2 Mål og ambisjoner

Reiseliv er en viktig fremtidsnæring, som gir arbeid til over 180 000 personer over hele landet og bidrar til store eksportinntekter for Norge (SSB, 2022). Dette skal reiselivspolitikken legge til rette for å videreutvikle.

Reiselivspolitikken skal bidra til å oppfylle regjeringens næringspolitiske målsettinger i Hurdalsplattformen:

  • Få flere i jobb.
  • Skape aktivitet i hele landet og styrke investeringene på fastlandet.
  • Øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.
  • Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. I Hurdalsplattformen er det formulert som et mål om å kutte de totale utslippene i Norge med 55 prosent sammenlignet med 1990.
  • Gå fra en lineærøkonomi med bruk-og-kast til en sirkulærøkonomi.

Regjeringen vil tilrettelegge for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Det betyr at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Utviklingen av reiselivet i Norge skal ta utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og bidra til at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser på klima- og miljøområdet.

I Nasjonal Reiselivsstrategi 2030, utarbeidet av Innovasjon Norge med støtte fra et samlet norsk reiseliv, slås det fast at morgendagens reiseliv må skape positiv verdi for både næringsaktørene, de besøkende, lokalsamfunnene, innbyggerne og kloden. Reiselivsaktiviteten bidrar til en helhetlig samfunnsutvikling når verdiskaping og positive ringvirkninger fra reiselivet øker, samtidig som lokalsamfunnene blir mer attraktive, innbyggerne mer fornøyde, og klimaavtrykket og miljøbelastningen går ned.

Med dette som utgangspunkt vil regjeringen legge til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser, og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Dette er i tråd med FNs prinsipper for bærekraftig reiseliv, som defineres som et reiseliv som fullt ut tar hensyn til både nåværende og fremtidige økonomiske, sosiale og miljømessige effekter, og adresserer behovene til de besøkende, næringslivet, miljøet og lokalsamfunnet (FNs reiselivsorganisasjon UNWTO, 2005).

Fakta: Nasjonal reiselivsstrategi 2030

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Innovasjon Norge utarbeidet en helhetlig strategi for utviklingen av norsk reiseliv og Norge som reisemål. Mandatet for oppdraget var å fremheve hva som må til for å utvikle flere konkurransedyktige og lønnsomme reiselivsbedrifter, skape helårlig sysselsetting og bidra til bærekraftig utvikling i reiselivet.

Nasjonal reiselivsstrategi 2030 ble lansert våren 2021. Strategien reflekterer vurderinger fra et samlet norsk reiseliv. Totalt ble det samlet inn over 400 innspill fra hele reiselivsnæringen, fylkeskommuner, Sametinget, bransjeorganisasjoner m.fl, blant annet gjennom dialogmøter og rundebordskonferanser. Til grunn ligger også internasjonale analyser av trender og utviklingstrekk i reiselivet. Strategien ble publisert med et omfattende tilhørende kunnskapsgrunnlag, som fortsatt er gjeldende og ligger til grunn for utformingen av regjeringens reiselivspolitikk.

Figur som viser ambisjonene i Nasjonal reiselivsstrategi 2030

2.1 Et mer lønnsomt reiseliv

Reiselivsnæringen skal øke sin konkurranseevne og verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Norsk reiseliv har blitt en stor eksportnæring det siste tiåret. Økende internasjonal etterspørsel etter bærekraftige reisemål og autentiske opplevelser kombinert med en gunstig kronekurs, har bidratt til dette. Reiselivsnæringen har imidlertid relativt lav lønnsomhet sammenlignet med andre norske næringer. Det skyldes blant annet sterk kostnadsmessig konkurranse i det globale reiselivsmarkedet, at næringen er arbeidsintensiv med begrensede skaleringsmuligheter, og at mange bedrifter er utsatt for store sesongvariasjoner. En skjev sesongstruktur reduserer lønnsomheten i næringen som følge av at inntjening fra hovedsesongen skal dekke faste kostnader gjennom hele året.

Denne situasjonen er mulig å påvirke, ved å utvikle et bredere tilbud av lønnsomme reiselivsprodukter og øke synligheten av disse i viktige markeder. Et mer mangfoldig reiselivstilbud kan tiltrekke seg flere kundegrupper med ulike preferanser og høy betalingsvilje, og dermed legge grunnlag for økt inntjening. Det kan også gi økt etterspørsel etter øvrige norske reiselivsprodukter utenom høysesong, og indirekte stimulere til økt aktivitet og verdiskaping på flere reisemål gjennom større deler av året. Utvikling av helårlige reiselivsprodukter kan også gjøre det enklere å rekruttere og holde på kompetent arbeidskraft.

Næringens evne til å utnytte markedsmulighetene og utvikle et bredere reiselivstilbud avhenger blant annet av reiselivsbedriftenes evne til å innovere og ta i bruk kunnskap på ulike områder, og til å samarbeide med relevante aktører. Dette gjelder særlig samarbeid med aktører i ulike næringer, men også med ikke-kommersielle aktører i offentlig og frivillig sektor, som kommuner, besøkssentre, ideelle organisasjoner og museer og festivaler.

Som i andre næringer kan lønnsomheten i reiselivet også økes ved mer effektiv forretningsdrift i de enkelte virksomhetene. Regjeringen vil legge til rette for dette blant annet ved å gi bedriftene en enklere hverdag med redusert administrativ byrde.

2.2 Et grønnere reiseliv

Reiselivsnæringen skal redusere sitt klima- og miljøavtrykk og ta hensyn til naturens tålegrenser.

Klima- og miljøutfordringene står høyt på agendaen både nasjonalt og internasjonalt. Norge har gjennom både Parisavtalen, Naturavtalen og på forurensningsfeltet store ambisjoner og internasjonale forpliktelser som er sentrale å nå for å sikre global stabilitet på sikt.

Reiselivsnæringen må i likhet med andre næringer bidra til at Norge omstiller seg til et lavutslippssamfunn. Det meste av klimagassutslippene fra reiselivsvirksomhet er knyttet til transport på vei, i luft og til havs. Tiltak på området er derfor sentralt for å lykkes med å redusere klimaavtrykket. Reduksjon av klimagassutslipp er en utfordring som regjeringen prioriterer høyt. God tilrettelegging for bruk av miljøvennlige transportformer, innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i alle transportformer og økt bruk av biodrivstoff fremfor fossilt er alle tiltak som kan bidra til et grønnere reiseliv.

Andre reiselivsbransjer som overnatting, servering og opplevelser står for en liten del av reiselivsnæringens klimagassutslipp. Disse bransjene kan likevel bidra til en mer klimavennlig reiselivsnæring ved å redusere energi- og ressursforbruket generelt. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk (Hurdalsplattformen, 2021). Det er viktig å beholde verdiene i materialer og produkter i omløp så lenge som mulig, og dermed minimere avfall. Reiselivet kan bidra til en mer sirkulær økonomi, redusere matsvinn, og håndtere avfallet som oppstår på en ressurseffektiv og miljøforsvarlig måte. Bedrifter og reisemål som investerer i tiltak som reduserer klima- og miljøbelastning gjør en innsats for fellesskapet, men bidrar også positivt til å sikre egen bunnlinje og fremtid.

Tap av naturmangfold er sammen med klimaendringene en av vår tids største utfordringer. For deler av reiselivsnæringen er de unike natur- og kulturarvverdiene selve grunnlaget for inntjeningen. Utvikling av næringen forutsetter derfor at disse verdiene blir tatt godt vare på. Reiselivsnæringen har et selvstendig ansvar for å bidra til at kvalitetene i norske naturområder og kulturmiljøer opprettholdes i et langsiktig perspektiv, ved å redusere sin samlede belastning på arealer og omgivelser. Om dette gjennomføres, kan Norge forbli et attraktivt reisemål for storslåtte natur- og kulturopplevelser, og markere seg som et foregangsland innenfor bærekraftig reiseliv.

2.3 Et lokalt bærekraftig reiseliv

Reiselivsnæringen skal bidra til bærekraftige og attraktive lokalsamfunn og reisemål over hele landet.

Reiselivsnæringen er viktig for mange lokalsamfunn på flere måter. Når virksomheter i og rundt næringen vokser frem, får lokalsamfunnet et bedre tjeneste- og opplevelsestilbud, for eksempel i form av flere restauranter og kafeer, butikker, og et bredere kulturtilbud. Samtidig er det lokalsamfunnene som legger til rette for reiselivsaktivitet, gjennom for eksempel opparbeiding av turstier, friluftsområder og møteplasser, og ikke minst i kraft av å være et levende lokalmiljø. Lokalsamfunn over hele landet har natur, kulturmiljø og kultur som gir grunnlag for et rikt opplevelsestilbud, verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen. For ungdom kan reiselivsbedriftene være det første møtet med arbeidslivet, og bedriftene kan også være viktige for å rekruttere og integrere tilflyttere. Dette gir utgangspunkt for å se utvikling av reiselivsnæringen og lokalsamfunnene i sammenheng.

Reiseliv er med på å skape verdier og identitet lokalt, men kan gi et stort press på arealer og sårbare natur- og kulturmiljøer. En rekke reisemål i Norge har hatt stor utbygging og rask vekst i antall besøkende det siste tiåret. På de minste og mest populære reisemålene kan innbyggertallet mangedobles i høysesong, noe Henningsvær, Geiranger og Flåm er eksempler på. Dette kan være utfordrende for lokalsamfunnet å håndtere og tilrettelegge for på en god måte. Utbygging av reiselivsanlegg og fritidsbebyggelse kan komme i konflikt med eksisterende næringer og arealbruksinteresser.

Et viktig budskap i Reisemålsutvalgets utredning (NOU 2023:10) er at reiselivet i større grad må utvikles på lokalsamfunnenes premisser. Det betyr at lokale myndigheter, næringsaktører og lokalsamfunnet sammen utvikler felles mål for utviklingen av reisemålet. Strukturert samhandling mellom offentlige, private og frivillige aktører er avgjørende for å håndtere og tilrettelegge for reiselivsaktiviteten på en god måte. Eksempler på dette er utvikling og ivaretagelse av fellesgoder, styring av trafikk, redusere konflikter og utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom hele året, for både innbyggere og besøkende. Lokale og regionale myndigheter spiller en viktig rolle i utviklingen av norske reisemål, og kommunene er sentrale medspillere for reiselivsnæringen, ikke minst gjennom sitt ansvar for areal- og samfunnsutviklingen.

Fakta: Føringer for reiselivsutviklingen på Svalbard

Regjeringens tilrettelegging for reiseliv på Svalbard skjer innenfor rammene av de svalbardpolitiske målene. Det er nå igangsatt arbeid med en samlet gjennomgang av svalbardpolitikken i arbeidet med ny stortingsmelding om Svalbard. Svalbardmeldingen vil legge grunnlaget og gi føringer for aktivitet og forvaltning på øygruppen i tiden fremover, herunder mål og rammeverk for utviklingen av reiselivet på Svalbard. Det pågår også egne regelverksprosesser for Svalbard gjennom arbeid med ny feltsikkerhetsforskrift og endringer i miljøregelverket som foreslår endring i forskrifter om naturvernområder, forskrift om motorferdsel på Svalbard, forskrift om leiropphold på Svalbard og forskrift om områdefredning og ferdselsregulering i Virgohamna på Svalbard.

Fakta: Ti prinsipper for et bærekraftig reiseliv

Innovasjon Norge har med utgangspunkt i prinsippene for bærekraftig reiseliv fra FNs reiselivsorganisasjon UNWTO utformet denne listen, som er førende for Innovasjon Norges arbeid med reiselivsutvikling:

  • 1. Kulturell rikdom
  • Respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.
  • 2. Fysisk og visuell landskapskvalitet
  • Bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.
  • 3. Naturmangfold
  • Støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.
  • 4. Rent miljø, klima og ressurseffektivitet
  • Minimere reiselivsbedrifters og besøkendes forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.
  • 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier
  • Bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting.
  • 6. Lokal kontroll og engasjement
  • Engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter med hensyn til planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.
  • 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte
  • Styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.
  • 8. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet
  • Sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle besøkende uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.
  • 9. Økonomisk levedyktighet for reisemål
  • Sikre levedyktighet og konkurransedyktighet for reisemål i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.
  • 10. Økonomisk levedyktighet for reiselivsbedrifter
  • Sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.
Til forsiden