Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Veikart for sirkulær økonomi, 2019

Veikart for ny handlingsplan for sirkulær økonomi

Communication from the Commision to the Council and the European Parliament on The New Circular Economy Action Plan

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.01.2020

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Europakommisjonen har i forbindelse med lanseringen av European Green Deal forpliktet seg til å legge fram en ny europeisk handlingsplan for sirkulær økonomi. Handlingsplanen er varslet framlagt 10. mars 2020, samtidig som EUs industristrategi. Det er ventet at det vil være tette koblinger mellom handlingsplanen om sirkulær økonomi, industristrategien og EUs nye biodiversitetsstrategi mot 2030.

I European Green Deal synliggjøres et potensial for nye økonomiske aktiviteter og arbeidsplasser som en følge av sirkulær økonomi. Omstilling til sirkulær økonomi er viktig for å nå FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, for å reversere den negative utviklingen for biologisk mangfold og for omstilling til et nullutslippssamfunn i 2050.

Kommisjonen viser til en økning i sirkulær økonomi-relaterte jobber og at dette genererte nærmere 147 milliarder euro i 2016. EUs rammeverk for å følge utviklingen av den sirkulære økonomien viser likevel at kun 12 prosent av materialene i Europas økonomi er fra sekundære råvarer heller enn fra nyutvinnede naturressurser. Dette underbygger at mye arbeid gjenstår.

En forsterket innsats innenfor sirkulær økonomi anses som en viktig del av European Green Deal, og er et naturlig neste steg etter Kommisjonens handlingsplan om sirkulær økonomi fra 2015.

Sammendrag av innhold

Veikartet for EU-kommisjonens nye handlingsplan for sirkulær økonomi ble lagt fram 23.12.2019, og beskriver utfordringer i overgangen til en sirkulær økonomi i Europa og overordnede virkemidler som er nødvendige for å legge til rette for en slik overgang. Å utnytte ressurser effektivt er essensen i god økonomi. I en sirkulær økonomi tas verdien av produkter og materialer vare på så lenge som mulig. Dette gjøres ved at vi bruker dem lengst mulig og ved at vi oppgraderer, reparerer og bruker dem om igjen.

Til tross for progresjon innenfor enkelte sektorer legges fortsatt et betydelig press på biodiversitet, og store klimagassutslipp følger av at en stor del av økonomien er lineær med stort forbruk av knappe ressurser som ikke holdes i kretsløpet. Material­bruken er tredoblet i løpet av de siste tiårene, og det forventes en ytterligere dobling i løpet av de neste 40 årene.

Kun 12 prosent av materialene som brukes av europeisk industri er sekundære råvarer fra materialgjenvinning, og en majoritet av produktene som settes på markedet er lite bærekraftige. Kommisjonen påpeker at markedet for sekundære råvarer vil kunne styrkes framover som følge av økt etterspørsel både fra  næringsliv og ved offentlige innkjøp, men at enkelte materialer møter utfordringer i markedet både når det gjelder pris og kvalitet.

Den lineære bruken av produkter fører til store avfallsmengder og et betydelig miljøfotavtrykk gjennom verdikjeden. Avfallsmengdene har vokst med fem prosent i EU i perioden 2010-2016 og halvparten av avfallet går enten til forbrenning eller legges på deponi. EU er også en stor eksportør av avfall, som i enkelte tilfeller har store negative konsekvenser for helse og miljø i andre land.

Ventede tiltak og virkemidler i den nye handlingsplanen

Veikartet viser at initiativene i den nye handlingsplanen vil konsentreres rundt sektorer som i dag kjennetegnes av stor miljøbelastning over livsløpet og som er ressursintensive. En del av utfordringene må løses juridisk, og både nye regelverk og revidering av eksisterende regelverk varsles.

Den nye handlingsplanen ventes å inkludere tiltak og virkemidler som bidrar til en bærekraftig produktpolitikk der design for sirkulær økonomi, produksjon og markedsføring av bærekraftige produkter står sentralt. Det forventes blant annet at næringslivet må styrke innsatsen for å minske miljøfotavtrykket til produkter gjennom hele verdikjeden og sette minimumskrav som forhindrer at de minst bærekraftige produktene blir satt på markedet.

Videre ventes det 

  • at forbrukere gjøres i stand til å bidra til sirkulær økonomi, blant annet gjennom at troverdig, verifiserbar og sammenliknbar informasjon om bærekraftige produkter gjøres lett tilgjengelig for forbrukerne.
  • reduserte avfallsmengder og at mer avfall behandles i Europa. Det er varslet endringer i enkelte avfallsregelverk, som EUs grensekryssforordning, og en særlig innsats for etablering av løsninger for høykvalitets materialgjenvinning i Europa.
  • et velfungerende og integrert marked for sekundære råvarer i Europa, som skal sikre at råvarene er sikre, konkurransedyktige og pålitelige. Muligheter for lukkede kretsløp for biologiske materialer vil vurderes.
  • at prioriterte sektorer som tekstiler, bygg/anlegg og elektronikk fremmes. Målrettede handlinger innenfor andre sektorer vil også vurderes. 
  • det en fortsatt styrket innsats for smart bruk av plast. Her vil arbeidet særlig rettes mot mikroplast, krav til emballasje og biobasert og bionedbrytbar plast.

Handlingsplanen skal også søke å styrke Europas lederskap i globalt arbeid. Den skal ta hensyn til den sosiale dimensjonen, blant annet ved utdanning. Innovasjons- og investeringsmuligheter for sirkulære forretningsmodeller og muliggjørende teknologier vil fremmes.

Vurdering

Det ventes at handlingsplanen vil inneholde en rekke handlingspunkter som må utredes nærmere av EU, og regelverk som må forhandles fram mellom EUs institusjoner. Det er for tidlig å si noe om omfanget og betydningen for Norge, men det er ingen tvil om at EU vil sette ytterligere fart i arbeidet med omstilling til en sirkulær økonomi. Omstillingen ventes å ha betydelige, postive effekter for klima og miljø, styrket innovasjons- og konkurransekraft for europeisk næringsliv og en miljømessig bærekraftig økonomi.

En rekke av de framtidige leveransene fra EU må antas å bli EØS-relevante, og det er sannsynlig at arbeidet vil gi behov for endringer i norsk regelverk.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen