Abraham Berge

Statsminister 1923 - 1924.

Abraham Berge. Foto: Scanpix

Abraham Theodor Berge var lærer, embetsmann og politiker.

Statsråd 7. november 1906-28. oktober 1907, sjef for Finansdepartementet.

Statsråd 28. oktober 1907-19. mars 1908, sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet.

Statsråd 2. februar 1910-20. februar 1912, sjef for Finansdepartementet.

Statsråd 6. mars-30. mai 1923, sjef for Finansdepartementet.

Statsminister 30. mai 1923-25. juli 1924, også sjef for Finansdepartementet.

 

Født i Lyngdal i Lister og Mandals amt (Vest-Agder) 20. august 1851, sønn av arbeider Johan Tobias Johnsen Berge (1813-1883) og Helene Andreasdatter Kvalsvig.
Gift 1875 med Anne Elisabeth Kylleberg (1847-1917), datter av gårdbruker og los Tønnes Elias Pedersen Kylleberg og Elise Severine Olsdatter.
Død i Tønsberg 10. juli 1936. Gravlagt på Tønsberg gamle kirkegård.

Abraham Berge lærte å lese allerede som fireåring, i et hjem med flere bøker enn hva som var vanlig. Han fikk sine sterkeste impulser fra moren og bestefaren.

I 1867 ble Berge lærer på Nordberg skole i Vanse, etter 15 måneder på kirkesanger Reinert Rødlands lærlingeskole. Denne stillingen hadde han helt til 1903, samtidig som han drev gården Nordberg og i årene 1886-1890 også et mindre rederi.

Berge kom med i politisk arbeid da han i 1877 ble valgt inn i Vanse herredsstyre, der han satt til 1889 og igjen i perioden 1901-1904. Han var i en periode ordfører og skolestyreformann, og ble forlikskommissær i 1886. Han var valgmann flere ganger og hadde mange verv i amtskommunen.

Abraham Berge ble første gang valgt til Stortinget i 1892, for Venstre fra Lister og Mandals amt. Med unntak av perioden 1895-1897 var han stortingsmann fram til 1912. Han gjorde seg raskt bemerket i debattene, med en konsis form og talent for agitasjon. Fra 1899 til 1901 var han også Venstres generalsekretær.

Våren 1905 ble Berge valgt til odelstingspresident, og kom til å stå sentralt i arbeidet fram mot Stortingets vedtak om unionsoppløsning 7. juni. Han var med i stortingsdeputasjonen til kong Haakon og dronning Mauds kroning i Trondhjem 22. juni 1906.

I november 1906 kom Berge med i Christian Michelsens regjering som finansminister etter Edvard Hagerup Bull. Da Michelsen gikk av høsten 1907 og Jørgen Løvland overtok som statsminister, ble Berge kirke- og undervisningsminister fram til regjeringsskiftet i mars 1908. Samme år ble han utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Jarlsbergs og Larviks amt (Vestfold fylke).

Etter unionsoppløsningen ble motsetningene innen det brede og lite homogene partiet Venstre tydeligere, og våren 1908 kom splittelsen. Gunnar Knudsen og hans fløy fikk flertall for å oppløse den gamle venstreforeningen på Stortinget og danne en ny, og de som ikke støttet dette – blant dem Berge – ble utelukket fra stortingsgruppen.

I 1909 var Berge blant stifterne av partiet Frisinnede Venstre, som knyttet an til en bredere liberalistisk strømning i norsk politikk. Det ble lagt stor vekt på åndsfrihet, individualisme og motstand mot absolutte holdninger i for eksempel målsak og avholdssak. I økonomisk politikk bygde man på den klassiske økonomis læresetninger.

Ved stortingsvalget i 1909 fikk Høire og Frisinnede Venstre knapt flertall, og Berge ble i 1910 finansminister i Wollert Konows koalisjonsregjering. Da denne regjeringen ble tvunget til å gå av i 1912, etter indre splittelse, førte dette til splittelse i Frisinnede Venstres stortingsgruppe. Berge, Konow og flere forlot gruppen og støttet ikke Jens Bratlies høyreregjering. Berge ble nå igjen valgt til odelstingspresident, men forlot Stortinget etter at Frisinnede Venstre samme år led nederlag i valget.

Berge tiltrådte nå som amtmann i Jarlsberg og Larvik, og kombinerte dette med aktiv deltagelse i den offentlige debatt. Dette bidro til at han i mars 1923 igjen ble bedt om å tiltre som finansminister, i Otto Halvorsens koalisjonsregjering. Da Halvorsen døde i mai samme år, og Høires forman Ivar Lykke takket nei til å overta som regjeringssjef, ble 72-årige Berge statsminister 30. mai 1923. Han fortsatte samtidig som finansminister.

Under bankkrisen i 1923 mente Berge det var en statsoppgave å forsøke å hindre bankkrakk. Han fikk derfor Stortinget til å garantere de statsadministrerte bankenes forpliktelser. For å hindre konkurs i en av de store bankene, Den norske Handelsbank, fikk han regjeringen med på et hemmelig innskudd på 25 millioner kroner. Våren 1924 var Handelsbanken på ny oppe i store problemer. Berge fikk da Stortinget til å støtte banken, uten at regjeringen gjorde det klart at den allerede hadde støttet banken.

Dette førte til at Berge og seks av statsrådene ble stilt for riksrett i september 1926. Dommen falt 26. mars 1927, og lød på frifinnelse. Da hadde Berge og hans regjering imidlertid for lengst gått av. Det skjedde 25. juli 1924, på et forslag om å styrke statsfinansene gjennom å avvikle brennevinsforbudet uten forutgående folkeavstemning.

Abraham Berge var sterkt opptatt av hjembygden Listas historie, og skrev selv flere bøker om emnet. Han ble imidlertid boende i Tønsberg til sin død i 1936, og ble også gravlagt der.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Tønsberg kirkelige fellesråd

Til toppen