økodesign og energimerking - kravforberedende studie for kjølekonteinere

Status

25.08.21: Kommisjonen har valgt å ikke gå videre med å utforme økodesign- og energimerkeforordninger for kjølekonteinere fordi produktgruppen ikke oppfyller kravet om at det må bringes i omsetning over 200 000 enheter per år på det indre marked. 

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til rammeforordningen (2017/1369) for energimerking av produkter og økodesigndirektiv 2009/125/EF om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Kjølekonteinere kan brukes på skip, trailere, tog, eller stasjonært i havner og som modulære og midlertidige kjølerom. Konteinerne har integrerte kjøleenheter som krever ekstern strømforsyning enten om bord på et skip gjennom tilkoblingen til skipets strømforsyning eller til en ekstra dieselgenerator; eller på land gjennom tilkoblingen til terminalsystemet eller et generatoraggregat.

I dag er det svært få, eller ingen, forordninger som omhandler miljøeffekter fra kjølekonteinere. Den forberedende studien som ledet fram til økodesign arbeidsplan 2016-2019, har identifisert flere miljøeffekter (inkludert energibruk) med et betydelig forbedringspotensial. Miljøeffekten med størst forbedringspotensial, er energibruk. I arbeidsplanen 2016-2019 har man antatt at energieffektiviseringskrav kan gi en årlig primærenergibesparelse på 17 PJ (4,7 TWh) i 2020 og 21 PJ (5,8 TWh) i 2030. Følgende miljøeffekter med et forbedringspotensial, er identifisert:   

• Energibruk
• Direkte utslipp til luft
• Bruk av F-gasser
• Holdbarhet/levetid
• Vannforbruk (for vannkjølte kondensatorer)
• Bruk av kritiske råvarer
• Tilstedeværelse av flammehemmere
• Tilstedeværelse av myknere (plasticisers)
• Avhending/kasseringsfase (End-of-life)

Kjølekonteinere er ikke blant NVEs prioriterte produkter for særskilt oppfølging. NVE oppfordrer norske interessenter til å registrere seg på studiens hjemmeside. 

Konklusjon i den forberedende studien som ble avsluttet høsten 2020:

Resultatet fra studien ble presentert i Samrådsforum 20. november 2020. Konklusjon i studien er at det ikke er grunnlag for å gå videre med å utforme økodesignkrav til kjølekonteinere fordi det årlig bringes i omsetning færre enn 200 000 enheter i EU. Et av kravene som må være oppfylt for at man skal gå videre med å utvikle økodesignkrav for en produktgruppe, er at det årlig bringes i omsetning minst 200 000 enheter. Imidlertid foreslås det at kjølekonteinere til stasjonær bruk (en underkategori av "walk-in" kjølerom) vurderes inkludert i virkeområdet for økodesignforordning (EU) 1095/2015 om kjøleapparater til yrkesbruk når forordningen skal revideres. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Det antas at kjølekonteinere er mye benyttet i fiskeri- og sjømatbransjen i Norge. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:	2009/125/EF og 2017/1369

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Annen dokumentasjon