EUs 2030-rammeverk for klima- og energipolitikk

Status

Status

Kommisjonen la 27. mars 2013 frem et diskusjonsdokument, en såkalt Grønnbok om et energi- og klimarammeverk frem mot 2030, med høringsfrist 3. juli. Grønnboken ble diskutert på det uformelle energi- og miljøministermøtet i Dublin 22-24. april, på det uformelle miljøministermøtet den 15. juli og på det ufomelle energiministermøtet i Vilnius den 20. september 2013.  Det Europeiske Råd i EU (statsministrene) drøftet saken på møte den 22. mai 2013, og klima og energi står på dagsorden på Det europeiske råds vårmøte i 2014. Det har vært pekt på at en 2030-pakke er sentralt for EU i forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i 2015.  Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet har sendt ut dokumentet på høring til sine kontaktutvalg for EØS-saker. Etter at den offisielle konsultasjonsprosessen ble avsluttet fra Kommisjonens side før sommeren, ventes det at Kommisjonen vil legge fram en melding i løpet av 2013 eller tidlig i 2014. Det blir deretter en politisk prosess i rådet og parlamentet under det greske formannskapet våren 2014.

Sammendrag av innhold

Formålet med Grønnboken er å få innspill fra relevante interessenter. Det pekes på tre grunner til at det er viktig å snarlig legge fram et rammeverk for klima- og energipolitikken post 2020:

- Investeringer i infrastruktur tar lang tid, noe som betyr at investeringer som gjøres i dag vil ha betydning for energisystemer og utslipp i 2030 og senere. Det er viktig å sikre investorene langsiktige rammevilkår og å redusere den  regulatoriske usikkerheten.

- Klargjøring av målene for 2030 vil støtte utviklingen av en konkurransedyktig økonomi og god forsyningssikkerhet gjennom å øke etterspørselen etter effektive lavutslippsteknologier og ved å anspore til økt aktivitet innen forskning og utvikling. 

- Det arbeides med sikte på å få på plass en internasjonal klimaavtale innen utløpet av 2015. EU vil måtte bli enige om de sentrale elementene i sin egen klimapolitikk, inkludert eget ambisjonsnivå, før 2015 for å kunne delta aktivt i forhandlingene.

I grønnboken pekes det på at EUs rammeverk frem til 2030 må være tilstrekkelig ambisiøst til å sikre at EU når sine langsiktige klimamål, som skissert i EUs veikart for en lavkarbonøkonomi, EUs veikart for energi og hviteboken for transport. Veikartene er utviklet i tråd med en målsetning om reduksjon av klimagassutslipp med 80 til 95 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990. For å være på en slik utslippsbane må klimagassutslippene reduseres med 40 prosent i 2030.  Samtidig må rammeverket reflektere en rekke viktige endringer siden 2008/2009; økonomisk krise, budsjett-problemer for medlemsland og bedrifter, bekymringer for høye framtidige energikostnader for husholdninger og bedrifter, samt varierende klimaambisjoner og -forpliktelser i land utenfor EU.

Det legges vekt på at rammeverket må bygge på de erfaringene som er gjort med det nåværende rammeverket. Rammeverket må ta hensyn til internasjonal utvikling og framskynde internasjonal klimahandling. Og den må identifisere hvordan man best kan maksimere synergier og håndtere avveininger mellom konkurranseevne, energiforsyningssikkerhet og bærekraft.   

Grønnboken gir videre en oversikt over nåværende rammeverk og går gjennom hva som er oppnådd så langt. Det vises til de overordnede EU-målene for 2020 (også kalt ”headline targets”): 20 % reduksjon i utslipp av klimagasser, 20 % andel fornybar energi og 20 % energieffektivisering. 

Målet om 20 % reduksjon i klimagassutslipp skal nås med EUs kvotesystem (EU-ETS) og innsatsfordelingsbeslutningen (ESD). Kommisjonen slår fast at kvotesystemet har bidratt til betydelige kostnadseffektive utslippsreduksjoner, men at den lave kvoteprisen ikke er en sterk drivkraft til investeringer i lavkarbonteknologier, og at risikoen for innlåsing av karbonintensiv infrastruktur øker.  Det pekes på en fare for politikkfragmentering hvor hvert land introduserer nasjonale tiltak, og at en slik utvikling vil undergrave rollen til kvotesystemet.

Kommisjonen mener EU har framgang i arbeidet med å møte målet om 20% andel fornybar energi, men at nye tiltak er nødvendig for de fleste medlemslandene for at de skal nå sine 2020-mål.

Grønnboken slår fast at vesentlige resultater innen energieffektivisering er oppnådd og at man gjennom energieffektivitetsdirektivet (EED) har etablert et overordnet rammeverk. EU-kommisjonens foreløpige analyse indikerer imidlertid at man ikke vil nå målet i 2020 med eksisterende virkemidler. Et av problemene er mangelen på metode for å måle fremgang på området, ett annet er at det viser seg krevende å mobilisere midler til investeringer.

Grønnboken viser til at tredje energimarkedspakke fra 2009 ble innført med sikte på å fremme konkurransen i EUs indre marked for energi, men at den ikke berørte markedets insentiver til investeringer i nett, produksjon og lagring i et system med en økt andel fornybar energi. Ved innføringen av 2020-målene for energi og utslippsreduksjoner undervurderte man betydningen for det indre marked av at det ville vokse fram et stort antall nasjonale støtteordninger.

Temaer og spørsmål.

EU-kommisjonen etterspør i grønnboken synspunkter på en rekke spørsmål. Det mest sentrale er spørsmålet om målstruktur: Skal man kun ha ett overordnet mål for utslippsreduksjoner, eller mål om fornybar energi og/eller energieffektivisering i tillegg? Bør det settes mål for EU som helhet, eller også delmål for enkeltland og/eller -sektorer? Hvis man setter flere mål, hvordan sikre at disse ikke undergraver hverandre? Når det gjelder virkemidler drøftes det blant annet hvilke virkemidler som best kan ivareta de overordnede målene, i hvilken grad det skal være opp til hvert enkelt medlemsland å utforme disse, hvordan virkemidlene kan bidra til styrket konkurranseevne mv. Det gis også en omtale av hensyn til at medlemslandene har ulik tilgang til fornybare energiressurser og ulik kapasitet til å bidra.

Resultater fra høringen

Kommisjonen mottok om lag 550 høringsuttalelser til grønnboken, fra lokale og nasjonale myndigheter, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. 14 medlemsland leverte uttalelser. I en oppsummering av høringsinnspillene som kommisjonen har laget, pekes det på at de fleste medlemsland og andre interessenter forventer at EU skal lage et rammeverk for 2030 for å redusere usikkerhet hos investorer, myndigheter og innbyggere. Alle medlemsland som har deltatt i høringen, unntatt Polen, er tilhengere av et mål for utslippsreduksjoner i 2030.  Det er imidlertid ulike syn på hva som bør være ambisjonsnivået. Det er også ulike syn på hensiktsmessigheten av å sette mål for fornybar energi og energieffektivisering.

Vurdering

Andre opplysninger

Ansvarlige departementer: OED og KLD. 

Kommisjonen har lagt ut grønnboken, alle høringsinnspillene og en oppsummering av høringsinnspillene her:

http://ec.europa.eu/energy/consultations/20130702_green_paper_2030_en.htm

Norske myndigheter sendte 19. desember 2013 brev til Europakommisjonen med norsk syn på EUs rammeverk for klima- og energipolitikk. Innspillet kan leses her:

http://www.regjeringen.no/pages/38589939/brev_kommisjonen131219.pdf

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: