Innledning

Etter innspill fra Voksenopplæringsforbundet (Vofo) og Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) i Kontaktgruppemøte i september 2001, nedsatte Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 31.10.01 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å se nærmere på mulige årsakssammenhenger til at det er en fortsatt nedgang i antall voksne som deltar i videregående opplæring. Gruppen fikk i oppgave å drøfte ulike problemstillinger, tiltak og strategier som kan øke vår kunnskap og forståelse av tema voksne og videregående opplæring.

Denne rapporten er en første sammenstilling av den kunnskap som nå finnes og de faktorer vi på dette tidspunktet kan peke på for å forklare og kaste lys over reduksjonen i antall voksne i videregående opplæring. Arbeidet er nært knyttet til gjennomføring av Kompetansereformen, og arbeidsgruppen er sammensatt av aktører som organiserer og tilbyr videregående opplæring for voksne. Rapporten bygger på bidrag fra arbeidsgruppen og den er et innspill som grunnlag for tiltak til videre kunnskapsbygging om voksnes læring.

I kap. 2 presenteres gruppens sammensetning, arbeidsform og utfordringer. I kap. 3 ser vi nærmere på problemstillingene som ble fokusert i sluttevalueringen av Reform-94, samt endringer i opplæringsloven som omhandler voksne og videregående opplæring. Kompetansereformen og erfaringer fra relevante tiltak er presentert i kap. 4, mens det i kap. 5 er lagt fram materiale fra enkelte medlemmer i arbeidsgruppen. Bidragene i kap. 5 står den enkelte bidragsyter ansvarlig for. I kap. 6 presenteres det offentlig statistikk, og i slutten av kapitlet omtales noen mulige utviklingstrekk som kan være delforklaringer til reduksjonen av antall voksne som er rapportert om deltakerne i videregående opplæring. Hovedtrekk i rapporten, forslag til tiltak som kan gi voksne reelle valg mellom alternative gjennomføringsformer tilpasset deres livs- og arbeidssituasjon, samt mulige tiltak for å hente inn ny kunnskap er omtalt i kap. 7.

Arbeidet med denne rapporten har synliggjort og bekreftet, at nedgangen i antall voksne som deltar i videregående opplæring må beskrives ut fra mange ulike faktorer som til dels ikke er uavhengige av hverandre. Vi viser for øvrig til pkt 2.2 og 2.3 når det gjelder arbeidets begrensninger og premisser.

Arbeidsgruppens sammensetning, oppgave og arbeid

Sammensetning

Arbeidsgruppen har bestått av følgende organisasjoner/institusjoner:

Kommunenes Sentralforbund (KS), representert ved Thomas Scheen,

Utdanningsforbundet (Lærerforbundet), representert ved Harald Skulberg/Arne Otto Refsdal,

Landsorganisasjonen i Norge (LO), representert ved Per Syversen,

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), representert ved Helge Halvorsen,

Voksenopplæringsforbundet (Vofo), representert ved Astrid Thoner/Sturla Bjerkaker,

Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF), representert ved Ingeborg Bø,

Læringssenteret (LS), representert ved Jonny Einarsen.

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har vært representert ved:

Avdeling for analyse og internasjonalt arbeid ved Morten Nordli,

Opplæringsavdelingen ved Lars Gunnar Nag, Nina Rieker og Katrine Teigen,

Avdeling for kompetanse og arbeidsliv ved Erik Dahl, Dag Johnsen, Bård Pettersen og Anne Skomedal.

Arbeidet har vært ledet av Avdeling for kompetanse og arbeidsliv ved Dag Johnsen (2001) og Anne Skomedal (2002).

Sekretærfunksjonen for utvalget har vært ivaretatt av VOX – Voksenopplæringsinstituttet ved Vigdis Haugerud i samarbeid med Avdeling for kompetanse og arbeidsliv.

Oppgaven

Med bakgrunn i de arbeidsoppgaver som er beskrevet ovenfor, utarbeidet arbeidsgruppen følgende fem hovedutfordringer for sitt arbeid:

• Hvor godt kjenner de voksne sine rettigheter til videregående opplæring?
• Hva vet vi om kandidatene som har blitt realkompetansevurdert?
• Hvilke tilbud får de voksne?
• Hvordan motiverer vi de voksne for videregående opplæring?
• Hva fremmer eller hindrer voksnes etterspørsel etter videregående opplæring?

Det var ikke forventet at arbeidsgruppen skulle besvare alle de ovennevnte spørsmål i denne rapporten, men det vil bli gitt en vurdering på grunnlag av eksisterende dokumentasjon der det er mulig. I slutten av rapporten vil vi gi forslag til videre arbeid/initiativ der det synes nødvendig.

Behovet for videregående opplæring i den voksne del av befolkningen, er i Kompetansereformen 1St.meld.nr. 42 (1997-98) s. 62 anslått til å ligge rundt 265 000 personer. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dette tallet. Om vi antar at det samlede behov er lik de beregninger som Kompetansereformen anslår og beregner dette behovet over en tiårs periode, viser utdanningsstatistikken et misforhold mellom det antatte behovet (26 500) og det antall som faktisk deltar i dag (underkant av 19 000). Vi har imidlertid ikke gode indikasjoner på om dette misforholdet skyldes et for høyt estimert behov, eller om det er et stort udekket behov i befolkningen.

Gruppens arbeid

Arbeidsgruppen har til sammen hatt fem møter. Gruppen har ikke samlet inn eget materiale eller initiert nye utredninger som grunnlag for sitt arbeid. Den årlige utdanningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå har vært sentral i vårt arbeid, samt annen tilgjengelig statistikk fra arbeidsmarkedsmyndighetene. Vi har dessuten sett nærmere på ulike tiltak og prosjekter som er satt i gang under Kompetansereformen, med relevans for vårt tema. Kunnskap innhentet gjennom Realkompetanseprosjektet står her i en særstilling. Også de årlige tilstandsrapportene fra Utdanningskontorene (for 2000) har vært gjennomgått.

Kommunenes Sentralforbund, Voksenopplæringsforbundet, Norsk Forbund for Fjernundervisning og Utdanningsforbundet har alle lagt fram eget materiale i gruppen. En del av dette materialet er referert direkte i rapporten, mens andre deler er samlet bak som vedlegg. Dette materialet står for de ovennevnte organisasjoners egen regning, og er ikke et uttrykk for arbeidsgruppens samlende syn eller vurdering.

Bakgrunn for problemstillingene

Reform 94 – konsekvenser for voksne

I perioden 1994 – 98 deltok Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) 2NVI ble fra årsskiftet 2001 omorganisert og utgjør i dag i hovedsak Avdeling for forskning, analyse og utvikling i VOX. i følgeforskningen av Reform 94. Hovedfokus i evalueringsarbeidet var hvilke konsekvenser innføringen av reformen hadde for de voksne, og i den forbindelse ble det særlig fokusert på:

- dimensjonering og kapasitet

- gjennomstrømning og kompetanse

- organisering og samarbeid

- innhold og tilrettelegging

Selv om de voksne som gruppe også den gangen var en heterogen gruppe, skilte de seg likevel klart fra "rettighetselevene" i aldersgruppen 16 – 19 år ved at de ikke hadde samme rett til tre års videregående utdanningsløp. Alle resultater og anbefalinger fra evalueringen må derfor forstås i et slikt perspektiv. Sluttrapporten peker på mange interessante utfordringer, og det er god grunn til tro at flere av disse punktene fortsatt vil være relevante om vi skal lykkes i arbeidet med å gi voksne videregående opplæring. 3Engesbak, H., Finbak, L. og Tønseth, C. (1998): På rett vei, uten rett. Reform94 – konsekvenser for voksne. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt.

Nedenfor er det referert en liste med anbefalinger fra evalueringsrapporten for Reform 94 som ble publisert i 1998:

• Flere voksne bør få innfridd førsteønsket sitt.
• Reformen bør sikre at voksne som påbegynner opplæringen får anledning til å fullføre et treårig løp.
• Tilbudet for voksne bør i større grad tilrettelegges i egne klasser
• Finansieringssystemet bør bedres
• Informasjon om de tilbud som finnes bør samles og gjøres mer tilgjengelig (for de voksne).
• Rådgivningsapparatet bør gjøres mer tilgjengelig og lærernes rolle som forebyggere av frafall bør styrkes gjennom bedre kjennskap til voksnes motivasjon og opplevelse av skolesituasjonen.
• Voksne med omsorgsforpliktelser bør få større kvoter for fravær uten å miste retten til standpunktkarakterer.
• Det bør gis tilbud om innførings- og motivasjonskurs.
• Regelverket som er knyttet til definisjon og organisering av modulstrukturert undervisning bør klargjøres og komme på plass, slik at videregående opplæring for voksne blir mer helhetlig og fleksibel.
• Det bør innføres et felles standardisert tilbakemeldingssystem som gjør det mulig å få en oversikt over tilbudene på, og deltakelsen i det offentlige og det alternative opplæringsmarkedet.

I det følgende skal vi se hvordan flere av de ovennevnte punktene har blitt fulgt opp gjennom endringer i Opplæringsloven og gjennom Kompetansereformens tiltak.

Endringer i opplæringsloven – rett for voksne

Fra 1. august 2000 fikk voksne lovfestet rett til videregående opplæring (voksne født før 1. januar 1978). 4På bakgrunn av St.meld. nr.42 (1997 – 1998) Kompetansereformen, St.meld. nr. 32 (1998 – 1999) Videregående opplæring, fremmet departementet gjennom Ot.prp. nr. 44 (1999 – 2000) forslag om endringer i opplæringsloven. I samme proposisjon var det også tatt med forslag om enkelte endringer i opplæringsloven og i privatskoleloven. Endringene ble vedtatt av Stortinget i juni 2000. I Rundskriv F-42-00 5Av 18.7.2000 fra KUF. presiseres fylkeskommunens ansvar for å gi opplæringstilbud som er tilpasset voksnes behov og livssituasjon, og at det må utvises smidighet i forhold til tid, sted, varighet, arbeidsform og progresjon. Om dette sier lovteksten følgende: "Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å fylle plikta til å gi opplæring til vaksne".

Endringene i opplæringsloven betyr at en av de viktigste utfordringene som ble understreket i NVIs evaluering, nemlig manglende rett til et treårig løp, nå er innfridd. Dessuten forutsettes det i Ot.prp. nr. 44 (1999 – 2000) at fylkeskommunen gjennomfører en kartlegging og vurdering av den enkeltes realkompetanse for å kunne legge til rette et fleksibelt, tilpasset og avkortet opplæringsløp for de voksne. Alle fylkeskommunene har nå på plass en organisering for å utføre denne oppgaven, og til nå har ca 17 000 voksne fått kartlagt sin realkompetanse og over 15 000 fått den vurdert. Mer kunnskap om, og erfaringer fra Realkompetanseprosjektet, samt andre tiltak som har vært satt i verk i tilknytning til Kompetansereformen, vil vi komme tilbake til senere i rapporten.

I og med at voksne har fått rett til videregående opplæring, følger også fylkeskommunens plikt til veiledning 6Forvaltningslovens regler i § 11 om veiledningsplikt.. Også dette var et av de ovennevnte punktene i NVIs evaluering som det ble understreket behov for.

Ut fra det som er nevnt ovenfor når det gjelder endring av de voksnes rettigheter og andre tiltak som er satt i verk, ville det være grunn til å tro at deltakelsen i videregående opplæring nå vil øke. Tall fra de to siste skoleårene (2001 og 2002) viser imidlertid at også etter høsten 2000 går deltakelsen i videregående opplæring ned. Nå er det viktig å understreke at denne trenden med synkende deltakelse startet allerede før 1997, men optimistiske anslag hadde forventet at trenden kanskje ville snu etter endringene i opplæringsloven. Vi ønsket derfor å se nærmere på om det var mulig å systematisere det som finnes av kunnskap, om det kunne bidra til å kaste lys over hvorvidt nedgangen må betraktes som bekymringsfull og eventuelt om mulige årsakssammenhenger til nedgangen.

La oss først kort se nærmere på selve innholdet i Kompetansereformen.

Tiltak under Kompetansereformen

Handlingsplanen for Kompetansereformen 2000 – 2003 7F-4096 B er delt inn i åtte innsatsområder. Ved avslutning av handlingsplanens fireårsperiode vil det bli foretatt en samlet evaluering i forhold til målsettingene for de enkelte satsingsområdene. Vårt fokus er derfor ikke en evaluering, men et forsøk på å nytte resultater fra de foreløpige rapportene fra ulike tiltak som har direkte relevans for vårt tema. Alle tiltakene er knyttet opp til de åtte satsingsområdene:

• Fleksible opplæringsformer

Målet er å tilpasse opplæringstilbudene bedre til voksnes behov bl.a. ved åpne og fleksible læringsformer og organisert slik at de kan kombineres med arbeid og/eller omsorg.

• Den enkeltes rammevilkår

Målet er å legge rammevilkårene best mulig til rette for kompetanseutvikling for den enkelte.

• Kompetanseutviklingsprogrammet

Målet er å bidra til nyskaping i og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning.

• Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

Målet er å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og utdanningssystemet.

• Folkeopplysning og demokratisk deltakelse

Målet er å bidra til økt kompetanse og bevissthet om de ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for demokratisk deltakelse både i arbeids- og samfunnsliv.

• Ny sjanse – grunnskole og videregående opplæring

Målet er at alle voksne som trenger det, skal få mulighet til opplæring på grunnskolens område og at alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring tidligere, skal få mulighet til opplæring.

• Strukturell omstilling av det offentlige utdanningssystemet

Målet er å tilpasse opplæringstilbudet i det offentlige utdanningssystemet etter ønsker og behov i samfunnet og å bli bedre i stand til å utvikle og gi konkurransedyktig tilbud innenfor etter- og videreutdanning.

• Motivasjons- og informasjonstiltak

Måler er å sørge for god informasjon om utdanningsmuligheter og et godt veiledningsapparat og å gi god informasjon om kompetansereformen. Informasjon skal rettes mot både enkeltpersoner, utdanningstilbydere og virksomheter.

I det følgende ser vi nærmere på noen av de tiltakene vi i dag har dokumentasjon fra og som er relevante i forhold til oppgaven for arbeidsgruppen.

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

I forbindelse med statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 20 millioner kroner til Realkompetanseprosjektet. For budsjettårene 2001 og 2002 er det bevilget henholdsvis 18 og 13 millioner kroner til oppfølging av prosjektet. Hensikten med prosjektet har vært å finne fram til gode dokumentasjonsordninger, yrkesprøving for innvandrere og ordninger for inntak i videregående opplæring på grunnlag av realkompetanse.

Prosjektet, som nå er inne i sitt siste halvår, skal på grunnlag av innsendte sluttrapporter, internasjonale erfaringer, nettverksmøter og samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningssystemet, avslutte sitt arbeid med analyse og videre anbefalinger til UFD. Så langt har rundt 17 000 personer blitt registrert og over 15 000 voksne har fått en vurdering av sin realkompetanse med henblikk på hva kompetansen kan veksles inn mot i utdanningssystemet. Nær 2000 voksne er tatt opp til studier i høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse.

Vi har ikke noen oversikt over hvor stor andel av dem som er kartlagt og vurdert som har fått tilbud om opplæring eller fortsetter med studier. Vi kjenner imidlertid til at ikke alle som er vurdert ønsker å fortsette sine studier, selv om dette var en premiss for å bli vurdert. Noen signaler prosjektledelsen av Realkompetanseprosjektet har mottatt, tyder på at det i enkelte fylkeskommuner kan være et misforhold mellom den type tilbud som fylkeskommunene gir og det behovet den enkelte søker har (undervisningstidspunkt på dagen, fagsammensetning, progresjon og undervisningsmodell).

På en annen side har det lykkes alle fylkeskommunene å få etablert en ordning for realkompetansevurdering. " Ut fra måltallene å bedømme, er retten til videregående opplæring blitt gjort kjent i brukergruppa. Voksenopplæring er blitt satt på dagsorden både innen fylkeskommunene, arbeidslivet og i frivillig sektor. Det er oppnådd kommunikasjon mellom de ulike arenaene, og større kunnskap og forståelse på tvers av arenaene innen kompetansefeltet," rapporteres det fra Realkompetanseprosjektet.

Kompetanseutviklingsprogrammet

For budsjettårene 2000, 2001 og 2002 er det til sammen bevilget 250 mill. kroner over UFDs budsjett til Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP). Hensikten med midlene er å støtte prosjekter som bidrar til nyskaping og som har lærings- og overføringsverdi utover det enkelte kompetanseutviklingsprosjektet. Gjennom programmet er en opptatt av å nå fram til virksomheter som møter spesielle utfordringer med å integrere etter- og videreutdanning i den daglige bedriften. Ett av de prioriterte områdene er å gjøre opplæring på grunnskolens nivå og videregående opplærings nivå mer tilgjengelig for voksne.

Arbeidet med å evaluere programmet skjer fortløpende og årlig 8Oppdraget med å evaluere KUP er gitt til Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) og Forskningsstiftelsen Fafo. Opplysningene i denne rapporten er hentet fra SNF arbeidsnotat nr. 34/01. Hensikten med evalueringen er å undersøke om programmet gir resultater i samsvar med programmets intensjoner, og det undersøkes også om organisering, planlegging og iverksetting av programmet er hensiktsmessig. Av de mest interessante hovedtrekkene fra det første året kan det nevnes at kriteriene om arbeidsplassen som læringsmiljø eller integrering av IKT/multimedia blir begge oppfylt av halvparten av søkerne. Men det viser også at når det gjelder andelen prosjekter om nye læringsformer eller tilpasning av grunnskole eller videregående skole til voksne, var det langt færre (21 %) i 2000, og bare 20 % i 2001 9Evaluering av Kompetanseutviklingsprogrammet. Underveisrapport mars 2002..

Evalueringsrapportene har så langt ikke pekt på at det er et problem at det er færre prosjekter med tilpasning av grunnskole eller videregående skole for voksne, men generelt reiser de en del utfordringer og avveininger. En av de utfordringene som blir reist er at en del prosjekter er drevet mer av tilbud enn av behov, og mangler forankring på brukersiden. Likeledes påpekes det at selv om programmet har nådd fram til store deler av norsk arbeidsliv, så er det fortsatt slik at de gruppene som tradisjonelt er dårligst representert også er dårlig representert her. Derfor kan det være grunn til å vurdere om ikke slike søknader bør prioriteres, med de svakheter det innebærer. Dette er faktorer som kan ha en viss relevans også for videre avveininger.

Et tredje og siste punkt som tas opp i arbeidsnotat nr 34/01 fra SNF er hva vi skal legge i begrepet nyskaping. I mange prosjekter blir bruk av IKT vurdert ensbetydende med nyskapende, men SNF understreker behovet for å ha en edruelig forventning til om bruk av IKT i alle sammenhenger er så nyskapende. Tvert imot sier de at i en del tilfeller kan det virke mot sin hensikt, og at andre og mer kreative løsninger kan være langt mer nyskapende. Vi kan ha dette elementet med oss i tenkningen omkring modellforsøkene.

Motivasjons- og informasjonstiltak

Under satsingsområdet motivasjons- og informasjonstiltak ble det avsatt 5 mill. kroner til prosjektet "Motivasjon, veiledning og informasjon" (MOVI) i 2000. Hensikten med MOVI-prosjektet er å prøve ut ulike strategier, i ulike delprosjekter, men samtidig ha felles møter og erfaringsutveksling under selve arbeidsprosessen. De ti delprosjektene som fikk økonomisk støtte kan deles inn i fire innsatsområder 10Inndeling er hentet fra Rønning, W.: MOVI-prosjektet. Halvårsrapport. VOX, Trondheim 2001. For en fullstendig oversikt over prosjektene, se vedlegg nr. 7.:

• Databaser med informasjon om utdanningsmuligheter som allerede finnes. En felles inngang på nettet som er lett tilgjengelig, er en ambisjon i prosjektene.
• Etablere en veiledningstjeneste hvor det legges vekt på å motivere dem som trenger det.
• Legge til rette informasjon om reformen slik at denne oppleves relevant og tilpasset ulike målgrupper.
• Prøve å nå fram til de gruppene som har minst utdanning fra før og som er minst motivert for å søke kompetanseutvikling.

MOVI-prosjektet pågår ut 2002. Foreløpige resultater tyder imidlertid på at det er et misforhold mellom rettigheter og muligheter, og at Kompetansereformen foreløpig ikke er godt nok kjent, verken blant arbeidsgivere eller ute i utdanningssystemet (Rønning, 2001).

Et annet forhold som blir understreket av Rønning i halvårsrapporten, er at det er vanskelig å motivere voksne til delta på kurs når tilbudene ikke foreligger. Balansegangen mellom å få innsyn i bedrifter og deres motvilje mot å bli evaluert er problematisk. Videre er det viktig å være oppmerksom på at store deler av de målgruppene som Kompetansereformen er rettet mot, kan ha sterke barrierer mot deltakelse i opplæring. Ofte skyldes dette blant annet tidligere dårlige skoleerfaringer og skamfølelse over egen manglende utdanning.

En foreløpig konklusjon fra MOVI-prosjektet er at motivasjon, informasjon og veiledning må foregå på mange nivåer og er i stor grad en individuell sak. Tilgang til informasjon må ha som målsetting; å halavest mulig terskel. Dette tyder på at arbeidet med å informere, motivere og veilede er en av de viktigste utfordringene vi står overfor, og at et slikt arbeid må gjentas og stadig utvikles for å nå potensielle grupper.

Modellforsøkene

Som en del av satsingsområdene "Ny sjanse" og "Fleksible opplæringsformer" ble det i 2000 fordelt 10 mill. kroner over KUFs budsjett for å utvikle fleksible undervisningsmodeller i videregående opplæring tilpasset voksne. Av disse midlene gikk 300 000 kroner til hver enkelt fylkeskommune og til Oslo kommune. Videre ble det avsatt 600 000 kroner til hver av opplæringsregionene Nord, Sørvest og Øst. Dessuten ble rundt 2,5 mill. kroner avsatt til krevende prosjekter som involverte flere fylkeskommuner. Resultatene fra disse forsøkene er beskrevet nedenfor.

Som et ledd i ovennevnte satsingsområde, ble det samtidig i budsjettåret 2000 bevilget 10 mill. kroner for å redusere egenandelen for deltakere som tar videregående opplæring eller fagbrev i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Også disse resultatene er beskrevet nedenfor.

I 2001 11St.prp. nr. 1 (2000 – 2001) ble denne satsingen fulgt opp med nye 18 mill. kroner. Denne gangen skulle det spesielt legges vekt på prosjekter rettet mot voksne med lese- og skrivevansker, men fortsatt innenfor hovedtema fleksible undervisningsmodeller. Både studieforbund og andre organisasjoner kunne nå søke, og det ble oppfordret til bredt samarbeid mellom to eller flere parter blant opplæringstilbydere, arbeidsplass, offentlig utdanningssystem, aetat, trygdeetat, kommuner og fylkeskommuner. Status fra disse prosjektene er beskrevet nedenfor.

Om modellforsøkene i fylkene 2000

Rapportene fra disse prosjektene viser at det har vært satt i gang et mangfold av tiltak og samarbeidsformer innen så vel de allmenne fag, som de yrkesfaglige studieretninger. Rapportene gir ikke en samlet oversikt over behov eller hvor mange elever som har vært involvert i forsøkene til sammen, men alle fylkene har deltatt i noe. Noen prosjekter er gjennomført som regionsamarbeid, andre som enkeltprosjekter i fylkene. I enkelte tiltak, som f. eks. i utviklingen av dataprogrammet RealDok 12Oversikt over MOVI-prosjekter, se vedlegg nr. 7. (Region Sørvest) var mer enn 5-600 elever involvert.

En fellesnevner for de fleste prosjektene er at det har blitt utviklet fleksible ordninger som kombinerer bruk av IKT/fjernundervisning, klasseromsundervisning og veiledning. Også prosjekter som bruker de voksnes erfaring (og bakgrunn) som basis for komprimerte løp/tilrettelagte opplegg, er et gjennomgående tema. I enkelte prosjekter rapporteres det om at modellen som er utviklet/utprøvd, trolig vil bli brukt igjen, enten ved samme skole, i andre fag eller ved andre undervisningsenheter.

Så langt tyder rapportene på at det er interesse og vilje i de videregående skolene for å utvikle fleksible og alternative undervisningsopplegg for voksne. Den videre oppfølgingen må imidlertid foretas innenfor tildelte rammer og i konkurranse med andre fylkeskommunale oppgaver. Det vil derfor være viktig å følge med på hvordan dette ivaretas videre.

Videregående opplæring for voksne i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner

I tildelingsbrevet til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner mai 2000 ble rammen på 10 mill. kroner fordelt til syv såkalte "egne prosjekter" (enkeltstående studieforbund/fjernundervisningsinstitusjoner) og til syv fellesprosjekter (mellom to eller flere). For en fullstendig oversikt over arrangør, fagfordeling, antall deltakere og oppmeldte til eksamen osv. viser vi til vedlegg nr. 1 - 4.

Når det gjelder antall deltakere som har tatt eksamen er dette tallet trolig høyere enn samlerapporten viser (vedlegg nr. 3.). Grunnen til dette er at deltakerne går opp som privatister, og vi vet derfor ikke hvor mange som har tatt eksamen spesifikt tilknyttet dette forsøket. Dessuten vil det fortsatt være mange som har vært tilknyttet dette forsøket som vil gå opp til eksamen i løpet av 2002.

Det vi har opplysninger om er at i underkant av 1900 personer har deltatt i disse forsøkene. I gjennomsnitt betyr dette en reduksjon per deltaker på ca 5000 kroner. Om dette tiltaket har ført til at det er avlagt flere eksamener enn det ellers ville ha vært uten en slik prisreduksjon, har vi dessverre ingen helt sikre opplysninger om. Men AOF Norge sier noe om dette i sin rapport (se vedlegg). Der gis det uttrykk for at selve prisreduksjonen har hatt positiv betydning for den enkelte og at det har blitt satt i gang klasser som ellers ikke ville ha kommet i stand. Også Voksenopplæringsforbundets opplysninger om undervisning i små klasser (kombinert undervisning med fjernundervisning) er interessant. Den viser nemlig at i en del tilfeller falt grunnlaget for å gi støtte bort ved å gi forhåndstilsagn om støtte. Dette forklarer de på denne måten:

"Flere kurs har, etter at Vofo har gitt forhåndstilsagn om støtte, og kursarrangør på dette grunnlag har turt å starte opp, fått så mange nye deltakere at kravet om støtte falt bort. Ordningen har derfor vært til hjelp for flere enn de som faktisk er tildelt midler."

Dette betyr at det ikke nødvendigvis er bare selve reduksjonen i kursavgiften som kan virke inn på deltakelsen, men at den økonomiske støtten (garantien) påvirker tilbyderen til å sette i gang kurset/undervisningen. Dette er en meget interessant erfaring å ta med seg i det videre arbeidet. Imidlertid har vi ingen dokumentasjon som viser at redusert deltakeravgift i seg selv har ført til flere deltakere. Norsk Forbund for Fjernundervisning mener likevel at rapportene fra organisasjonene tyder på at disse midlene har utløst økt aktivitet og deltakelse i opplæring, hvilket høres sannsynlig ut. NKI rapporterer at deltakere med redusert deltakeravgift meldte seg i snitt til ett fag mer enn de uten redusert avgift.

Om modellforsøkene i 2001-2003

Også interessen for å ta del i disse forsøkene var meget god. Det kom inn i alt 153 søknader som totalt sett hadde et omfang (97,5 mill. kroner) som langt overskred de bevilgende midler (18 mill. kroner). Til sammen 40 prosjekter ble tildelt midler.

Ved siden av lese- og skrivevansker som tematisk var prioritert ved utlysing, har en fordelt de resterende prosjektene i to grupper, nemlig i helsefag og motivasjon, og i andre yrkesfag og allmennfag. Prosjekter som tar opp matematikkvansker sorterer under gruppen lese- og skrivevansker. De tre hovedgruppene har hver sin oppfølger i VOX 13VOX har forvaltningsansvaret for denne satsningen.. Nettverksmøtene har delvis vært organisert i plenum og delvis gruppevis. Noen prosjekter har hatt stor nytte av nettverket og det er registrert at nettverksmøtene også kan virke stimulerende på framdriften i prosjektet.

Også over statsbudsjettet i 2002 er det bevilget 11 mill. kroner til en oppfølging av modellforsøkene. Pengene skal ikke brukes til åpen utlysning slik som tidligere, men til oppfølging og stimulering av prosjekter og miljøer som arbeider med gode modeller, og til informasjon.

Foreløpig rapport fra prosjektene er sendt VOX (februar 2002), og med et par unntak blir alle prosjektene avsluttet innen 1. september 2002. I april 2002 ble det arrangert en felles konferanse der Modellforsøkene, Grunnskoleprosjektet 14Grunnskoleprosjektet forvaltes av Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal. Prosjektet har en økonomisk ramme på 10 mill. kroner. Hensikten med prosjektet et å foreta en kartlegging av behov og interesse for grunnskoleopplæring for voksne, samt utprøving av modeller som imøtekommer voksnes opplæringsbehov når det gjelder opplæring på grunnskolens område., MOVI og Realkompetanseprosjektet var representert. Fra denne arbeidsgruppens synsvinkel er dette et meget interessant tiltak som kan være starten på et arbeid der en ser flere av tiltakene i en større sammenheng.

Andre rapporteringer

Tilstandsrapport fra utdanningssektoren - 2000

Hvert år utarbeider utdanningsdirektørene en tilstandsrapport fra utdanningssektoren. Læringssenteret har sammenfattet disse rapportene og gitt sin vurdering og anbefaling, dels med bakgrunn i de vurderinger som utdanningsdirektørene selv har gitt, dels ut fra egen vurdering ved Læringssenteret. I sin rapport sier Læringssenteret at det er vanskelig å få et helhetlig bilde av voksenopplæringen på grunnskolens og videregåendes område gjennom tilstandsrapporteringen.

Siden den foreliggende rapporteringen gjelder for 2000, er det naturlig nok sparsomt med opplysninger om realkompetansevurderinger og utvikling av opplæringstilbud som denne baserer seg på. Heller ikke informasjons- og eventuelle motivasjonstiltak er spesielt fokusert i disse rapportene, men flere utdanningskontorer tar opp at det er en utfordring å motivere voksne til å benytte retten til opplæring på grunnskolens og videregående skoles område.

Materialet fra Kommunens Sentralforbund

Kommunens Sentralforbund (KS) har i egen regi foretatt en liten kartlegging av fylkeskommunenes bruk av studieforbund og fjernundervisning i videregående opplæring. Spørreundersøkelsen 15For en fullstendig oversikt over type spørsmål og resultatene fra undersøkelsen, viser vi til vedlegg nr. 5. ble foretatt høsten 2001 med en svarfrist på 2 uker. Innen denne fristen svarte 11 av 19 fylkeskommuner på spørsmålene om samarbeid, informasjon og tilrettelegging. Det hefter imidlertid mye usikkerhet til selve kartleggingen, men den gir oss en liten indikasjon på at det synes å være stor forskjell mellom fylkene både når det gjelder graden av samarbeid med andre aktører og når det gjelder fokus på voksne. Dette blir langt på vei også bekreftet gjennom en lignende oversikt som Voksenopplæringsforbundet har foretatt, og tilstandsrapporteringen fra utdanningskontorene sier stort sett det samme.

Når det gjelder informasjon opplyser samtlige at det er informert om de voksnes rettigheter, enten i avis og/eller andre medier og brosjyrer. Vi har ikke undersøkt kvaliteten og omfanget av denne informasjonen. På en annen side vet vi en god del om at det informasjonsarbeidet som er gjort i forbindelse med Realkompetanseprosjektet må ha hatt effekt siden så mange voksne har blitt kompetansekartlagt. Dette, sammen med kommunens egen informasjon, har trolig bidratt til at store grupper potensielle deltakere har fått informasjon om videregående opplæring.

Materialet fra Voksenopplæringsforbundet (Vofo) og Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF)

Materialet fra Voksenopplæringsforbundet og innspill fra Norsk Forbund for Fjernundervisning er innhentet fra fylkene og studieforbundene/fjernundervisningsinstitusjonene medio januar 2002. Vofo har sett nærmere på organisering av tilbud og samarbeidet med fylkene (se vedlegg nr. 6). Dette viser at samarbeidet mellom studieforbund/fjernundervisningsinstitusjoner og fylkene har gått sterkt tilbake etter 1. august 2000, men også at det er stor variasjon fra fylke til fylke.

Tall fra Norsk Forbund for Fjernundervisning viser en nedgang på 35 – 40 % i 2001, sammenlignet med året før når det gjelder antall nye elever i disse institusjonene, samtidig som fullføringstallene for 2001 viser en nedgang på 16 %. Det kan være flere grunner til dette. Rapporter fra NFFs egne medlemsorganisasjoner (NKI, NKS, Fb, osv) viser at fylkene nå i stor grad tilbyr de voksne klasseromsundervisning i egen regi og/eller egne nettkurs og på ressurssentrene. NFF har gjennom sine medlemsorganisasjoner systematisk kontaktet alle fylkene og laget en egen felles folder for å informere om mulighetene gjennom samarbeid om fjernundervisning, uten at det nødvendigvis har ført til flere samarbeidsavtaler. Selv om det er deltakerne, og ikke tilbyderne vi skal ha i fokus, er det viktig å se om endringer i tilbudsstrukturen fører til en reduksjon i deltakelsen, og at voksne dessuten får et tilbud i tråd med sine rettigheter.

Det som påpekes som særlig uheldig ved denne situasjonen fra NFFs side er at dersom dette betyr at mange må vente til klassen blir stor nok før det settes i gang undervisning i regi av fylkene, så er det en risiko for at den motivasjonen de voksne hadde for å søke, kan bli borte dersom en må vente for lenge på tilbud. MOVI - rapporten understreket også noe av det samme dilemmaet.

Når det gjelder sammenhengen mellom deltakelse i opplæring og studieform, viste en undersøkelse foretatt av NVI i 1998 at det har stor betydning for etterspørsel etter videregående opplæring hvilken livssituasjon de voksne befant seg i. 16Madsen, B.E. (1998): Effekter av fjernundervisning. Trondheim:NVI. Undersøkelsen viste da at hele 78 % av fjernundervisningsstudentene valgte denne studieformen fordi studiene kunne kombineres med arbeid og familie, og fordi studieformen passet dem.

Materialet fra Utdanningsforbundet (Lærerforbundet)

Også Utdanningsforbundet (tidligere Lærerforbundet) har samlet opplysninger fra sine fylkeslag. Opplysningen ble gitt i telefonmøte medio oktober 2001 og handler om følgende spørsmål:

• Hvor mange voksne tar videregående opplæring høsten 2001 fordelt på fylkeskommunale arrangører og private?
• Hvor mange tilbud særskilt tilpasset voksne arrangeres av fylkeskommunen høsten 2001?

Oppsummert gir Utdanningsforbundet følgende hovedkonklusjoner:

• Fylkeskommunens økonomi er svært anstrengt. Situasjonen ser ut til å forverres i 2002. Situasjonen er særlig vanskelig i Hordaland, Finnmark og Oslo.
• En god del voksne med rett til videregående opplæring står uten tilbud.
• Private aktører spiller en relativt liten rolle på voksenopplæringsmarkedet. På grunn av fylkeskommunens dårlige økonomi kan private tilbydere komme til å overta en større del av voksenopplæringen.
• Samarbeidet med fylkeskommunen om realkompetansevurdering varierer mye fra fylke til fylke.

Det er viktig å understreke at ovennevnte konklusjoner bygger på et noe usikkert grunnlagsmateriale. Vi merker oss imidlertid at også Utdanningsforbundet påpeker at det trolig er mange voksne som står uten tilbud, hvilket jo kan indikere at de tilbudene som finnes ikke er tilstrekkelig relevante og/eller fleksible, eller at tilbudene ikke finnes i den aktuelle kommunen der de bor.

Dagens situasjonsbilde - hva forteller statistikken oss?

Den samlede potensielle målgruppen

SSBs statistikk over befolkningens høyeste fullførte utdanning kan gi en oversikt over den samlede maksimale målgruppen for voksne i videregående opplæring. Per 1. oktober 2000 hadde i alt 1 179 228 voksne personer i arbeidsfør alder (20-66 år) ikke fullført videregående opplæring. Et klart flertall av disse, i alt om lag 790 000 voksne hadde imidlertid fullført grunnkurs eller VKI i videregående opplæring. Om lag 389 000 hadde kun fullført grunnskole. Det er dermed nærmere 1,2 millioner voksne som ikke har fullført utdanning på videregående nivå. Det må imidlertid her understrekes at statistikken over befolkningens høyeste utdanning omfatter hele Norges befolkning inkludert de som av ulike grunner ikke kan ta videre utdanning. I tillegg er de som er over 50 år trolig mindre motivert til å ta videreutdanning enn de yngre voksne som har flere år igjen i arbeidslivet. En mer realistisk aldersmessig avgrensning av den maksimale potensielle målgruppen for voksne i videregående opplæring, kan derfor være antall voksne i aldersgruppen 20-49 år som ikke har fullført videregående opplæring.

Voksne i aldersgruppen 20 – 49 år.

Om lag 674 000 mellom 20 og 49 år har ikke fullført videregående opplæring. Disse fordeler seg på 174 000 personer som bare har fullført grunnskoleutdanning og 500 000 som kun har fullført grunnkurs eller utdanning på VKI nivå. Andel voksne som ikke har fullført videregående opplæring er lavest blant de yngste voksne. Blant 20-29 åringene hadde drøyt 152 000 personer ikke fullført videregående opplæring. Om lag 31 000 av disse hadde kun fullført grunnskoleopplæring, mens drøyt 121 000 hadde fullført utdanning på grunnkurs eller VKI nivå. Samtidig er det de yngste voksne som har størst studiehyppighet innen videregående opplæring.

Nedgang i antall voksne i videregående opplæring

Andelen voksne elever i videregående opplæring reduseres

I 2001 var det 18 843 personer over 20 år i videregående opplæring. Det har vært en nedgang i antall voksne elever i videregående opplæring de siste årene. Bare i de tre siste årene er andelen voksne elever redusert med nær 23 prosent. I 1998 utgjorde andelen elever i aldersgruppen 20 år og eldre i videregående opplæring 15 prosent. Tre år senere var andelen elever som var 20 år eller eldre 11,6 prosent. Andelen voksne i videregående opplæring ble redusert med 15,9 prosent fra 2000 til 2001. Fra 1998 til 2001 ble antall elever 20 år og eldre i videregående opplæring, redusert med omlag 7000 elever, mens antall voksne elever fra 2000 til 2001 ble redusert med 3 700.

Geografisk sett har Nordland størst andel voksne elever med 19,7 prosent. Troms følger deretter med 18,3 prosent. Akershus har lavest andel elever over 20 år med 4,6 prosent. Nordland er det fylket som har størst del elever over 30 år, der disse utgjør 10,3 prosent av elevene i fylket. Deretter følger Troms med om lag 8 prosent og Oppland med 7,4. Akershus har den laveste andelen elever i denne aldersgruppa med i overkant av 1 prosent. I aldersgruppa 20-24 år er det Finnmark som har størst andel elever med 7,3 prosent. Også i denne aldersgruppa har Akershus lavest andel, med i overkant av 3 prosent.

Voksne elever i videregående opplæring.

Antall voksne i videregående opplæring er som sagt redusert siden 1994. Tallene nedenfor er basert på VSI-statistikken. VSI-statistikken viser hvor mange voksne som er i videregående opplæring i fylkeskommunal regi. I fylkeskommunal regi betyr det at det er elever som går på en fylkeskommunal skole, eller tar videregående opplæring hos andre tilbydere, men der fylkeskommunen bestiller og betaler opplæringen. Tallgrunnlaget for tabellen er ikke det samme som ligger til grunn for beskrivelsen i punkt 6.2.1, som er basert på SSBs egne tall.

Antall elever i videregående opplæring.

(Kilde: VSI)

Nedgangen, som tabellen viser, gjelder både for voksne i deltidstilbud og heltidstilbud fra 1996 til 2000, mens nedgangen i antall voksne er størst for dem som benytter seg av heltidstilbud.

Søkningen til videregående skole.

I følge tall fra SSB (Vigo/Linda) er antall voksne søkere i den ordinære inntaksprosessen redusert fra om lag 21 000 søkere i 1997 til i underkant av 14 000 søkere i 2001. Antall voksne søkere i aldersgruppen 20 år holder seg stabilt, mens det er en nedgang i aldersgruppene 21-25 år, og 26 år og eldre.

Søkere til opplæring i videregående skole.

(Kilde: Læringssenteret/Vigo)

Antallet voksne søkere fordeler seg ulikt på kjønn. Det er over dobbelt så mange kvinnelige som mannlige søkere i den ordinære inntaksprosessen. Nedgangen i antallet fra 1997 til 2001 fordeler seg i motsetning til mellom aldersgruppene forholdsvis likt mellom kjønnene. Kjønnsforskjellene blant søkerne i den ordinære inntaksprosessen kommer også til uttrykk ved hvilke fag som disse søker på. I 2001 var det 13 989 voksne søkere i den ordinære inntaksprosessen til fylkeskommunal videregående opplæring. Av disse var det 3 048 kvinner og 1 260 menn som var 26 år eller eldre. Av disse igjen var det 1 720 kvinner som søkte helse- og sosialfag, 421 kvinner som søkte formgivingsfag og 413 som søkte seg til allmenne fag. Blant menn var det 204 som søkte helse- og sosialfag, 191 søkte seg til elektrofag, 186 søkte på allmenne fag og 156 søkte seg til mekaniske fag. De resterende, både menn og kvinner, fordeler seg mer eller mindre likt på de andre fagene.

Ser en på de to andre alderskategoriene innenfor voksengruppen ser en lignende mønster, men det er samtidig en tendens til at allmenne fag styrker sin stilling på bekostning av yrkesfagene når personene innenfor voksengruppen blir yngre.

Av voksne i den ordinære inntaksprosessen var det 6 100 personer i 2001 som fikk tilbud om skoleplass på førsteønsket sitt ved førsteinntaket. På grunn av stor usikkerhet knyttet til tall fra Vigo/Linda er det per i dag ikke mulig å si noe om hvor mange som til slutt fikk innfridd førsteønsket, eller hvor mange voksne som sto uten tilbud om skoleplass ved skolestart 2001.

Kandidater med bestått fag- eller svenneprøve.

Antall kandidater med bestått fag- eller svenneprøve har fra 1995 frem til i dag variert. Antall kandidater med bestått fag- og svenneprøve kan være påvirket av arbeidsmarkedssituasjonen innenfor de aktuelle yrkesutdanningene. Tabellen nedenfor viser antallet som har bestått fag- eller svenneprøve hvert år innenfor de aktuelle aldersgruppene. Aldersgruppen 20 år og eldre utgjør om lag 45 % av det totale antall lærlinger, og kvinner utgjør i overkant av 30 % av antall lærlinger. Av de som går opp til fag- eller svenneprøve er det om lag 90 % som består.

Kandidater med bestått fag- eller svenneprøve, etter alder.

(Kilde: SSB)

Videregående opplæring i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner

Det er registrert en nedgang i antall deltakere som får tilbud om offentlig godkjent eksamen i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Når en tar for seg tabellen nedenfor er det viktig å være klar over at en deltaker kan bli telt flere ganger avhengig av hvor mange kurs denne deltakeren tar. Oversikten gjelder derfor ikke antall personer. Det er også viktig å merke seg at tallene ikke viser innmeldinger, men det antallet som har fullført minst 75 % av kursene. Rapporten viser også at enkelte avslutter kurset før de har gjennomført 75 % av kurset, men går likevel opp til eksamen. Disse vil ikke bli registrert i denne statistikken.

Antall deltakere i videregående opplæring som får tilbud om offentlig eksamen

(Kilde: SSB)

Tabellen ovenfor viser at det er et relativt stort antall voksne som tar sin videregående opplæring i studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner.

Utviklingstrekk som kan ses i sammenheng med nedgangen i antall voksne i videregående opplæring

Demografisk utvikling

Tall fra SSB viser at det i 1998 var 635 256 personer mellom 20 og 29 år, mens det i 2001 var det 601 258 personer i denne aldersgruppen. I aldersgruppen 30 til 49 år var det i 1998

1 276 825 personer, som i 2001 økte til 1 310 255 personer.

Fylkeskommunal økonomi.

Fylkeskommunenes netto driftsresultat viste en stadig svakere tendens utover på 1990-tallet. I 1999 hadde fylkeskommunene for første gang et negativt netto driftsresultat på om lag en halv milliard kroner. Foreløpige tall fra KOSTRA for 2001 tyder på at fylkeskommunene hadde et netto driftsresultatet i gjennomsnitt på minus 1,8 prosent i prosent av de samlede driftsinntektene. Tilsvarende tall for 1999 og 2000 var henholdsvis minus 0,7 og minus 0,2 prosent. Fordelingen av utgifter etter formål viser at fylkeskommunenes driftsutgifter økte med 6.2 prosent i gjennomsnitt, mens utgifter til utdanning økte med 4,8 prosent i gjennomsnitt fra 1999 til år 2000.

Reduksjon i antall voksne som ikke har fullført videregående opplæring

På grunn av økningen i befolkningens utdanningsnivå de siste årene, et trekk som kommende år vil bli enda mer fremtredende, vil en forvente en reduksjon i antall personer som etterspør videregående opplæring. En eventuell stabil etterspørsel etter videregående opplæring fremover vil dermed måtte forklares med for eksempel økt innvandring.

Voksne i høyere utdanning

Mens det har vært en nedgang i antall voksne i videregående opplæring, har situasjonen i høyere utdanning vært motsatt. Fra 1999 til 2000 økte for eksempel andel studenter som var 26 år eller eldre med hele 6 755 eller 13 prosent til i alt 58 900. Studenter som er 26 år eller eldre utgjorde nær 31 prosent av samtlige studenter. Økningen i antall voksne studenter på høgskolene har vært spesielt stor blant godt voksne kvinner som er 35 år eller eldre. Blant de 70 000 kvinnene som studerte ved en høgskole høsten 2000, var nesten 18 000, eller om lag en av fire, 35 år eller eldre. Antall høgskolestudenter over 35 år har økt de siste årene og det er grunn til å tro at dette skyldes lærere, sykepleiere og annet helsepersonell som tar ulike typer etter- og videreutdanning. Voksne kan nå søke opptak til høyere utdanning på grunnlag av realkompetansevurdering. Dette vil medføre at voksne kan gå rett inn i høyere utdanning uten å ha fullført videregående opplæring.

Arbeidsmarkedssituasjonen

Arbeidsmarkedet har siden 1996 frem til 1999 vært preget av at det stadig har blitt færre arbeidsledige. Fra 1999 til 2000 er det dog en liten økning i antall helt arbeidsledige.

Arbeidsmarkedsstatistikk

(Kilde: www.aetat.no) (' Det er brudd i statistikken fra og med 1999)

Antall personer på AMO-kurs har sunket i takt med reduksjon i arbeidsledigheten fra 1994 til frem til slutten av 90-tallet. Fra 1999 hvor man har sett en økning i antall arbeidsledige har man også observert en økning i antall personer på AMO-kurs. Økningen i antall personer på AMO-kurs fra 1999 til 2000 kan i hovedsak forklares med at AMO-kursene ble aktivt brukt overfor permitterte fra oljesektoren da denne sektoren ble rammet av økonomiske nedgangstider i 1999.

Hovedtrekk og utfordringer

Hovedtrekk fra rapporten

De foregående kapitler viser at temaet voksne og videregående opplæring er et komplekst saksfelt. Arbeidsgruppens mål var å gi noen svar på de spørsmål som ble reist i punkt 2.2: Hvor godt kjenner de voksne sine rettigheter til videregående opplæring, hva vet vi om kandidatene som har blitt realkompetansevurdert, hvilke tilbud får de voksne, hvordan motiverer vi de voksne for videregående opplæring, og hva påvirker voksnes etterspørsel etter videregående opplæring?

Selv om vi i rapporten må konkludere med at saksfeltet er komplekst og at vi i liten grad kan presentere noen konklusjoner fra gruppens arbeid, har vi likevel klart å danne et felles grunnlag for videre arbeid. Det gjenstår fortsatt å komme fram til hvorvidt nedgangen i antall voksne i videregående opplæring gir grunnlag for særskilte tiltak. Ingenting i vårt materiale kan si noe konkret om nedgangen skyldes mangel på informasjon, tilbud etc. Materialet i rapporten viser imidlertid at en står overfor en rekke utfordringer når en skal vurdere dette saksfeltet, både med hensyn til kunnskapsgrunnlaget og til eventuelle tiltak.

Følgende temaer og/eller problemområder kan kort oppsummere foregående kapitler:

Hvor godt kjenner de voksne sine rettigheter til videregående opplæring?

• En viktig forutsetning når en skal søke videregående opplæring som voksen, er at en vet hvor en kan søke mer informasjon om mulighetene og/eller er kjent med hvilke rettigheter en faktisk har. Siden tallene fra de som er realkompetanseregistrert (17 000) og de som er vurdert (15 000) er såpass høye, kan det tyde på at mange voksne har god kjennskap til muligheten til å få sin realkompetanse vurdert (med tanke på videre studier).

• Hvor stor gjennomslagskraft informasjonen fra de ulike aktørene på voksenopplæringsfeltet har hatt vet vi ikke.Men når vi samtidig vet at fylkene ikke er forpliktet til å gi informasjon utover standard annonsering, må det kunne vurderes som positivt at så mange voksne orienterer seg inn i det videregående skolesystemet.

• Vi vet ikke hvor stor gruppen er som eventuelt ikke kjenner sine rettigheter. Det er imidlertid viktig å minne om at for enkelte er terskelen for å delta høy, og trolig vil denne gruppen i liten grad oppsøke eller respondere på informasjon som gis om videregående opplæring. 18 Hagen, A., Skule, S. (2001): Yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning. Fafo-rapport 372/2001. Oslo Tiltakene for å motivere denne gruppe handler derfor om mer enn bare informasjon.

Hva vet vi om kandidatene som har blitt realkompetansevurdert?

• Når det gjelder alder og kjønn vet vi at rundt 2/3 av dem som er kompetansevurdert er kvinner. Likeledes vet vi at gjennomsnittsalderen ligger noe høyere for kvinner (38 år) enn for menn (33 år). For gruppen sett under ett er over 70 % av dem som er kartlagt over 30 år. I 2001 utgjorde disse over halvparten av hele gruppen, og de ble hovedsakelig vurdert innen helse- og sosialfag. Det var først med Reform 94 at det ble utarbeidet fagprøver i disse fagene.

• Vi vet i liten grad hva som skjer videre for de kandidatene som er realkompetansevurdert. Selv om det var en forutsetning for å bli realkompetansevurdert at en søkte seg til videregående opplæring, viser undersøkelsen fra Agenda 19Sundt Magelsen,M.B., Sørås, I (2002): Evaluering av Realkompetanseprosjektet. Agenda Utredning & Utvikling AS. at dette trolig ikke er tilfelle. Realkompetansevurdering kan føre til at mange voksne lettere kan søke, og blir motivert til å søke videregående opplæring. På den andre siden kan realkompetansevurderingen føre til at mange voksne ikke ser nødvendigheten av videregående opplæring. De har fått en formell vurdering av sin realkompetanse som de aktivt kan bruke på arbeidsmarkedet eller bruke for å søke seg rett inn i høyere utdanning.

Hvilke tilbud får de voksne?

• Fylkeskommunene dimensjonerer sine fagtilbud ut fra søkere til heltidsstudier. Dette kan være uheldig, ettersom svært mange voksne (og særlig kvinner), søker deltidsstudier, og da primært i helse og sosialfag.

• Deltidstilbud og fjernundervisning er ofte mer hensiktsmessig for voksne ettersom en da kan kombinere opplæring med arbeid/omsorg. Dette er en stor utfordring å kunne gi godt nok tilpasset tilbud for eksempel ved bruk av IKT. Foruten fylkeskommunen er studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner de største tilbydere av videregående opplæring for voksne.

• Vi vet fra evalueringen av Reform 94 at selv om de voksne får andre-, eventuelt tredjeønsket sitt innfridd, så tar de ikke imot studieplassen. Det virker som om voksne både er mer yrkesorientert, men også mer målbevisste i sine valg.

• Vårt materiale gir ingen indikasjoner om hvor vidt tilbudene som gis er godt nok tilpasset voksne, eller ikke.

Hva fremmer eller hindrer voksnes etterspørsel etter videregående opplæring?

• Fra 1994 og fram til 1999 har det stadig blitt færre arbeidsledige, men med en liten økning i antallet arbeidsledige fra 1999 til 2000 (ca 15 000). Denne økningen i antall arbeidsledige er trolig for liten til å kunne gi utslag på deltakerstatistikken i videregående opplæring. Også fra andre sammenhenger vet vi at når muligheten til å få arbeid er god og den samtidig gir gode vilkår i form av fast arbeid og brukbar lønn, selv for ufaglærte, bidrar ikke dette til å øke presset på utdanningssystemet. Det er derfor overveiende sannsynlig at den generelt gode tilgangen på arbeid i samfunnet påvirker etterspørselen etter videregående opplæring for voksne.

• Det må gjøres oppmerksom på at en økning i befolkningens utdanningsnivå som følge av blant annet Reform 94 vil føre til en redusert etterspørsel etter videregående opplæring. Vi vet lite hvorvidt vi i dag har tilbud og ordninger som har gjort at voksne opplever en reell mulighet til å ta videregående opplæring dersom de ønsker det.

• En sentral problemstilling vil være forholdet mellom estimering av behov, tilrettelegging av tilbud, motivering og gjennomføring av opplæring.

Utfordringer

Hvordan skal vi få et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvorvidt nedgangen i antall voksne i videregående opplæring gir grunnlag for særskilte tiltak, og eventuelt hvilke tiltak som kan iverksettes får å sørge for at voksne får den videregående opplæring som de har rett til?

Vi kan kort skissere noen tiltak som kan bedre denne situasjonen:

• En viktig forutsetning for å kunne tilby relevante og fleksible utdanningstilbud for voksne, er at alle involverte tilbydere bygger videre på etablerte kontakt- og samarbeidsrelasjoner. Denne utfordringen tilligger i første rekke aktørene selv å ivareta og å utvikle videre.

• Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til kandidatene som har blitt realkompetansevurdert. Verken utdanningskontorene eller rapportene fra de ulike vurderingskontorene i fylkene kan gi sikre opplysninger om hvilke tilbud den enkelte som blir vurdert får, hvorfor de eventuelt ikke tar i mot studietilbudet de får eller om de gjennomfører studieløpet. Vi har dermed behov for å kunne gjennomføre undersøkelser som viser hva som skjer med de kandidatene som blir realkompetansevurdert.

• Statistikkgrunnlaget på dette saksfeltet er forholdsvis lite bearbeidet. Fra 2002 har en derimot kategorier ("tags") i forbindelse med datainnsamlingen i KOSTRA som skal gjøre oss bedre i stand til å beskrive den virkeligheten vi undersøker. Vi må fortsatt ha fokus på å bedre statistikkgrunnlaget når det gjelder voksne i utdanning, både når det gjelder opplæring i fylkeskommunal regi og hos andre tilbydere av videregående opplæring. På den andre siden er det med administrative data vanskelig å kunne si noe om hvor godt ulike utdanningstilbud er tilrettelagt, og hva som skyldes at voksne ikke velger å søke seg til videregående opplæring.

• Vi må være oppmerksom på at en i dag ikke har full oversikt over alle voksne som tar opplæring på videregående nivå. Det er en utfordring å sammenstille de ulike statistikkgrunnlagene og datakildene slik at en enklere kan hente ut den informasjonen som en trenger.

• En av utfordringene vil være å bidra til at tilstandsrapportene fra utdanningskontorene gir et dekkende bilde av opplæringssituasjonen for voksne i hvert enkelt fylke. En god rapportering fra utdanningskontorene og fylkeskommunen kan gjøre oss i stand til å vurdere om årsaker til nedgangen kan spores i systemfeil, eller andre problemer. For å få svar på spørsmål knyttet til estimering av behov, tilrettelegging av tilbud, utdanningstilbydere, informasjon etc. vil en måtte gjøre en brukerundersøkelse på individnivå med både kvantitative og kvalitative undersøkelsesmetoder.

Aktuell litteratur – referanser

Bratberg, E. m.fl. (2001): Utdanning og etablering i arbeidsmarkedet. I Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18.

Døving, E., Skule, S., (2001): Evaluering av Kompetanseutviklingsprogrammet. Underveisrapport nr. 34/01. Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

Døving, E., Skule, S., (2002): Evaluering av Kompetanseutviklingsprogrammet. Arbeidsnotat. Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

Ellingsve, E., (2002): Likeverdig kompetanse. Trondheim: VOX.

Engesbak, H., Finbak, L., Tønseth, C. (1998): På rett vei – uten rett. Reform 94 – konsekvenser for voksne. Sluttrapport. Trondheim: NVI.

Hagen, A., Skule, S. (2001): Yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning. Fafo-rapport 372. Oslo.

OECD. Tematisk gjennomgang av voksenopplæring. Landrapport 2001. Kirke, - utdannings og forskningsdepartementet. Oslo.

Ot.prp. nr. 44 (1999 – 2000): Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 Om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova) med mer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo.

St.meld. nr. 42 (1997-98): Kompetansereformen. Utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo.

St.meld. nr. 32 (1998 – 1999): Videregående opplæring. Utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo.

St.prp. nr. 1 (2000 – 2001): Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo

Sundt Magelssen, M.B., Sørås, I. (2002): Evaluering av Realkompetanseprosjektet. Agenda Utredning & Utvikling AS. Sandvika.

Tuijnman, A., Hellström, Z. (2001): Nyfikna sinnen. Nordisk vuxenutbildning i jämförelse. Nord 2001:20. København.

Vedlegg.

Vedlegg nr. 1.

Tabellen viser antallet deltakere/antallet som har tatt eksamen fordelt på fag og studieforbund/fjernundervisningsinstitusjoner under modellforsøkene, Statsbudsjettet for 2000, kap. 258 post 21. Enkeltprosjekter.

Tabellen er utarbeidet av VOX på grunnlag av rapporter fra ulike studieforbund 20Vi gjør oppmerksom på at tabellene i vedleggene 1, 2 og 3 er denne statistikken annerledes enn den fra SSB. Hver enkelt person kan ha tatt flere fag. Antallet som har tatt eksamen er trolig høyere. Se pkt 4.4.2.

Forklaringer: FU = Folkeuniversitetet, FB =Folkets Brevskole fjernundervisning, HS =Høyres Studieforbund, BSF =Bygdefolkets Studieforbund.

Vedlegg nr. 2.

Tabellen viser antallet deltakere/antallet som har tatt eksamen fordelt på fag og studieforbund/fjernundervisningsinstitusjoner under modellforsøkene, Statsbudsjettet for 2000, kap. 258 post 21. Fellesprosjekter.

Tabellen er utarbeidet av VOX på grunnlag av rapporter fra ulike studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner.

Forklaringer: FU =Folkeuniversitetet, FB =Folkets Brevskole, HS =Høyres Studieforbund, BSF =Bygdefolkets Studieforbund.

Vedlegg nr. 3.

Tabellen viser en samlet oversikt over både enkeltprosjekter og fellesprosjekter når det gjelder antall deltakere og antall som har tatt eksamen under modellforsøkene, Statsbudsjettet for 2000, kap. 258 post 21.

Tabellen er utarbeidet av VOX på grunnlag av rapporter fra ulike studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner.

Vedlegg 4.

Oversikten er innrapportert fra AOF til VOX

Vedlegg nr. 5.

Oversikten er utarbeidet av Kommunens Sentralforbund.

1. I hvilken utstrekning bruker fylkeskommunen (FK) studieforbund og fjernundervisningsforbund i videregående opplæring?
2. Hvilke organisasjoner brukes?
3. Hvilken type undervisning gis til voksne elever (organisering og varighet/tidsrom)?
4. På hvilken måte samarbeider dere med studieforbund og fjernundervisningsforbund?
5. På hvilken måte organiserer dere standpunktkaraktersetting?
6. Konkurrerer dere i markedet med studieforbund og fjernundervisningsforbund?
7. Legger dere i stor eller liten grad opp til fleksible løsninger for den enkelte elev?
8. På hvilken måte har FK informert innbyggerne om retten til videregående opplæring for voksne?
9. Har dere laget informasjonsmateriale om retten til videregående opplæring for voksne på andre språk – i tilfelle hvilke?

Vedlegg nr. 6

Oversikten er utarbeidet av Voksenopplæringsforbundet.

Oversikt over samarbeidsrelasjoner mellom fylkeskommunene og studieforbundene.

Vedlegg nr. 7.

Oversikt over delprosjektene i MOVI-prosjektet

Oversikten er utarbeidet av VOX.

Motivasjon for læring - barrierer, motivasjonsfaktorer og tiltak for å øke LO-medlemmers deltakelse i etter- og videreutdanning.

Organisasjonstilknytning/prosjektleder: Forskningsstiftelsen Fafo/Anna Hagen

E-post: anna.hagen@fafo.no

Fra studiering til fagopplæring – motivasjon og veiledning for å stimulere kursdeltakere til å ta fagopplæring

Organisasjonstilknytning/prosjektleder: Folkekulturforbundet /Åse Vigdis Festervoll

E-post: vfesterv@online.no

E-post: kjersti.gangso@folkekultur.no

Nye veier inn mot utdanningssystemet

Organisasjonstilknytning/prosjektleder: Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag

E-post: tow@1701.aetat.no

E-post: karsten.schroeder@su-nt.stat.no

Arbeid med deltaker- og veilederrollen for å øke gjennomføringsmuligheten og styrke kvalitative sider ved videregående opplæring for voksne

Organisasjonstilknytning/prosjektleder: Statens Utdanningskontor i Vestfold/Agnes Brønstad

E-post: agnes.bronstad@su-ve.stat.no

AOF Sarpsborg til tjeneste for "Ny sjanse" gruppen

Organisasjonstilknytning/prosjektleder: AOF Sarpsborg/Audhild Modahl og Trine Jørgensen

E-post: trine.jorgensen@aof.no

Motivasjonsprogram for målgrupper med lavt utdanningsnivå

Organisasjonstilknytning/prosjektleder: YS Utviklingssenter og Studieforbundet Folkeuniversitetet

E-post: goril.nordang@ysu.no

E-post: unni.rolfsen@fu.no

Tilrettelegging og motivasjon for økt innsats innen bedriftsintern fagopplæring i Buskerud

Organisasjonstilknytning/prosjektleder: Statens utdanningskontor i Buskerud i samarbeid med Fylkeutdanningskontoret i Buskerud og Folkeuniversitetet i Buskerud/Vestfold.

E-post: jaeven@online.no

E-post: jorunn.berntzen@su-bu.stat.no