Revidert f-gass forordning (fase 3)

Status

Kommisjonen la fram forslag til revidert f-gass forordning 5. april 2022. Rettsakten skal behandles i Rådet og Europaparlamentet.

Bakgrunn

De viktigste fluorholdige klimagassene (f-gassene) består av HFK (hydrofluorkarbon), PFK (perfluorkarbon) og SF₆ (svovelheksafluorid). Det er industrielt framstilte gasser som har stort potensial for å bidra til global oppvarming (Global Warming Potential, GWP). HFK-gass er den største kilden til utslipp av f-gasser. De viktigste anvendelsesområdene for HFK i Norge er bruk som kjølemedium i kjøleanlegg, luftkondisjoneringsanlegg og varmepumper. I tillegg blir det benyttet i isolasjonsskum, brannslukkingsanlegg og en del andre produkter. Utslippene har økt fra et ubetydelig nivå i 1990 etter at gassene ble faset inn som erstatning for ozonreduserende gasser. Utslipp av HFK var i 2020 på 0,81 mill. tonn CO₂-ekvivalenter og utgjorde 1,6 % av de totale utslippene av klimagasser. Utslippene er redusert siden 2013 som følge av iverksatte virkemidler, og er ventet å fortsette å minke. Utslippene fra SF₆ var i 2020 på 74 000 tonn CO₂-ekvivalenter og har vært relativt stabile de siste ti årene. F-gassene er omfattet av Klimakonvensjonen og Parisavtalen. Under Montrealprotokollen er det vedtatt en nedfasing av produksjon og bruk av HFK-gassene.

Gjeldende norsk regulering av f-gasser

Gjeldende EU-forordning om f-gasser (EU) nr. 517/2014 og tilhørende underforordninger er innlemmet i EØS-avtalen med tilpasninger og ble gjennomført i norsk rett desember 2018 gjennom endringer i produktforskriftens kapittel 6a. I regelverket gjelder bl.a. omsetningsrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr og krav til forsvarlig gasshåndtering for de fleste anlegg som inneholder f-gasser. Det er også krav til at personell og bedrifter som håndterer f-gasser tilfredsstiller visse kompetansekrav og innehar gyldig sertifikat. Tilpasningene følger av EØS-komitebeslutning nr. 160/2019. De er primært knyttet til bestemmelsene om nedfasing av produksjon og bruk av HFKer i EU. Tilpasningen ble vedtatt på grunn av at begrensninger i forordningen for import og produksjon av HFK er satt for å sikre EUs internasjonale forplilktelser. Eventuell norsk deltakelse i EUs nedfasingsregime av HFK ville ikke kunne oppfylle Norge sin forpliktelse om nedfasing av HFK under Montrealprotokollen sammen med EU, slik bestemmelsene i Montrealprotokollens artikkel 2 punkt 8 er utformet. 

Fra 2019 er det i produktforskriftens kapittel 6a derfor innført egne restriksjoner på import av HFK i bulk for å innfri Norges forpliktelse i Montrealprotkollen. Det tildeles årlige importkvoter til virksomheter som importerer HFK-gass i hht nedfasingsplanen i forskriften. Norge overoppfyller forpliktelsene i Montrealprotokollen.  

Norge har siden 2003 hatt avgift på produksjon og import av HFK og PFK (både bulk og produkter som inneholder gassene). Disse gassene produseres ikke i Norge, dvs. at avgiften i praksis er en importavgift. Avgiftssatsene er gradert etter GWP-verdi. Gasser med høy GWP får dermed høyere avgift. Avgiften har bidratt til å begrense bruken av gassene gjennom, blant annet, tettere anlegg, økt satsing på alternative kuldemedier og ny teknologi, samt bruk av gasser med lav GWP. Avgiftsnivået er økt vesentlig de siste årene og er på samme nivå som den generelle CO₂-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor, regnet i kroner per tonn CO₂-ekvivalenter. Regjeringen sendte i mai 2022 et forslag på høring om å innføre en lignende avgift for import av SF₆. 

I 2004 ble avgiften supplert med refusjon for HFK og PFK som blir destruert. HFK er definert som farlig avfall i avfallsforskriftens kapittel 11. Tilsiktet utslipp er derfor forbudt, og det stilles krav til forsvarlig håndtering av gassen når produktene tas ut av bruk. For gass som innleveres til destruksjon utbetales en refusjon tilsvarende avgiften, i henhold til avfallsforskriftens kapittel 8. Dette har bidratt til at mer gass samles inn. 

Bruk av f-gasser i luftkondisjonering i kjøretøy er regulert gjennom EUs direktiv for mobil luftkondisjonering (MAC-direktivet). Dette direktivet er i Norge fastsatt i kjøretøyforskriften. Direktivet medfører at samtlige personbiler og lette varebiler som registreres ikke kan ha gass med høyere GWP enn 150 i luftkondisjoneringsanleggene. 

Sammendrag av innhold

Kommisjonens forslag til revidert forordning for fluorholdige klimagasser (f-gasser) er en videreføring og ytterligere skjerping av regelverket i forordning (EU) nr. 517/2014 som trådte i kraft i EU 1. januar 2015. Formålet er å redusere utslippene av de moderate til sterke klimagassene hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF₆) og bidra til at EU når sitt mål om å redusere utslippene av klimagassene med minst 55 % innen 2030 og bli klimanøytral innen 2050. Forslaget skal også sikre at EU innfrir sine forpliktelser til nedfasing av produksjon og bruk av HFKer under Montrealprotokollen.

Endringene som foreslås er bl.a. en raskere nedfasing av HFK på det europeiske markedet, ytterligere forbud for produkter og utstyr som bruker fluorholdige gasser der hvor det finnes alternativer, strengere krav til etterlevelse og tilsyn, utvidelse av sertifiseringsordningen og strengere regulering også av de f-gassene som har lave GWP-verdier.

Raskere nedfasing av HFK på markedet med tettere kontroll

Det foreslås en raskere nedfasing av mengde HFK som tillates satt ut på markedet i EU med sikte på en reduksjon på 95 % innen 2030-2032, sammenlignet med 2015 og reduksjon på 98 % innen 2048. Gjeldende forordning innebærer en nedfasing på 79 % innen 2030, sammenlignet med 2015. Fra 2028 blir det forbud mot handel av HFK med land som ikke har ratifisert alle tilleggene til Montrealprotokollen, i tråd med forpliktelsene i protokollen.

Krav til lisens for import og eksport utvides fra å gjelde bare HFK i bulk til også å gjelde HFK i produkter og utstyr. Videre foreslås det en rekke endringer i F-gass Portalen som virksomheter som importerer og eksporterer HFK må være registrert i. Portalen og kvotesystemet foreslås koblet til EUs "Single Window Environment for Customs" for å få bedre kontroll med import og eksport med tanke på å forhindre illegal handel. Det foreslås også innføring av en avgift på utstedte kvoter HFK på 3 Euro per tonn CO₂-ekvivalenter for å dekke kommisjonens administrative og IT utgifter. Eventuelt overskudd skal gå inn i EUs felles budsjett.

Forslaget innebærer mer detaljerte krav til tollmyndigheter og andre myndigheter som overvåker markedene. Det skal i større grad verifiseres at det er utstedt gyldige lisenser i forkant av import og eksport. Videre skal det føres risikobasert tilsyn. Tollmyndighetene skal i større grad konfiskere og ødelegge (disposal) utstyr og gass som ikke er tillatt innført, og det blir ikke lenger tillatt å re-eksportere HFK-gass eller produkter med f-gasser som ikke er tillatt innført og/eller ikke har gyldig lisens. Videre legges det føringer for samarbeid mellom toll-, miljø- og tilsynsmyndigheter i medlemslandene og det oppfordres til samarbeid mellom landene. Kommisjonen gir seg selv en mer sentral rolle i håndhevelse av regelverket, og kan bl.a. kreve informasjon fra medlemslandene og virksomhetene ved mistanke om ulovlige forhold. Medlemslandene skal etablere regelverk for effektiv, proporsjonal og avskrekkende straff ved brudd på f-gass regelverket og det gis føringer for eventuelle bøter ved overtredelser. Videre bekreftes det at eventuelle varslere om ulovlig forhold knyttet til forordningen er beskyttet i hht. direktivet om vern av varslere, Direktiv (EU) nr. 2019/1937.

HFOer og andre alternative gasser blir i større grad omfattet

Det finnes stadig flere alternativer til bruk av HFK med høy GWP i produkter og utsyr. Disse er enten HFKer med svært lav GWP, også kalt HFOer (HFK med GWP på under 10) eller naturlige kuldemedier som omfatter ammoniakk, hydrokarboner eller CO₂. Gjennomgående i forslaget til revidert forordning er at også utstyr som inneholder HFOer blir gjenstand for kravene for å forebygge utslipp, herunder lekkasjekontroll, loggføring av arbeid på utstyr, merking av innhold av gass på utstyr, krav til gjenvinning av gass og til at personell og bedrifter som arbeider på utstyr skal være sertifisert. Medlemslandenes sertifiseringsordninger skal også omfatte både HFOer og andre relevante alternativ til f-gassene, herunder naturlige kuldemedier. Opplæringen skal også omfatte kunnskap om energieffektivitet. Kommisjonen skal fastsette nærmere minstekrav for sertifiserings- og opplæringsprogram.

Flere produkt omfattes av omsetningsforbud

Det foreslås en rekke nye forbud mot å bringe gitte produkter i omsetning etter en fastsatt dato dersom de har – eller er avhengige av å ha gass med GWP over en viss verdi. Dette gjelder eksempelvis for flere typer kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og kosmetikkprodukter. Det innføres også forbud mot omsetning av medium- og høyspentbrytere med f-gass (SF₆) over 10 GWP, men det kan benyttes f-gass med GWP opp til 2 500 dersom det kan dokumenteres at det ikke finnes tilfredsstillende alternativer som har GWP under 10.

Gjeldende regulering innførte også forbud mot å bringe visse produkter i omsetning. Nytt nå er at det også gjelder generelt salg av disse produktene, inkludert salg av brukte produkter etter et gitt tidspunkt.

Mer fokus på å samle inn og destruere gass etter bruk

Det foreslås ytterligere krav til å sikre at f-gassene som er i produkter når disse kasseres blir tatt vare på for gjenbruk eller destruksjon. Bygningseiere og entreprenører skal f.eks. sikre at det ikke skjer utslipp ved fjerning av plater, paneler og lignende som har f-gassholdig skum når de renoverer, bygger om eller river bygg. Videre skal det sikres at destruering av HFKer gjøres i hht. tekniske spesifikasjoner fastsatt under Montrealprotokollen.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Mulige rettslige konsekvenser er foreløpig ikke vurdert.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser er foreløpig ikke vurdert.

Sakkyndige instansers merknader

Miljødirektoratet sendte EU-kommisjonens forslag til revidert f-gass forordning på høring i mai med frist for kommentarer og innspill 20. august 2022. Miljødirektoratet arrangerte et frokostmøte hvor forslaget ble presentert 10. mai 2022. Forslag til rettsakt vil forelegges spesialutvalget for miljø.

Vurdering

Gjeldende f-gass forordning (EU) nr. 517/2014 er regnet som EØS-relevant, men med tilpasninger. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg II kap. XVII nr. 9b og vedlegg XX kap. III nr. 21aq. Den mest vesentlige tilpasningen er at artikkel 14 - 19 om reduksjon av mengde HFK som settes på markedet i EU samt artikkel 25 om bestemmelser om straff ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Tilplasningen ble vedtatt fordi en eventuell norsk deltakelse i EUs nedfasingsregime av HFK ikke vil kunne oppfylle Norge sin forpliktelse om nedfasing av HFK under Montrealprotokollen sammen med EU, slik bestemmelsene i Montrealprotokollens artikkel 2 punkt 8 er utformet. 

Vurdering av EØS-relevansen vil gjøres når forslaget til forordning er behandlet i Rådet og Parlamentet og endelig fastsatt.   

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2022)150
Basis rettsaktnr.:	32014R0517

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag