Opprinnelse kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1337/2013 av 13. desember 2013 om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 hva angår angivelse av opprinnelsesland eller opphavssted for ferskt, kjølt eller frosset svine-, saue- og geitekjøtt samt fjørfe

Commission Implementing Regulation (EU) No 1337/2013 of 13 December 2013 laying down rules for the application of Regulation (EU) No 1169/2011 of the European Parliament and of the Council as regards the indication of the country of origin or place of provenance for fresh, chilled and frozen meat...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.01.2014

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 14.12.2016

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet / Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XII. Næringsmidler

Status

Rettsakten er fastsatt i EU og er til vurdering i EØS/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Forordningen fastsetter gjennomføringsbestemmelser til artikkel 26 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen), om opprinnelsesmerking av ferdigpakket, ferskt, kjølt og fryst kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe slik disse kategoriene er definert i vedlegg XI til matinformasjonsforordningen, jf. opplistingen av de aktuelle CN-kodene. Ferskt kjøtt defineres slik i animaliehygieneforordningen "kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, herunder kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære". Kjøtt som er kvernet og avskjær fra renskjæring, omfattes også. Dvs at karbonade/kjøttdeig uten salt og vann omfattes av kravet.

I opprinnelsesmerkingsordningen for storfekjøtt er det krav om angivelse av fødested, oppdrettssted og slaktested. Denne merkeordningen ble innført som en følge av kugalskapskandalen og mulig sammenheng med Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos menneske. Følgelig ligger andre hensyn enn forbrukeropplysning, til grunn for dette regelverket.

Om alle, eller noen av disse opplysningene også bør være obligatoriske for de kjøttslagene som nevnt over, har vært vurdert ved utarbeidelsen av denne gjennomføringsforordningen. Etter en avveining har man kommet frem til at de nye bestemmelsene skal gi krav om angivelse av land(ene) hvor dyrene er oppdrettet og slaktet. Forbrukerundersøkelser i EU har vist at forbrukerne særlig er interessert i å få vite hvor dyrene er oppdrettet. Angivelse av fødested vil kreve etablering av et nytt sporbarhetssystem, noe som vil krever mye ressurser. Angivelse av slaktested er mindre ressurskrevende å gjennomføre.

Hovedregelen er opprinnelsesangivelse på nivået medlemsstat/tredjeland, selv om det i visse konkrete tilfeller er gjort unntak fra dette, ved å tillate opprinnelsesangivelse på nivået EU/ikke EU.  De fastsatte gjennomføringsbestemmelsene sier at virksomhetene skal ha et identifikasjons- og registreringssystem for kjøtt som er omfattet av regelverket. Som hovedregel skal kjøttet merkes med opplysningene «oppdrettet i x-land» og «slaktet i x-land». Når flere land har bidratt i fremstillingen av et produkt, regnes opprinnelsen som den hvor den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidingen eller foredlingen finner sted.

For å angi hva som kreves for å angi oppdrettsland gis det ulike krav for de ulike dyreslagene.  For f.eks. svin som slaktes eldre enn 6 måneder, må den siste oppdrettsperioden være mer enn 4 måneder i samme land, for å angi dette landet som oppdrettsland. Dersom dyret er oppdrettet i flere EU-stater, må det angis. De ulike vilkårene for angivelse av oppdrettsland er beskrevet i artikkel 5 i rettsakten. Angivelse av hvor dyret er slaktet, gir seg selv. Ellers kan kjøtt merkes med «opprinnelse x-land» hvis det er fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i ett og samme land.
 
For kvernet kjøtt og avskjær fra renskjæring gis det mulighet for ikke å merke i henhold til kravene som nevnt over, dvs merke på en mindre presis måte. I artikkel 7 gis det flere ulike alternativer ut fra hvilke vilkår som foreligger. For eksempel: «opprinnelse EU» hvor kjøttet er fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i forskjellige EU-land, eller «oppdrettet og slaktet i land utenfor EU» hvor kjøttet kommer fra dyr som er innført til EU som slaktedyr og slaktet i et eller flere EU-land. Norge vil i denne sammenhengen ansees som et ikke EU-land.

Rettsakten trådte i kraft i EU 01.04.2015. Forordningen er forsinket for innlemmelse i EØS-avtalen. Produsentene bør få rimelig tid til å sette i verk de nødvendige tiltak for å følge kravene til merking, men vi må drøfte nærmere når dette skal tre i kraft.  

Merknader

  • Rettslige konsekvenser for Norge.

Rettsakten vil kreve endring i forskriften som gjennomfører matinformasjonsforordningen.

  • Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for Norge?

Forbrukerne
Det har under utarbeidelsen av matinformasjonsforordningen kommet frem at det er et sterkt ønske hos forbrukerne om å få opplysninger om opprinnelse, særlig hva angår kjøtt. Opplysninger om opprinnelse er et av de områdene hvor matinformasjonsforordningen gir forbrukeren bedre rettigheter enn tidligere merkeregelverk ga. Reglene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe vil være et merkekrav som forbrukerne ønsker.

Virksomhetene
Det er i matinformasjonsforordningen artikkel 47 nr. 1 b) sagt at som hovedregel får gjennomføringsrettsakter til forordningen anvendelse fra 01. april i kalenderåret. Dette for å gi virksomheten tid til å bruke opp emballasje og tømme lagre av allerede merkede matvarer. Dette vil gi virksomhetene tid til å omstille seg og tilpasse produksjonen til de nye kravene. Forordningen vil kunne medføre økte krav til sporingssystemerer for produsenter av de kjøttslagene som omfattes av forordningen forutsatt at slike systemer ikke allerede er på plass. I Norge er slike sporingssystemer på plass for produksjon av kjøtt fra dyr som svin, sau, geit og fjørfe. I hygieneregelverket gis det krav som medfører at produsentene må vite hvor dyret er slaktet og nedskåret. Det er også krav om registering, merking etc. av svin, sau og geit, noe som medfører at dokumentasjon som kreves for å kunne gi korrekt informasjon om opprinnelsen, allerede finnes. For fjørfebransjen er også disse systemene på plass. Byrdene for bransjen vil dermed ikke være særlig store.

Mattilsynet
Rettsakten oppstiller et merkekrav som det må føres tilsyn med på linje med andre merkekrav. Mattilsynet fører regelmessig tilsyn med næringsmidler og merkingen av disse og rettsakten vil ikke medføre store administrative eller økonomiske konsekvenser.
 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Matinformasjonsforordningen er tatt inn i norsk rett, uten særlige tilpasningstekster annet enn slike av mer teknisk karakter. Følgelig er forordning (EU) nr.1337/2013 relevant å ta inn i EØS-avtalen, da den også omhandler merking av næringsmidler. De aktuelle næringsmidlene er: ferdigpakket fersk, kjølt eller frosset kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. Dette medfører at forordningen kan sendes på høring og innlemmes i norsk rett på vanlig måte. 

Opprinnelsesmerking av kjøtt er noe som forbrukere i Europa, inkludert Norge, etterspør. Når det gjelder merkekravene som forordningen setter opp er det i utgangspunktet ikke helt riktig å si at Norge, som EFTA-/EØS-stat, er «EU» eller «non-EU» i denne sammenheng. Etter en vurdering av ulike hensyn, har vi imidlertid konkludert med at forordningen kan innlemmes uten tilpasninger når det gjelder dette. Bakgrunnen er at det ikke er til strekkelige store behov for tilpasninger i disse tilfellene. Det er dessuten svært vanskelig å få aksept for tilpasninger i EØS-avtalen.

Mattilsynet anser EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Rettsakten trådte i kraft i EU 01. april 2015. Av implementeringstekniske årsaker har det tatt tid før denne kunne tas inn i norsk rett. En rettsakt skal normalt tre i kraft i Norge kort tid etter at den er formelt tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakten vil tas inn i avtalen i mai 2017. Dette medfører i praksis at de nye kravene formelt sett skal etterleves i løpet av mai 2017. Vanligvis gis det ved fastsettelse av nye rettsakter en overgangstid for nødvendig omstilling. Fordi rettsakten ikke har vært hørt tidligere, har næringen ikke hatt tid til å tilpasse seg de nye kravene. De har likevel vært orientert om at kravet ville komme, ved generell informasjon om matinformasjonsforordningen. Denne prosessen setter bransjen i en vanskelig situasjon hva angår muligheten for å etterleve kravene i regelverket fordi de vil tre i kraft såpass snarlig. Matloven § 5 sier at virksomhetene ved produksjon av næringsmidler, er forpliktet til å etterleve relevante bestemmelser. For å gi næringen tid til endring, vil Mattilsynet ikke fatte evt. vedtak ihht. de nye kravene om opprinnelsesmerking før i 2018.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 1337/2013
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32013R1337

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 20.12.2013
Frist returnering standardskjema: 17.01.2014
Dato returnert standardskjema: 16.01.2017
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 05.05.2017
Nummer for EØS-komitebeslutning: 83/2017
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 08.01.2017
Høringsfrist: 15.02.2017
Frist for gjennomføring: 01.04.2015
Dato for faktisk gjennomføring: 06.05.2017
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 15.06.2017

Lenker