Merkeordning for dekk

Europaparlaments og rådsforordning om merking av dekk med drivstoffeffektivitet og andre viktige parametre...

REGULATION (EC) No 1222/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2009 on the labelling of tyres with respect to fuel efficiency and other essential parameters...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.03.2009

Spesialutvalg: Energi og Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 25.08.2009

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forslaget til direktiv ble oversendt fra Kommisjonen til råd og Europaparlament den 13. november 2008, og var en del av en bredere energieffektivitetspakke som også inneholdt omarbeidede byggenergi- og energimerkedirektiver.

Ansvarlig komite i Europaparlamentet er ITRE (Committee on Industry, Research and Environment), og de hadde avstemming om forslaget 31. mars 2009. Forslaget ble vedtatt med stort flertall. 

Forslaget ble signert av Parlamentet og Rådet 25. november 2009.

Forordningen er publisert i Official Journal den 22.12.2009.

Forordningen har vært presentert av Kommisjonen for EFTA arbeidsgruppe for energi med henblikk på implementering i EØS. Fra norsk side ble standardskjema for forordningen returnert til EFTA sekretariatet den 19. november 2010.

Forordningen ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 17/2012, den 10. februar 2012.

Forordningen har blitt endret ved Kommisjonsforordning (EU) nr. 228/2011 av 7. mars 2011, vedrørende testmetode for våtgrep til C1-dekk og ved Kommisjonsforordning (EU) nr. 1235/2011 av 29. november 2011, angående våtgrepsklassifisering av dekk, måling av rullemotstand og verifikasjonsprosedyren.

Sammendrag av innhold

Fordningen introduserer en  merkeordning av dekk med henblikk på energieffektivitet og andre sentrale parametre. Dekk kan ha vesentlig betydning for å få til reduksjon av CO2-utslipp fra kjøretøy, da dekkene er ansvarlige for 20-30 % av kjøretøyenes samlede drivstofforbruk. Med ny teknologi kan rullemotstanden for dekk reduseres, og dermed redusere drivstofforbruket med opptil 10 % for en personbil.

Da 23 % av de samlede CO2-utslipp i Europa skyldes vegtrafikk, ser EU det som en oppgave å redusere utslippene fra kjøretøy. I handlingsplanen for energieffektivitet og grønnere transport ble det sagt at det skulle fremmes et forslag om energimerking av dekk i 2008. Målet med en slik merkeordning er å fremme en markedsvridning mot mer energieffektive dekk, dvs dekk med lavere rullemotstand.

Merkeordningen skal også inneholde opplysninger om andre viktige parametre som våtgrep og støy (rullestøy), slik at forbrukerne kan ta valg basert på dokumentasjon av flere viktige aspekter.

Målet er å benytte markedskreftene til å støtte en forbedring av alle parametre til et høyere nivå enn de minimumskrav som eksisterer for typegodkjenning av dekk i dag. Merkingen er tilsvarende som energimerkingen for hvitevarer i dag, fra en grønn "A-klasse" til en rød "G-klasse" når det gjelder rullemotstand, A-G-klasse for våtgrep, mens dekkstøy er symbolisert med et dekk og en høyttaler med "støybølger" og lydnivå i desibel (dB). Merkingen skal følge med dekket og gjøres kjent for forbruker, men det er ikke pålagt med klistremerker på selve dekket.  

Merknader

Forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 17. desember 2012 nr. 1325 om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften). Forskriften ble fastsatt  av Vegdirektoratet 17. desember 2012 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. § 3, § 6, § 7 fjerde ledd, § 8 og § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 7. desember 2012 nr. 1185 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1268. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2013. 

Gjennomføring av forordningen vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for Norge. Vegdirektoratet har vurdert det slik at ressursbehover for å administrere ordningen vil være tre årsverk. Disse ressursene må brukes til regelverksutvikling, utarbeide retningslinjer for tilsyn samt holde disse oppdatert til enhver tid, planlegge og gjennomføre operativt tilsyn, følge opp dette samt forberede og behandle klager. I tillegg må dekkbransjen sørge for at merkingen skjer i tråd med de krav som stilles i dekkmerkeforskriften art. 4, 5 og 6.

Vurdering

Norge har et nasjonalt mål om å redusere støyplagene i landet med 10 % innen 2020 i forhold til 1999-nivå (St.meld.nr.26, 2006-2007). Det er helt nødvendig at internasjonale krav til støy fra bildekk og kjøretøy blir strengere, slik at støy fra selve kilden blir redusert, dersom Norge skal ha muligheter til å oppnå sitt nasjonale støymål. Vegtrafikkstøy er årsak til ca 80 % av registrert støyplage når vi inkluderer alle samferdselskilder, industri og annen næringsvirksomhet, og er derfor den viktigste støykilden å arbeide med.  Hensikten med forordningen er å vri markedet mot mer energieffektive og stillere dekk, samtidig som viktige egenskaper som våtgrep opprettholdes. Det er fullt mulig innenfor eksisterende utvalg av dekk å finne dekk som er betraktelig bedre miljømessig enn minimumskravene til dagens typegodkjenning. Forordningen krever at informasjon om rullemotstand, våtgrep og støy følger med dekket. Det enkelte land kan i sin tur gjennomføre kampanjer og benytte nasjonale virkemidler for å rette søkelys mot merkingen av dekk, og forbrukernes mulighet til å velge ut fra andre kriterier enn pris. Forordningen omfatter både dekk til nye biler og dekk solgt på ettermarkedet. Regummierte dekk og piggdekk er ikke inkludert. Norge har ingen dekkprodusenter som blir berørt av forslaget. Konklusjon

Forordningen er EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2008)779
Rettsaktnr.: 1222/2009
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32009R1222

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 19.01.2010
Frist returnering standardskjema: 02.03.2010
Dato returnert standardskjema: 19.11.2010
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 10.02.2012
Nummer for EØS-komitebeslutning: 017/2012
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 12.09.2012
Høringsfrist: 26.10.2012
Frist for gjennomføring: 01.11.2012
Dato for faktisk gjennomføring: 01.01.2013
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 18.12.2012

Lenker

Til toppen