Lærerløftet

Lærerne er skolens viktigste ressurs. Derfor vil regjeringen løfte kvaliteten på lærerutdanningen og utvide tilbudet om etter- og videreutdanning for lærere. Regjeringen vil at dyktige lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt lønn og status.

Lærerne er skolens viktigste ressurs. Nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærernes kompetanse. 

Regjeringen vil at dyktige lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til lærerstudiet i fremtiden. Staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen.

Regjeringen vil løfte kvaliteten på lærerutdanningen og utvide tilbudet om etter- og videreutdanning. Påfyll av kompetanse skal gi oppdatert fagkunnskap og utvikle fagkompetansen. På sikt skal det være en rettighet for lærerne, som vil bidra til å gi elevene lærere på høyt faglig og pedagogisk nivå.

Tiltaket vil øke elvenes læringsutbytte, derfor skal det på sikt også være en plikt for lærerne å oppfylle kompetansekrav gjennom etter- og videreutdanning. Kommunene har ansvar for etter- og videreutdanning av lærere, men regjeringen vil at staten skal ta en større del av finansieringen. 

Regjeringen vil:

  • Trappe opp etter- og videreutdanning gradvis, og på sikt innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning.
  • Gjennomføre et særskilt krafttak innenfor matematikk ved at 10 000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år.
  • Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning.
  • Kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen.
  • Kreve at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfagene de underviser i.
  • Etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier, som lærerspesialist.
  • Medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærerne og skoleledelsen til kjerneoppgavene.
  • Etablere en felles IT-plattform for skolen for enklere tilgang til digitale læringsressurser, deling av informasjon og en mer effektiv skolehverdag.
  • Forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav. 

Regjeringen har:

Målet med regjeringens satsing “Lærerløftet", er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. Regjeringen har siden vi tiltrådte i 2013:

  • Tredoblet antallet lærere som får mulighet til å ta videreutdanning, slik at over 5000 lærere årlig nå får tilbudet. Innen matematikk gjennomfører vi et særskilt krafttak ved at 10 000 lærere i grunnskolen skal tilbys videreutdanning i løpet av fem år.
  • Etablert nye karriereveier i skolen ved å prøve ut en lærerspesialistording med om lag 200 lærerspesialister. Fra høsten 2017 øker antallet lærerspesialister til 300.
  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i basisfagene de underviser i.
  • Jobbet for å øke læreryrkets status ved å innføre en ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere fra høsten 2017, og ved å skjerpe inntakskravet til lærerutdanningen ved å kreve karakteren 4 i matematikk.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti opprettet en stipendordning for lærere som er ansatt i skolen, men som mangler pedagogisk utdannelse, slik at de enklere skal kunne ta den utdanningen de trenger. Det er også opprettet et rekrutteringsstipend for fagarbeidere og andre med relevant utdanning som ønsker en yrkesfaglærerutdanning, Til nå har rundt 1700 personer benyttet seg av ordningen, 700 nye vil få tilbud om stipend høsten 2017.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti blitt enige om å bruke 134 mill. kroner årlig på en ordning med ettergivelse av studielån for å rekruttere flere lærere. Ordningen er tredelt: 1) 51 000 kroner ettergis for dem som gjennomfører femårig lærerutdanning (GLU 1-7, GLU 5-10 eller lektorutdanning) på normert tid. 2) Ytterligere 55 000 kroner for dem som fullfører GLU 1-7 på normert tid 3) 55 000 kroner til dem som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning og deretter tar lærerjobb i Nord-Norge. For alle ordninger forutsettes det at man jobber som lærer i minst tre av de første seks årene etter endt utdanning for å kunne få slettet deler av lånet.  
  • I tillegg foreslått et strakstiltak for lærerrekruttering av kvalifiserte grunnskolelærere i Finnmak og de syv nordligste kommunene i Troms (tiltakssonen) i RNB 2017. Ordningen innebærer at grunnskolelærerne i disse kommunene skal få slettet 20 000 kroner av studielånet for hvert år de arbeider i skolen. Ordningen har en opptjeningstid på ett år fra 1. august 2017 og har en planlagt varighet fram til den generelle ettergivelsesordningen for lærere begynner å få effekt i 2022.