Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Den syvende registerforordningen

Kommisjonsforordning (EU) 2019/1122 av 12. mars 2019 som supplerer direktiv 2003/87/EC (kvotedirektivet) om drift av unionsregisteret

COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2019/1122 of 12.3.2019 supplementing Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council as regards the functioning of the Union Registry

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 05.02.2019

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 22.03.2019

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: III. Luft

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal 2. juli 2019, og trådte i kraft i EU 20 dager etter. Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.  

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Det norske registeret for klimakvoter er en del av EUs unionsregister (Union Registry). EUs unionsregister omfatter alle de nasjonale klimakvoteregistrene for landene som deltar i EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Rettsakten, forordning (EU) 2019/1122 (den syvende registerforordningen), opphever fra 1. januar 2021 reglene knyttet til EU ETS i forordning (EU) nr. 389/2013 (den sjette registerforordningen), som ble fastsatt som norsk forskrift 14. januar 2013. Reglene knyttet til Kyotoprotokollen i den sjette registerforordningen vil imidlertid være gyldige helt frem til oppgjøret av andre forpliktelsesperiode av Kyotoprotokollen er gjennomført (1. juli 2023). Dette oppgjøret er regulert gjennom forordning (EU) 2019/1123, som omtales i et eget EØS-notat. 

Rettsakten trer i kraft 1. januar 2021.

Forordningen er en del av en større pakke med regelverk under kvotedirektivet for fase 4 av EU ETS (perioden 2021-2030).

Rettsaktens innhold

På grunnlag av erfaringer med registerforordningen i fase 3 av det europeiske kvotesystemet (perioden 2013-2020) er det identifisert et behov for forbedringer, forenklinger og tydeliggjøring av kvoteregisterregelverket. Formålet med endringene er å sikre ytterligere harmonisering og effektivisering av registersystemet. I lys av dette er det i forslaget gjort noen mindre endringer sammenlignet med nåværende regelverk.

I punkt 1 og 2 under beskrives de mest relevante endringene som vil ha betydning for myndigheter og kontohavere i unionsregisteret fra og med fase 4 av det europeiske kvotesystemet (2021-2030).

1. Tilpasninger til andre EU-forordninger

Forslaget er tilpasset nylige endringer i annen EU-lovgivning, som direkte eller indirekte påvirker driften av unionsregisteret.

Anti-hvitvasking (hvitvaskingsdirektivet 2015/849), ny personvernlovgivning (Kommisjonsforordning 2016/679 - GDPR), og reguleringen av kvoter som finansielle instrumenter (MiFID II) medfører endringer for regler og prosedyrer i unionsregisteret. Disse endringene er innført for å oppnå nødvendig overvåkning av karbonmarkedet, og for å sørge for stabilitet og integritet i nevnte marked.

Unionsregisteret skal brukes til å holde oversikt over utslippsenhetene og transaksjonene omtalt i forordning (EU) 2018/842  om bindende årlige utslippskutt i perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene i sektorer som faller utenfor EUs kvotesystem(innsatsfordelingsforordningen - ESR), og forordning (EU) 2018/841 om bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog og annen arealbruk (LULUCF-forordningen). Regler for bokføring og transaksjoner under disse regelverkene skal implementeres gjennom unionsregisteret. Det er utarbeidet separate rettsakter for disse registerbestemmelsene, som er omtalt i egne EØS-notater. 

2. Tilpasninger til endringer i kvotedirektivet og nye regler for endring av utslippstall

Følgende endringer implementeres i unionsregisteret som følge av endringer i kvotedirektivet (direktiv (EU) 2018/410):

  • Kvoter til bruk i oppgjøret i overgangen mellom fase 3 og fase 4: I kvotedirektivet er det vedtatt at kvoter som blir opprettet fra og med 2013, er gyldige på ubestemt tid, men ikke bakover i tid. Kvoter opprettet etter 1. januar 2021 skal merkes med den fasen de ble opprettet. Kvoter som virksomhetene får utdelt i 2021 (fase 4) kan derfor ikke brukes til oppgjøret i april 2021 for utslipp i rapporteringsåret 2020 (fase 3). Kvoter utstedt i fase 3 kan brukes til oppgjør av kvotepliktige utslipp i fase 4.
  • Luftfartskvoter (EUAA-kvoter): Stasjonære virksomheter kan fra og med fase 4 (2021-2030) også benytte luftfartskvoter (EUAA) til oppgjør av kvotepliktige utslipp, første gang i 2022 i forbindelse med oppgjøret av 2021-utslippene.

Endret artikkel 33 (2) – Endring av utslippstall for kvotepliktige virksomheter (etteroppgjør): 

  • Etter 1. januar 2021 vil kvotepliktige virksomheter få tilbakelevert kvoter dersom det fastsettes et etteroppgjør for et år i en tidligere fase. Med etteroppgjør menes tilfeller der allerede godkjente utslippstall blir endret etter at oppgjøret har funnet sted. Dette gjelder kun endring av utslippstall fra og med fase 3 (2013-2020).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil skape behov for å oppdatere § 7-1 i klimakvoteforskriften. Det ble gjennomført en felles høring for endringer i klimakvoteforskriften i april/mai 2019, som også inkluderte flere andre rettsakter som oppdateres i forbindelse med overgangen til fjerde kvoteperiode i det europeiske kvotesystemet EU ETS (2021-2030).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i direktiv 2018/410 (klimakvotedirektivet), og skaper ikke vesentlige nye forpliktelser for Norge eller norske bedrifter utover det som allerede følger av klimakvotedirektivet. Det vurderes at konsekvensene av å innføre den nye registerforordningen vil være små for alle involverte parter. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på skriftlig prosedyre (sendt 15.3 med frist 22.3.19) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Den syvende registerforordningen bidrar gjennom harmoniserte regler til å sikre et stabilt, sikkert og integrert unionsregister for fase 4 av EUs kvotesystem.

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU)2019/1122
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32019R1122

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 04.07.2019
Frist returnering standardskjema: 24.10.2019
Dato returnert standardskjema: 18.09.2019
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 03.04.2019
Høringsfrist: 27.05.2019
Frist for gjennomføring: 24.10.2019

Lenker

Til toppen