Status

Forslaget om endring av forordning (EU) 2019/1242 var på offentlig høring i EU fra 20.12.2021- 14.3.2022.

Kommisjonens forslag til ny regulering var forventet fjerde kvartal 2022. Forslaget utsettes til kommisjonen fremmer «greening freight» pakken - antagelig i slutten av mai.

Samferdselsministeren sendte 2. januar 2023 brev til Visepresident Frans Timmermans og Trasnportkommisjonær Adina Valean om norsk posisjon om krav til CO2-utslipp fra tunge kjøretøy.

Sammendrag av innhold

DG Clima arbeider med et forslag til endring av forordning (EU) 2019/1242 som omhandler krav til CO₂-utslipp fra tunge kjøretøy. Artikkel 2 i 2019/1242 beskriver kjøretøyklassene som nå omfattes.  Dette er alle tunge kjøretøy bortsett fra biler med totalvekt over 3500 kg og busser. Kravene retter seg mot produsentene av disse kjøretøyene. Kravnivåene til gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra någjeldende regelverk trer i kraft 2025 og vil skjerpes i 2030. Bakgrunnen for den foreslåtte revisjonen er EUs Grønn giv-strategi. Den har som målsetting at EU skal bli klimanøytralt i 2050 og at utslippene skal reduseres med 55% frem til 2030 sammenlignet med 1990. Som et ledd i den Grønne giv skal transportsektoren i EU bli utslippsfri og frem til 2050 skal utslippene reduseres med 90%. For at EU skal nå sine klimamål la Kommisjonen i juli 2021 frem ‘Klar for 55’-regelverkspakken, en samling med nye og revisjoner av regelverk som omhandler prising, regler og målsetninger.

Transportsektoren står for ca 21% av EUs totale klimautslipp, og tungtransporten generer ca. 6% av de totale utslippene. Tilsvarende for Norge er en tredjedel og 6 %. Ifølge EU-kommisjonen er utfordringen med dagens CO₂-utslippskrav for tungtransport er at de ikke er høye nok til at det vil være sannsynlig å kutte utslippene så mye som ambisjonen i Klar for 55 tilsier. I tillegg er behovet for tungtransport er antatt å vokse. Uten ytterligere tiltak vil ikke tungtransporten bidra nok inn til klimamålene for 2030 og 2050. Ifølge «EUs referanse senario 2020» vil dagens krav kun oppnå en reduksjon på ca 7% i 2030, og 12% i 2050 fra tungtransport.

Hovedformålet med revisjonen av dagens regelverk er å redusere CO₂-utslippene fra tunge kjøretøy kostnadseffektivt og bidra til med ambisiøse klimamål for 2030 og 2050. Revisjonen vil blandt annet vurdere:

• CO₂-kravets nivå og timing
• Mulig utvidelse til andre tunge kjøretøyklasser
• Egenskaper og hensiktsmessigheten ved mekanismene for å gi insentiver til null- og lavutslippskjøretøy
• Hensiktsmessigheten til nye mekanismer som kan ivareta muligheten til å benytte fornybare og lavkarbondrivstoff
• Muligheten for støtte kostnadseffektiv implementering av standarder, eksempelvis «pooling» og unntak for små volum produsenter
• Muligheten for å tildele inntekter generert fra bøter til et spesifikt fond eller program for å sikre rettferdig overgang for mennesker og regioner som er mest berørt av de endringer som overgangen til klimanøytralitet medfører.

Høring

Som del av det pågående arbeidet gjennomførte EU-kommisjonen en offentlig høring i perioden 20 desember 2021 – 14 mars 2022. Formålet med høringen var å sikre at både bransje og medlemslands interesser ble ivaretatt, samt å innhente kunnskap i form av retningslinjer, veikart, studier mm.

Kommisjonen mottok 127 besvarelser på høringen. Myndigheter og forskningsinstitutt var generelt positive til en mer ambisiøs tilnærming, og peker blant annet på at kommende krav burde ta høyde for kjøretøyprodusentenes egne forpliktelser og prognoser for utfasing av fossil teknologi. Kjøretøybransjen støtter til en viss grad en mer ambisiøs tilnærming, men ønsker samtidig at strategien også skal inkludere lavutslippskjøretøy så som plug-in hybrider og lavutslippsdrivstoff. 

Merknader
EU-hjemmel

Artiklene 191-193 i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) utgjør rettsgrunnlaget for innføring og endring av bestemmelser vedrørende tunge kjøretøyers drivstofforbruk og CO2-utslipp. Forordningen vil sannsynligvis bli vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i felleskap etter alminnelig lovgivningsprosedyre.

Rettslige konsekvenser

Den nye forordningen vil sannsynligvis erstatte forordning (EU) 2018/956 og evt. 2019/1242. Sistnevnte er implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler og tunge kjøretøy (M, N og O), og forskriften vil bli endret for å implementere den nye forordningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Dette er det for tidlig å si noe om på det nåværende tidspunkt, men vil bli vurdert når utkast til forordning foreligger. 

Sakkyndige instansers merknader

EØS-faktanotat om forordningen vil bli behandlet i SU Transport.

Vurdering

Overgangen til lavutslippssamfunnet er en av våre viktigste globale utfordringer. Regjeringen vil arbeide for at transportsektoren tar sin del av utslippskuttene, slik at vi oppfyller Paris-avtalen og Norges klimaforpliktelser. Et ambisiøst EU vil være en viktig bidragsyter for at vi skal kunne nå våre egne nasjonale mål og våre forpliktelser etter Paris-avtalen. Norge mener EUs arbeid med å fastsette utslippsstandarder for nye kjøretøy er svært viktig og støtter at det settes reduksjonsmål også for tunge kjøretøy. Dette fremheves bla. i regjeringens EU-strategi. I Norges posisjon til Green Deal står det at regjeringen mener at EU må sette så strenge utslippskrav som mulig.

På generell basis er forslaget om å skjerpe utslippskrav for tunge kjøretøy i tråd med norsk politikk om å fremskynde overgangen til nullutslippsteknologi i transportsektoren. Konkret analyse må vente til det foreligger et konkret forslag.

Forslaget har blitt utsatt framlagt flere ganger. Det kan antas at det pågår en dragkamp om hva reglene skal inneholde, særlig med tanke på vektlegging av elektrifisering og hvordan biodrivstoff skal håndteres i forslaget. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Annen dokumentasjon