 2015

Kulturminnefondet viser til forskriften som regulerer hva som gir grunnlag for støtte. Forskriften ble endret 31. januar 2014 og etter det har styret lagt til grunn at Riksantikvaren har hovedansvaret for å gi tilskudd til fredete kulturminner.

Fondet kan fortsatt gi tilskudd til fredete objekter. Slike prosjekter må imidlertid konkurrere med andre søknader om tildeling, idet det ikke lenger er avsatt en andel til fredete kulturminner.

Fondet mener prosjektet er interessant og det er viktig at gjenværende bygninger i Finnmark fra før krigen blir tatt vare på. Derfor ga også kulturminnefondet ved forrige søkerunde - i 2014, støtte til en skjeltersjå på naboeiendommen. Bakgrunnen for at denne skjeltersjåen fikk støtte var at fredete kulturminner den gang fortsatt ble støttet med egne avsatte midler fra kulturminnefondet.

Kulturminnefondet viser videre til at de må prioritere strengt mellom de ulike prosjektene. I en slik vurdering legges det vekt på en god geografisk fordeling av tilskuddmidlene, og tilsvarende når det gjelder variasjon i type objekter det gis støtte til. Et fredet objekt vil kunne få tilskudd, men da må det foreligge en særlig grunn for en slik prioritering. Vurdert i sammenheng med resten av søknadene var det i denne saken ikke grunnlag for det.

Klagers kommentar til Norsk kulturminnefonds oversendelse fra 13. desember 2015

Klager fremholder sin argumentasjon og mener at tilskuddet er berettiget. Han oppfatter at avslaget i liten grad er synkronisert med Riksantikvaren. Det synes han er uheldig.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.10.2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til at fondet har begrunnet avslaget med at søknaden ikke har nådd opp i prioriteringene. Fondet påpeker også at det er tatt hensyn til forskriftsendringen fra 2014 om at kulturminnefondet ikke lenger har en plikt til å gi tilskudd til fredete kulturminner.

Departementet ser at kulturminnefondet har begrenset med midler til rådighet og må foreta en streng prioritering blant en stor søkermasse. Gjeldende søknad er ikke nådd opp i konkurranse med andre prosjekter. Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken.

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven
§ 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Eirik Bøe
Seniorrådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Pb 253 Røros
7361 RØROS