Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hva betyr brexit for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge?

Storbritannias beslutning om å tre ut av EU har skapt usikkerhet og bekymring blant britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som bor i Norge.

Informasjonen vil bli oppdatert regelmessig

Storbritannia har vedtatt å tre ut av EU. Etter at Storbritannia har gått ut av EU vil britiske statsborgere ikke lenger være EU-borgere. EØS-medlemskapet opphører når Storbritannia forlater EU.

Dersom det britiske parlamentet og EU-parlamentet godkjenner en avtale som omfatter en overgangsperiode, vil overgangsperioden gjøres gjeldende også for EØS-avtalen. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet vil dermed fortsatt gjelde. Det blir med andre ord ingen endring i rettighetene til britiske borgere og deres familiemedlemmer i denne perioden.

Norge har sammen med de andre EØS/Efta-statene inngått en avtale med Storbritannia for å sikre rettighetene for britiske borgere og deres familiemedlemmer som bor i Norge, og tilsvarende for EØS/Efta-borgere i Storbritannia. Avtalen speiler utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia som ble inngått i november 2018. Avtalen skal blant annet sikre at britiske statsborgere som per 31. desember 2020 (dvs. etter utløpet av en overgangsperiode der EØS-retten fortsatt skal gjelde) har oppholdsrett i EØS/Efta-statene som følge av reglene om fri bevegelighet, fortsatt skal ha rett til å bo og arbeide i EØS/Efta-statene. Mer utfyllende informasjon om dette finner du her.

For at utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia kan tre i kraft, må avtalen godkjennes av både det britiske parlamentet og EU‑parlamentet. Dersom utmeldelsesavtalen ikke blir godkjent, trer heller ikke denne avtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia i kraft.

Den norske regjeringen har løpende forberedt seg på at Storbritannia kan forlate EU med eller uten avtale. Norge har sammen med de andre EØS/Efta-statene blitt enige med Storbritannia om en avtale for å håndtere et eventuelt «no deal»-scenario. Inngåelse av avtalen krever Stortingets samtykke. Regjeringen fremmet 8. februar 2019 forslag for Stortinget om samtykke til å inngå avtalen. Avtalen ble signert i London 2. april. Mer utfyllende informasjon om betydningen av avtalen finner du her.

Mer utfyllende informasjon om norsk statsborgerskap finner du her. 

Dersom du som britisk statsborger, eller som medlem av familien til en britisk statsborger, ikke har registreringsbevis (utstedes til EU/EØS-borgere) eller oppholdskort (utstedes til tredjelandsborgere) og ennå ikke har levert søknad om det, må dere være oppmerksom på at dere har plikt til å registrere dere dersom dere oppholder dere i Norge i mer enn tre måneder. Mer utfyllende informasjon kan du finne her.

Dersom utmeldelsesavtalen godkjennes av EU og Storbritannia

For at utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia kan tre i kraft, må avtalen godkjennes av både det britiske parlamentet og EU‑parlamentet.

I desember 2018 ble Norge sammen med de andre EØS/Efta-statene enige med Storbritannia om en avtale som viderefører rettighetene som følger av EØS-regelverket. Avtalen speiler utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia som ble inngått i november 2018.

Avtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia trer i kraft bare dersom utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia blir godkjent.

Les mer om utmeldelsesavtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia («deal»-scenario).

Del II i avtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia omhandler borgernes rettigheter og trer i kraft etter utløpet av overgangsperioden 1. januar 2021.

Avtalen gir, på nærmere vilkår, rett til fortsatt opphold og arbeid for britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som har opparbeidet seg rettigheter etter direktivet om fri bevegelighet før 31. desember 2020.

Britiske statsborgere vil fortsatt ha rett til familieinnvandring etter dagens EØS-regelverk dersom familierelasjonen var etablert før 31. desember 2020. Det gjelder også barn født eller adoptert etter overgangsperiodens utløp.

For britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som ønsker å ta arbeid / oppholde seg i Norge etter overgangsperiodens utløp (31. desember 2020 dersom perioden ikke forlenges), vil reglene for borgere fra land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) gjelde.

Dersom Storbritannia trer ut av EU uten utmeldelsesavtale

Dersom utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia ikke godkjennes, vil heller ikke avtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia tre i kraft.

Den norske regjeringen har løpende forberedt seg på at Storbritannia kan forlate EU med eller uten avtale. Regjeringen har ønsket å sikre rettighetene til britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som lovlig oppholder seg i Norge.

I februar 2019 ble Norge sammen med de andre EØS/Efta-statene enige med Storbritannia om en avtale for å sikre borgernes rettigheter ved et «no deal»-scenario. Avtalen vil blant annet sikre rett til opphold og arbeid for britiske borgere og deres familiemedlemmer med rett til opphold i Norge per datoen for Storbritannias uttreden ev EU.

Britiske statsborgere vil fortsatt ha rett til familieinnvandring etter dagens EØS-regelverk dersom familierelasjonen var etablert før datoen for Storbritannias uttreden av EU. Det gjelder også barn født eller adoptert etter datoen for Storbritannias uttreden av EU.

Les mer om avtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia for å sikre borgernes rettigheter dersom Storbritannia trer ut av EU uten avtale («no deal»-scenario).

Avtalen innebærer at den særlige beskyttelsen mot utvisning som følger av direktivet om fri bevegelighet, vil gjelde for straffbare forhold som er begått før datoen for Storbritannias uttreden av EU. For senere forhold vil utlendingslovens alminnelige utvisningsbestemmelser gjelde.

Se de oftest stilte spørsmålene og svarene om borgernes rettigheter ved et «no deal»-scenario.

Hva kan du gjøre allerede nå?

Britiske borgere og deres familiemedlemmer som har lovlig opphold i Norge frem til Storbritannia trer ut av EU, vil ha rett til å fortsette å bo og arbeide i Norge uten å foreta seg noe særskilt. Ordningen gjelder frem til ny søknadsprosedyre er på plass.

Det er utlendingsloven som regulerer hvem som har lovlig opphold i Norge (se utlendingsloven kapittel 13).

Du har lovlig opphold i Norge dersom du frem til Storbritannia trer ut av EU,

  • har gyldig registreringsbevis (utstedt til EU/EØS-borger) eller oppholdskort (utstedt til familiemedlem som er borger av et land utenfor EU/EØS, dvs. tredjelandsborger) og fortsatt oppfyller vilkårene for rett til opphold etter direktivet om fri bevegelighet,
  • har varig oppholdsrett eller fyller vilkårene for varig oppholdsrett per datoen for Storbritannias uttreden av EU,
  • har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse etter tidligere regelverk,
  • har oppholdstillatelse etter andre bestemmelser, for eksempel tillatelse som faglært.

Du har lovlig opphold også dersom du oppfyller vilkårene for rett til opphold etter direktivet om fri bevegelighet, men ennå ikke er registrert.

Les mer om din plikt til å registrere deg dersom du og dine familiemedlemmer oppholder dere i Norge i mer enn tre måneder.

Britiske borgere som er innvilget permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse etter tidligere regelverk, beholder denne retten selv om de ikke har varig oppholdsbevis, med mindre de har oppholdt seg mer enn to sammenhengende år utenfor Norge. Dersom du er innvilget en slik tillatelse og er folkeregistrert i Norge med et 11-sifret fødselsnummer, kan du i utgangspunktet legge til grunn at du har lovlig opphold i Norge.

Når et nytt regelverk for opphold trer i kraft, vil det bli satt en frist for å fremme søknad om opphold på grunnlag av det nye regelverket.

Britiske statsborgere som kommer til Norge etter at Storbritannia har trådt ut av EU uten avtale («no deal»-scenario)

Britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som ønsker å ta arbeid / oppholde seg i Norge etter datoen for Storbritannias uttreden av EU, må søke om opphold etter utlendingslovens alminnelige regler.

Les mer om reglene for oppholdstillatelse for tredjelandsborgere på UDIs hjemmeside.

Les mer om tredjelandsborgeres mulighet for familieinnvandring etter utlendingslovens regler.

Q & A ved et "No deal"-scenario

Her kan du få svar på de oftest stilte spørsmålene om dine rettigheter i tilfelle et «no deal»-scenario. Svarene nedenfor er utarbeidet i lys av avtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia som omhandler et eventuelt «no deal»-scenario allerede fra 30. mars 2019.

1) Jeg har varig oppholdsrett i Norge. Hvilken status får jeg etter datoen for Storbritannias uttreden av EU? Må jeg sende ny søknad om opphold i Norge i tilfelle et «no deal»-scenario?
Hvis du som britisk statsborger har varig oppholdsrett i Norge per datoen for Storbritannias uttreden av EU etter reglene om fri bevegelighet, behøver du ikke å foreta deg noe. Ifølge avtalen vil du fortsatt ha rett til varig opphold i Norge etter datoen for Storbritannias uttreden av EU.

2) Kan jeg bli værende i Norge dersom jeg ennå ikke har fått varig oppholdsrett før datoen for Storbritannias uttreden av EU?
Ja. Hvis du som britisk statsborger har oppholdsrett i Norge per datoen for Storbritannias uttreden av EU, men ennå ikke har fått varig oppholdsrett (etter fem år), vil du fortsatt ha rett til opphold i Norge.

3) Jeg fikk permanent oppholdstillatelse i Norge for mange år siden, men har verken registreringsbevis eller oppholdskort. Hvordan kan jeg dokumentere at jeg har lovlig opphold?
Britiske borgere som er innvilget permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse etter tidligere regelverk, beholder denne retten selv om de ikke har varig oppholdsbevis, med mindre de har oppholdt seg mer enn to sammenhengende år utenfor Norge. Dersom du er innvilget en slik tillatelse og er folkeregistrert i Norge med et 11-sifret fødselsnummer, kan du i utgangspunktet legge til grunn at du har lovlig opphold i Norge.

4) Må jeg oppfylle nye krav for å bli boende i Norge?
Nei. Hvis du som britisk statsborger har oppholdsrett i Norge per datoen for Storbritannias uttreden av EU, må du ikke oppfylle nye krav for å ha fortsatt rett til opphold, men du kan bli pålagt å fremme søknad om oppholdstillatelse og oppholdskort senere når et nytt regelverk for opphold trer i kraft.

Dersom du ikke har registreringsbevis (utstedes til EU/EØS-borgere) eller oppholdskort (utstedes til familiemedlemmer som er tredjelandsborgere) eller du er innvilget permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse, må du kunne sannsynliggjøre at du flyttet til Norge før datoen for Storbritannias uttreden av EU, og at du fyller vilkårene for opphold etter direktivet om fri bevegelighet.

5) Kan min ektefelle flytte til Norge etter brexit?
Ektefelle til britisk statsborger med oppholdsrett i Norge vil etter avtalen mellom EØS/Efta-statene og Storbritannia fortsatt ha rett til å søke om familieinnvandring etter datoen for Storbritannias uttreden av EU på samme vilkår som gjelder for EU/EØS-borgere i dag. Dette gjelder imidlertid bare dersom familierelasjonen var etablert før datoen for Storbritannias uttreden av EU.

6) Jeg er britisk statsborger og bor i Norge med min ektefelle. Vi planlegger å få barn sammen. Dersom vi får barn først etter brexit, har barna mine lov til å oppholde seg i Norge sammen med oss?
Ja, barn som er født eller adoptert etter datoen for Storbritannias uttreden av EU, er omfattet av avtalen.

7) Vil jeg fortsatt ha mulighet til å søke om opphold og arbeid i andre EU/EØS-land?
Den frie bevegeligheten opphører for britiske statsborgere etter brexit. Retten til opphold/arbeid i andre EU/EØS-land vil avhenge av fremtidige regler for britiske borgere i disse landene.

8) Jeg er britisk statsborger og har rett til opphold i Norge. Kan jeg reise uten visum i EU/EØS-området etter datoen for Storbritannias uttreden av EU?
Det europeiske råd og Europaparlamentet har kommet til enighet om et foreslått tillegg til forordning 2018/1806 som skal sikre visumfrihet i EU/EØS-området for britiske statsborgere. Teksten må formelt vedtas av Europaparlamentet og Rådet. Tillegget medfører at britiske statsborgere som kommer til Norge eller Schengen-området for et kort opphold (90 dager i løpet av en periode på 180 dager) skal få reise uten visum.

9) Jeg er britisk statsborger, og bor og arbeider i Norge. Vil jeg fortsatt være medlem av den norske folketrygden etter datoen for Storbritannias uttreden av EU?
Som hovedregel er alle som lovlig bor eller arbeider i Norge, pliktige medlemmer i folketrygden, uavhengig av statsborgerskap. Forutsatt at du har lovlig opphold i Norge, vil du fortsatt være medlem av den norske folketrygden etter datoen for Storbritannias uttreden av EU.

10) Jeg bor i Norge og mottar en trygdeytelse fra Storbritannia. Vil jeg fortsatt motta denne etter datoen for Storbritannias uttreden av EU?
Dersom du bor i Norge og er underlagt enten norsk eller britisk trygdelovgivning per datoen for Storbritannias uttreden av EU, vil du som hovedregel fortsatt ha rett til å motta en trygdeytelse som er innvilget før datoen for Storbritannias uttreden av EU. Britiske trygdemyndigheter vil kunne gi deg nærmere informasjon om hvordan regelverket vil slå ut for deg.

11) Jeg bor i Storbritannia og mottar en trygdeytelse fra Norge. Vil jeg fortsatt motta denne etter datoen for Storbritannias uttreden av EU?
Dersom du bor i Storbritannia og er underlagt enten britisk eller norsk trygdelovgivning per datoen for Storbritannias uttreden av EU, vil du som hovedregel fortsatt ha rett til å motta en trygdeytelse som er innvilget før datoen for Storbritannias uttreden av EU. Spørsmål kan rettes til Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Britiske trygdemyndigheter vil også kunne gi deg nærmere informasjon.

12) Jeg har oppholdsrett i Norge per datoen for Storbritannias uttreden av EU, men planlegger en utenlandstur med retur til Norge etter denne dato. Hvilke dokumenter bør jeg ha med meg for å bekrefte at jeg har rett til opphold, når jeg reiser inn igjen i Norge?
Dagens registreringsbevis (utstedes til EU/EØS-borgere) og oppholdskort (utstedes til familiemedlemmer som er tredjelandsborgere) vil fortsatt gjelde som dokumentasjon på oppholdsrett i Norge frem til et nytt regelverk for opphold trer i kraft. I tillegg vil bostedsattest fra skatteetaten som viser at du var bosatt i Norge per datoen for Storbritannias uttreden av EU, også aksepteres som dokumentasjon frem til ny oppholdstillatelse / nye oppholdskort er på plass. Bostedsattest kan bestilles fra skatteetaten via Altinn. Attesten vil bli sendt til din folkeregistrerte adresse i Norge. Informasjon om at disse dokumentene bekrefter oppholdsrett i Norge, er nå oppført i Kommisjonens «Praktisk håndbok for grensepersonell (Schengen-håndbok)», vedlegg 22.

13) Hvilke regler vil gjelde for bruk av britiske førerkort i Norge etter brexit?
For informasjon om dette, se artikkel hos Samferdselsdepartementet.

Spørsmål om norsk statsborgerskap

Behandlingen av søknader om norsk statsborgerskap fra britiske statsborgere vil ikke bli påvirket av brexit.

Utlendingsdirektoratet behandler søknader om norsk statsborgerskap i den rekkefølgen søknadene mottas i direktoratet. Det vil ikke bli etablert en særlig ordning for britiske borgere i forbindelse med brexit, verken for innleverte eller nye søknader om norsk statsborgerskap.

På UDIs nettside kan du sjekke hvor lang tid det gjennomsnittlig tar å behandle søknader om norsk statsborgerskap.

Stortinget bestemte 6. desember 2018 at dobbelt statsborgerskap skal bli tillatt for alle som ønsker å bli norske borgere. Dette betyr blant annet at man ikke lenger behøver å si ifra seg sitt opprinnelige statsborgerskap. Endringen trer trolig i kraft i 2020. Frem til da vil dagens regler om dobbelt statsborgerskap gjelde.

Les mer om reglene for å få norsk statsborgerskap.

***

  • Oppdatert 18. mars med informasjon om bruk av britiske førerkort i Norge etter brexit
  • Oppdatert 7. mars: Nytt spørsmål 12 om dokumentasjon av rett til opphold

 

Til toppen