Åttende endring av SRD-beslutningen

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/180 av 8. februar 2022 om endring av beslutning 2006/771/EF om å muliggjøre harmonisert bruk i Fellesskapet av frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon

COMMISSION IMPLEMENTING DECISION (EU) 2022/180 of 8 February 2022 amending Decision 2006/771/EC as regards the update of harmonised technical conditions in the area of radio spectrum use for short-range devices

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.05.2022

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kommunal- og distriktsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 8. februar 2022 og publisert i Official Journal of the European Union 10. februar 2022.

Sammendrag av innhold

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2022/180/EU er den åttende endringen av SRD-beslutningen (Short Range Device) (2006/771/EF) som harmoniserer frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon.

Formålet med SRD-beslutningen er å etablere et politisk og rettslig grunnlag for harmonisering av frekvensbånd og tilhørende tekniske parametere for utstyr for kortdistansekommunikasjon. Beslutningen skal legge til rette for at utstyr for kortdistansekommunikasjon skal kunne markedsføres og tas i bruk innen EU uten noen form for restriksjoner, herunder krav til individuell frekvenstillatelse, jf. beslutning 2000/299/EF.

Utstyr for kortdistansekommunikasjon, for eksempel alarmer, walkie talkies, portåpnere, blåtann, smarthusteknologi, radioteknologi i intelligente kjøretøy og medisinske implantater, må på bakgrunn av dets allestedsnærvær i EU og i verden generelt tilkjennes en stadig viktigere rolle i økonomien og i hverdagen. Slikt utstyr er typisk massemarkedsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med og anvendes på tvers av geografiske grenser. Forskjellige krav til frekvenstillatelse i ulike land utgjør en begrensning av den frie bevegelighet, øker produksjonskostnadene og skaper risiko for skadelige forstyrrelser på andre radioapplikasjoner og -tjenester. Målsettingen med beslutningen er et felles regelverk for utstyr for kortdistansekommunikasjon slik at utstyret kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele Fellesskapet. Dette er igjen medvirkende til at norske aktører innen kortdistansekommunikasjon får et utvidet marked for deres produkter, og at norske forbrukere kan ta i bruk produkter beregnet for hele Europa.

Denne type utstyr anvender frekvenser med lav utstrålt effekt og har begrenset rekkevidde. Dette begrenser normalt utstyrets evne til å skape forstyrrelser for andre frekvensbrukere, og denne type utstyr kan derfor dele frekvensbånd med andre tjenester uten særlig risiko for å forårsake skadelige forstyrrelser.

Kommisjonen har anbefalt at frekvensbruken for slikt utstyr ikke skal gjøres til gjenstand for individuell tillatelsesprosedyre etter Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2002/20/EF (tillatelsesdirektivet). De enkelte medlemslandene skal i stedet gjennom eget lovverk legge til rette for og tilgjengeliggjøre fri bruk av denne typen utstyr. I enkelte tilfeller kan det legges enkle føringer og settes krav om innrapportering av bruk. I Norge er det forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) som regulerer fri bruk av denne typen utstyr.

Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran utstyr til kortdistansekommunikasjon, og det er ikke noe krav om at utstyr for kortdistansekommunikasjon skal beskyttes mot forstyrrelser fra slike anerkjente tjenester. Eksempler på definerte, anerkjente tjenester er radar for navigasjon, mobiltelefoni, satellittkommunikasjon, kringkasting og radiolinje. Det vil være opp til produsenten av utstyret å beskytte disse mot skadelige forstyrrelser både fra radiokommunikasjonstjenester og fra andre systemer for kortdistansekommunikasjonsutstyr som anvendes i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler.

CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) har et stående mandat fra Kommisjonen om å foreslå jevnlige oppdateringer av beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for utstyr til kortdistansekommunikasjon. Den åttende endringen av SRD-beslutningen skjer på bakgrunn av CEPT-rapport 77 fremlagt i mars 2022.

Den åttende oppdateringen av SRD-beslutningen inkluderer følgende nye og endrede allokeringer:

  • Nye allokeringer for Nuclear Magnetic Resonance (NRM) applikasjoner i frekvensbåndene 9-148 kHz, 148-5000 kHz, 5-30 MHz og 30-130 MHz. Allokeringene reflekterer endringer allerede gjort i ERC/REC 70-03.
  • Utøket liste over applikasjoner som tillates under kategorien induktive enheter. Reflekterer endringer allerede gjort i ERC/REC 70-03.
  • Presisering av tekst for allokeringer for TTT enheter i 984-7484 kHz og 7300-23000 kHz for å vise at disse allokeringene er koblet til telepowering av Eurobalise systemet i frekvensområdet 27090-27100 kHz.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlaments- og Rådsbeslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Rettsakten forventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning verken for private eller offentlige aktører i Norge.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger normal prosedyre, men burde på grunn av sin karakter fulgt hurtigprosedyren. Rettsakten er svært teknisk, er uproblematisk og det anses som unødvendig å behandle EØS-posisjonsnotat i spesialutvalget for kommunikasjoner.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering

Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT med CEPT-rapport 77 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning om endring av SRD-beslutningen er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Konklusjon

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og tas inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.: KOM(2022)644
Rettsaktnr.: 2022/180/EU
Basis rettsaktnr.: 2006/771/EF
Celexnr.: 32022D0180

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 28.02.2022
Frist returnering standardskjema: 20.06.2022
Dato returnert standardskjema: 08.06.2022
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: