Markeder for kryptoverdier

Status

Forslaget er til vurdering hos Parlamentet og Rådet, og er ikke vedtatt i EU. Forslaget er del av den såkalte "Digital Finance package", som søker å støtte opp om innovasjon og konkurranse innen digital finans, i kombinasjon med risikoreduserende tiltak.

Sammendrag av innhold

Forslaget "Markets in Crypto-assets" (MiCA) utgjør et forslag til mer helhetlig regulering av tjenester tilknyttet virtuell valuta / kryptovaluta, i form av et omfattende regelsett. Aktørene som etter forslaget vil komme under den nye reguleringen er bare delvis underlagt særskilte regler i dag, ved at hvitvaskingsregelverket omfatter tilbydere av vekslingstjenester mellom virtuell valuta og offisiell valuta, og oppbevaringstjenester for virtuell valuta. Andre aktører tilknyttet virtuell valuta er ikke særskilt regulert, og de som er definert som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket er ikke underlagt andre forpliktelser, som for eksempel krav til kapital, IT-sikkerhet, forbrukervern, investorbeskyttelse, m.m.

Formålet med forslaget er å skape en EU-ramme for markeder innen kryptoaktivitet, digitale tokens og distribuerte ledger teknologi (DLT) for anvendelse innen finansiell tjenesteyting. Anvendelsesområdet inkluderer markeder for finansielle instrumenter. Det er særlig oppmerksomhet om såkalte stablecoins.

Forslaget søker å oppnå fire formål, nærmere bestemt:

i) rettssikkerhet
ii) innovasjon og konkurranse
iii) forbruker- og investorbeskyttelse (herunder markedsintegritet)
iv) finansiell stabilitet.

Forslaget bygger også på informasjonsinnhenting og konsultasjoner gjennomført fra sent 2019. Utkastet er relativt omfattende, med 126 artikler, der de viktigste elementene er kort omtalt under:

MiCA utvider definisjonen av hva som utgjør en virtuell valuta tjenestetilbyder, både utover det som følger av hvitvaskingsregelverket i dag (i Norge og EU), og utover standardene til Financial Action Task Force (FATF). Forslaget vil dekke aktører og tjenester som i dag faller utenfor e-pengedirektivet og MiFID II.

De tre typene krypto-verdier som vil dekkes av MiCA er:
1. Såkalte "utility tokens", som er utstedt for ikke-finansielle formål, for gi digital tilgang til en applikasjon, tjeneste eller ressurs som er tilgjengelig på DLT-nettverk
2. Såkalte "Asset-reference tokens", som tar sikte på å opprettholde en bestemt verdi ved å knytte seg til flere fiat-valutaer, en eller flere varer, en eller flere krypto-valutaer, eller en blanding av slike verdier, for deretter å utgjøre et betalingsmiddel for å kjøpe varer og tjenester, og som kan lagres.
3. Såkalte "e-money tokens", som utgjør krypto-verdier med stabil verdi basert på kun en fiat valuta, og som søker å ha samme funksjon som elektroniske penger.

Nr. 2 og 3, over, er varianter av det som gjerne omtales som "stablecoins". De såkalte stablecoins foreslås underlagt en rekke krav, og særlig de som oppfyller vilkåret om å være "signifikant", grunnet betydningen for finansiell stabilitet.

MiCA vil ikke omfatte tjenester som oppfyller vilkårene (jf. de respektive direktiver på området) som i) finansielt instrument, ii) e-penger, iii) innskudd, iv) strukturerte innskudd, v) verdipapirifisering. Følgende personer og enheter vil ikke være omfattet av MiCA: i) Den europeiske sentralbanken, ii) medlemslandenes sentralbanker, iii) forsikringsforetak og gjenforsikringsmegling, iv) bobestyrere, v) personer som tilbyr krypto-verditjenester utelukkende for eget morselskap eller datterselskap, eller andre datterselskap under eget morselskap, vi) Den europeiske investeringsbanken, vii) stabiliseringsordninger i eurosonen, og viii) offentlige internasjonale organisasjoner.

Det oppstilles videre vilkår for å utstede og selge krypto-verdier, med visse unntak.

Videre gis det regler for tilbydere av kryptovalutatjenester, om:
- Krav til konsesjon/tillatelser, herunder tilbakekall av slike, og krav til rapportering av grensekryssende virksomhet.
- Krav til god forretningsskikk, organisering, klientmiddelhåndtering, klageprosedyrer, interessekonflikt og utkontraktering.
- Krav til bestemte typer tjenester: lommeboktjenester, vekslingsplattformer, veksling mellom krypto og fiat, samt krypto til krypto, plassering og gjennomføring av ordre, utførelse av ordre på vegne av tredjeparter og rådgivning knyttet til kryptoverdier.
- Regler om erverv av tilbydere av krypto-tjenester.

Etter forslaget vil tjenestene som reguleres kunne tilbys i form av grensekryssende virksomhet (passporting). Det gis også nærmere regler om tilsyn og administrative sanksjoner. Såkalt signifikante tilbydere av stabelcoins foreslås å være underlagt tilsyn fra EBA.

Det foreslås også regler for å forhindre markedsmisbruk, herunder innsidehandel og markedsmanipulasjon.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dersom forslaget blir vedtatt i EU og vurdert for innlemmelse i EØS-avtalen er det nærliggende å anta at reglene forslaget legger opp til må implementeres i lov ved henvisning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

En rekke typer aktivitet og aktører som i dag driver uregulert, vil måtte underlegges omfattende regulering. I tillegg innføres det kapitalkrav og en rekke andre kostnadskrevende vilkår.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert forslaget som EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering

Når regelverket er endelig vedtatt må det vurderes hvorvidt det vil være behov for materielle eller tekniske tilpasninger før rettsakten kan innlemmes i EØS-avtalen. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2020)593
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag