Plaststrategi

Europeisk strategi for plast i en sirkulær økonomi

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 02.02.2018

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Plaststrategien ble lagt fram 16. januar 2018. Rådet og Europaparlamentet vil diskutere denne og respondere gjennom en egen-initiert rapport.

Sammendrag av innhold

Plaststrategien ble lagt fram av Europakommisjonen 16. januar 2018. Plast ble identifisert som et prioritert område i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2. desember 2015, og Kommisjonen forpliktet seg i denne til å legge fram en strategi som tok opp utfordringene knyttet til plast.

Plast er et viktig materiale som dekker et bredt spekter av funksjoner og behov i samfunnet. Plastindustrien i EU er betydelig og sysselsatte i 2015 omlag 1,5 millioner mennesker og genererte en omsetning på 340 milliarder euro. EUs produksjon av plast har vært stabil de siste årene, men den globale markedsandelen er fallende som følge av produksjonsvekst i andre deler av verden. Andelen plast som gjenbrukes og resirkuleres i EU er lav. Mindre enn 30 prosent av generert mengde plastavfall i EU samles inn for resirkulering. Av det som samles inn blir en betydelig andel eksportert og behandlet utenfor EU. Produksjon av plast, og forbrenning av plastavfall gir betydelige klimagassutslipp, tilsvarende omtrent 400 millioner tonn CO2 årlig på global basis. Videre er plast en svært viktig kilde til marin forsøpling, og plast er estimert til å utgjøre 80 prosent av marint avfall på global basis. EUs plastavfall utgjør en mindre andel av dette, estimert til 150 000 til 500 000 tonn årlig, men plastavfall fra europeiske kilder ender opp i særlig sårbare havområder som Middelhavet og Nordishavet. Det er også økende bekymring for mikroplast, og det estimeres at det i EU årlig slippes ut mellom 75 000 og 300 000 tonn mikroplast til miljøet.

Strategien lanserer en visjon som består av to deler:

  1. "En smart, innovativ og bærekraftig plastindustri, der design og produksjon fullt ut ivaretar behov for ombruk, reparasjon og materialgjenvinning, som sikrer vekst og arbeidsplasser i Europa og bidrar til å redusere EUs klimagassutslipp og avhengighet av import av fossile energikilder."
  2. "Innbyggere, myndigheter og industri i Europa støtter mer bærekraftige og tryggere forbruks- og produksjonsmønstre for plast. Dette gir grunnlag for sosial innovasjon og entreprenørskap, og skaper nye muligheter for alle europeere."

Plaststrategien inneholder 39 tiltak som Kommisjonen foreslår gjennomføres på EU-nivå for å bidra til å nå denne visjonen, se oppsummering i anneks I til strategien. Kommisjonen vil bl.a.:

  • forberede en ny revisjon av emballasje­direktivet for å sikre at all plastemballasje som plasseres på markedet i EU er egnet for kostnadseffektiv ombruk og materialgjenvinning innen 2030.
  • sette igang arbeid for å forbedre sporing av kjemikalier i materialstrømmer for gjenvinning.
  • lansere en kampanje for å få industrivirksomheter i EU til å forplikte seg til å ta i bruk mer materialgjenvunnet plast slik at totalt 10 millioner tonn material­gjenvunnet plast brukes i produkter i 2025.
  • publisere nye retningslinjer for separat innsamling og sortering av avfall, samt arbeide for bedre gjennomføring av kravene i avfallsregelverket.
  • utrede lovforslag for å redusere bruk av engangs plastartikler.
  • utvikle virkemidler for å redusere tap og hensetting av fiskeredskap.
  • utvikle virkemidler for å redusere tap av plast fra akvakultur.
  • starte en prosess under Reach for å begrense bruk av mikroplast i produkter, samt utrede muligheter for redusere utslipp av mikroplast fra dekk, tekstiler og maling.
  • starte arbeid for å utvikle harmoniserte regler for definering og merking av komposterbar og bionedbrytbar plast.
  • starte en prosess under Reach for å begrense bruk av oxo-nedbrytbar plast, som brytes ned til mikroplast.
  • fremme investeringer og innovasjon gjennom ulike EU-fond og vurdere mulighetene for et privat-ledet investeringsfond.
  • innføre tiltak på globalt nivå. Fond, policydialoger, ulike internasjonale konvensjoner og fora m.m. skal brukes for å redusere forsøplingsproblemer og bedre ressursutnyttelse av plastavfall.

Plaststrategien inneholder også anbefalinger om tiltak for nasjonale og regionale myndigheter og industrien, som er oppsummert i strategiens anneks II. Det oppfordres bl.a. til:

  • at resirkulert plast etterspørres i offentlige anskaffelser
  • at nasjonale og regionale myndigheter trapper opp avfallsinnsamling, særlig nær kysten og at koordinering mellom ulike aktører forbedres.
  • at industrien fremmer alternativer til engangs plastprodukter, for eksempel innen catering og take-away, der det finnes mer miljøvennlig alternativer.
  • at industrien øker sin FOU-virksomhet på områder som er relevante for oppnå målsetningene i strategien.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Plaststrategien er ikke bindende for Norge, men avfallsområdet er omfattet av EØS-avtalen. Det vil bli utarbeidet oppdaterte EØS-notater når det foreligger forslag til konkrete rettsakter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er for tidlig å si hvor store økonomiske og administrative konsekvenser forslagene i denne strategien vil ha. Det er likevel sannsynlig at flere av tiltakene som foreslås vil medføre både økonomiske og administrative kostnader i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

En offentlig høring i regi av Kommisjonen ble avsluttet 12. februar 2018.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.: KOM(2018)28
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker