Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

EUs ordning sivil beredskap

Europaparlamentets og Rådets beslutning (EU) 2019/420 av 13. mars 2019 om endring i beslutning nr. 1313/2013/EU om EUs ordning for sivil beredskap

Decision (EU) of the European Parliament and of the Council of amending Decision No 1313/2013/EU on a Union Civil Protection Mechanism

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 14.02.2018

Spesialutvalg: Samfunnssikkerhet

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Justis- og beredskapsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2019/420 om endring av rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap ble vedtatt 13. mars 2019 og trådte i kraft i 21. mars 2019. Beslutningen innebærer endring av EU-programmet for sivil beredskap som Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å delta i for perioden 2014 til 2020. 

De viktigste endringene som følger av beslutningen er opprettelsen av beredskapspoolen rescEU for å gi medlemsstatene og EU mulighet til å respondere raskere på alvorlige hendelser som overstiger nasjonal håndteringsevne og en styrking av den eksisterende kapasiteten voluntary pool. Til sammen innebærer endringene en økning av finansieringsrammen på omlag 205 millioner euro for perioden 2019 og 2020. 

Bakgrunnen for beslutningen er primært de store skogbrannene som Sør-Europa har vært utsatt for de senere årene. Eksisterende ordning har vist seg å ikke være tilstrekkelig ved flere anledninger. Konkret har ordningen ikke kunnet møte 7 av 17 forespørsler om bistand til bekjempelse av skogbrann. Dette har særlig vist seg å være tilfelle når flere medlemsland har blitt rammet samtidig.

Nærmere om hovedelementene i beslutningen

RescEU

Beslutningen etablerer en "last resort pool" med kritiske kapasiteter (rescEU). RescEU skal kunne aktiveres når øvrige kapasiteter ikke strekker til, og innebærer enkelte økte fullmakter til Europakommisjonen.

Beslutningen innebærer at land som rammes av en krise eller katastrofe og følgelig har et akutt og stort behov for ytterligere bistand fra ordningen, hurtig kan få bistand. Alle omkostninger med en slik aktivering av rescEU vil være dekket av EU-finansiering. RescEU aktiveres først når alle andre muligheter for assistanse via EUs ordning for sivil beredskap er uttømt.

Hvilke kapasiteter rescEU skal bestå av mv., skal avgjøres i kommende gjennomføringsbeslutninger. RescEU etableres i første omgang gjennom å delfinansiere allerede eksisterende kapasiteter, se nedenfor om "rescEU transition".   

Sivil beredskapsreserve (erstatter dagens Voluntary Pool)

Beslutningen viderefører dagens ordning der landene har meldt inn forskjellige typer innsatskapasiteter, eksempelvis Norwegian Emergency Medical Team (NOR-EMT). Beslutningen innebærer imidlertid en rekke forenklinger i bruken, samt større grad av kostnadsdekning. De innmeldte kapasitetene vil bl.a. kunne motta delfinansiering til tilpasning, reparasjon og operativ drift. En forutsetning for slik finansiell støtte er at kapasitetene ved anmodning fra Europakommisjonen straks gjøres tilgjengelig for innsats. Unntaket er hvis deltakerlandet selv står ovenfor en ekstraordinær situasjon som i vesentlig grad påvirker evnen til å løse nasjonale oppgaver.

Økte kostnader

For å sørge for at EU kan yte bedre krisestøtte og nødhjelp til borgerne i og utenfor EU, er det vedtatt en samlet økning av finansieringsrammen på omlag 205 mill. euro for perioden 2019 til 2020.

"RescEU transition"

For å sørge for en glidende overgang frem mot full gjennomføring av rescEU, vil Europakommisjonen i en overgangsperiode kunne finansiere 75% av nødvendige standbykostnader innenfor en 4-månedersperiode for å sørge for rask tilgang på relevante nasjonale kapasiteter. Bekjempelse av skog- og naturbranner er pekt ut som et første prioritetsområde.  

Vitenskapsnettverk om sivilbeskyttelse (European Civil Protection Knowledge Network)

Beslutningen innebærer også en økt satsning på forebygging og etablerer et nytt nettverk om kunnskap, forskning, læring og erfarings- og informasjonsutveksling innen sivilbeskyttelse gjennom et mer systematisert uttak av data og læringspunkter etter hendelser.

Merknader

Beslutningen er hjemlet i Lisboa-traktaten artikkel 196.

Rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap ble etter Stortingets samtykke innlemmet i EØS-avtalen i 2014, jf. Prop. 105 S (2013-2014) og Innst. 267 S (2013-2014). Samtykket gjaldt deltakelse i EUs ordning for perioden 2014 til 2020.

Rettslige konsekvenser

Beslutningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer. En innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen forplikter ikke Norge for neste programperiode som vil gå fra 2021 til 2027. En eventuell deltakelse i ny programperiode vil besluttes på et senere grunnlag.  

Konstitusjonelle forhold

Ettersom beslutningen innebærer økonomiske utgifter som skal finansieres over flere år, må Stortinget gi sitt samtykke til en beslutning om innlemmelse av beslutningen i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det finansielle bidraget til EØS/EFTA-statene til deltakelse i programmet, blir fastsatt i medhold av artikkel 82 nr.1 bokstav a) i EØS-avtalen. Bidraget reflekterer den relative delen som bruttonasjonalproduktet til den enkelte stat utgjør i forhold til det samlede bruttonasjonalproduktet til EU-statene. For 2014 utgjorde bidraget fra EØS/EFTA-statene i underkant av 3 prosent av totalbudsjettet for EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering. Norges del er 96,8 prosent av EFTA-bidraget. Disse to fordelingsnøklene justeres årlig.

Totalt for medlemslandene øker kontingenten fra 368 mill. euro til 573 mill. euro. Beslutningen om en samlet økning av finansieringsrammen på omlag 205 mill. euro for perioden 2019-2020 innebærer økt økonomisk belastning for Norge. Norges andel ifølge "gammel" ordning var på nærmere 11. mill. euro for periden 2014 til 2020. Den nye ordningen innebærer en tilleggsforpliktelse på 4,6 mill. euro. Samlet økonomisk forpliktelse for gjenværende periode (2019 og 2020) er om lag 7,9 mill. euro. Innbetalingen for 2019 beregnes til om lag 1 mill. euro, mens det for 2020 trolig vil bli en del høyere. Gjenværende forpliktelser fra programperioden 2014-2020 vil måtte innbetales med virkning fra 2021.

EUs medlemsland framskriver økningen gjennom interne re-allokeringer over EUs interne budsjettlinjer, mens EFTA landene og øvrige deltakerland må finne disse midlene med virkning fra det nye forslagets virkeperiode. Erfaringene viser at de faktiske utgifter for det enkelte år i programperioden vil variere i takt med fremdriften i prosjektene som inngår i programmet. Kontingentutbetalingene vil derfor fordele seg ujevnt over år. Prosjekt som blir iverksatt mot slutten av en programperiode, vil fortsette også etter at det aktuelle programmet formelt er avsluttet, i praksis inntil tre år. Kontingentutbetalingene og noen av følgekostnadene vil derfor fordele seg på flere år enn programperioden.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til behandling i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.

Vurdering

Rettsakten anses å være EØS-relevant og akseptabel. Endelig beslutning om fortsatt deltakelse i ordningen tas av Stortinget.

Ved Norges tilknytning til EUs ordning for sivil beredskap i 2014 ble det pekt på at økt fokus på forebyggingsarbeid, en styrket internasjonal krisehåndteringsevne, økt forutsigbarhet og tilgjengelighet av ressurser og at forbedrede finansieringsordninger gir en merverdi for Norge. Videre deltakelse i dette samarbeidet er verdifullt med tanke på mulighetene for å motta spesialister, europeisk assistanse ved større hendelser nasjonalt, men også ved at forebyggingsperspektivet i tredjeland vektlegges.

Regjeringen gir også i sin strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 uttrykk for at Norges tilknytning til EUs ordning for sivil beredskap bidrar til å øke den nasjonale beredskapen for alle typer sivile hendelser, og at utgangspunktet er at Norge vil fortsette å være en del av ordningen.

Summen av tiltak som nå er vedtatt vil kunne bidra betydelig til en økt kollektiv beredskap i Europa og dermed også styrke beredskap på nasjonalt nivå i det enkelte deltakerland, inkludert Norge (særlig på flom, skogbrann). Det vil også kunne bidra til en tydeligere regional beredskapsoppbygning i Norden. Beslutningens økte fokus på prioriterte områder som CBRN (kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer og nukleært materiale) og helse, passer norsk beredskap godt. 

RescEU som unik og spisset beredskapsressurs vil ha forutsetninger til å utgjøre en forskjell ved omfattende kriser og gi avgjørende forutsigbarhet til situasjoner og hendelser som går utenpå de ressursene som rimeligvis finnes i hvert enkelt land (flom, masseskader, storulykker, skogbrann, maritime hendelser, brannskadde, terror og helserelaterte krisescenarier). Skogbrannene og den lange tørkeperioden sommeren 2018 i land som Sverige, Finland og Norge har aktualisert forslaget betydelig også ut fra et norsk og nordisk ståsted. Kapasitetsoppbyggingen under rescEU er allerede i gang.

Videre deltakelse i ordningen er også viktig for å kunne ta del i den informasjonsdeling og kunnskaps- og kompetanseutvikling som finner sted på dette området i EU, bl.a. det europeiske kunnskapsnettverket.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2019/420
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32019D0420

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 18.03.2019
Frist returnering standardskjema: 27.03.2019
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen