Utfyllende regler for området produksjonsregler - husdyr, karens, rapportering

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/464 av 26. mars 2020 om fastsettelse av gjennomføringsbestemmelser til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/848 om nødvendig dokumentasjon for godkjenning av forkortet karensperiode, produksjon av økologiske produkter og krav til informasjon fra medlemsland

Commission Implementing Regulation (EU) 2020/464 of 26 March 2020 laying down certain rules for the application of Regulation (EU) 2018/848 of the European Parliament and of the Council as regards the documents needed for the retroactive recognition of periods for the purpose of conversion, the production of organic products and information to be provided by Member States

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 08.04.2020

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 20.01.2021

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet / Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XII. Næringsmidler

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2020/464 gir utfyllende regler til det nye økologiregelverket, og både hovedrettsakten (forordning (EU) 2018/848) og det utfyllende regelverket skal tre i kraft i EU den 1.1.2021.

Forordningen gir gjennomføringsbestemmelser med hjemmel i følgende bestemmelser i forordning (EU) 2020/848:

  • Artikkel 10(6) om krav til omleggingsperioder,
  • Artikkel 14(3) om økologisk husdyrproduksjon,
  • Artikkel 15(3) om økologisk akvakulturproduksjon,
  • Artikkel 16(3) om foredling av økologiske næringsmidler,
  • Artikkel 17(3) om foredling av økologisk fôrproduksjon og
  •  Artikkel 27(7) d) om krav til informasjonen som skal rapporteres fra medlemslandene om opplysninger knyttet til systemet for oversikt over tilgangen til ikke-økologisk formeringsmateriale, ungdyr og fiskeyngel og tillatelser til bruk av slikt materiale mm.

Forordningen medfører i stor grad en videreføring av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 834/2007 og forordning (EF) nr. 889/2008, med en del endringer. Den innfører nye regler om nye dyrearter (kanin, hjort), og videre gjøres det vesentlige endringer i reglene om økologisk fjørfeproduksjon. Den gir også enkelte nye krav om dokumentasjon ved forkorting av omleggingsperioden av arealer til økologisk status.

Forordningen gir også overgangsbestemmelser for virksomheter som driver økologisk svine- og fjørféproduksjon knyttet til bestemmelser som innebærer at bygninger må bygges om eller renoveres eller at det må investeres i nytt utstyr.

Rettsakten gjennomfører følgende nye regler:

1. Dokumentasjon som virksomheten må oversende kompetent myndighet før godkjenning av forkortet omleggingsperiode (kap. 1, art.1)

Artikkel 1 gir utfyllende regler til bestemmelsene i forordning (EU) 2018/848 artikkel 10(3) om forkorting av omleggingsperioden for jordbruksarealer ved å godkjenne perioder forut for innmeldingen i kontrollordningen som en del av omleggingsperioden. Det følger av artikkel 10(2) at omleggingsperioden tidligst kan starte fra det tidspunktet virksomheten har meldt seg inn i kontrollordningen. Etter artikkel 10(3) kan forkorting av omleggingsperioden godkjennes i forbindelse med søknaden om innmelding i kontrollordningen etter to alternativer. Artikkel 10(3) a) gjelder perioder der jordbruksarealene har vært omfattet av ulike landbruksprogrammer i EU. Forordningen som regulerer slike landbruksprogrammer (forordning (EU) nr. 1305/2013) gjelder landbrukspolitiske virkemidler og er ikke EØS-relevant. Forordning (EU) 2020/464 Artikkel 1(1) gjelder krav til dokumentasjon fra virksomhetene om slike landbruksprogrammer. Forordning (EU) 2018/848 artikkel 10(3) b) gir bestemmelser om at omleggingsperioden kan forkortes dersom virksomheten kan fremlegge dokumentasjon på at det ikke er benyttet innsatsmidler som ikke er tillatt i økologisk produksjon de siste tre årene. Forordning (EU) 2020/464 artikkel 1(2) stiller krav til dokumentasjon som skal følge med en slik søknad, og formålet er å harmonisere håndteringen av slike tillatelser. Det er foreslått et nytt krav om at kontrollorganet skal gjennomføre en fysisk inspeksjon av arealet hos virksomheten, og utarbeide en rapport med vurdering av om en forkortet omleggingsperiode bør innvilges og fra hvilket tidspunkt. Rapporten skal inneholde et kart og beskrivelse av arealet, risikoanalyse og for identifiserte risikoarealer en analyserapport av jord og/eller planter. Denne rapporten skal vedlegges søknaden som virksomheten sender til kompetent myndighet for endelig behandling av om tillatelse til forkortet karensperiode kan innvilges.

2. Regler for økologiske storfe, småfe og hest (kap. 2 - del 1 - art. 2 til 4, og vedlegg I del I)

Rettsakten omfatter regler for minimumsperiode for fôring med melk til unge dyr, dyretetthet og minimumskrav til inne- og uteareal, og krav om at minimum halvparten av minimumsarealet inne skal være tett gulv. Spesifikke krav til inne- og uteareal for storfe, småfe og hest er spesifisert i vedlegg I del 1. Rettsakten viderefører tilsvarende regler som i gjeldende regelverk for økologisk storfe, småfe og hest. Rettsakten klargjør at minimumsarealet til fast dekke skal beregnes ut fra minimumsarealet definert i regelverket, og ikke det faktiske arealet i husdyrbygningen.

3. Regler for økologisk hjort (kap. 2 - del 2 - art. 5 til 8, og vedlegg I del II)

Rettsakten gjennomfører nye utfyllende regler for produksjon av spesifikke arter av økologisk hort, og omfatter bl.a regler for melkefôring, dyretetthet, og krav til utforming og bruk av utearealet. Videre er det definerte krav for å ivareta naturlig atferd som naturlig skjul for mor og kalv etter fødsel, og tilrettelegging for naturlig skifte av gevir. Spesifikt krav til dyretetthet og minimum uteareal er spesifisert i vedlegg I del 2.

4. Regler for økologisk svin (kap. 2 - del 3 - art. 9 til 12, og vedlegg I del III)

Rettsakten gjennomfører utfyllende regler for økologisk svin, og omfatter minimumsperiode for fôring med melk til smågris, dyretetthet og minimumskrav til inne- og uteareal, og krav om at minimum halvparten av minimumsarealet inne og ute skal være tett gulv.  Det er nytt i regelverket at det spesifiseres et krav til fast dekke for utearealet i tillegg til innearealet. Det er et nytt krav om at utearealet skal være attraktivt for svin, og hvis mulig skal svin ha tilgang på fortrinnsvis «mark/jorde med trær eller skog». Det skal videre sikres mulighet for ly og mulighet for å regulere kroppstemperatur (f.eks. «gjørmebad»). Rettsakten viderefører tilsvarende regler som i gjeldende regelverk for fôring med melk og minimumskrav til inne- og uteareal. Spesifikt krav til inne- og uteareal for svin er spesifisert i vedlegg I del 3.

5. Regler for økologisk fjørfe (kap. 2 - del 4 - art. 13 til 16, og vedlegg I del IV)

Rettsakten gjennomfører flere regelverksendringer for produksjon av økologisk fjørfe. Disse omfatter nye regler for livkylling og foreldredyr, og videre regelverksendringer for verpehøns, slaktekylling og kalkun. Rettsakten omfatter også nye regler for andre fjørfekategorier. Nedenfor er det en oversikt over de ulike endringene:

Hovedendringer generelle krav:

  • Nye definisjoner i artikkel 13, og den viktigste endringen er definisjon av «flokk». Det blir krav om at flokkene skal ha et eget område og ikke blandes hverken i inne- eller uteområdet.
  • Det blir et nytt krav i artikkel 15 om at arealet for verandaen generelt ikke skal medberegnes i inne- eller utearealet. Det er imidlertid et unntak for dette dersom verandaen er isolert slik at det ikke blir tilsvarende miljø som uteareal. Arealet kan da medberegnes i innearealet dersom det er full tilgang gjennom hele døgnet, og at det sikres tilfredsstillende miljø for dyra.
  • Det blir et nytt krav til at utgangsåpninger fra inneareal til verandaen skal være minimum 2m per 100 m2 bruksareal inne (artikkel 15.1).
  • Bruk av netting som skille mellom flokker har vært mye til diskusjon, og rettsakten åpner for dette for verpehøns, slaktekylling, livkylling og foreldredyr (artikkel 15.3 d). For spesifikke fjørfekjøttkategorier som kalkun skal det imidlertid være tett skille (artikkel 15.3 c).
  • Det er spesifisert nye krav til utearealet (artikkel 16):
    • Nytt krav om at flokker skal være atskilt på utearealet
    • Tilgang på skjul (kunstig eller f.eks. trær) som er jevnt fordelt i utearealet for å fremme at dyra bruker hele arealet.
    • Ny begrensning på størrelsen på utearealet. Det innføres en maks avstand på 150 m fra husdyrbygning til ytterkant, men samtidig en mulighet å tillate opp til 350 m dersom det er tilstrekkelig antall skjul som fremmer at dyra bruker hele arealet (minimum 4 per ha).
    • Skal være attraktivt for fjørfe
    • Skal hovedsakelig være dekket med vegetasjon av ulike plantearter
    • Vegetasjonen på utearealet skal vedlikeholdes regelmessig for å redusere potensialet for overskudd av næring.

Hovedendringer spesifikt for verpehøns:

  • Rettsakten gjennomfører nye krav til produksjonssystemet "aviar system" (etasjesystem) i artikkel 15.4. Det blir et nytt krav om å begrense antall etasjer til maks 3 etasjer medberegnet gulvet, i stedetfor 4 etasjer som enkelte virksomheter har i dag. Det er videre krav til å ha et system for gjødseloppsamling (gjødselbånd), og at det skal være enkelt å ha tilsyn med alle dyra.
  • Spesifikke krav til dyretetthet og areal inne og uteområde, vagler, reder er spesifisert i vedlegg I del IV punkt 3. Det videreføres tilsvarende regler som i gjeldende regelverk.

Hovedendringer spesifikt for produksjon av fjørfekjøtt (slaktekylling og kalkun) (vedlegg I del IV):

  • Spesifikke regler til bruk av vagler, dyretetthet og areal inne- og uteområde er beskrevet for slaktekylling og kalkun i vedlegg I del IV i henholdsvis punkt 4. og 6.
  • Krav til dyretetthet reguleres kun i forhold til vekt (21 kg/m2) og ikke antall dyr i tillegg som i gjeldende regelverk .
  • Det blir et nytt krav om tilgang til vagler eller plattform for dyra, og med spesifikke krav til minimum størrelsen på dette.

Nye regler for produksjon av livkylling:

Det innføres nye regler for produksjon av økologiske livkylling, og utfyller nye overordnete regler i hovedrettsakten (forordning (EU) forordning 2018/848).

  • Nye regler for bruk av vagler, dyretetthet og areal inne- og uteområde for livkylling er beskrevet i vedlegg I del IV i punkt 2.
  • Kravet til dyretetthet i inneområdet er maksimum 21 kg levendevekt/m2, og videre et minimumskrav til 1 m2/dyr i uteområdet.
  • Krav til minimum 10 cm vagler/dyr.
  • Det innføres en begrensning for flokkstørrelse på maksimum 10 000 dyr (artikkel 15.3 b), og det er tillatt ha netting som skille mellom flokker.
  • Det skal være tilgang til uteareal fra en så tidlig alder som praktisk mulig og når fysiologiske og fysiske forhold tillater dette (jfr. forordning (EU) forordning 2018/848 vedlegg II, del II punkt 1.9.4.4.e).
  • Andre relevante krav beskrevet over i forhold til tekniske krav til hus og krav til utearealet (artikkel 15 og 16).

Nye regler for produksjon av foreldredyr:

Det innføres nye regler for produksjon av økologiske foreldredyr, og utfyller nye overordnete regler i hovedrettsakten (forordning (EU) forordning 2018/848). I en slik produksjon produseres det egg (rugeegg), som leveres til et sentralt rugeri hvor eggene klekkes til daggamle kyllinger. Disse kyllingene leveres enten til slaktekylling/kalkun produksjon eller til livkylling produksjon for eggproduksjon. Det er ikke slik produksjon av økologiske foreldredyr i dag, siden det er tillatt å kjøpe inn konvensjonelle daggamle kyllinger (under 3 dager). Fra 1.1.2036 blir det et krav om at slike kyllinger skal være økologiske (jfr. forordning (EU) forordning 2018/848 artikkel 53.1). Det er derfor nødvendig å etablere økologisk foreldredyrproduksjon i EØS-området.

  • Nye regler for bruk av vagler, reder, dyretetthet og areal inne- og uteområde for foreldredyr er beskrevet i vedlegg I del IV i punkt 1. Dette er tilsvarende regler som til verpehøns.
  • Andre relevante krav beskrevet over i forhold til tekniske krav til hus og krav til utearealet (artikkel 15 og 16).
  • Dyra skal ha tilgang til uteareal, men det gis samtidig en åpning i  forordning (EU) 2018/848 vedlegg II punkt 1.9.4.4. f) om å bruke veranda hvis det i regelverk er innført restriksjoner for å beskytte human- og dyrehelse. Det er derfor en betingelse at det er innført restriksjoner (eks. midlertidig forskrift) ved et sykdomsutbrudd som f.eks. «fugleinfluensa» og ikke generelt av forebyggende smittehensyn.

6. Regler for økologisk kanin (kap. 2 - del 5 - artikkel 17 til 21, og vedlegg I del V) 

Rettsakten gir nye regler for produksjon av økologisk kanin. Dette omfatter krav til minimumsperiode melkefôring av unge dyr, dyretetthet og minimumsareal inne- og uteområde, tilgang til uteareal og tekniske krav til inne- og utearealet. 

7. Økologisk akvakultur (kap. 3 - art. 22, og vedlegg II)

Regelverksendringen omfatter detaljerte regler for dyretetthet for akvakulturdyr, og spesifikke karakteristika for produksjonssystemet. Det er videreført tilsvarende krav som i gjeldende regelverk (jf. vedlegg XIIIa i forordning 889/2008).

8. Prosesseringsteknikker for mat og fôr (kap. 4 - artikkel 23 og 24)

Rettsakten spesifiserer i artikkel 23.1 at det kun er teknikker som overholder prinsippene definert i forordning (EU) 2018/848 som kan benyttes i foredling av økologisk mat og fôr. Det er et generelt krav i økologiregelverket at foredlingsteknikker ikke skal villede den sanne karakter på produktet, og at det hovedsakelig skal benyttes biologiske, mekaniske eller fysiske metoder. Rettsakten viderefører prinsippet i gjeldende regelverk om at alle teknikker som oppfyller disse kriteriene er tillatt å benytte i økologisk produksjon. Det vurderers ikke hensiktsmessig eller gjennomførbart å liste alle teknikker som er tillatt å benytte. Rettsakten åpner imidlertid for å spesifisere teknikker som det er behov for å definere nærmere for å sikre harmonisert tilnærming i EØS-området. Det er definert i rettsakten at medlemsland kan sende inn dossier for vurdering av foredlingsteknikker i EGTOP (Expert Group for Technical Advice on Organic Production), og kommisjonen vil analysere og vurdere om teknikken bør spesifiseres i økologiregelverket. Foreløpig er det i rettsakten kun spesifisert to teknikker for produksjon av økologisk mat (relevant for barnemat). For fôr er det ikke spesifisert noen teknikker.

9. Datainnsamling og rapportering (kap. 5 - art. 25 og vedlegg III)

Rettsakten definerer krav til innhold i årlig rapportering som medlemsland skal oversende til EU-kommisjonen gjennom et elektronisk system (OFIS). Det er definert en årlig frist den 30 juni for rapporteringen, og første rapporteing for medlemsland blir 30 juni 2022. I vedlegg III er det definert detaljerte krav til rapporteringen, som omfatter informasjon fra database/system over henholdsvis tilgjengelig økologisk plantefôrmeringsmateriale og økologiske dyr/fiskeyngel. Det er ikke krav om database eller rapportering for bruk av småplanter ("seedlings"). I vedlegg III punkt I er unntaket nevnt, og "seedlings" er definert som småplanter med opprinnelse fra frø og ikke stiklinger. Videre skal EU-kommisjonen sende ut en årlig spørreundersøkelse (questionnaire) for innsamling av informasjon om tilgjengelighet av økologiske proteinråvarer til økologisk fjørfe og svin, og tillatelser som kompetent myndighet har gitt til bruk av ikke-økologiske proteinråvarer (jfr. forordning (EU) 2018/848 del II vedlegg II punkt 1.9.3.1.c og 1.9.4.2.c). 

10. Overgangsregler (kap. 6 - art. 26)

Rettsakten definerer spesifikke overgangsregler for økolologiske fjørfe- og svineprodusenter som er godkjente etter forordningene (EF) 834/2007 og (EF) 889/2008 før det nye regelverket trer i kraft, for å sikre at disse virksomhetene får mulighet til å tilpasse sitt produksjonssystem til spesifikke nye krav. Det er spesifisert i artikkel 26 hvilke tekniske krav for økologisk fjørfe og svin det er mulighet til å få en overgangsperiode for, og tidsperioden er tilpasset hvor omfattende økonomiske investeringer de nye reglene vil innebære for den økologiske virksomheten. Overgangsreglene gjelder kun for eksisterende økologiske virksomheter før det nye økologiregelverket trer i kraft. Nye økologiske virksomheter som blir sertifisert etter at det nye økologiregelverket trer i kraft, må følge kravene i det nye økologiregelverket. Nedenfor er oppsummert hovedinnholdet i overgangsreglene:

  • 8 år og senest innen 1.1.2029 for å oppfylle nye regelverkskrav for fjørfe for spesifikke områder (f.eks. antall etasjer fjørfehus og nye krav på livkylling for dyretetthet/inne-uteareal, med forutsetning av at det er behov for betydelige strukturelle endringer i fjørfehuset eller behov for tilleggsareal for å imøtekomme nye regelverkskrav).
  • 8 år og senest innen 1.1.2029 for å oppfylle nye regelverkskrav for svin (fast dekke halve utearealet).
  • 3 år og senest innen 1.1.2024  for å oppfylle nye regelverkskrav for fjørfe for spesifikke områder (f.eks. min. krav størrelse utgangshull i fjørfebygning fra inneareal til veranda og kravet om tett skille mellom flokker for produksjon av andre fjørfekjøttarter enn slaktekylling (eks. kalkun). Forutsetningen for overgangsperiode er at det er nødvendig med strukturelle endringer (ombygging) i fjørfehuset).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil bli gjennomført gjennom at det vedtas en ny økologiforskrift som erstatter forskrift av 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye regler som gjennomføres ved forordning (EU) 2020/464 vurderes til ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. Nedenfor er mulige konsekvenser for norske virksomheter og myndigheter nærmere beskrevet:

1. Dokumentasjon som virksomheten må oversende kompetent myndighet før godkjenning av forkortet omleggingsperiode (kap. 1, art.1)

Vi vurderer de nye reglene for dokumentasjon som hensiktsmessige og riktige for å sikre harmonisert grunnlag for hvilken dokumentasjon som er nødvendig å vurdere før tillatelse om forkortet omleggingsperiode for arealer blir innvilget. Kontrollorganet (Debio) har mulighet og en viss fleksibilitet til å vurdere ut fra risiko hvor omfattende dokumentasjonen skal være, og om det er behov for å gjennomføre analyse av jord eller planter. Det vil bli en ekstra administrativ byrde for Debio å gjennomføre fysisk inspeksjon av arealet og utarbeide en rapport, men behov for bruk av ressurser på dette vil variere med saken, tilrettelegging av effektive rutiner og om det er mulig å gjennomføre inspeksjonen sammen med det årlige revisjonsbesøket. Flere av de norske søknadene om forkortet omleggingsperiode gjelder arealer som har vært lagt brakk eller har vært ekstensivt drevet uten bruk av kunstgjødsel o.l. over mange år. I 2018 og 2019 var det henholdsvis 33 og 55 slike søknader.

2. Regler for økologiske storfe, småfe og hest (kap. 2 - del 1 - art. 2 til 4, og vedlegg I del I)

Rettsakten viderefører tilsvarende regler som i gjeldende regelverk for økologisk storfe, småfe og hest, og vi vurderer dette som akseptabelt og hensiktsmessig. Dette er også i tråd med foreløpige innspill vi har mottatt fra næringen i regelverksprosessen. Vi vurderer klargjøringen i rettsakten om at minimumskravet til tett dekke skal beregnes ut i fra minimumsarealet i regelverket og ikke faktisk areal som en viktig avklaring. Dette er i henhold til vår gjeldende tolkning av regelverket, og er viktig siden det er husdyrbygninger i økologisk produksjon som har høyere inneareal enn minimumskravet. Dersom dette samtidig hadde medført et høyere krav til areal av tett gulv, ville dette medføre behov for strukturelle endringer i husdyrbygninger og samtidig en mulig utfordring i forhold til renhold av dyr.

3. Regler for økologisk hjort (kap. 2 - del 2 - art. 5 til 8, og vedlegg I del II)

Vi vurderer de nye reglene for økologisk hjort som akseptable. Mattilsynet mangler kunnskap om hvilken interesse det vil bli for produksjon av økologisk hjort i Norge. Vi har mottatt informasjon fra Debio som har vært i kontakt med Norsk Hjorteavlsforening (NHF). Det er i Norge omlag 90 oppdrettere av hjort, og det har vært enkelte produsenter som har vist interesse for økologisk godkjenning. Styret i NHF har imidlertid vist til at de er usikre på om ikke hjorteoppdrett allerede oppfattes som naturlig og «økologisk» i markedet, og er derfor usikre på om det kan hentes ut en høyere pris i markedet for å dekke merkostnaden ved å sertifisere hjortekjøttet som økologisk. Vi vurderer derfor at økologisk produksjon av hjort trolig vil bli begrenset. Regelverksutkastet omfatter ikke tamrein, og det vil derfor være behov for nasjonale regler hvis en slik produksjon skal være økologisk. Vi har foreløpig vurdert at dette trolig ikke er relevant i Norge.

4. Regler for økologisk svin (kap. 2 - del 3 - art. 9 til 12, og vedlegg I del III)

Vi vurderer de nye reglene for økologisk svin som akseptable. Vi har imidlertid i regelverksprosessen foreslått å slette kravet til trær på utearealet, siden dette vanskeliggjør dyrkingen av arealet. Det står imidlertid  «fortrinnsvis» og er ikke et obligatorisk regelverkskrav. Vi foreslo i regelverksprosessen å øke minimumsarealet for purker på inne- og utearealet etter innspill fra næringen, men dette fikk ikke flertall i regelverksprosessen. I regelverksprosessen understrekte Norge viktigheten av å kunne holde spegris inne den første tiden for å sikre god dyrehelse og dyrevelferd. En vurdering fra Veterinærinstituttet ble oversendt til EU-kommisjonen, som viser til at tilgang til et godt mikroklima for smågris er kritisk, siden spegris mangler evne til temperaturregulering. EU-kommisjonen har i slutten av regelverksprosessen klargjort at regelverksutkastet gir mulighet for å tillate å holde spegris inne den første tiden med bakgrunn i ordlyden i forordning (EU) 2018/848 vedlegg II, del II art. 1.7.3 som viser til at dyr skal ha tilgang til uteareal såfremt vær- og sesongforhold tillater dette. Dette er tilsvarende som i gjeldende regelverk fo. 834/2007 art. 14.1 b)iii). Vi vurderer derfor med bakgrunn i dette at vi kan fortsette tilsvarende praktisering av dette området som i dag, og kan tillate å holde spegris inne den første tiden for å sikre god dyrehelse og dyrevelferd.

 5. Regler for økologisk fjørfe (kap. 2 - del 4 - art. 13 til 16, og vedlegg I del IV)

Vi vurderer de nye reglene generelt som akseptable, selv om det er endringer i regelverket for økologisk fjørfe som vi ikke har støttet i regelverksprosessen. Vi har i regelverksprosessen hatt kontakt med næringen, og blant annet mottatt innspill fra Nortura, Animalia, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Debio, regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) og enkelte fjørfevirksomheter. Vi oppsummerer følgende mulige konsekvenser av regelverksendringene for økologiske fjørfevirksomheter:

  • Det nye kravet om at flokkene skal ha eget område og ikke blandes i inne- eller uteområdet vil innebære behov for praktiske endringer hos enkelte virksomheter. Vi har mottatt informasjon om at enkelte fjørfevirksomheter har fjørfeflokkene samlet i uteområdet, noe som ikke er tillatt i det nye regelverket.   
  • Det nye kravet om at arealet i verandaen ikke kan medberegnes innearealet vil få mindre konsekvenser for norske virksomheter. I følge informasjon vi har mottatt er det få virksomheter hvor dyra har hatt fri tilgang til verandaen hele året rundt av klimatiske årsaker. Det er imidlertid et fåtall virksomheter som har en isolert veranda som kan benytte seg av det nye unntaket om videre å medberegne verandaen i innearealet.
  • Vi vurderer de nye kravene til utearealet for fjørfe som hensiktsmessige, og at kravene vil fremme et mer attraktivt uteareal og øke bruken av hele arealet. Dette gjelder spesielt krav til vegetasjon av ulike plantearter og ha skjul jevnt fordelt utover arealet.  
  • Det er nye regler for bruk av produksjonssystemet aviar/etasjesystem til fjørfe. Kravet til dyretetthet blir likt uavhengig av produksjonssystem og i forhold til bruksarealet, og er svært viktig siden det ikke er fremkommet faglig begrunnelse for å redusere dyretettheten i et aviarsystem. En reduksjon i dyretettheten ville medført store konsekvenser for norsk økologisk eggproduksjon, siden det er aviar system som i hovedsak er i bruk. I følge informasjon vi har mottatt blir det nye kravet om å ha gjødselbånd i et aviarsystem ivaretatt i norsk produksjon, og dette er viktig for å kunne sikre optimalt renhold og luftkvalitet i husdyrrommet. Det blir imidlertid et nytt krav om å begrense antall etasjer til tre etasjer medberegnet gulvet i aviar system. Dette har vi argumentert i mot i hele regelverksprosessen siden vi vurderer at det ikke har mereffekt på dyrevelferden hos fjørfe. Fjørfe foretrekker å hvile i høyden. Vi har mottatt foreløpig informasjon fra næringen om at 4 etasjer er i bruk i økologisk produksjon, men kun hos et fåtall av besetningene i Norge. For disse besetningene vil en slik endring trolig medføre at antall dyr må reduseres i et omfang av 900 til 2000 høner avhengig av typen innredning (konsesjonsgrensen er 7500 høner), eller at innearealet må økes på en annen måte (f.eks. ved å isolere verandaen hvis mulig).
  • Vi vurderer de nye kravene til livkylling som akseptable, selv om vi har mottatt foreløpige innspill fra næringen om et ønske om en større flokkstørrelse. Vi vurderer at flokkstørrelsen er i tråd med reglene for de øvrige fjørfekategoriene, selv om det ikke er dokumentasjon på en mereffekt for dyrevelferden.
  • Vi vurderer de nye reglene for produksjon av økologiske foreldredyr som akseptable, men har fremhevet en problemstilling nedenfor i forhold til utegange for slike dyr.
  • Det er videreført tilsvarende regler for størrelsen på utearealet for slaktekylling som i gjeldende regelverk. Vi har i regelverksprosessen argumentert for at minimumskravet til uteareal bør være mindre for slaktekylling enn for verpehøns. Vi har begrunnet forslaget vårt med at det er mindre størrelse på slaktekylling enn på verpehøns, og at dyra benytter utearealet i en kortere periode. Det er også krav om at utearealet skal hvile mellom slaktekylling innsett, og vil da få samme effekt som for mobile hus hvor det er et lavere krav til dyretetthet ute. Vi har mottatt innspill fra næringen om at dette er arealkrevende og et unødvendig krav, siden dyra ikke benytter det store arealet.
  • Vi vurderer at de nye kravene til bruk av vagler til flere fjørfekategorier enn i dag (slaktekylling og kalkun) vil være med på å bedre dyrevelferden for disse dyra. Vi har mottatt informasjon fra næringen om at dyra foretrekker å bruke vagler dersom de får muligheten til dette.
  • Vi vurderer at den nye reguleringen av dyretetthet i forhold til vekt ved produksjon av økologisk fjørfekjøtt (eks. slaktekylling og kalkun) er hensiktsmessig istedenfor å stille krav til maks antall dyr pr m2 i tillegg slik det er i gjeldende regelverk. Dette er i henhold til innspill vi har mottatt fra næringen, som spesielt har påpekt at regulering av maks antall dyr spesielt er en utfordring i første del av produksjonen når dyra er svært små i forhold til utnyttelse av husdyrbygning og behov for oppvarming av husdyrrommet.

Problemstilling om økologiske foreldredyr:

Vi vurderer at det av smittehensyn er en risiko å ha økologiske foreldredyr ute og ikke kun ha tilgang til veranda, selv om vi vurderer at utegange i tråd med økologiske prinsipper vil innebære naturlig atferd og være positivt for dyrevelferden. Det er flere EU-land som har påpekt tilsvarende problemstilling i regelverksprosessen, og som har etterspurt et unntak for utegange for foreldredyr. EU-kommisjonen har imidlertid vist til at forordning (EU) 2018/848 vedlegg II punkt 1.7.3 stiller krav om at husdyr skal være ute, og at det i punkt 1.9.4.4. f) er vist til at det kun er tillatt å holde dyra inne hvis restriksjoner er innført i regelverk ved fare for human- og dyrehelse. Det er svært få rugerier (klekkerier) i Norge, og det er ikke gjennomførbart å ha et eget rugeri for økologiske egg. De rugeriene vi har må derfor håndtere både økologiske og konvensjonelle rugeegg. Vi har mottatt innspill fra næringen om at konsekvensen av å få smitte med økologiske rugeegg inn i rugerier er kritisk. Det vil kunne ramme norsk fjørfeproduksjon generelt, og dermed tilgang på kyllinger til både økologisk og konvensjonell produksjon. Det er derfor nødvendig å vurdere denne problemstillingen nærmere. Vi viser til at vi i Norge har et generelt regelverk som stiller krav til produksjon av rugeegg, som også økologiske virksomheter må følge. Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter stiller krav om at alle fjørfebesetninger som frambyr levende dyr eller rugeegg skal være sertifiserte. Denne forskriften har som formål å forebygge spredning av smittsomme dyresykdommer gjennom fastsettelse av dyrehelsemessige krav for omsetning av levende fjørfe og rugeegg fra fjørfevirksomheter. I denne forskriften ligger det bestemmelser om smittevern som ikke er forenlige med utegange av dyr. Dette gjelder blant annet vilkår i forskriften om at virksomheten skal tilpasses for å hindre innslipp av sykdommer, og at driftsteknikken så langt det er mulig skal være basert på prinsippet om isolert oppdrett. Forskriften har utgangspunkt i EØS-regelverk (direktiv 2009/158/EF), men norske myndigheter har gjort bestemmelsene gjeldende for alle fjørfebesetninger, og ikke bare de som driver med samhandel som direktivet krever. Denne forskriften skal revideres i forbindelse med at nytt dyrehelseregelverk (dyrehelseforordningen (EU) 2016/429 med underliggende regelverk) trer i kraft i april 2021. De nye bestemmelsene under dette regelverket viderefører i hovedsak gjeldende EØS-bestemmelser på området, men vi må revidere sertifiseringsforskriften og se på de nasjonale bestemmelsene i denne. Det er i den sammenheng hensiktsmessig å se på denne problemstillingen med utegange for økologiske foreldredyr. Det er ikke økologisk foreldredyr produksjon i Norge, men en slik produksjon er nødvendig å etablere for å imøtekomme krav om økologiske daggamle kyllinger fra 1.1.2036.

6. Regler for økologisk kanin (kap. 2 - del 5 - artikkel 17 til 21, og vedlegg I del V) 

Det vil bli nye felles regler for produksjon av økologisk kanin i EØS-området, og § 14 i gjeldende økologiforskrift med nasjonale regler blir ikke videreført. Nye felles EØS-regler innebærer endringer sammenlignet med gjeldende regler i Norge i dag. Dette innebærer blant annet følgende:

  • Økt krav til lengde for melkefôringsperiode for unge dyr (fra 35 til 42 dager)
  • Mindre endringer i forhold til dyretetthet og krav til innendørsareal
  • Nye minimumskrav til utendørsareal
  • Endringer i tekniske krav til inne- og utearealet

Vi vurderer de nye reglene for økologisk kanin som akseptable. Det er en begrenset økologisk kaninproduksjon i Norge, og vi vurderer at de nye reglene vil innebære mindre konsekvenser for økologisk kaninproduksjon i Norge.

7. Økologisk akvakultur (kap. 3 - art. 22, og vedlegg II)

Vi vurderer reglene for økologisk akvakultur som akseptable, og de innebærer en videreføring av gjeldende regelverk for området. Vi har i regelverksprosessen foreslått en økning i fisketetthet for laks (10 til 12,5 kg/m3) og for røye (fra 25 til 40 kg/m3), men har ikke fått medhold i dette. Dette området har vært til en ny vurdering i EGTOP i 2019, og de har anbefalt å ikke gjennomføre endringer i regelverket på dette området.

8. Prosesseringsteknikker for produksjon av økologisk mat og fôr (kap. 4 - artikkel 23 og 24)

Vi vurderer reglene for tillatte prosesseringsteknikker for produksjon av økologisk mat og fôr som akseptable. Håndtering av området et klargjort i rettsakten, og innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende regelverk for området.

9. Datainnsamling og rapportering (kap. 5 - art. 25 og vedlegg III)

Rettsakten innebærer et krav til myndigheter om mer rapportering, og vil øke behovet for bruk av ressurser til dette. Vi vurderer at endringen ikke er vesentlig, men at det forutsetter etablering av nye rutiner for innhenting og sammenstilling av informasjon. Samtidig ser vi at slik informasjon er et viktig grunnlag for videreutvikling av økologiregelverket. Vi rapporterer dataene til ESA. I tillegg legges informasjonen inn i OFIS. 

10. Overgangsregler (kap. 6 - art. 26)

Vi vurderer reglene for overgangsperioder for nye spesifikke regelverkskrav for økologiske fjørfe- og svineprodusenter som akseptable, selv om vi i regelverksprosessen har foreslått en lengre overgangsperiode for fjørfeprodusenter og spesielt for eggprodusenter som må begrense antall etasjer i produksjonssystemet (aviarsystemet). Overgangsperiodene er spesifikke for å fremme at det kun er i situasjoner hvor den økologiske virksomheten må gjennomføre tekniske endringer i husdyrbygningen eller andre økonomiske investeringer hvor det blir gitt lengre tid for å tilpasse seg nye regler. Vi vurderer at dersom det blir utsatt implementering av økologiregelverket i Norge, så må vi tilpasse oss de nye reglene ved det tidspunktet som er definert i rettsakten (1. januar 2024 eller 2029 for ulike områder).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2020)464
Rettsaktnr.: 2020/464/EU
Basis rettsaktnr.: 2018/848
Celexnr.: 32020R0464

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 03.04.2020
Frist returnering standardskjema: 24.07.2020
Dato returnert standardskjema: 03.02.2021
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 01.07.2020
Høringsfrist: 01.10.2020
Frist for gjennomføring:

Lenker