Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 557,4 milliarder kroner i 2026. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 36,1 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 521,3 milliarder. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 452,2 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som gjerne omtales som bruken av fondsmidler i statsbudsjettet, anslås til 579,4 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.

Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner

Bildet viser Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner.

De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, skatt på formue og inntekt, arbeidsgiver- og trygdeavgift og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 88 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2026. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet motorvogner, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser utvalgte store utgiftsområder.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner. Milliarder kroner

Bildet viser Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner.

Det største utgiftsområdet er ytelser fra folketrygden, blant annet alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader.

Tabell 1 viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i regjeringens budsjettforslag for 2026. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten.

I Prop. 1 S (2025–2026) er det en mer detaljert omtale av statens inntekter og utgifter.

Tabell 1. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2026 utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

   

1 712,2

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

1 560,2

 

Skatt på formue og inntekt

514,8

   

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

514,2

   

Merverdiavgift

421,0

   

Avgifter på tobakk og alkohol

24,0

   

Avgifter på motorvogner

18,7

   

Elektrisitetsavgift

4,8

   

Tollinntekter

3,6

   

Andre avgifter

59,3

   

Renter og aksjeutbytte mv.

 

83,9

 

Inntekter fra statens forvaltningsbedrifter

 

5,2

 

Andre inntekter

 

62,9

 

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

   

2 164,5

Sum folketrygden

 

744,0

 

Alderspensjon

352,1

 

 

Uføretrygd

140,7

 

 

Sykepenger

74,9

 

 

Arbeidsavklaringspenger

56,6

 

 

Øvrige sosiale formål

22,3

 

 

Helsetjenester

47,9

 

 

Foreldrepenger mv.

31,4

 

 

Arbeidsliv

18,1

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

259,0

 

Regionale helseforetak

 

237,1

 

Forsvar

 

179,8

 

Samferdsel

 

98,1

 

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

 

65,0

 

Bistand1

 

54,2

 

Politi og påtalemyndighet

 

31,9

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

30,4

 

Jordbruksavtalen

 

30,1

 

Renter på statsgjeld

 

20,1

 

Andre utgifter2

 

414,7

 

Oljekorrigert overskudd

   

-452,2

1 Bistand inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

2 «Andre utgifter» er en residual som består av utgiftene til en rekke formål, som av hensyn til leservennlighet ikke er trukket frem i tabell 1 og figur 2. Forskjellen på «Andre utgifter» i tabellen og figuren skyldes detaljeringsnivået på hvilke utgifter som er trukket frem. Se forslag til vedtak i Prop. 1 S for bevilgningsforslaget på den enkelte post.

Kilde: Finansdepartementet