Energy Strategy 2020

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Meddelelse fra EU Kommisjonen om "Energi 2020 - En strategi for konkurransekraftig, bærekraftig og sikker energi"...

Communication on "Energy 2020 - A strategy for competitive, sustainable and secure energy" ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 13.11.2010

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Dokumentet Energy Strategy 2020 er nå gjenstand for drøftelser i EU, både i rådet (energiministrene) og i Europaparlamentet. Energiministrene til EU vil ha en første gjennomgang av utvalgte temaer på sitt møte den 3. desember 2010, og det Europeiske Råd ( DER) vil gjennom statslederne ha en gjennomgang den 4. februar. Dette illustrerer at EU behandler denne strategien på høyeeste nivå og en legger opp til å gi strategien sterk politisk støtte.

En rekke konkrete forslag vil følge som et resultat av denne strategien de nærmeste månedene.

En rekke av forslagene vil kunne ha en konsekvens for Norge gjennom EØS. En rekke eksisterende direktiver, forordninger og programmer som kan omfattes av en oppfølging er en del av EØS, spesielt innen det indre marked, fornybar energi, energieffektivisering og energiteknologi-samarbeid.

Fra norsk side vil vi følge dette gjennom de aktuelle arbeidsgrupper og fora under EØS-avtalen.

Hovedinnhold innhold

Kommisjonen la den 10.11. frem en meddelelse om en energistrategi frem mot 2020, "Communication on  "Energy 2020 - A strategy for competitive, sustainable and secure energy".  Denne meddelsen omfatter hele energifeltet og definerer de viktigste prioriteringer de neste ti årene. I lys av en offentlig konsultasjon har Kommisjonen invitert EUs råd til å drøfte denne strategien på energirådsmøtet den 3. desember og på Det Europeiske Råds toppmøte den 4. februar 2011.

Strategien adresserer hvordan Kommisjonen tenker at EU bør møte utfordringer knyttet til energieffektivisering, få til et fungerende marked, hvordan en skal sikre energiforsyninger, hvordan en skal stimulere til teknologiske gjennombrudd på energiområdet og hvordan en skal komme fem til gode forhandlingsløsninger med internasjonale partnere utenfor EU.

Sentrale energipolitiske mål for EU som forsyningssikkerhet, konkuranseevne og bærekraftighet er er nedfelt i Lisboa-traktatens artikkel 194. Energy 2020-meddelelsen er basert på dette.

Utgangspunktet for Energy 2020 er at det er viktige områder hvor EU ikke har levert. Her nevnes fire forhold.

Når det gleder det indre marked er dette fremdeles fragmentert. Det er, i henhold til meddelelsen fra Kommisjonen, slik at mange land ikke gjennomfører indre markedslovgivning etter intensjonen ( 40 traktatkrenkelsessaker pågår i forhold til den andre energimarkedspakken fra 2003).

Det er videre manglende investeringer i ny el-kapasitet og overføringskapasitet og behov for å erstatte eksisterende kapasitet og investere i ny infrastruktur.

Når det gjelder energieffektivisering pekes det på at energieffektiviseringsplanene som er levert inn fra medlemslandene er skuffende og store potensialer tas ikke ut. Innen fornybar energi er man "on track" i forhold til EUs 20 % mål, men når det gjelder målene for energieffektivisering ligger EU-landene bak de indikative mål som er skissert.

Det understrekes at det fremdeles er behov for en mer felles tilnærming i forhold til leverandører og transitt-land utenfor EU.

Kommisjonen  skriver i meddelsen at det er behov for å "europeisere" energipolitikken og at det er behov for handling på en rekke områder. For å håndtere svakheter og møte utfordringer legger Kommisjonen frem en energi strategi fra 2010-2020. I tillegg signaliserer Kommisjonen et veikart frem mot 2050 basert på scenarier for å fremvise en mer langsiktig visjon. Strategien som er lagt frem er basert på en lang konsultasjonsprosess og legger opp til en rekke politikk-vedtak i de nærmeste 18 måneder.

I dert følgende beskrives de fem prioriterte områder i EU-Kommisjonens forslag til energi-strategi mot 2020. Det bemerkes at dette ikke blir en EU strategi uten at medlemslandene ( ved rådet ) slutter seg til disse prioriteringer. Under hver prioritet er det en rekke handlingspunkter (totalt 17) som er referert her.

Prioritet 1. Effektiv bruk av energi som kan oversettes i et 20 prosent sparemål for EU i 2020.

Det understrekes at EU må utvikle en strategi som dekopler energibruk og økonmisk vekst. Energieffektivisering er den mest kostnadseffektive og raskeste måte å redusere utslipp på og samtidig bidra til enegiforsyningssikkerhet og økt konkurranseevne.

Av de momenter som fremheves er blant annet at energieffektivisering må integreres bedre i andre politikkområder og at energieffektivisierng bør bli et kriterium for anvendelse av offentlige midler. Overholdelse av politikk og overvåking av hvordan land gjennomfører politikken må styrkes. Bygninssektoren , transportsektoren og industri sektoren er fremdeles de områder som skal bli gjenstand for målrettede forslag. Det offentlige bør være et ekspempel og signalene om å styrke offentlige innkjøpsregler presenteres. Det lokale ordfører-initiativet "Covenant of Mayors" bør videreføres med forsterket innsats.

Det pekes på en rekke konkrete handlingspunkter som en skal komme tilbake til i en energieffektvitetsplan som skal presenteres tidlig  i 2011.

(i) Klargjøre energieffektiviseringsmål. De nasjonale handlingsplanene for energieffektvisering ( som i dag er en del av energitjenestedirektivet) , skal ble anvendt som et helhetlig politikk-dokument og være et årlig redskap for å måle fremgang i hvert enkelt land, hensyn tatt til hvert lands relative startposisjon.

(ii) Utløse energieffektiviseringspotensial i bygnings- og transportsektorene. Fornyelsesraten i bygningsektoren skal akselleres gjennom nye incentiver. Energieffektivisering bør anvendes i offentlig innkjøpspolitikk for arbeid, tjenester og produkter. Det signaliseres en hvitbok om transportpolitikk som bl.a. skal adressere energieffektiviseringsstandarder og energimerking av biler.

(iii) Styrke konkurranseevnen i industrien. Det pekes på å styrke markedet for energieffektive tjenester gjennom å utvide Ecodesign-krav ( relatert til Ecodesign direktivet) til å omfatte energiintensive produkter og en ny generasjon energimerking. Det signaliseres å styrke opplegg for energiledelse gjennom energiinspeksjon, planer og bedre ledelse i industrien, spesielt i små og mellomstore bedrifter. Støttesystemer for frivillige avtaler indikeres.

(iv) Styrke energieffektivitet på energitilgangssiden. Energieffektivitet bør være en integrert del av vurderingsgrunnlag ved autorisasjon av ny energikapasitet. Det signaliseres videre arbeid med "hvite sertifikater".

Prioritet 2. Sikre fri flyt av energi innen EU og med EUs naboer.

Det skal arbeides videre med å etablere et integrert og sammenhengende energimarked. Markedet for elektrisitet og naturgass fungerer ikke som ett makred ennå.  Det juridiske rammeverk for fornybar energi er på plass, men det må arbeides med gjennomføring for å sikre en mer massiv bruk av fornybar energi etter 2020.

Det forsterkede signal i denne meddelelsen er at  Europa mangler tilstrekkelig infrastruktur. Blant annet er dagens infrstruktur ikke tilstrekkelig for å absorbere nye volumer av fornybar energi.

Kommisjonen anslår at investeringer i størrelsesorden 1 billion Euro vil trengs for å erstatte gammel infrastruktur og oppgradere. Rammer for investeringer skal utvikles gjennom nye mekanismer på europeisk nivå i den tredje energimarkedspakke gjennom byrået for energiregulatorer (ACER) og samarbeidet mellom systemoperatører i Europa: ENTSO-E (elektrisitet) og ENTSO-G (gass). Kommisjonen signaliserer en egen strategi (forøvrig lagt frem i egen meddellelse den 17.11.2010). De regionale initiativer er fremhevet som  viktige byggesteiner.

Det pekes på en rekke konkrete handlingspunkter:

(i) En tidsmessig og korrekt gjennomføring av indre markedslovgivning. Det pekes på konsolidering gjennom bruk av nettverkskoder og ACER. Dersom dette ikke virker kan en forvente nye legale initiativ. I tilknytning til det indre marked vil effektene av fornybardirektivet vil bli vurdert i 2011, med henblikk på en styrking hvor det er nødvendig.

(ii)  Etablere en "blueprint" av europeisk infrastruktur 2020-2030. En skal ta sikte på å lage et kart over kritisk infratruktur for å få til et fungerende indre marked. De ti årige nettverks utviklingsplaner (TYNDP) som lages av ENTSO-E og ENTSO-G vil bringes frem av ACER, og inkludere regionale initiativ. Dette skal følges opp gjennom politikk mekanismer som fremmes neste år. Et mer langsiktig perspektiv vil forberedes gjennom ACER,  ENTSO -E og ENTSO-G. Tidsperspektivet utvides til 2020-2050.

(iii) Fjerning av tekniske og regulatoriske barrierer. Det signaliseres et godkjenningssystem for prosjekter av europeisk interesse ("European Interest"). ACER vil få et mandat til å vurdere saken og regulatoriske spørsmål knyttet til grenseoverskridende infrastruktur.

(iv) Finansielt rammeverk. Et innovativt instrument for prosjekter av europeisk interesse vil fremmes.

Prioritet 3. Et teknologisk skift

Det pekes på at EU ikke kan nå sine mål for 2020 uten et teknologisk skift ("shift"). For at EU skal nå sine mål om dekarbonisering i 2050 i elektrisitets- og transportsektorene Strategic Energy Technology Plan (SET-plan) skal utvikles videre. EU må styrke innsatsen for å kunne konkurrere globalt i forhold til USA og Kina.

Det pekes på en rekke handlingspunkter:

(i) Gjennomføre SET plan uten forsinkelser. Det pekes på de seks europeiske teknologiske industri-initiativ som er i prosess innen vind, sol, bioenergi, smarte nettverk, kjernefisjon og karbonfangst og lagring (CCS). EU-finansiering vurderes løpende. Teknologiske veikart for alle disse initiativ blir gjennomført og vil være kjernen i  fokusert FoU-program innen energi.

(ii) Sette i gang nye målrettede storskala Europeiske prosjekter.  Her pekes det på prosjekter som tar i bruk smarte nettverk som bl.a skal knytte sammen offshore vind i Nordsjøen med eksisterende vannkraftsystemer. Lagringsteknologier er nevnt innen transport. Videre arbeid med neste generasjon biobrensel er også tatt med her. Til slutt kan nevnes at ibruktaking av ny teknologi og IT systemer i "smart by initiativet".

(iii) Sikre langsiktig teknologisk konkurranseve for EU. Det vises her helt spesifikt til EUs program for fusjonsteknologi, ITER.

Prioritet 4. Sikre solidaritet, og tilgang til sikker og rimelig energi.

Innen denne prioriteringen ligger en rekke underpunkter som knytter seg opp til forbrukere, forsyningssikkerhet og sikkerhet.

Følgende handlingspunkter fremheves spesielt:

(i) Gjøre energipolitikk mer forbrukervennlig. Kommisjonen vil spesielt følge de bestemmelser i EU-lovgivning som knytter seg til forbrukerbeskyttelse. Videre vises til arbeid med å utvikle sluttbrukermarkedet ("retail-markedet"). Det er etablert et eget London-forum hvor relevante eksperter er invitert (inklusive fra Norge).

(ii) Fortsatt arbeid med forbedringer i sikkerhetsspørsmål. Her cvises til både sikkerhet i tilkytning til olje og gassutvinning (basert på lærdommer fra Deepwater Horizon) og rammerk for kjernekraftsikkerhet.

Prioritet 5. Styking av Europas bånd til partnere på verdensbasis

Det vises til at det er behov for internasjonale løsninger i en lang rekke spørsmål. Det understrekes at EU har regulert sitt forhold til tredjeland gjennom en lang rekke avtaler og spesifikke bestemmelser, men at det  nå er behov for å formalisere prinsippet om at EU skal handle kollektivt i internasjonale energirelasjoner. Det vises til Lisboa traktatens artikkel 194 (energi) som klargjør og styrker denne tilnærming. I 2011 vil Kommisjonen legge frem en ny meddelelse om den eksterne dimensjon ved energipolitikk.

Foreløpig pekes det på følgende konkrete handlingspunkter:

(i) Integrere energimarkeder og regulatoriske rammeverk med EUs naboer. Det legges opp til at Energy Community Treaty gjennomføres og utvides til alle naboer. Det vises til "Neighbourhood Policies" og utvidedelsesprosessen. Teknisk assistanse står sentralt og EU kan tilby koordinering.

(ii) Etablere nøkkelpartnerskap. Det legges fortsatt opp til strategiske partnerskap med nøkkelleverandørere og transittland.

(iii) Fremme EUs rolle globalt for en lav-karbon energifremtid. Her pekes spesielt på energieffektvitet, rene teknologier og lavkarbon energi. Rollen er særs viktig i forhold til G20 og det Internasjonale Energibyrå (IEA). Samarbeid med U-land (spesielt Afrika) er viktig.

(iv) Fremme juridisk bindende kjernekraftsikkerhet. Det vil fremmes et initiativ for styrke kjernkraftsikkerhet på en juridisk bindende måte med land utenfor EU.

Kommisjonen sier avslutningvis i meddelelsen fra 10. november 210 at tidshorisonten mot 2020 er kort, og at en rekke forslag i tråd med ovennevnte derfor vil komme de neste 18 måneder. Strategien er på linje med politikk i andre områder som innen økonmisk politikk, industripolitikk, konkurransepolitikk, landbrukspolitikk, klimapolitikk, FoU-politikk og ekstern politikk.

En rekke av de strukturelle endringer kan ikke forventes før etter 2020, men vil legge et grunnlag også for den mer langsiktige visjon for 2050 som også vil bli berørt i 2011 gjennom et nytt veikart for 2050 (roadmap).

Vurdering

Energy Strategy 2020 er et dokument som omfatter svært omfattende områder innen EUs energipolitikk. Det vil kunne medvirke til at nye forslag og initiativer blir fremmet de nærmeste 18 måneder. Det vil være sentralt for Norge gjennom EØS å følge de relevante forslag.

Andre opplysninger

Under er en link til DG Energys hjemmeside og Energy 2020-dokumentet.

http://ec.europa.eu/energy/strategies/2010/2020_en.htm

Allerede den 17. november så fremmet KOmmisjonen den første meddelelse som en konkret oppfølging av Energy 2020 gjennom "Energy Infrastructure priorities for 2020 and beyond- A Blueprint for an integrated European energy network". (et eget EØS-flak om dette utarbeides men link til dette dokument ligger under).

http://ec.europa.eu/energy/infrastructure/strategy/2020_en.htm

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.: KOM(2010)639
Basis rettsaktnr.: 639/2010

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker