Ny TSI PRM

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om den tekniske spesifikasjon for samtrafikkevne vedrørende tilgjengelighet til Den europeiske unionens jernbanesystem for personer med funksjonshemming og nedsatt bevegelighet

Commission Regulation (EU) No 1300/2014 of 18 November 2014 on the technical specifications for interoperability relating to accessibility of the Union's rail system for persons with disabilities and persons with reduced mobility

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 14.01.2015

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 01.01.2015

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: III. Transport med jernbane

Status

Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om den tekniske spesifikasjon for samtrafikkevne vedrørende tilgjengelighet til Den europeiske unionens jernbanesystem for personer med funksjonshemming og nedsatt bevegelighet ble vedtatt 18. november 2014 og publisert i EU-tidende 12. desember 2014. Forordningen gjelder i EU fra 1. januar 2015.

Forordningen er hjemlet i direktiv 2008/57/EF artikkel 6(1) og artikkel 8(1). På bakgrunn av at TSIer krever jevnlig revisjon, jf. direktiv 2008/57/EF artikkel 6, er TSI om personer med nedsatt bevegelighet (TSI PRM) revidert. Samtidig er også TSIene for de andre strukturelle delsystemene revidert, se egne EØS-notater om hver av disse.

Formålet med forordningen er ivaretakelse av samtrafikkevnen og tilgjengeligheten til Fellesskapets jernbanesystem, herunder ønsket om harmonisering av bestemmelsene som skal gjelde for personer med nedsatt funksjonsevne og redusert mobilitet.

TSIens virkeområde er angitt i forordningen artikkel 2. Den følger virkeområdet til direktiv 2008/57/EF, dvs det samme som samtrafikkforskriften. TSIen inneholder krav som skal ivareta behovene til personer med funksjonshemming og personer med nedsatt bevegelighet til de angitte delsystemene. Kravene kommer bare til anvendelse for nye og oppgraderte delsystemer. Det har altså ikke vært obligatorisk å følge kravene for delsystemer som ble tatt i bruk før 1. januar 2015. I henhold til art 9 nr 1. a) i direktiv 2008/57/EF trenger ikke en TSI få anvendelse på prosjekter som er langt fremskredne på ikrafttredelsestidspunktet. På denne bakgrunn fremgår det av artikkel 5 i i forordningen at medlemsstatene innen et år etter forordningens ikrafttredelse skal oversende Kommisjonen en liste over slike pågående,  langt fremskredne prosjekter. Transport av "oversized items", for eksempel sykler og tung bagasje, er utenfor virkeområdet til TSIen, se punkt 2.2. i TSIen.

De tekniske kravene i tidligere TSI PRM, som er direkte relatert til jernbane, er i det store og hele videreført i den nye forordningen. Disse kravene er i liten grad endret innholdsmessig fra tidligere TSI. Det er særlig de tekniske kravene for installasjoner utenfor det som er direkte knyttet til jernbanen som blir løftet til et mer overordnet nivå. Det vil gjøre valgfriheten for de enkelte løsningene større, så lenge løsningene er i tråd med de overordnede målene som beskrives. Det vil være flere måter å nå de "ikke-jernbanespesifikke" kravene i TSIen på; ved hjelp av standarder eller nasjonale regler som er egnet til å ivareta de overordnede hensynene. Forordningen legger dermed opp til større valgfrihet ved utforming av slike anlegg. TSIen forutsetter at de øvrige reguleringene på området også blir hensyntatt, slik som FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne mv.

Fremgangsmåte for vurdering av samsvar skal i følge artikkel 3 i forordningen være basert på modulene etablert i kommisjonsbeslutning 2010/713/EU.

Etter artikkel 7 skal det i hver medlemsstat utarbeides en "inventory of assets" (liste over aktiva) for å kartlegge hvor det finnes barrierer som hindrer tilgjengeligheten og hvordan utviklingen mot et tilgjengelig jernbanesystem går. I denne forbindelse skal det opprettes en arbeidsgruppe i regi av Det europeiske jernbanebyrået (ERA). Denne gruppen skal bl.a. gi en anbefaling til Kommisjonen om hvordan en slik liste skal føres og hvilke opplysninger som skal være der.

Medlemsstatene skal vedta en nasjonal implementeringsplan, jf. artikkel 8. Av planen skal det bl.a. fremgå hvordan barrierer skal elimineres, jf. artikkel 7 om "inventory of assets". Planen skal spenne over minst 10 år og skal oppdateres minimum hvert femte år. Planen skal inneholde en strategi, inkludert prioriteringskriterier og prioritering av hvilke stasjoner og hvilket rullende materiell som skal fornyes og oppgraderes. Medlemsstatene skal utarbeide planene i samarbeid med infrastrukturforvaltere og jernbaneforetak. Representanter for de funksjonshemmedes organisasjoner skal konsulteres. Planene skal notifiseres til Kommisjonen innen 1. januar 2017.

Kommisjonen skal etablere et rådgivende organ som skal assistere kommisjonen ifm. overvåking av forordningen, og ha deltakere fra medlemsstater som ønsker å delta, fra jernbanesektoren, fra brukere og ERA.

Forordningen gjelder fra 1. januar 2015. Samtidig oppheves vedtak 2008/164/EF (tidligere TSI PRM).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 28. september 2015 nr. 1131 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne med hensyn til tilgjengelighet til Unionens jernbanesystem for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer (TSI-PRM). Forskriften er fastsatt av Statens jernbanetilsyn med hjemmel i samtrafikkforskriften § 3 sjette ledd. Dette erstatter forskrift av 23. mai 2011 nr. 540 om gjennomføring av vedtak 2008/164/EF om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne vedrørende personer med nedsatt bevegelighet i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog og høyhastighetstog (TSI – personer med nedsatt bevegelighet).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen tar utgangspunkt i tidligere TSI PRM, og de tekniske kravene som er direkte relatert til jernbane er i hovedsak beholdt i den nye forordningen. Det er som nevnt ovenfor særlig de tekniske kravene for installasjoner utenfor det som er direkte knyttet til jernbanen som blir løftet til et mer overordnet nivå. Det vil gjøre valgfriheten for de enkelte løsningene større, så lenge løsningene er i tråd med de overordnede målene som beskrives.

Forordningen gjelder bare ved fornyelse og oppgradering. Det legges derfor til grunn at forordningen kun medfører begrensede økonomiske og administrative konsekvenser både for det offentlige og det private.

Medlemsstatene skal som nevnt ovenfor utarbeide en nasjonal implementeringsplan, iht artikkel 8, og det legges opp til at det skal tas utgangspunkt i allerede eksisterende planer. Dette arbeidet kan gjennomføres som en del av arbeidet med NTP.

Sakkyndige instansers merknader

ERA har hatt en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de nasjonale sikkerhetsmyndighetene og interesseorganisasjoner som har jobbet frem utkastet til forordningen. Statens jernbanetilsyn sendte i november 2012 utkastet på alminnelig høring. Tilsynet ba i den forbindelse om eventuelle administrative og økonomiske konsekvenser ved en eventuell gjennomføring av rettsakten i norsk rett sammenlignet med dagens krav. Det kom inn syv høringssvar innen fristen, hvorav tre ikke hadde eller ønsket å avgi merknader.

Jernbaneverkets hovedkonklusjon er at forslaget får begrenset virkning på JBVs Håndbok for stasjoner, og at man derfor i det vesentlige oppfyller kravene som TSIen stiller. Siden diskriminering- og tilgjengelighetsloven stiller krav til et universelt utformet jernbanesystem, kan enkelte av TSIens krav virke lite strenge. Jernbaneverket hadde enkelte konkrete innspill til utkastet som Statens jernbanetilsyn formidlet videre til ERA.

NSB AS uttrykte generelt at de endringene som er foretatt klart er endringer til det bedre, men hadde spørsmål og kommentarer til noen konkrete punkter. Disse ble formidlet videre til ERA.

Flytoget opplyste at den nye forordningen vil påvirke Flytoget både økonomisk og administrativt. Dette gjaldt bl.a. krav til takstile skilter, bruk av notified body, og krav til lux på innvending belysning.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (og Norsk Blindeforbund) mente at begrepene tilgjengelighet og universell utforming burde benyttes som hovedinnretningsbegrep og gis en tydelig definisjon. De foreslo at tiltak beskrives og tidfestes med utgangspunkt i disse begrepene. De ba videre om at utarbeidelse av eventuelle endringer i gjeldende forskrift skulle skje i samarbeid med brukerorganisasjonene. De mente hovedformålet med regelverket generelt og TSIen spesielt burde være å få frem et universelt utformet jernbanesystem, da økt tilgjengelighet fortsatt vil stille krav til bl.a. bemanning/assistanse på stasjonene eller om bord.

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for transport, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon/Blindeforbundets ga i sin høringsuttalelse uttrykk for at endringer i gjeldende forskrifter skulle skje i samarbeid med brukerorganisasjonene. Da rettsakten er en forordning og implementeres i norsk rett slik den er, var det ikke praktisk mulig å involvere organisasjonene i forskriftsarbeidet, siden en gjennomføringsforskrift ikke vil inneholde noen materielle regler. Flytoget sa i sitt høringssvar at forordningen vil påvirke Flytoget både administrativt og økonomisk, bl.a. gjennom bruk av teknisk kontrollorgan (notified body). Til dette kan bemerkes at krav om bruk av teknisk kontrollorgan ved vurdering av samsvar med TSIer allerede forelå, og var gjeldende også for tidligere TSI-PRM. Kravene i ny TSI-PRM gjelder ikke for eksisterende materiell, men for nytt materiell og fornyelse/oppgradering av eksisterende materiell.

Det forelå en tilpasningstekst til den tidligere TSI PRM. Det TSI-kravet som denne tilpasningen var knyttet til er flyttet til ny TSI infrastruktur. Denne tilpasningen er derfor drøftet i eget EØS-notat om TSI infrastruktur.

Forordningen er EØS-relevant og akseptabel og er tatt inn i nasjonal rett gjennom forskrift med hjemmel i samtrafikkforskriften § 3 sjette ledd. Det har ikke vært behov for tilpasningstekst.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 1300/2014
Basis rettsaktnr.: 2008/57/EF
Celexnr.: 32014R1300

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 16.12.2014
Frist returnering standardskjema: 07.04.2015
Dato returnert standardskjema: 03.03.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 25.09.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 225/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring: 28.09.2015
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 15.10.2015

Lenker

Til toppen