Økodesignforordning 548/2014 for krafttransformatorer

Kommisjonsforordning (EU) nr. 548/2014 av 21. mai 2014 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med hensyn til krav til miljøvennlig utforming av små, mellomstore og store krafttransformatorer

COMMISSION REGUL A TION (EU) No 548/2014 of 21 May 2014 on implementing Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council with regard to small, medium and large power transformers

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 24.05.2012

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 12.12.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

  • Prosessen i EU.

Forordningen trådte i kraft i EU den 11. juni 2014. NVE har fulgt prosessen i Samrådsforum (Consultation Forum). Forut for Samrådsforum har NVE avgitt kommentarer som har hatt hovedfokus på økte kostnader forbundet med produksjon av fremtidige transformatorer.

  • Prosessen i Norge og EØS

Rettsakten ble vedtatt i EØS-komiteen den 30. april 2015 og innlemmet i norsk rett den 22. juni 2015.

Innspillene til Kommisjonen er gjort i nært samarbeid med produsenter og nettselskap. Forut NVEs innspill er det gjennomført møter hvor både produsenter og nettselskap har deltatt og hvor de ulike forslagene (WD) har blitt gjennomgått og hvor mulige konsekvenser for Norge og øvrige EU-land har blitt diskutert.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har gjennomført en forstudie på krafttransformatorer. Det totale tap fra transformatorer installert i EU-27 er for 2008 anslått til å være 93,4 TWh/år. En mer energieffektiv utforming av transformatorer kan utgjøre et kostnadseffektivt forbedringspotensial på om lag 16,2 TWh/år i 2025.
På bakgrunn av studien har EU-kommisjonen vedtatt en økodesignforordning med krav til miljøvennlig utforming av kraft- og fordelingstransformatorer over 1 kVA (énfase-transformatorer) og over 5 kVA (trefase-transformatorer). Kun transformatorer som oppfyller kravene kan omsettes og tas i bruk i EØS. De skal påføres et CE-merke som bevis på at alle EUs krav er oppfylt.

Følgende produkter over 1 kVA (énfase-transformatorer) og over 5 kVA (trefase-transformatorer) omfattes:


• Oljeisolerte distribusjons- og industritransformatorer
• Maste-monterte distribusjonstransformatorer
• Tørrisolerte distribusjons- og industritransformatorer
• DER-transformatorer (Distributed Energy Resources) (f.eks. til vindmøller)
• Krafttransformatorer i transmisjonssystemer, herunder transformatorer for faseskift på lange transmisjonslinjer og transformatorer som er installert i forbindelse med HVDC-anlegg (High Voltage Direct Current)
• Reaktorer som kompenserer for de kapasitive tapene i lange høyspentkabler
 

Økodesignkrav

Distribusjonstransformatorer og industritransformatorer over 1 kVA (énfase-transformatorer) og over 5 kVA (trefase-transformatorer):

Det stilles minstekrav til produktenes energieffektivitet som vil redusere transformatorenes tomgangs- og belastningstap av energi. Dette gjøres bl.a. ved å innføre:


1. Krav til maksimum tap i transformatorkjernen, noe som medfører lavere jern-tap og dermed mindre tomgangstap.
2. Krav til maksimum tap i viklingen, noe som fører til lavere kobber- eller aluminiumstap og dermed mindre belastningstap.

Kravene i forordningen er utformet slik at det tillates høyere tap i tørrisolerte transformatorer enn i oljeisolerte. Dette skyldes at teknologien som benyttes i tørrisolerte transformatorer gir høyere energitap enn teknologien som benyttes i de oljeisolerte transformatorene. Den vanligste transformatortypen i distribusjonsnettet i både Norge og EU, er oljeisolerte. Norge skiller seg imidlertid fra de øvrige EU-landene ved at vi har mest installert transformatorkapasitet per innbygger. Dette skyldes at vi i mye større grad benytter elektrisitet til oppvarming i Norge. I tillegg er vi færre innbyggere per transformator i distribusjonsnettet.

Kravene i den nye forordningen innføres i to trinn:

«Tier» 1 (1.7.2015)

- Informasjonskrav for små, mellomstore og store krafttransformatorer
- Minimumskrav til energieffektivitet for medium og store transformatorer som vil redusere tomgangs- og belastningstap av energi

«Tier» 2 (1.7.2021)
- Skjerping av minimumskravene til energieffektivitet for medium og store transformatorer som ytterligere vil redusere tomgangs- og belastningstap av energi.

Alle omfattede produkter:

Det stilles krav om innføring av ensartet merking av transformatorer, slik at det blir mulig å sammenligne forskjellige fabrikanters transformatordata, herunder belastnings- og tomgangstap av energi.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten

Lovgivningen ligger innenfor rammene av økodesigndirektivet. Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komitebeslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Nettselskapene i Norge er underlagt en inntektsrammeregulering. Målet med reguleringen, er at eierne av distribusjonsnettet over tid skal oppnå en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av distribusjonsnettet.

Rettslige konsekvenser for Norge.

Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 548/2014 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter?

De fleste nettselskapene i Norge er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner, men rettsakten får liten eller ingen betydning for disse.

Gjennomføringen av stadig flere økodesignforordninger vil ha økonomiske konsekvenser for statlige myndigheter.  Konsekvensene skyldes nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Når det gjelder private aktører, vil forordningen kunne ha konsekvenser for både norske transformatorprodusenter, transformatorleverandører, nettselskaper (transformatoreiere/-brukere) og nettkunder.

Transformatorprodusenter:

Det er to norske produsenter av transformatorer beregnet for distribusjonsnett. Produsentene hører hjemme i kategorien små og mellomstore bedrifter (SMB), og begge har spesialisert seg på levering av oljeisolerte transformatorer til det norske distribusjonsnettet.

Kommisjonen anslår at det finnes ca. 50 SMB-ere i EU som produserer transformatorer. Ellers er transformatormarkedet i EU dominert av store internasjonale selskaper. Det er ingen norske firmaer som produserer krafttransformatorer beregnet for regional- og sentralnett.

Produsentene av transformatorer i Norge har uttrykt bekymring om materialtilgang og prisøkninger.

For å klare kravene i «Tier 1» kan produsentene fortsatt benytte dagens materialer, men i større mengde. Dette medfører økt vekt, pris og dimensjoner.

For å oppfylle kravene i «Tier 2» må produsentene ta i bruk nye materialer.

Transformatorleverandører:

Det finnes norske leverandører som kan levere både oljeisolerte og tørrisolerte transformatorer til distribusjonsnettet.

Nettselskap:

Norske nettselskaper benytter hovedsakelig oljeisolerte transformatorer i distribusjonsnettet. Kravene i «Tier 1» medfører, som følge av endret design (større høyde, større vekt), ekstra tilpasninger og kostnader ved installasjon.

Ved behov for utskiftning, kan nettselskapene velge fortsatt bruk av oljeisolerte transformatorer, gå over til tørrisolerte eller utsette utskifting av de eldste transformatorene. Dersom de velger å gå over til tørrisolerte transformatorer, vil tapene gå opp. Dette vurderes som lite sannsynlig.

For å oppfylle kravene i «Tier 2» må produsentene ta i bruk nye materialer i forhold til materialene i «Tier 1».

Som følge av dette, og forutsatt fortsatt installasjon av oljeisolerte transformatorer i samme grad som i dag, vil det oppstå ekstra kostnader knyttet til materialbruk, transport av fysisk større transformatorer og installasjon av fysisk større transformatorer i byer hvor annen infrastruktur kan bli berørt.

Merkostnadene med «Tier 2» i 2012 vil variere avhengig av om transformatoren er nedgravd/innebygget i et by-areal eller står fritt i en kiosk.

Oljeisolerte fordelingstransformatorer får økt størrelse og vekt når de skal oppfylle kravene, noe som kan gi problemer med hensyn til størrelse (høyde) ved installasjon i eksisterende anlegg, spesielt i rom i eksisterende bygninger. Vekt kan også komme til å bli en utfordring i gamle / eksisterende bygninger.

For middels store krafttransformatorer vil den fysiske størrelsen og vekten kunne øke. Dette kan øke kostnadene i nettet. Økt størrelse og vekt kan medføre utfordringer ved utskifting. Nye store krafttransformatorer (>100 MVA) basert på dagens teknologi oppfyller allerede kravene i «Tier 2».

Det er også fremkommet synspunkter fra nettselskap som indikerer usikkerhet om investering / utskifting av eksisterende transformatorer.  I og med forventet prisøkning på nye transformatorer er det nærliggende å anta at graden av reparasjon av brukte transformatorer vil øke. Dette holder nettkosten nede men utsetter den energieffektivisering som ville ha kommet ved bytte til dagens teknologi. NVE antar likevel at det er liten sannsynlighet for at nettselskapene i stor utstrekning vil velge å reparere gamle transformatorer.


Nettkunder:

Årlige merkostnader for hele Norge kan beløpe seg til anslagsvis 282 mill. kroner fra og med 2021 til 2071. For nettkundene, vil en utskiftning til nye oljeisolerte transformatorer kunne føre til at nettleien økes. Per målepunkt (husstand) kan dette utgjøre ca. 80 kroner per år.

Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan grupperes i gruppe 2.

Sakkyndige instansers merknader

Saken hører hjemme under Spesialutvalg for energi, og er blitt behandlet i Spesialutvalgsmøte 4.4.2014 og 12.12.2014.

Nasjonale høringer av forslag til forordning

De ulike versjonene av forordningsforslag har vært gjenstand for 2 elektroniske høringer og 4 høringsmøter forut for møter i Samrådsforum (Consultation Forum). I møtene er Kommisjonens forslag presentert for norske interessenter. Høringssvar og synspunkter har omhandlet økte kostnader til materialer, potensielle monopolsituasjoner for leverandører av kjerneblikk, økt anskaffelsespris for nettselskapene, økt fysisk størrelse for transformatorene og derav økte kostnader ved utskifting for den delen av transformatorene som er plassert slik at annen eksisterende infrastruktur vil kunne bli berørt samt økte kostnader for nettselskapene.

Det er også innhentet bakgrunnsinformasjon og vurderinger internt i NVE. Videre har det vært nær kontakt med nettselskapet Hafslund Nett AS og de to eneste norske transformatorprodusentene Møre Trafo AS og Norsk Transformator AS, som i dag produserer oljeisolerte transformatorer i hovedsak for det norske marked.

Vurdering

Norsk politikk på energiområdet er at nettselskapene skal stimuleres til å redusere tapene i distribusjonstransformatorene og nettet forøvrig. Dagens monopolregulering gir nettselskapene incentiver til å velge den teknologien som gir lavest total kostnad gjennom anleggets levetid.

Ved tidspunktet for ikrafttredelse av kravene, vil nettselskapene kunne stå overfor flere ulike løsninger. Det vil kunne være fordelaktig å skifte ut fordelingstransformatorer før utløp av teknisk levetid for å unngå økte kostnader som følge av kravene i forordningen.

Forhandlingssituasjonen i EU (synspunkter fra andre stater, Kommisjonen, Europaparlamentet, interessegrupper og organisasjoner):

Andre stater: Blant de nordiske landene er Sverige og Danmark positive. Finland og Frankrike har fått gjennomslag for sitt krav om unntak for flere transformatortyper. De har bedt om noen unntak for nasjonale forhold og har fått gjennomslag for sine krav før forordningen ble vedtatt.

Interessegrupper :

Transformatormarkedet er dominert av store internasjonale selskaper som ABB, Siemens, Areva og Schneider Electric, samt middels store selskaper. Generelt har de store transformatorprodusentene støttet innføringen av minimumskrav for tomgangs- og belastningstap. På kort sikt ser de en mulighet til å oppnå høyere inntjening ved høyere priser på sine produkter. På lang sikt vil økt kompetanse på produksjon av energieffektive transformatorer kunne åpne nye eksportmarkeder for dem. Når det gjelder SMB-produsentene vil, ifølge Kommisjonens konsekvensanalyse (IA), forordningen ikke ha vesentlige konsekvenser. Årsaken er at forordningen ikke fremtvinger noe teknologiskifte i markedet i retning av amorft stål.

De fleste brukere av transformatorer, dvs. elektrisitetsselskaper og privat industri, er ikke så positive til forordningen siden de vil erfare høyere anskaffelseskostnader for de nye transformatorene. Miljøvernorganisasjoner er positive til forordningen og vektlegger i størst grad energigevinsten og innspart CO2-utslipp.

Transformatorer er en vare som omsettes på det indre markedet, og forordningen vurderes å være EØS-relevant.

For å kunne avgjøre om forordningen er akseptabel eller ei, må gevinsten for Norge veies opp mot konsekvensene og kostnader. Selv om reduksjon av energitap som følge av forordningen er relativt beskjeden og kostnaden relativt høy, ser vi ikke grunnlag for å gå til et så alvorlig skritt som å avvise eller be om tilpasningstekst til forordningen, siden det gir store gevinster ellers i Europa og er snakk om en vare som selges fritt på det europeiske markedet. Vurderingen er derfor at forordningen er akseptabel og kan gjennomføres i Norge.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Lenke til studien: http://ecotransformer.org/

Lenke til Explanatory Memorandum: http://www.eceee.org/ecodesign/products/distribution_power_transformers/EXPLANATORY_MEMORANDUM_Transformers.pdf

http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv:OJ.L_.2014.152.01.0001.01.ENG

Dette notat er oppdatert i forbindelse med EU-kommisjonens forordning vedtatt 21. mai 2014.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 548/2014
Basis rettsaktnr.: 2009/125/EF
Celexnr.: 32014R0548

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 22.05.2014
Frist returnering standardskjema: 03.07.2014
Dato returnert standardskjema: 03.07.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 30.04.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 099/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 11.02.2015
Høringsfrist: 27.03.2015
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring: 22.06.2015
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 22.06.2015

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen