Hva betyr brexit for britiske statsborgere?

Informasjon til britiske statsborgere og deres familiemedlemmer.

Informasjonen vil bli oppdatert regelmessig

 

Storbritannia har gått ut av EU. Britiske statsborgere er ikke lenger EU-borgere, og det britiske EØS-medlemskapet har opphørt. I en overgangsperiode blir likevel det meste som før. Denne overgangsperioden tar slutt ved utgangen av 2020, og fra 1. januar 2021 vil alle britiske borgere i Norge regnes som tredjelandsborgere.

Utlendingsdirektoratet har informasjon til britiske statsborgere på Informasjon om brexit (norsk) og Information about Brexit (engelsk) om innreise, arbeid, opphold, statsborgerskap og familieinnvandring.

Informasjon om Norge og brexit på norsk finnes på regjeringens nettsider.

Britiske myndigheter har egen informasjon til britiske borgere i Norge på sine nettsider (Living in Norway).

Husk å registrere deg før 31. desember 2020
Direktivet om fri bevegelighet innen EØS gjelder ikke for britiske borgere og deres familiemedlemmer som ønsker å ta arbeid/opphold i Norge fra 1. januar 2021.

Norske myndigheter krever at du registrerer deg når du er EØS-borger og skal oppholde deg/arbeide i Norge i mer enn tre måneder. Formålet med registreringen er at norske myndigheter skal ha oversikt over hvor mange EØS-borgere som bor eller oppholder seg i Norge. Frem til 31. desember kan britiske borgere fortsatt bruke registreringsordningen for EØS-borgere. Det samme gjelder for britiske borgere som oppholder seg i Norge som arbeidssøkere.

Britiske borgere og deres familiemedlemmer som er registrert med en oppholdsrett i Norge innen utløpet av 2020, vil få tilgang til en forenklet prosedyre for videre opphold i Norge. For å sikre en enklest mulig overgang til nytt regelverk om opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer, oppfordrer vi alle å sørge for at de er riktig registrert eller har booket time for registrering før 31. desember.

Se også svar på spørsmål på Utlendingsdirektoratets nettsider.

Britiske borgere som kommer til Norge i 2021
Britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som fra og med 1. januar 2021 ønsker å komme til Norge for å bo, arbeide eller studere, blir underlagt de alminnelige reglene i utlendingslovens for innvandring fra land utenfor EØS. Dette innebærer at britiske borgere må i utgangspunktet ha fått innvilget oppholdstillatelse for å jobbe i Norge.

Det samme gjelder britiske borgere bosatt i Storbritannia som skal utføre arbeid for en tidsbegrenset periode i Norge – såkalt «tjenesteytere». I dag kan denne gruppen fortsatt komme til Norge og jobbe i inntil tre måneder uten å registrere seg. 

Mer informasjon om dette finnes hos Arbeids- og sosialdepartementet.

Informasjon om styremedlemmer, bedriftsforsamlingsmedlemmer og daglig leder i norske foretak etter 1. januar 2021 dersom disse bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere:
Etter nåværende regler må daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven § 6-11 og samvirkelova § 75. Kravet gjelder også bedriftsforsamlingens medlemmer, jf. allmennaksjeloven § 6-36. Etter stiftelsesloven skal halvdelen av styrets medlemmer være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. stiftelsesloven § 27. I forbindelse med Storbritannias uttreden av EU lagde Nærings- og fiskeridepartementet en forskrift som sidestilte personer med tilknytning til Storbritannia med personer som er statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. forskrift 10. april 2019 nr. 477. Forskriften oppheves 1. januar 2021, samtidig med hjemmelsloven, jf. lov 29. mars 2019 nr. 9.

Frem til 31. desember 2020 vil altså britiske statsborgere bosatt i EØS eller Storbritannia og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia være med å oppfylle kravene nevnt over. Regjeringen jobber med en lovendring, som vil gi personer med tilknytning til Storbritannia samme stilling som personer med tilknytning til EØS. Denne lovendringer forutsetter inngåelse av en frihandelsavtale, slik at reglene ikke kommer i konflikt med Verdens handelsorganisasjons Gats-avtale, som Norge er del av. Norge kan ikke gi Storbritannia en særstilling, uten samtidig å gi tilsvarende rettigheter til andre WTO-medlemmer, dersom det ikke foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia.

Det vil derfor være en periode mellom 1. januar 2021 og en eventuell inngåelse av en frihandelsavtale hvor personer med tilknytning til Storbritannia ikke vil oppfylle lovkravene nevnt i første avsnitt. Disse foretakene må da søke dispensasjon i den grad det er nødvendig. Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet en søknad om dispensasjon som skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet ved postmottak@nfd.dep.no. Departementet vil søke å behandle alle innkomne søknader før 31. desember 2020, slik at foretakene i minst mulig grad påvirkes av forsinkelser knyttet til frihandelsavtaleinngåelse mellom Norge og Storbritannia..

***

  • Oppdatert 27. november 2020 med link til Arbeids- og sosialdepartementet.
  • Oppdatert 12. november 2020 med informasjon om styremedlemmer, bedriftsforsamlingsmedlemmer og daglig leder i norske foretak
  • Oppdatert 29. oktober 2020 blant annet med lenker til oppdatert informasjon fra UDI
  • Oppdatert 18. juni 2020 med spørsmål og svar om britiske borgeres rettigheter
  • Oppdatert 18. mars 2020 med informasjon om bruk av britiske førerkort i Norge etter brexit
  • Oppdatert 7. mars 2020 med nytt spørsmål 12 om dokumentasjon av rett til opphold
  • Oppdatert 1. februar 2020 for å reflektere at Storbritannia har forlatt EU med en avtale.
  • Oppdatert 17. januar 2020 med ny informasjon om dobbelt statsborgerskap.