Økologi - Endring i positivliste over produkter og stoffer
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/2229 av 25 oktober 2023 om endring og retting av gjennomføringsforordning (EU) 2021/1165 om godkjenning av visse produkter og stoffer for bruk i økologisk produksjon og opprettelse av lister over disse
Commission Implementing Regulation (EU) 2023/2229 of 25 October 2023 amending and correcting Implementing Regulation (EU) 2021/1165 authorising certain products and substances for use in organic production and establishing their lists
EØS-notat | 02.07.2024 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 12.11.2023
Spesialutvalg: Matområdet
Dato sist behandlet i spesialutvalg: 04.01.2024
Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet / Nærings- og fiskeridepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel i EØS-avtalen: XII. Næringsmidler
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EU) 2021/1165 artikkel 12 og 13 og vedlegg I, II, III og V, som gir regler for tillatte produkter og stoffer til bruk i økologisk produksjon. Godkjenning av nye produkter og stoffer skjer med grunnlag i vurderinger og anbefalinger fra EGTOP (Expert Group for Technical Advice on Organic Production). EGTOP vurderer om nye produkter/stoffer er i henhold til økologiske prinsipper og i samsvar med økologiregelverket, og vurderer i tillegg nødvendigheten for bruk.
Rettsakten gjennomfører følgende endringer:
Vedlegg 1 (plantevernmidler): Følgende nye plantevernmidler blir tillatt i økologisk produksjon:
-
Basisstoff: Korrigering av en feil i listen, hvor CAS-nummer for «Chitosan hydroklorid” endres, og “chitosan” tilføyes.
-
Lavrisikostoffer:
-
Natriumhydrogenkarbonat tilføyes som lavrisikostoff, samtidig som stoffet også beholder godkjenning som basisstoff.
-
Tilføyes en ny åpen gruppe «andre lavrisikostoffer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse». Forbud mot anvendelse som herbicid.
-
Vedlegg 2 (gjødsel- og jordforbedringsprodukter): Følgende nye gjødselprodukter blir tillatt i økologisk produksjon:
-
«Kompostert eller fermentert husholdningsavfall» blir erstattet med «kompostert eller fermentert bioavfall». Det er referert til definisjon i avfallsdirektivet (2008/98/EF) for hva «bioavfall» omfatter. Det er videreført betingelser om at produktet skal være kildesortert og bestå av vegetabilsk eller animalsk bioavfall, og tilsvarende grenser for tungmetaller som i dag for husholdningsavfall.
-
Godkjenning av selen-salt i gjødselprodukt forutsatt at det er mangel på selen i jordsmonnet som benyttes til beite eller produksjon av fôrvekster.
Vedlegg 3 (tilsetningsstoffer fôr): Følgende nye produkter og tilsetningsstoffer blir tillatt å bruke i økologisk fôr:
-
Nye aktive stoffer til bruk til særlige ernæringsformål (diettfôr) til enkeltdyr i begrenset periode:
-
Propylene glycol (til melkekuer, søyer og geiter mot ketose)
-
Kalsium-klorid (til melkekuer mot melkefeber og subklinisk hypocalcaemia). Hvis tilgjengelig skal det benyttes kalsiumklorid fra naturlig opprinnelse.
-
Jerndekstran (til smågris mot jernmangel). Krav om at vekstmedium ikke må være av GMO-opprinnelse.
-
-
Algeolje: Fra ekstraksjon av fermenterte mikroalger. Krav om at vekstmedium ikke må være av GMO-opprinnelse, og hvis tilgjengelig fra økologisk råvare.
-
Mikromineraler i chelate form (bundet til aminosyre): jern chelate, kopper chelate, mangan chelate, sink chelate. Hvis tilgjengelig skal det benyttes opprinnelse fra økologisk soya.
-
Tilføyd selenberiket gjær (3b810i)
Vedlegg V (tilsetningsstoffer næringsmidler): Følgende nye tilsetningsstoffer blir tillatt å bruke i økologisk mat:
-
Klargjøring av bruksområdet for askorbinsyre i kjøttprodukter
-
Lecitin: Tillatt i animalske produkter generelt, i tillegg til planteprodukter og melk.
-
Natrium- og kaliumtartrater skal fra 1.1.2027 komme fra økologisk opprinnelse. Godkjenning av tilsetningsstoffet kalium natrium tartrate (E337).
Liste over rengjøring- og desinfiseringsmidler:
Rettsakten endrer forordning (EU) 2021/1165 artikkel 12 punkt 1, hvor overgangsordningen blir forlenget med 2 år før en ny liste over rengjøring- og desinfiseringsmidler skal tre i kraft (fra 1.1.2024 til 1.1.2026).
Det er en pågående prosess med evaluering og revidering av positivlisten over desinfeksjons- og rengjøringsmidler til bruk i økologiske virksomheter. Det blir et nytt krav om å innføre en positivliste over produkter som kan benyttes for rengjøring og desinfisering i planteproduksjon, lager og foredlingsvirksomheter. Inntil 1.1.2026 er det nasjonale myndigheter som vurderer hvilke produkter som er tillatt å bruke. Gjeldende positivliste, jf. forordning (EF) 889/2008 vedlegg VII, vil videreføres inntil 31.12.2025. Regler for biocider må følges, og viser til at spesifikke produkter i vedlegg VII i forordning (EF) 889/2008 ikke er godkjente biocider og derfor ikke kan benyttes til dette formålet i økologisk produksjon.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil bli gjennomført som en endringsforskrift til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).
Endringsforskriften endrer § 3 bokstav f i økologiforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Nye regler som gjennomføres ved forordning (EU) 2023/2229 vurderes til ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. Endringer i positivlistene over produkter og substanser er viktig for norske økologiske virksomheter, og påvirker hvilke innsatsvarer som kan benyttes i økologisk produksjon. Mattilsynet har involvert næringen gjennom Regelverksutvalget for økologisk produksjon og Debio for å innhente informasjon om mulige konsekvenser av nye regler. Mattilsynet har i tillegg vært i kontakt med produsenter og omsettere av økologisk landdyrfôr og fiskefôr. Nedenfor er en oppsummering av de viktigste konsekvensene for norske virksomheter.
Plantevernmidler:
Norge har i regelverksprosessen ikke støttet en automatisk godkjenning av alle «lav risiko» plantevernmidler av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse som en gruppe på lik linje som for basisstoffer. Vi har argumentert for en føre-var-tilnærming og en listing av hvert enkelt stoff fremfor som en gruppe. Lavrisikostoffer skal ha en nasjonal risikovurdering i Norge for vurdering av risiko for helse og miljø, og risiko vil være avhengig av eksponering og fastsatte grenseverdier (ADI, ARfD, AOEL samt grenseverdier for effekter i miljøet). Slike stoffer behandles derfor annerledes enn basisstoffer som blir automatisk godkjent i Norge. Vi vurderer at det på forhånd er vanskelig å konkludere at ingen av disse stoffene vil være uten risiko, selv om EGTOP viser til at de ikke ser noen risiko med slike produkter av animalsk og vegetabilsk opprinnelse. I tillegg er det et kriterium i økologiregelverket om at nye stoffer kun skal godkjennes dersom de er nødvendige for bruk og det ikke er alternativer (jf. forordning (EU) 2018/848 artikkel 24 punkt 3c)i)).
Natriumhydrogenkarbonat (natriumbikarbonat) blir brukt i økologisk produksjon i Norge som basisstoff mot blant annet sopp på plantevekster. Dersom dette stoffet fremover kun blir godkjent som lavrisikostoff er det nødvendig for norske virksomheter å søke godkjenning for bruk i henhold til plantevernmiddelregelverket. Det er ikke krav om slik godkjenning for basisstoffer, og det er derfor av positiv betydning at det foreløpig er avklart at dette stoffet beholder godkjenning både som basisstoff og lavrisikostoff.
Gjødselprodukter:
Vi vurderer at det er positivt og viktig for norske økologiske virksomheter at «husholdningsavfall» endres i økologiregelverket til «bioavfall». Det har vært ulik håndtering mellom land om «husholdningsavfall» kun er matavfall fra privathusholdning eller om det også kan være fra storhusholdning. I Norge har vi tillatt begge deler, og det er derfor viktig at dette nå er klargjort i økologiregelverket i tråd med norsk håndtering og praksis. Vi vurderer at det ikke er høyere risiko å tillate å benytte matavfall fra storhusholdning enn fra privathusholdning til biogass-produksjon eller kompostering hvor bioresten benyttes som gjødselprodukt. Biologisk nedbrytbart avfall (bioavfall) blir definert i avfallsregelverket som nedbrytbart hage- og parkavfall og matavfall fra ulike kilder. Annet biologisk nedbrytbart avfall, herunder organisk landbruksavfall, avløpsslam, papir og tre, omfattes ikke av begrepet. Næringsfattig materiale som hage- og parkavfallskompost er nyttige materialer å benytte i jordblandinger og dyrkingsmedier for å redusere bruken av torv og mengden fosfor. Hovedandelen av hage- og parkavfall vil ikke være behandlet med plantevernmidler, og vi vurderer at det ikke er mer risiko for plantevernmiddelrester i slikt bioavfall enn fra annet biologisk nedbrytbart avfall. EGTOP viser til at det kan være en risiko for innhold at uønskete stoffer som plantevernmiddelrester i bioavfall, og at det er et mål om at innholdet av slike stoffer skal være så lavt som teknisk mulig. Samtidig er det et mål i økologisk produksjon å utnytte resirkulering av næringsstoffer og utnytte ressurser for å fremme bærekraftig økologisk produksjon. Bioavfall er en verdifull gjødselvare i økologisk produksjon, og tilfører spesielt nitrogen, fosfor og organisk materiale. Det er en pågående diskusjon i EU-komiteen for økologisk produksjon om det framover vil være et behov for å innføre nye krav til overvåking av plantevernmiddelrester og mikroplast i bioavfall. Økologiske virksomheter har imidlertid generelt et ansvar å iverksette forebyggende tiltak og sørge for at innholdet av uønskete stoffer i økologiske produkter er så lavt som mulig.
Tilsetningsstoffer i økologisk fôr:
Vi vurderer det som viktig at nye stoffer til bruk som diettfôr er godkjent i økologisk produksjon. Vi har i regelverksprosessen samarbeidet med Nordiske land, og har mottatt kunnskap og innspill fra Felleskjøpet fôrutvikling, Vilomix og Tine som vi har lagt til grunn for skriftlige innspill vi har sendt til EU-kommisjonen. Tilsetningsstoffene (diettfôr) blir benyttet til enkelt-dyr i en begrenset tidsperiode, og er viktig for å ivareta dyrehelse og dyrevelferd. Det er behov for godkjenning av ytterligere tilsetningsstoffer til dette formålet, og disse er under vurdering i EGTOP og vil først bli vurdert for godkjenning i 2024.
Vi har mottatt informasjon fra både landdyr- og fiskefôrbransjen om at det er relevant og ønskelig å kunne benytte ulike mikromineraler i chelate form for å sikre bruk av kilder av høyest biotilgjengelighet. Dette er et mer bærekraftig alternativ siden det innebærer mindre utslipp av ufordøyde mikromineraler som sink og kobber gjennom gjødsel til miljøet. Det er et mål om å redusere tilførsel av kobber og sink i miljøet, siden slike mineraler blant annet kan øke risiko for resistente mikroorganismer i jord (ref. VKM 2014). Vi vurderer det derfor som viktig at slike mikromineraler nå er godkjent for bruk i økologisk produksjon. Næringen viser til at de ikke er kjent med tilgang på slike mineraler med opprinnelse fra økologisk råvare, og det er derfor viktig at det kun er krav om dette ut fra tilgjengelighet. Det er også positivt at det blir tillatt å benytte algeolje i fôr, selv om det foreløpig kun ser ut til å være relevant i økologisk fiskefôr.
Tilsetningsstoffer i økologisk mat:
Vi vurderer at endringene i regelverket ser ut til å være akseptable, og vi har foreløpig ikke mottatt noen innspill til de foreslåtte endringene. Vi mangler kunnskap om i hvilken grad natrium- og kaliumtartrate er tilgjengelig i økologisk form, og om de benyttes i foredling av økologiske næringsmidler i Norge.
Rengjøring- og desinfiseringsmidler:
Vi vurderer det som svært viktig og nødvendig at overgangsordningen utvides med to år siden det er behov for tid til evaluering av og diskusjon om de nye kravene til bruk av rengjøring- og desinfiseringsmidler i økologisk produksjon.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
Institusjon: | Kommisjonen |
Type rettsakt: | Forordning |
KOM-nr.: | KOM(2023)2229 |
Rettsaktnr.: | 2023/2229/EU |
Basis rettsaktnr.: | 2021/1165 |
Celexnr.: | 32023R2229 |
EFTA-prosessen
Dato mottatt standardskjema: | 26.10.2023 |
Frist returnering standardskjema: | 16.02.2024 |
Dato returnert standardskjema: | 08.01.2024 |
Dato innlemmet i EØS-avtalen: | 15.03.2024 |
Nummer for EØS-komitebeslutning: | 53/2024 |
Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
Materielle tilpasningstekster: | Nei |
Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
Endring av norsk regelverk: | Ja |
Høringsstart: | 01.02.2024 |
Høringsfrist: | 01.04.2024 |
Frist for gjennomføring: | |
Dato for faktisk gjennomføring: | 27.06.2024 |
Dato varsling til ESA om gjennomføring: |