EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 24. april 2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Europaportalen

Dato: 21.04.2009

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Finansdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet

Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

32008 L 0094 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/94/EF av 22. oktober 2008 om vern av arbeidstakere ved arbeidsgiverens insolvens (vedlegg XVIII AID gr2)

Sammendrag av innhold

Direktivet innebærer en kodifisering av insolvensdirektivet av klarhets- og rasjonaliseringshensyn. Insolvensdirektivet (80/987/EØF) har ved flere anledninger blitt vesentlig endret, slik at det forut for vedtakelsen av direktiv 2008/94/EF var problematisk å finne frem til gjeldende rett på området.

Merknader

Direktivet medfører ikke behov for materielle endringer i det norske lønnsgarantiregelverket da det norske regelverket har blitt endret ved tidligere anledning for å være i overensstemmelse med direktivet. Henvisningene i forskrift 1998-10-28 nr. 999 § 1-1 nr. 2 litra b må imidlertid oppdateres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32008 D 0393 Kommisjonsvedtak 2008/393/EF av 8. mai 2008 om tilstrekkeligheten av beskyttelsesnivået for personopplysninger på Jersey i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF (vedlegg XI FAD gr3)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 95/46/EF (personverndirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 183/199. I henhold til dette direktivet har Kommisjonen etter hvert truffet en rekke vedtak som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Den 8. mai 2008 traff Kommisjonen et vedtak (2008/393/EF) om tilstrekkeligheten av beskyttelsesnivået for personopplysninger på Jersey. Vedtaket fastslår at lovgivningen på Jersey sikrer de registrerte et tilstrekkelig beskyttelsesnivå ved behandling av personopplysninger. Anvendt på norske forhold vil dette innebære at det vil være adgang til å overføre personopplysninger fra Norge til mottakere på Jersey.

Merknader

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som gjennomfører direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personverndirektivet), regulerer blant annet adgangen til å overføre personopplysninger fra Norge til andre stater.

Hovedregelen er at opplysningene bare kan overføres til mottakere i stater som sikrer en forsvarlig behandling av personopplysningene, jf. personopplysningsloven § 29. Det fremgår uttrykkelig av loven at stater som har gjennomført direktivet, oppfyller kravene til forsvarlig behandling. Ved overføring til mottakere i stater utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, må det vurderes konkret om mottakerstaten oppfyller vilkåret om å sikre en ”forsvarlig behandling” av personopplysningene. Personverndirektivet artikkel 25 nr. 6 gir Kommisjonen myndighet til å avgjøre om et tredjeland behandler personopplysninger på en så betryggende måte at overføring kan skje. Kommisjonen er også gitt myndighet til å forhandle og inngå avtaler med tredjeland som i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til behandling av personopplysninger, for på den måten å heve nivået på personvernet i tredjelandet – slik at overføring kan skje.

Norge er bundet av vedtakene dersom vi ikke reserverer oss ved å varsle Kommisjonen før vedtaket trer i kraft, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI, jf. St.prp. nr. 34 (1999–2000). Gis ikke slikt varsel, er Norge bundet av det aktuelle vedtaket inntil videre. Dersom en avtale om innlemmelse i EØS-avtalen av vedtaket ikke kan komme i stand i EØS-komiteen innen 12 måneder etter at tiltakene trådte i kraft, kan Norge slutte å rette seg etter vedtaket. Dersom overføring av personopplysninger til vedkommende tredjestat dermed blir hindret, skal øvrige EØS-stater innskrenke eller forby fri utveksling av personopplysninger til Norge. Særlig for næringslivet i EØS-området er det viktig at alle markedsaktørene har de samme rammene for, og holder seg til de samme reglene om, overføring av personopplysninger.

Vedtaket faller inn under nåværende § 6-1 i personopplysningsforskriften, og det er derfor ikke nødvendig å supplere personopplysningsloven eller forskriften i dette tilfellet.

Sakkyndige instansers merknader

Vedtaket har vært forelagt for Datatilsynet. Datatilsynet slutter seg til uttalelsen fra den såkalte artikkel 29-gruppen (en ekspertgruppe under Kommisjonen) om nivået på beskyttelsen av personopplysninger på Jersey. Dette innebærer at Datatilsynet slutter seg til resultatet av Kommisjonens vedtak. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har videre gitt sin tilslutning.

FINANSDEPARTEMENTET

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet

Vedlegg XXI Statistikk

32008 R 0762 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 762/2008 av 9. juli 2008 om medlemsstatenes innberetning av statistiske opplysninger om akvakultur, og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 788/96 (vedlegg XXI FIN gr2)

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å kunne overvåke og vurdere situasjonen i akvakulturnæringen. Akvakulturnæringen har hatt en sterk vekst de senere år, og utformingen av EUs felles fiskeripolitikk (Common Fisheries Policy) krever et større spekter av data enn det som er tilgjengelig i dag. I tillegg kommer at bedre data på området vil bidra til virkeliggjøring av Kommisjonens strategi for utvikling av den europeiske akvakulturnæringen.

Forordningen er utarbeidet parallelt med et forslag fra EUs generaldirektorat for fiskerinæringen (DG Fish) om et bedre rammeverk om innrapportering av økonomiske data (Data Collection Regulation DCR). Kommisjonen har etterstrebet størst mulig samordning av begreper og definisjoner med en fremtidig lovgivning om datainnsamling (DCR).

Forordningen vil erstatte rådsforordning (EF) nr. 788/96 som er innlemmet i EØS-avtalen.

Det nærmere innholdet i forordningen omfatter krav til medlemslandene om å innrapportere data på blant annet følgende områder:

· volum og verdiskaping i akvakulturnæringen fordelt på arter, miljø (saltvann vs. ferskvann) og teknologi (årlig)

· volum og verdiskapning knyttet til ”fangstbasert” akvakulturproduksjon (hvert tredje år)

· volum på salg fra klekkeri- og settefiskanlegg (smolt fra utklekkingsanlegg) brukt i næringen og andelen som eventuelt er sluppet ut i det fri for å øke den naturlige foryngelsen (hvert tredje år)

· akvakulturbedriftenes produksjonsstørrelse og bruk av teknologi (hvert tredje år)

Merknader

Forordningen pålegger medlemslandene økte administrative og økonomiske kostnader ved at kravene til innrapportering øker. Adgang til bruk av utvalgsundersøkelser, og mulighet for unntak fra krav om datainnsamling i tilfeller der dette vil skape spesielle problemer for de nasjonale myndighetene, vil bidra til å redusere disse kostnadene. Forordningen har også samme formål og er i stor grad sammenfallende med FNs Mat- og landbruksorganisasjon sin undersøkelse FISHSTAT AQ (aquaculture questionnaire) som en del EU-medlemmer og Norge allerede deltar i.

Både Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forordningen. Rettsakten vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32008 R 0763 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 763/2008 av 9. juli 2008 om folke- og boligtelling (vedlegg XXI FIN gr2)

Sammendrag av innholdet

På nær sagt alle EUs politikkområder er befolknings- og boligdata av høy kvalitet helt avgjørende for å kunne formulere operasjonelle mål og for å kunne evaluere framgang. Sammenlignbare folketellingsdata er grunnlaget for årlige befolkningsestimater, spørreundersøkelser og regionale analyser. Gode befolkningsdata er også helt avgjørende for politikkutforming og er videre av betydning for prosessuelle regler i EU-systemet (stemmevekt fordelt etter innbyggertall og lignende).

Forordningen danner basis for innsamling av sammenlignbare data for personer, husholdninger og boliger på EU-nivå. Bakgrunnen er negative erfaringer fra folke- og boligtellingen i 2001 som bygget på en ”Gentlemen’s agreement”, og ikke hadde grunnlag i europeisk lovgivning. Erfaringene viste at avtaleformen ikke sikret den nødvendige datakvaliteten. Store nasjonale variasjoner med hensyn til referansetidspunkt, manglende punktlighet i leveringen og ufullstendige og inkonsistente data nevnes som hovedårsakene til utilfredsstillende kvalitet for EUs folke- og boligtelling i 2001.

Sett i lys av erfaringer fra folketellingen i 2001 har EU nå vedtatt en forordning som klargjør ansvars- og rollefordelingen i forbindelse med de tiårige folke- og boligtellingene og som stiller felles krav til datakvalitet og dokumentasjon av datainnsamling, bearbeiding og resultater. Valg av metode for å produsere de nødvendige data overlates til det enkelte medlemsland. Dette inkluderer valg av datakilder. Samtidig oppstiller forordningen en kvalitetsgaranti samt krav til sammenlignbarhet på europeisk nivå.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven.

Forordningen er faglig sett basert på anbefalingene fra Conference of European Statisticians for folke- og boligtellinger 2010 (CES-anbefalingene). Disse anbefalingene ville, også uten en europeisk lovgivning på området, vært grunnlaget for den norske folke- og boligtellingen i 2011. Forordningen medfører derfor i utgangspunktet ingen grunnleggende endringer i planleggingen av neste telling. Det nye er at Norge nå vil være pålagt å levere alle data og at avvik fra de oppstilte krav ikke vil være akseptabelt. Forordningen stiller dessuten krav til dokumentasjon og kvalitetsrapportering samt innholdsmessige og tekniske krav til selve statistikkproduktet.

Ifølge planene skal folke- og boligtellingen i 2011 for første gang være basert utelukkende på data fra administrative registre. Fram mot 2011 er det nødvendig å gjennomføre tiltak både hos de ansvarlige registermyndigheter og i SSB. Særlig viktig er det å fullføre arbeidet med å kvalitetssikre boligopplysninger i GAB-registeret (Grunneiendommer, adresser og bygninger) samt registrering av entydig boligadresse i Det sentrale folkeregister. Også på andre områder må tiltak gjennomføres, blant annet vil det være nødvendig å framskaffe supplerende informasjon om utdanning fullført i utlandet. For å oppfylle forordningens krav om kvalitetskontroll og beskrivelse vil det bli nødvendig for Statistisk sentralbyrå å samle inn tilleggsdata gjennom spørreskjema til et utvalg av husholdninger.

For å kunne tilfredsstille kravene i forordningen er det altså nødvendig å sikre ressurser til kvalitetsforbedrende tiltak, dokumentasjon, særskilt tilrettelegging av data samt innsamling av tilleggsdata til kvalitetskontroll.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32008 R 0960 Kommisjonsforordning (EF) nr. 960/2008 av 30. september 2008 om gjennomføring av europaraments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet (vedlegg XXI FIN gr2)

Sammendrag av innhold

Forordningen gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet, som er tatt inn i EØS-avtalen. Formålet med den nye kommisjonsforordningen er å spesifisere i detalj hvilke data som skal samles inn henholdsvis fra foretak og husholdninger/individer. Spesifikasjonene dreier seg blant annet om referanseperiode, dekning, detaljeringsnivå på fordelinger, tidsfrister, beskrivelse av IKT-systemer og bruk av disse, bruk av internett og nettverk og elektronisk handel.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forordningen. De økonomiske og administrative konsekvensene er begrenset. Rettsakten vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32008 R 1178 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1178/2008 av 28. november 2008 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk og kommisjonsforordning (EF) nr. 1503/2006 og kommisjonsforordning (EF) nr. 657/2007 når det gjelder endringer som følge av revisjonen av de statistiske klassifikasjonene NACE og CPA (vedlegg XXI FIN gr2)

Sammendrag av innhold

Forordningen endrer rådsforordning (EF) nr. 1165/98 som etablerer det felles rammeverket for produksjonen av Fellesskapets konjunkturstatistikk. Dette er statistikk som blant annet danner grunnlaget for analyser av den kortsiktige markedsutviklingen med hensyn til tilbud og etterspørsel, produksjonsfaktorer og produsentpriser mv. Formålet med den nye kommisjonsforordningen er å oppdatere listen over variabler, inndelings- og aggregeringsnivåer mv i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 om opprettelse av den statistiske nomenklatur for økonomiske aktiviteter NACE rev. 2 og europaparlamentets og rådsforordning (EF) nr. 451/2008 om opprettelse av en ny statistisk produktgruppering etter næring (CPA).

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forordningen. De økonomiske og administrative konsekvensene er begrenset. Rettsakten vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven.

Sakkyndige instansers merknader

Forandringen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XVI Kosmetikk

32008 L 0042 Kommisjonsdirektiv 2008/42/EF av 3. april 2008 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II og III til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter (vedlegg II kap XVI HOD gr2)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer reguleringer i kosmetikkdirektivets liste over forbudte stoffer (vedlegg II) og stoffer som kan anvendes på visse vilkår (vedlegg III).

I vedlegg II endres forbudet mot å anvende det sterkt allergifremkallende stoffet perubalsam som parfymestoff. Perubalsam består av en oljefraksjon og et resin. Vitenskapskomiteer mener evnen til å sensibilisere og utløse allergisk kontaktdermatitt (AKD) skyldes resinet. Europakommisjonen har derfor nå endret forbudet til bare å gjelde bruk av resinet ("Peru balsam, crude") som parfymeingrediens.

I vedlegg III innføres det en lang rekke nye bestemmelser for parfymestoffer som tiltak for å redusere risiko for sensibilisering/AKD. For hydroksicitronellal, isoeugenol, metyl-2-oktynoat og d-limonen utvides reguleringen ved innføring av også øvre tillatte konsentrasjoner for de tre første og et renhetskriterium mht rester av peroksider for d-limomen (det er et peroksiderivat av stoffet som er det egentlige allergenet). Regulering av 80 andre hittil uregulerte parfymestoffer innføres ved fastsetting av renhetskriterier når det gjelder rester av peroksider og fritt allylakohol, eller ved innføring av øvre tillatte konsentrasjonsgrenser.

Merknader

Disse regelverksendringene er Europakommisjonens håndtering av risiko utredet av dens vitenskapskomité "Scientific Committee on Consumer Products" (SCCP).

Direktivet vil medføre tilsvarende endring av "forskrift 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter" (kosmetikkforskriften).

Endringen i vedlegg II EU forbød bruk av oljedelen av perubalsam som parfymestoff 20. juni 2005; direktiv 2005/42/EF - som ble gjennomført i norsk rett ved endring av kosmetikkforskriften 2. februar 2006. Den internasjonale parfymeorganisasjonen "the International Fragrance Association" (IFRA) har ikke opplyst om økonomiske konsekvenser som følge av dette forbudet og opphevelsen av det. Perubalsam som sådan har lenge vært kjent som meget allergifremkallende. Verken resinet eller oljefraksjonen har derfor vært brukt som kosmetikkråstoff på mange år. Opphevelsen av forbudet mot oljefraksjonen medfører derfor ikke nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser for Norges del.

Endringene i vedlegg III

Stoffene det er tale om, er kjent som allergener og tiltaket er ment å skulle redusere helseproblemer - dvs. parfymeallergi - som oppstår ved eksponering for dem ved bruk av kosmetiske produkter. Parfyme er selvstendige kosmetiske produkter og nesten alle andre kosmetiske produkter inneholder parfyme som ingrediens. Så og si hele befolkningen eksponeres derfor for parfymeingredienser - hvorav svært mange er allergener som kan sensibilisere og derved gi parfymeallergi - som er en form for AKD.

Direktivet er et ledd i Europakommisjonens arbeid for å redusere allergiproblemer som følge av kosmetikkbruk. Det er omtrent like store helseproblemer som følge av kosmetikkindusert AKD i Norge, som i mange andre land innen EØS-området. Det er derfor utvilsomt i Norges interesse å støtte aktivt opp om og bidra til dette forebyggende helsearbeidet. Implementering vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.

Under utviklingen av direktivet i arbeidsgruppen har Norge bidratt teknisk og ellers hele tiden støttet arbeidet.

I Norge står medlemmene av Kosmetikkleverandørenes forening (KLF) for 70 - 80 % av utbudet. KLF er tilsluttet den europeiske bransjeorganisasjonen "the European Cosmetics Association" (COLIPA), som uten unntak tas med i og influerer betydelig på de endringsdirektiver som produseres. Hjemlig kosmetikkindustri er derfor alltid meget godt orientert om de kommende bestemmelser lenge før de er offentliggjort i EU. Direktivet er derfor ikke sendt på tidlig høring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32007 D 0843 Kommisjonsvedtak 2007/843/EF av 11. desember 2007 om godkjenning av programmer for kontroll av Salmonella hos flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus i visse tredjestater i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003, og om endring av vedtak 2006/696/EF med hensyn til visse krav til folkehelse ved import av fjørfe og rugeegg (vedlegg I kap I LMD gr2)

Sammendrag av innhold

Det er forordning (EF) nr. 2160/2003 som ligger til grunn for denne rettsakten. Forordningen stiller krav til medlemsstatene i forbindelse med kontroll av Salmonella i fjørfebesetninger.

Listen over tredjestater som er godkjent for eksport til medlemsstatene av fjørfe, rugeegg daggamle kyllinger, kjøtt fra fjørfe, strutsefugler og viltlevende fugler, egg og eggprodukter og SPF-egg finnes i vedtak 2006/696/EF.

