Rettsakt for felles metode for måling av matavfall

Delegert kommisjonsbeslutning (EU) 2019/1597 av 3. mai 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF om å fastsette en felles metode og kvalitetsmessige minstekrav for å muliggjøre en ensartet måling av omfanget av matavfall (Tekst med EØS-relevans.)

COMMISSION DELEGATED DECISION (EU) 2019/1597 of 3.5.2019 supplementing Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council as regards a common methodology and minimum quality requirements for the uniform measurement of levels of food waste (Text with EEA relevance.)

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 07.11.2018

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: V. Avfall

Status

Rettsakten om metoder for målinger av matavfall og minimumskvalitet for målingene ble publisert i den europeiske kommisjonens dokumentregister den 03.05.2019.

Rettsakten er under vurdering av EØS/EFTA-statene.

Rettsakten er en oppfølging av endringer i rammedirektiv (2008/98/EF) om avfall.

Direktiv 2008/98/EF om avfall forplikter medlemslandene til å overvåke utviklingen av mengder matavfall og å iverksette tiltak for å begrense denne mengden. Det er i dag ingen enhetlig metode for å måle matavfall i EU, noe som gjør det vanskelig for offentlige myndigheter å vurdere omfanget, opphav og trendene over tid.

Data som samles inn om avfall for EUs statistikkformål i dag, inneholder ikke tilstrekkelig informasjon om matavfallsmengder. Dette er fordi matavfall fra husholdningene ofte ikke er kildesortert, men samles inn blandet, sammen med annet avfall. Dataene er vanligvis angitt for innsamlingsfasen og inneholder heller ikke opplysninger om avfall som havner utenfor avfallssamlings- og behandlingssystemet. 

Av disse grunnene har EU sett behov for en egen rettsakt for måling av matavfall. Rettsakten skal så langt det lar seg gjøre tilpasses eksisterende ordninger for datainnsamling og gi et rammeverk for ytterligere innsats fra medlemsstatene for å fastslå mengder matavfall generert.

Rettsakten legger opp til at mengde matavfall skal rapporteres årlig, for et helt kalenderår, til kommisjonen. Rapporteringen skal gjøres for hele matkjeden med en inndeling i fem ledd;

1.     Primærproduksjon

2.     Prosessering og industri

3.     Dagligvare og annen matdistribusjon

4.     Restauranter og annen servering

5.     Husholdninger

Detaljert datainnsamling skal gjennomføres minst hvert fjerde år, og kan gjøres for de ulike leddene ved ulike år. For årene imellom kan mengder beregnes etter en metode som følger i Annex IV. For den første rapporteringen kan landene bruke data som allerede er tilgjengelige for året 2017 eller senere. Det er stor frihet i valg av metode for datainnsamlingen.

Definisjonen av matavfall i EU er basert på avgrensninger i rammedirektivet (2008/98/EF) om avfall. Det innebærer at plantemateriale som ikke blir høstet og mat som ender som dyrefôr eller som råstoff i industrien og ikke til menneskemat, ikke blir registrert i statistikken over matavfall.

Rettsakten legger opp til frivillig rapportering for de nevnte strømmene som ikke defineres som matavfall. Det er også frivillig om man vil rapportere mengder matavfall som slås ut i sluk og avløp og andelen "edible food waste" (matsvinn).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det er under vurdering om rettsakten vil medføre rettslige konsekvenser.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er for tidlig å si hvor store administrative konsekvenser rettsakten vil ha. Miljødirektoratets vurdering er at Norge i en startfase kan ta utgangspunkt i data om matsvinn som samles inn til den første hovedrapporteringen under bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Disse dataene vil være relevante, men må sammenstilles med andre data/statistikker for å svare på EUs rapporteringskrav om matavfall. Dette vil kreve noe administrative ressurser. Dersom denne tilnærmingen viser seg å ikke bli en effektiv løsning, vil behovet for å etablere en annen løsning melde seg. Å utarbeide en separat matavfallsstatistikk kan bli nødvendig, og dette vil medføre større økonomiske og administrative konsekvenser. 

Sakkyndige instansers merknader

Forslag til rettsak var på skriftlig prosedyre (6.8.19 - 19.8.19) i SU Miljø. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Norge støtter forslaget om en egen rapportering for matavfall.

Tidlige arbeidsdokumenter og utkastet til denne rettsakten har blitt drøftet i "EU Platform on Food Losses and Food Waste". Den ble etablert i 2016 og som bringer sammen EUs institusjoner, eksperter fra EUs medlemsstater og "stakeholders". Norge v/LMD har deltatt som observatør, og i tillegg har et konsortium bestående av Østfoldforskning, Nofima og Matvett deltatt. Rettsakten er også diskutert gjennom møter i DG SANTEs "Expert Group on Food loss and Food waste", hvor Miljødirektoratet har deltatt i flere møter. LMD har også deltatt i ett møte. Utarbeidelse av rettsakten har også vært tema i DG ENVIs "Expert Group on Waste", der Miljødirektoratet har deltatt. 

I Norge har vi en frivillig bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Tilnærmingen, der man ser hele verdikjeden/matkjeden i sammenheng, er felles for den norske bransjeavtalen og for målingene EU ønsker å etablere. Av den grunn vil det trolig være effektivt å se bransjeavtalen og EU-rapporteringen i sammenheng. Det er en klar fordel om vi kan utvikle løsninger for målinger og rapporteringer på en slik måte at de data vi skal rapportere til EU også kan brukes i nasjonal sammenheng. 

Under bransjeavtalen pågår det et arbeid for å utvikle en nasjonal rapportering for matsvinn. Her er det kun matsvinn - nyttbar mat (deler av matvaren som kunne vært spist) som er omfattet. I EU har man hele veien snakket om å måle "food waste" - matavfall. Scope er altså bredere i EU, og rapporteringen skiller ikke på "nyttbare" og "ikke nyttbare" deler (kaffegrut, skinn, skall, bein, osv), slik den norske tilnærmingen gjør. Fra konsortiet Østfoldforskning/ Nofima/ Matvett, som har deltatt i food waste/food loss-plattformen, ble det derfor tidlig fremmet at EU burde legge opp til en måling og rapportering av kun "nyttbare deler"; matsvinn - som vil være lik som i det norske arbeidet. EU ønsket derimot å legge opp til en måling og rapportering som vil være mer overordnet, slik at den er mer overkommelig å gjennomføre for alle medlemsland. De norske aktørene som har møtt i food waste/food loss-plattformen har også påpekt at den store friheten i valg av metoder kan redusere kvaliteten på dataene og gjøre de vanskelig sammenlignbare mellom landene.

Det norske konsortiet Østfoldforskning/ Nofima/ Matvett har også fremmet at rapporteringen burde inkludere alle mat- og matavfallsstrømmer i rapporteringen, herunder mat som doneres, mat som går til dyrefôr og mat som går til annen industriell produksjon. Dette fordi en slik rapportering vil danne et samlet bilde av den totale ressursutnyttelsen av mat og matressurser på nasjonalt nivå. Dette er en ambisjon i den nasjonale bransjeavtalen og Norge har i den sammenheng meldt at vi er positive til å dele våre erfaringer med utforming av en slik avtale med andre europeiske land.

Miljødirektoratet har videreført noen av innspillene fra det norske konsortiet til EU-kommisjonen muntlig i møter i myndighetsgruppen, og bidratt med skriftlige innspill mellom møtene. Innspillene har vært presentert av Miljødirektoratet, med forankring hos KLD og LMD. Innspill om detaljeringsgrad og omfang av rapporteringen har blitt noe moderert. 

Norge er positive til at rettsakten, slik den foreligger, inkluderer en artikkel som åpner for frivillig rapportering på alle mat- og ressursstrømmer. Dette fordi data om dette skal samles inn under bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Artikkelen åpner også for frivillig rapportering på andel nyttbart og ikke nyttbart matavfall. Det betyr at data som samles inn under bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn kan rapporteres i denne frivillige delen. 

Det åpnes videre for frivillig rapportering på den mengden matavfall som går ut via sluk og avløp, noe som opprinnelig var foreslått som obligatorisk å måle. Norge har bidratt med innspill om at dette ikke bør være obligatorisk, da denne type data vil være heftet med stor usikkerhet, og at vi ikke har denne type datafangst i dag. Vår vurdering er at frivillig måling av denne strømmen er en god løsning.

Andre opplysninger

Under bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn skal det arbeides for en nasjonal rapporteringsløsning for matsvinn. SSB gjorde et oppdrag for Miljødirektoratet i 2018, der en mulig struktur for en slik løsning ble skissert. Flere sentrale parter fra bransjeavtalen var involvert i arbeidet. Oppdraget ble levert i starten av 2019, men er ikke videreutviklet. Hovedårsaken til dette var at SSB kun i noen grad kunne benytte data som blir rapportert under bransjeavtalen til å føre nasjonal statistikk. Dette grunnet en rekke standarder, krav til tilfeldig utvalg, representativitet, mm, som ikke ville være oppfylt. Det betyr at SSB må hente inn andre data for å lage nasjonal statistikk. Arbeidet er derfor inntil videre ikke videreført. 

De nasjonale målingene av matsvinn under bransjeavtalen, ser ut til å være mer ressurskrevende enn det EU-kommisjonen etterspør for matavfall. For å fremskaffe informasjon om matsvinn kreves kunnskap om flere detaljer og nyanser, og bransjeavtalen legger opp til direkte målinger. Til EU-rapporteringen kan det i stor grad brukes beregninger av massebalanse (uten direkte tilgang til matavfall eller når direkte måling ikke er aktuelt). 

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.: KOM(2019)3211
Rettsaktnr.: 2019/1597
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32019D1597

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 14.05.2019
Frist returnering standardskjema: 03.09.2019
Dato returnert standardskjema: 07.06.2021
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker