Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

EUs klima-arbeid: Hva betyr det for Norge?

Norge og EU har inngått en ny avtale som utvider klimasamarbeidet frem mot 2030. I EU legges det samtidig opp til en ny «Green Deal», som også vil få betydning for Norge.

Påtroppende kommisjonspresident Ursula von der Leyen vil legge frem en europeisk 'Green Deal'. Foto: Europakommisjonen

Norge, Island og EU skal samarbeide om felles gjennomføring av klimamålet for 2030. Den nye klimaavtalen ble vedtatt i EØS-komiteen 25. oktober og vil legge rammene for norsk klimapolitikk de neste ti årene.

Den nye Europakommisjonen som ventes å tiltre 1. desember har gitt klima og grønn omstilling høyeste prioritet. Påtroppende kommisjonspresident Ursula von der Leyen har varslet at Kommisjonen i løpet av sine første hundre dager vil legge frem detaljer for en europeisk ‘Green Deal’.

Dette er «Green Deal»

Von der Leyen vil at Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent. Det vil si et mål om netto-nullutslipp der det er balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser. Arbeidet skal forankres i en europeisk klimalov med klimanøytralitet i 2050 som det overordnede målet, og det skal etableres et eget fond som skal bidra til rettferdig omstilling i de regionene som vil møte de tøffeste endringene.

Næringsliv, kommuner og regioner samt sivilt samfunn og skoler skal inviteres med i et bredere partnerskap gjennom en «European Climate Pact». Det er noen av forslagene den påtroppende kommisjonspresidenten har sagt hun vil prioritere. På toppmøtet i desember skal EUs stats- og regjeringssjefer ta stilling til om de vil gå inn for klimanøytralitet i 2050.

– Dette er veldig interessant og har blitt møtt med positiv omtale fra mange land og aktører i EU. Klimapolitikk handler om å ha mål og et forpliktende regelverk som gir reelle kutt i klimagasser. Når man skal planlegge for klimanøytralitet i 2050 må man jobbe på tvers av sektorer og på alle nivåer. En god klimapolitikk er «vinn-vinn» - den gir også renere luft, mindre støy, bedre helse og nye spennende arbeidsplasser, sier Stine Svarva, miljøråd ved Norges delegasjon til EU.

Berører mange områder

Grønn omstilling blir viktig for å nå klimamålene, og vil berøre mange områder.

I Europakommisjonens forslag til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, er det lagt fram en ambisjon om at 35 prosent av pengene skal gå til klimarelaterte tiltak. Horisont Europa skal dessuten bidra til Kommisjonens overordnede mål om at minst 25 prosent av midlene i EUs langtidsbudsjett for 2021-2027 skal gå til utslippsreduserende tiltak. 

Et annet virkemiddel for å nå klimamålene er å øke andelen privat finansiering til grønne prosjekter. Offentlige budsjetter alene vil ikke dekke de investeringene som må til for at EU skal nå målet om minst 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 og 2050-målet om klimanøytralitet. Det trengs i tillegg private investeringer, og EU har iverksatt flere tiltak for å nå dette målet. Andelen grønn finansiering fra den europeiske investeringsbanken (EIB) skal økes. I 2018 lanserte også Juncker-kommisjonen handlingsplan for bærekraftig finansiering hvor det er foreslått nytt regelverk for verdipapirsektoren. I dette regelverket er det foreslått et krav om at verdipapirer som skal selges inneholder informasjon om klimarisiko og bærekraft. I tillegg arbeides det for å etablere et system som skal definere hvilke type virksomheter som er bærekraftige. Det ligger en klar føring om å fortsette dette arbeidet i den politiske agendaen som påtroppende kommisjonspresident Von der Leyen har presentert.

Hun ønsker i tillegg å introdusere en karbontoll. Dette er for å unngå at EUs klimapolitikk fører til økte utslipp i andre deler av verden, såkalt karbonlekkasje, og for å sikre at europeisk næringsliv kan konkurrere på like vilkår som næringer i land utenfor EU.

Den sirkulære økonomien - der ressursene brukes mer effektivt gjennom gjenbruk og resirkulering – blir også viktig for å nå klimamålene, og det skal lages en ny handlingsplan for sirkulær økonomi i den kommende perioden.

Ledende i det globale klimaarbeidet 

Paris-avtalens overordnede mål er å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». I tillegg skal landene arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Avtalen legger grunnlaget for EUs klimapolitikk, der EU er den første store økonomien som har laget et regelverk som skal gjennomføre denne forpliktelsen. For å lykkes i klimapolitikken er man avhengig av et globalt samarbeid og at alle landene reduserer utslippene. Les mer om den globale klimasituasjonen her.

Norge og EUs klimasamarbeid

Både Norge og EU har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Avtalen forplikter alle land til årlige utslippskutt.

For å kunne nå utslippsforpliktelsene har EU vedtatt et felles klimaregelverk som gjelder for de 28 medlemslandene. Utslipp fra industrien, energiforsyning og luftfart i Europa er underlagt et kvotehandelssystem der landene må kjøpe klimakvoter for å kunne slippe ut CO2. Målet er at det skal være mer lønnsomt å for eksempel investere i ny teknologi enn å kjøpe utslippskvoter.

Det er i tillegg laget et eget regelverk for utslippskutt i såkalt «ikke-kvotepliktig sektor». Gjennom den såkalte innsatsfordelingen forplikter hvert land seg til å redusere utslipp fra blant annet transport, jordbruk, bygg og avfall.

Gjennom EØS-avtalen er Norge allerede en del av EUs kvotehandelssystem (ETS) og har siden 2008 samarbeidet med EU om reduksjon i kvotepliktig sektor. Om lag halvparten av Norges utslipp kommer herfra.

Med den nye avtalen om felles oppfyllelse med EU vil også utslipp fra de ikke-kvotepliktig sektorene gjelde for Norge. I tillegg vil EUs regelverk for bokføring av utslipp fra skog og arealbruk bli inkludert.  

EUs regelverk gjelder for alle de 28 medlemslandene, samt Norge og Island. Hvert land bestemmer selv hvordan utslippene skal kuttes og hvilken politikk som skal føres for å nå disse målene. Utslippene kan reduseres nasjonalt eller EU/EØS-landene kan samarbeide om å redusere utslippene innenfor EU.

 Juridisk bindende forpliktelser

I perioden 2021 til 2030 vil hvert land få et årlig utslippsbudsjett som må overholdes gjennom å redusere utslippene nasjonalt eller ved å bidra til kutt i andre europeiske land. Det er et måling- og rapporteringssystem for klimagassutslippene. Dersom et land ikke overholder sine forpliktelser kan de straffes i tråd med EU- regelverket.

– Det viktigste med EUs klimaavtale er at den er juridisk bindende og forplikter landene over tid. Da får landene og næringslivet forutsigbarhet til å gjøre den omstillingen som må involvere alle sektorer og omfatte hele samfunnet, forklarer miljøråd Svarva.

Hun understreker at regelverket setter en minstestandard og at det er mulig å øke ambisjonene hvis regjeringene i det enkelte land ønsker det. Prinsippet er at de rikeste landene skal kutte mest, men at alle skal kutte noe. Utslippsmålene i hvert land varierer derfor fra null til 40 prosent i den ikke-kvotepliktige sektoren.

Flere av EU-landene har allerede sagt at de vil ha høyere utslippsmål for 2030. Det går også Europaparlamentet inn for, der de ønsker at EU skal redusere utslippene med 55 prosent innen 2030.

– Men dette krever at også medlemslandenes regjeringer går inn for dette, og her trykker skoen ulikt og meningene er mange. I Norge går regjeringen inn for å skjerpe klimamålene og har oppfordret EU til å øke utslippsmålene fra 50 til 55 prosent kutt innen 2030, forklarer Svarva.

 

  • Klimanøytralitet i 2050 står også på dagsorden i EU. For å få til dette spiller teknologi, som karbonfangst og lagring (CCS) inn. Les mer om Regjeringens satsing på CO2-håndtering her
  • Les mer om regjeringens klimastrategi for 2030 her 
  • Les mer om den nye klimaavtalen mellom Norge, Island og EU her
Til toppen