Begreper og definisjoner i lønnsoppgjørene
Artikkel | Sist oppdatert: 10.01.2017 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Her er en oversikt over noen av de mest sentrale begreper og definisjoner som brukes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i forbindelse med lønnsoppgjørene.
Årslønn
Årslønn er det sentrale lønnsbegrepet i lønnsoppgjørene og benyttes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Årslønn beregnes på grunnlag av time- eller månedslønn eksklusiv overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg (herunder bonuser).
Beregningene av årslønnsnivå og vekst i årslønn i TBU bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. For gruppene/tariffområdene TBU beregner årslønn for, tas det for alle grupper utgangspunkt i lønnsstatistikken for inneværende år og året før. For de fleste er tellingstidspunktet per oktober. En kan dermed anslå økningen i månedslønnen siden oktober året før. Økningen i månedslønnen over denne 12-månedersperioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene, bl.a. ut fra kunnskap om virkningstidspunkt for lokalt avtalte tillegg.
En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner mm.
Tariffmessig lønnsøkning
Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger.
Lønnsglidning
Lønnsglidning fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse i kommunene regnes som lønnsglidning. I noen tariffområder er forhandlingsmodellen slik at partene også regner de lokale forhandlingene som en del av den avtalte lønnsøkningen. For ansatte i staten og i kommunene med sentral lønnsdannelse, er tillegg ved lokale forhandlinger normalt en del av rammen fastsatt sentralt. I staten for eksempel kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag.
Lønnsoverheng
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.
Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen mellom to år for ulike lønnstakergrupper.
Reallønn og kjøpekraft
Reallønnsvekst er lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra. Kjøpekraft er nettolønnen en sitter igjen med etter at skatter og prisstigning er trukket fra lønnen. Det kalles også disponibel reallønn. Vesentlige faktorer i utviklingen av kjøpekraft er lønn, priser, skatt, og overføringer. For å opprettholde kjøpekraften må lønnsutviklingen samsvare med utviklingen av de andre faktorene. Skal kjøpekraften økes, må lønnsutviklingen være høyere.