Utendørsstøydirektivet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Europaparlaments- og rådsdirektiv om vurdering og styring av ekstern støy...

Directive relating to the assessment and management of environmental noise...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.09.2006

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 11.10.2006

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: VI. Støy

Status

Norge har vært representert i en overordnet styringsgruppe for Kommisjonens arbeid med direktivforslaget.

Klarering i SU-miljø av tilråding om at direktivforslaget er relevant og akspetabelt: 28.08.2002.

Direktivet ble innlemmet i EØS-avtale 7/11-2003.

Direktivet ble vedtatt 25. juni 2002 (direktiv 2002/49/EF), jf. OJ L 189, 18.7.2002 (http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2002:189:SOM:en:HTML).

Jf. delegeringsvedtak 28. mai 2004 nr 790, jf. EØS-avtalens vedlegg XX nr 32 g (direktiv 2002/49/EF).

Implementert gjennom forskriftsendring " Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning", 2004-11-19 nr 1497. Kunngjort i Norsk Lovtidend 26.11.2004 med ikrafttredelse 01.01.2005. 

I følge direktivets art. 1(2) skulle det legges frem forslag til forordninger for å redusere støy fra de viktigste støykildene innen 18. juli 2006. Kommisjonen motsatte seg imidlertid dette, med henvisning til Kommisjonens frie "right of initiative", jf. deklarasjon fra Kommisjonen (Official journal L 189/26, 18.7.2002 - http://europa.eu.int/eur-lex/pri/en/oj/dat/2002/l_189/l_18920020718en00260026.pdf). Høsten 2006 er arbeid med eventuell oppfølgingsdirektiver eller lignende forordninger rettet inn mot de viktigste støykildene ennå ikke satt i gang fra Kommisjonens side.

NB!

Direktivet er ferdig behandlet og gjennomført i norsk rett. Når det gjelder informasjon om oppfølgingen av direktivet, er det merket med fet skrift under "Status" i notatet.

Sammendrag av innhold

Direktivet har som formål å etablere en felles fremgangsmåte med henblikk på - på et prioritert grunnlag - å unngå, forebygge eller begrense de skadelige virkningene - herunder plage - som skyldes eksponering for ekstern støy (utendørsstøy). Det skal utarbeides strategiske støykart etter felles beregningsmetoder og med felles måleenheter og informasjonen skal offentliggjøres bredt. Videre skal det utarbeides handlingsplaner med sikte på å forebygge og redusere støyen der det er nødvendig og på å opprettholde støykvaliteten der den er god. 

Direktivet gjelder i utgangspunktet støy fra alle eksterne kilder unntatt støy som forårsakes av den eksponerte selv, støy i hjemmet, nabostøy, støy på arbeidsplassen, støy i transportmidler eller støy fra militære aktiviteter på militære områder. Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri (inkl. havner). Støyen vurderes i forhold til boligområder, skoler, sykehus og stille områder i byområder. Stille områder utenfor byområder skal tas med senere.

Direktivet innebærer en harmonisering av måleenheter (støyindikatorer) og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. For den strategiske støykartleggingen skal brukes de to felles måleenhetene Lden og Lnight. Lden skal brukes som måleenhet i forhold til generell støyeksponering og plage, mens Lnight skal brukes som måleenhet i forhold til støyeksponering om natten og søvnforstyrrelse. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i strategiske støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder. Det er ønskelig med informasjon bl.a. om antall boliger med stille fasader eller særlig støyskjerming.

I første omgang skal det utarbeides strategiske støykart og handlingsplaner for:

  • byområder over 250.000 innbyggere
  • veier med mer enn 6 millioner kjøretøy/år
  • jernbaner med mer enn 60.000 tog/år
  • sivile lufthavner med mer enn 50.000 bevegelser/år.

Senere skal det utarbeides strategiske støykart og handlingsplaner også for:

  • byområder over 100.000 innbyggere
  • veier over 3 millioner kjøretøy/år
  • jernbaner over 30.000 tog/år.

Det skal i første omgang kartlegges støy i Lden over 55 dB, og i Lnight over 50 dB. Det legges opp til at landene frivillig kan kartlegge Lnight også fra 45 dB. Etter at Kommisjonen har mottatt første sett med strategiske støykart i desember 2007, skal Kommisjonen revurdere de nedre kartleggingsgrensene for Lden og Lnight.

Innen 18. juli 2006 skal Kommisjonen ha lagt frem direktivforslag eller lignende med sikte på å redusere støyutslippene fra de viktigste støykildene. Det nevnes spesielt støy fra vei- og skinnegående trafikk samt infrastruktur for disse, luftfartøy, utendørs- og industrielt utstyr og mobile maskiner. Forslagene skal ta hensyn til rapporteringen innen 18. januar 2004 om EU-landenes gjeldende tiltak og virkemidler på området.

Innen 18. juli 2009 skal Kommisjonen ha lagt frem for Rådet og Parlamentet en rapport om implementeringen av dette direktivet. Rapporten skal spesielt vurdere behovet for ytterligere felles forordninger på støyfeltet. Det henvises spesielt til behovet for:

  • felles kortsiktige og langsiktige mål for å redusere antallet personer som utsettes for skadelig støy
  • ytterligere tiltak for å redusere støyen fra spesifikke kilder (utendørsmaskiner, transportmidler og  ‑infrastruktur og visse typer industriell aktivitet)
  • beskyttelse av stille områder utenfor byområdene.

Det stilles minimumskrav til innholdet i støykart og handlingsplaner. I en overgangsperiode kan landene fortsette å bruke sine nasjonale beregningsmetoder, med modifikasjoner tilpasset kravene i direktivet. Senere vil det bli påkrevet å bruke spesifiserte, felles metoder.

Direktivet fastsetter ingen felles støymål eller støygrenser som skal oppnås nå. De innsamlede støyopplysningene skal imidlertid stilles til rådighet for offentligheten og skal danne grunnlaget for fastsettelse av eventuelle senere felles EU-mål og tiltak for å redusere støyen og støyplagen. Allmennheten skal trekkes aktivt inn i utarbeidelsen av handlingsplanene.

Oppsummering av tidsfrister/prosess videre:

  • 18. januar 2004 :  Kommisjonen skal rapportere til Parlamentet og Rådet om eksisterende EU-forordninger (tiltak og virkemidler) vedrørende ekstern støy.
  • 18. juli 2004 : direktivet skal være implementert i nasjonale regler og lovgivning
  • 30. juni 2005: Kommisjonen skal opplyses om større lufthavner, og de største byområdene, veiene og banestrekningene. Opplysningene skal revideres hvert 5. år.
  • 18. juli 2005 :Kommisjonen og allmennheten skal opplyses om hvilke myndigheter som skal ha ansvar for å utarbeide og innsamle strategiske støykart og handlingsplaner
  • 18. juli 2005 : Kommisjonen skal sendes opplysninger om relevante nasjonale støygrenser (utrednings- kartleggings- eller tiltaksgrenser) i kraft eller under forberedelse – uttrykt i Lden og Lnight for veistøy, banestøy, flystøy rundt lufthavner og støy på industriområder.
  • 18. juli 2006 : Kommisjonen skal legge frem direktivforslag eller lignende for å redusere støyen fra de viktigste støykildene, spesielt fra vei- og skinnegående trafikk samt infrastruktur, luftfartøy, utendørs- og industrielt utstyr og mobile maskiner.
  • 30. juni 2007: Strategiske støykart for foregående år skal være utarbeidet, og sendt til Kommisjonen innen 6 md. I første omgang skal kun større lufthavner og de største byområdene,  veiene og banestrekningene kartlegges. Etter at disse dataene er mottatt skal Kommisjonen revurdere bl.a. nedre kartleggingsgrense for Lden og Lnight.
  • 18. juli 2008 : Handlingsplaner skal være utarbeidet for større lufthavner og for de største byområdene, veiene og banestrekningene, inkl. stille områder i byområdene, og sendt til Kommisjonen innen 6 md. Handlingsplanene skal revurderes i tilfelle av vesentlige endringer og minst hvert 5. år.
  • 31. desember 2008 : Kommisjonen skal opplyses om alle større lufthavner, byområder, veier og banestrekninger.  
  • 18. juli 2009 : Kommisjonen skal utarbeide en oppsummeringsrapport med data fra de strategiske støykartleggingene og handlingsplanene. Rapporten skal oppdateres hvert 5. år.
  • 18. juli 2009 : Kommisjonen skal rapportere til Parlamentet og Rådet om implementeringen av dette direktivet og komme med vurderinger og forslag til bl.a. felles støymål, ytterligere kildetiltak og beskyttelse av stille områder utenfor byområdene.
  • 30. juni 2012 : Strategiske støykart for foregående år skal være utarbeidet, og sendt til Kommisjonen innen 6 md. Kartleggingen skal omfatte alle større lufthavner, byområder, veier og banestrekninger. Kartleggingen skal oppdateres hvert 5. år.
  • 18. juli 2013 : Handlingsplaner skal være utarbeidet for alle større lufthavner, byområder, veier og banestrekninger, inkl. stille områder i byområdene, og sendt til Kommisjonen innen 6 md. Handlingsplanene skal revurderes i tilfelle av vesentlige endringer og minst hvert 5. år.

Merknader

Hjemlet i art. 175, para 1 i Romatraktaten.

Beskrivelse av gjeldende norsk regelverk og politikk på området.

Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy av 30. mai 1997 (hjemlet i forurensningsloven) setter kartleggings- og tiltaksgrenser for støy. Støydelen av denne forskriften ble senere innlemmet som eget kapittel i Forskrift om begrensning av forurensning ( forskrift 1. juni 2004 nr 931). Grensene gjelder for støynivå målt eller beregnet innendørs. Støynivåene skal være brakt under tiltaksgrensen innen 1.1.2005 og deretter overholdt løpende. Videre inneholder byggeforskriftene maksimalkrav til innendørsstøy for nybygg, rehabilitering av eldre boliger og lignende. Vi har også en rekke retningslinjer for støy fra samferdselsanlegg, industri og skytebaner.

Det er fastsatt et nasjonalt resultatmål for støy som innebærer at støyplagen skal reduseres med 25% innen 2010 i forhold til 1999.

Direktivet setter krav til de nasjonale metodene for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes ved rapportering til EU. Dette vil være forholdsvis enkelt å etterkomme for Norges del. Mye av informasjonsbehovet vil være sammenfallende med oppfølgingen av det nasjonale resultatmålet for støy. Direktivet vil kunne innebære behov for mindre forskriftsendringer eller andre endringer av nasjonalt lov- eller regelverk, uten vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Direktivet forventes derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økt ressursbehov for å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget og tidligere versjoner av rammenotatet har tidligere vært til behandling i spesialutvalget for miljøsaker i 2000-2002, både skriftlig og muntlig. Det har ikke fremkommet vesentlige innvendinger.

Direktivforslaget har vært på høring i Norge. De fleste av høringsinstansene var rimelig positive til direktivforslaget. Flere av høringsinstansene har imidlertid hatt faglige synspunkter og innspill knyttet til implementeringen av direktivet, samordning med dagens norske regelverk og videreutvikling av dette. Det pekes også på behovet for å videreutvikle dagens (daværende) kartleggingsmetoder.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.1

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2000)468
Rettsaktnr.: 2002/49/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32002L0049

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 28.08.2002
Frist returnering standardskjema: 17.10.2002
Dato returnert standardskjema: 30.09.2002
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 07.11.2003
Nummer for EØS-komitebeslutning: 160/2003
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart: 19.08.2004
Høringsfrist: 08.10.2004
Frist for gjennomføring: 01.01.2005
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 10.12.2004

Lenker