Bakgrunn - revisjon av miljøstøtteretningslinjer

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Bakgrunn for revisjon av retningslinjene for miljøstøtte - spørreskjema fra Kommisjonen...

Review of the Guidelines for State Aid for Environmental Protection - questionaire from the Commission...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 10.03.2006

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XV. Statsstøtte

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Møte med berørte departementer ble holdt i Moderniseringsdepartementet 9. september 2005. Brev til Kommisjonen ble sendt 19.12.2005. Kommisjonen har bekreftet at de har mottatt Norges brev.

Sammendrag av innholdet 

Kommisjonen publiserte en liste med spørsmål angående revisjon av retningslinjene for statsstøtte til miljøformål, og inviterte medlemsstatene og andre berørte å kommentere. Se nedenfor.

Merknader

Eksisterende støtteordninger for miljø er vurdert av ESA i henhold til miljøretningslinjene. Nye retningslinjer vil trolig inneholde forslag om formålstjenlige tiltak. Norsk aksept av disse innebærer at eksisterende ordninger vil måtte tilpasses, for å imøtekomme nye krav til støtte som kan anses forenlig med EØS-avtalen. I mangel av aksept vil ESA åpne formell undersøkelse av eksisterende ordninger. Notifikasjon av ny støtte vil måtte skje i medhold av nye retningslinjer. 

Sakkyndige instansers merknader 

Omforent innspill fra MOD, FIN, MD, OED og ASD ble oversendt Kommisjonen, se nedenfor.

Spørsmål fra Kommisjonen:

1. Anvendelsesområdet for retningslinjene

Kommisjonen spør om retningslinjene bør utvides til også dekke sikkerhet og miljø, og om spesielle regler i så fall er nødvendige.

2. Fornyet økonomisk tilnærming

Gjeldende retningslinjer bygger på en økonomisk tilnærming til miljøstøtte. Kommisjonen ønsker synspunkter på hvordan den økonomiske tilnærmingen muligens bør justeres.

3. Mulig gruppeunntaksforordning

Kommisjonen spør om hvilke kategorier av miljøstøtte som kan innpasses i et nytt gruppeunntak.

4. Forurenseren betaler-prinsippet

Kommisjonen spør om prinsippet bør styrkes, noe som kan innebære en strengere anvendelse av forbudet mot offentlig støtte.

5. Gjeldende støttesatser

Kommisjonen spør om gjeldende satser skal beholdes, økes eller senkes.

6. Større støttenivå for SMB og områder for regionalstøtte

Kommisjonen spør om høyere tillatt støtteintensitet skal gjelde for ovennevnte støttemottakere.

8. Individuelle notifikasjoner

Kommisjonen spør om terskelen bør heves for individuelle notifikasjonspliktige støttetildelinger.

9. Investeringsstøtte

Kommisjonen stiller en rekke spørsmål knyttet til dagens regler for investeringsstøtte. Dette berører støtte til SMB, fornybar energi og samproduksjon, definisjonen av støtteberettigede kostnader, støtte til rehabilitering av forurensede områder, støtte til oppfyllelse av nasjonale standarder som overstiger fellesskapsstandardene, støtte til teknologioverføringer, støtte til miljøinvesteringer pga. forurensning forårsaket av andre, samt måten støtteberettigede kostnader beregnes på.

10. Driftsstøtte

Kommisjonen spør om driftsstøtte bør kunne gis utover formålene avfallshåndtering, energisparing, fornybar energi, CHP og miljøavgifter, eller om mulighetene for driftsstøtte skal reduseres. Kommisjonen spør videre om prosentsatsene for degressiv og ikke-degressiv støtte, samt 5-års grensen, er hensiktsmessig (retningslinjenes punkt 45-46). Videre spørres det om reglene for avgiftsunntak bør modifiseres for å sikre rettferdig konkurranse mellom støtemottakere i ulike medlemsstater. Kommisjonen spør også om dagens muligheter for driftsstøtte i energisektoren er tilfredsstillende definert.

 

Hovedpunkter i norsk svar:

Vi nevner innledningsvis at Norge støtter en økonomisk tilnærming til støttereglene. Miljøstøtte skal rettes mot situasjoner der markedskreftene alene ikke kan løse miljøproblemene godt nok (markedssvikt). 

Støtte i henhold til miljøretningslinjene bør rettes mot miljøtiltak og ikke for å oppnå andre formål. Vi anfører at det ikke er grunn til å differensiere mellom støtte til store bedrifter, SMB og bedrifter i distriktene. Slik støtte er begrunnet i andre formål enn miljø og bør gis i henhold til andre kriterier, jf retningslinjene om regionalstøtte og regelverket om gruppeunntak for støtte til SMB.

Vi påpeker at prinsippet om at ”forurenseren skal betale” bør ligge til grunn og generelt ikke svekkes. Det vil si at eksterne miljøkostnader i utgangspunktet bør internaliseres i bedriftene gjennom avgifter og andre reguleringer (for eksempel omsettelige kvoter).

Visse sektorunntak mht. nasjonale miljøavgifter bør likevel tillates. Hvis det ikke er mulig å gi støtte i form av unntak fra miljøavgifter, kan dette hindre at ønskelige miljøavgifter i det hele tatt innføres, eller føre til uheldige omdefinisjoner av grunnlaget for slike miljøavgifter.

Vi argumenterer for at støtte bare bør kunne gis til prosjekter med positive miljøeffekter utover det som er pålagt i nasjonale og internasjonale standarder. (Etter gjeldende regler er det tillatt å gi støtte til bedrifter for å dekke kostnader ved å tilpasse seg nasjonale miljøstandarder som går lengre enn internasjonale krav. Videre er det visse muligheter for støtte til SMB for å tilpasse seg nye EU-standarder).

Vi argumenterer for at virksomhetene ikke bør kunne motta overkompensasjon der miljøstøtte er tillatt. I denne sammenheng argumenteres det for at støtte til investerings- og driftskostnader bør likebehandles. (Dagens regelverk forskjellsbehandler på dette punkt.

Et viktig punkt for Norges del er at dagens retningslinjer har vist seg å passe dårlig ved støtte til fornybar energi. Dette skyldes særlig at retningslinjene ikke er tilpasset det norske regimet for markedsbasert kraftomsetning, noe vi har fått erfare etter dereguleringen av det nordiske kraftmarkedet tidlig i 1990-årene. Dette beskrives relativt utførlig i brevet til Kommisjonen.

Vi oppfordrer Kommisjonen til å klargjøre hvordan statsstøttereglene vil anvendes i forbindelse med det nye regimet for omsetning av klimakvoter.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker