Vet - biprodukter

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av helsekravene når det gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum...

Regulation (EC) No 1774/2002 of the European Parliament and of the Council of 3 October 2002 laying down health rules concerning animal by-products not intended for human consumption...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 06.07.2006

Spesialutvalg: Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 26.05.2003

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fiskeri- og kystdepartementet / Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført på nasjonalt grunnlag 27.10.2007 i påvente av formell ikrafttredelse etter notifisering fra Island, jf artikkel 103.

Sammendrag av innhold
I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse, som ikke er beregnet for humant konsum. Sykdomsutviklingen i Europa de senere år har vist at det kan være sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap). I rettsakten er det tatt konsekvensen av dette, og det forbys gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes til fôr, vil være avfall av slakt godkjent til humant konsum.


Rettsakten fastsetter krav til transport, lagring, behandling, handel og regler for bruk av materiale av animalsk opprinnelse, og som ikke skal benyttes til humant konsum. Forordningen tar opp i seg og samler flere forvaltningsområder som har vært delt. Virkeområdet spenner relativt vidt (helkjedetenkning), og omfatter tradisjonelt animalsk avfall (slakteri-biprodukter, kadaver etc. fra både landdyr og oppdrettsfisk), fisk fanget i åpent hav som blir ført til land, husdyrgjødsel, balai-produkter (animalske produkter som ikke er regulert i andre bestemmelser) og i visse tilfeller matrester fra kjøkkenvirksomhet. Vesentlige endringer som innføres i forhold til dagens regelverk er:

  • Animalske biprodukter klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kategori 3 kan benyttes i dyrefôr. Kategori 2-materiale kan bl.a. tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kategori 1 skal destrueres gjennom forbrenning eller deponering. 
  • Det fastsettes forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (dvs. forbud mot kannibalisme).
  • Det fastsettes forbud mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til produksjonsdyr unntatt pelsdyr, og stilles nye krav til komposterings- og biogassanlegg som behandler animalske biprodukter.
  • Det fastsettes forbud mot spredning på beitemark av organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalske biprodukter.
  • Det stilles krav til produksjon av fiskemel og andre fiskebaserte produkter.
  • Avløpsvann, herunder partikler, slam og fett som samles opp på slakterier og fra anlegg som behandler kategori 1- og 2-materiale, vil omfattes av forordningen, og det stilles krav til behandling.
  • Det settes krav til behandling av husdyrgjødsel som skal pakkes og omsettes.
  • Det innføres et krav om egenkontrollprogrammet HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points - prosedyrer for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter) på nye områder.          
  • Det stilles i noen grad krav ved transitt og ved eksport til tredjeland.

Merknader
Merknader før rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen:

"Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratet (disse tre er nå Mattilsynet) og Statens forurensningstilsyn har foretatt en vurdering av rettsakten og hvilken virkning gjennomføring av den vil ha i norsk rett. De anfører at innføring av en tredelt kategorisering av animalsk avfall, forbudet mot resirkulering til fôr til samme dyreart og forbudet mot bruk av matavfall til fôr til gris vil ha en nytteverdi som ”føre-var-tiltak” mot overføring og spredning av dyresykdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon.
Forordningen vil likevel medføre betydelige praktiske konsekvenser:

1.    Den muliggjør produksjon av et ”høykvalitets kjøttbeinmel” (foredlede animalske proteiner) fra kategori 3-materiale, som vil kunne benyttes i fôr til produksjonsdyr i Norge eller kunne eksporteres. Hoveddelen av norsk slakteavfall vil komme i kategori 3 (ca. 145 000 tonn/år), mens kategori 1 og 2 samlet vil utgjøre ca. 20-30 000 tonn/år (matavfall ikke omfattet). Dette er en vesentlig positiv mulighet i forhold til dagens totalforbud mot bruk i fôr til produksjonsdyr. Dette er også gunstig ut fra et forurensings-/avfallssynspunkt.
2.    De fleste norske komposteringsanlegg er basert på rankekompostering, som ikke vil kunne oppfylle forordningens krav til tid og temperatur. Rask innføring av disse kravene kan medføre problemer for anleggene og gi kapasitetsproblemer. Overgangsbestemmelser fram til 30.12.2004 tillot andre prosessparametere benyttet ved kompostering og biogassbehandling av kategori 3-materiale.
3.    I Norge går matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon for en stor grad i dag til sterilisering til fôr til svin og pelsdyr. GAM (Norsk forening for gjenvinning av matrester) opplyser at det utgjør 2/3 av volumet, mens matrester fra kjøkkenvirksomhet utgjør 1/3 av råvarevolumet til steriliseringsindustrien. Forordningen definerer matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon, med innhold av animalske biprodukter, som animalske biprodukter omfattet av forordningen. Det er strenge krav til innsamling, transport og sluttbehandling. Det er fastsatt overgangsordning på disse punktene fram til 30.12.2005.
4.    Rettsakten forbyr matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr, med unntak av som fôr til pelsdyr, og med anledning til overgangstid for bruk til fôr til svin. Det er fastsatt overgangsbestemmelser fram til 30.10.2006 som skal gjelde bruk til fôr til svin i Østerrike og Tyskland (vedtak 2003/328/EF, se dette). Spesielt kan nevnes at steriliseringsanleggene ikke kan være lokalisert der det holdes dyr, at fôret kun kan benyttes i rene slaktegrisbesetninger, at bruk som fôr i dyrehold hvor det finnes storfe krever dispensasjon fra kompetent myndighet, at matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon spesifikt forbys benyttet, og at dersom samme transportmidler benyttes til inngående og utgående vare, så må vask og desinfeksjon av disse skje under tilsyn av kompetent myndighet. Overgangsbestemmelsene er relevante for Norge. Det er fastsatt spesifikt at overgangstiden ikke kan forlenges utover 31. oktober 2006.
5.    Klassifiseringen er uklar hva angår blod fra drøvtyggere. Slakteblod fra andre arter og som har passert ante mortem-kontroll er kategori 3, og fra drøvtyggere kategori 2.
6.    Avfalls- og avløpsvann fra virksomheter hvor spesifisert risikomateriale (SRM) fjernes (slakterier og nedskjæringsvirksomheter) vil defineres som kategori 1. Det er gjort endringer/tilføyelser i vedleggene med den virkning at det vil innføres krav om sil på avløpet, med enten 2 eller 4 millimeter silåpning, og at materiale nedstrøms for dette skal behandles i henhold til annet EU-regelverk. Norske slakterier, inkludert slakterier for oppdrettsfisk, har i hovedsak 1 millimeter silåpning og vil kunne oppfylle kravene. Problemet med krav om sterilisering av slam med lav tørrstoffprosent vil løses gjennom endringene, også for Norgesdel.
7.    Rettsakten krever at kategori 1- og kategori 2-anlegg skal være atskilte. Med Norges geografiske situasjon (spredt bosetning, landbruk og industri) vil det i noen tilfeller være hensiktsmessig å kunne tillate at de legges til samme anlegg, forutsatt helt atskilte produksjonslinjer.
8.    Rettsakten kan få store konsekvenser for håndtering av oppdrettsfisk som i krisesituasjoner avlives uten slakting til humant konsum, dersom dette medfører at fisken blir kategori 2-materiale.


Fiskeavfall fra havfiske omfattes bare dersom det tas i land til kommersiell produksjon, og medfører i praksis ikke noen økning i omfang eller virkeområde i forhold til det som i dag allerede går til fiskemelproduksjon.
Rettsaktens krav om destruksjon av matavfall fra internasjonal transport, i dag nedfelt i rådsdirektiv 2001/89/EF, er nødvendig ut fra risiko for overføring av epizootier, og plasseres med dette inn i en mer riktig regelverkskontekst.
Rettsakten innfører vesentlige endringer i et vidt spektrum av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og den vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av avfallet, prosessendringer, ombygging, nyinvesteringer og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen gode estimater over hva dette kan beløpe seg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og med at det spenner over så mange næringssektorer.


I tiden etter at forordningen ble vedtatt, har Kommisjonen lagt ned mye arbeid i å få til utfyllende bestemmelser. Norge har deltatt i en arbeidsgruppe der mye av dette arbeidet er gjort. Det er funnet løsninger på mange av de områdene som Norge betraktet som problemområder."

Implementering av biproduktforordningen etter innlemmelse i EØS-avtalen: 

Rettsakten er implementert ved "forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum".

Samme forskrift opphevde følgende forskrifter:

- "forskrift 16. april 1997 nr. 409 om forbud mot omsetning av tyggeben".

- "forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall".

- "forskrift 16. mai 2001 nr. 514 om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr".

- "forskrift 24. oktober 2003 nr. 1288 om forbud mot innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt".

- "forskrift 24. januar 2002 nr. 63 om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier mv. som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner". 

Som følge av rettsakten er følgende forskrifter endret ved "forskrift 27. oktober 2007 nr. 1267":

- "forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v.".

- "forskrift 2. juli 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander".

- "forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland".

- "forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater".

- "forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet".

- "forskrift 20. februar 1997 nr. 194 om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg m.v.".

- "forskrift 30. oktober 2006 nr. 1250 om slakterier og tilvirkningsanlegg for akvakulturdyr".

- "forskrift 27. april 2001 nr. 437 om tiltak mot sjukdommer på bier".


Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Notatet er laget på grunnlag av rammenotat utarbeidet av Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet) i 2002/2003. Siste reviderte utgave er lagt ved.

Frist for gjennomføring av rettsakten i Norge vil først bli klart etter at Island har sendt notifisering til EFTA-sekretariatet om at de forfatningsrettslige betingelsene i Island er oppfylt. Etter samråd med LMD er 31.12.2008 angitt som frist for gjennomføring i notatet, for å kunne sikre publisering av gjennomføringsnotatet.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 1774/2002
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32002R1774

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 30.11.2001
Frist returnering standardskjema: 30.11.2001
Dato returnert standardskjema: 26.05.2003
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 26.10.2007
Nummer for EØS-komitebeslutning: 135/2007
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 31.12.2008
Dato for faktisk gjennomføring: 27.10.2007
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 29.11.2007

Lenker