Sertifikatmodellene i vedtak 2006/696/EF endres. Etter den 1.1.2007 skal avlsflokker, rugeegg og daggamle kyllinger for avl, som skal eksporteres fra tredjestater til medlemsstater, være testet fri for S. enteritidis og S. thphimurium og i helsesertifikatene som gjelder for avlsflokker, rugeegg og daggamle kyllinger for avl av arten Gallus gallus, skal det attesteres for at de spesielle krav til vaksinering og antibiotikabehandling, som fremgår av forordning (EF) nr. 1177/2006, er oppfylt. I tillegg er det tatt høyde for at sertifikatmodellene også skal kunne brukes uten ytterligere endringer når nye, forutsette krav vil tre i kraft.

Kommisjonen har godkjent nasjonale programmer fra Canada, Israel, Tunis og USA for kontroll av Salmonella i avlsflokker, rugeegg og daggamle kyllinger for avl av arten Gallus gallus.

Ettersom enkelte andre tredjestater som er listet i vedtak 2006/696/EF, enda ikke har sendt inn og fått godkjent sine program, tilsvarende de krav som nå gjelder i medlemsstatene, må landlisten i del I i vedlegg I i vedtak 2006/696/EF endres slik at kun land med godkjente program fremgår av den. Samtidig oppdateres listen i forhold til Bulgaria og Romania som nå ikke lenger er tredjestater.

Rettsakten gjelder i EU fra 15. februar 2008, men for helsesertifikat som kun gjelder import av fjørfe til produksjon eller for daggamle kyllinger som kun er ment for produksjon av kjøtt, skal bestemmelsene først gjelde fra den 1. januar 2009.

Merknader

Mattilsynet har utarbeidet forslag til en ny forskift om dyre- og folkehelsemessige betingelser for import av ferskt kjøtt og kjøttprodukter av fjørfe, oppdrettsfugl og fuglevilt, konsumegg og eggprodukter fra tredjestater. Forslaget baserer seg på vedtak 2006/696/EF. Ettersom gjeldende rettsakt endrer sertifikatmodellene i vedtak 2006/696/EF, krever denne rettsakten en endring av den nye forskriften når den er fastsatt.

For at også rettsaktens bestemmelser om import av levende fjørfe og rugeegg skal være implementert i norsk regelverk, må i tillegg forskrift 28.12.2001 nr. 1616 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg endres.

Norge har tileggsgarantier når det gjelder Salmonella.

Rettsakten har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Rettsakten medfører notifiseringsplikt til ESA.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 1237 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1237/2007 av 23. oktober 2007 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 og vedtak 2006/696/EF med hensyn til omsetning av egg fra Salmonella-infiserte flokker av verpehøner (vedlegg I kap I LMD gr2)

Sammendrag av innhold

Bakgrunnen for denne rettsakten er at prevalensstudier for Salmonella ssp. har vist en høy prevalens av Salmonella Enteridis og Salmonella Typhimurium i flokker av verpehøns. Videre viser EFSA i en rapport for 2005 til at egg og eggprodukter var den viktigste årsaken til salmonellose hos mennesker i EU, samt at Salmonella Enteridis og Salmonella Typhimurium var årsaken til 88% av utbruddene. Kommisjonen ønsker å redusere den folkehelsemessige faren ved konsumegg ved å stille særlige krav til flokker av verpehøner og forby omsetning av egg fra infiserte flokker eller flokker med ukjent salmonellastatus tidligere enn 12.12.2009. Egg må ikke brukes direkte til humant konsum med mindre de kommer fra en kommersiell flokk med verpehøner som er underlagt et nasjonalt program og ikke er underlagt offisielle restriksjoner. Egg fra flokker med verpehøner med ukjent helsestatus skal merkes spesielt og det må lages rutiner for å skille disse eggene fra egg med kjent helsestatus. Ved falske positive førsteresultater, kan kompetent myndighet likevel oppheve de spesielle restriksjonene nevnt over dersom det gjennomføres en epidemiologisk undersøkelse i henhold til artikkel 8 i direktiv 2003/99/EF eller det er et nasjonalt program som nevnt i del D i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoff.

Rettsakten endrer del D i vedlegg II til forordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoff.

Rettsakten endrer videre sertifikatmodellen for egg gitt i vedlegg II til vedtak 2006/696/EF. Partier med egg som har fått utstedt helsesertifikater før 1. november 2007 med den opprinnelige sertifikatmodellen for egg gitt i vedlegg II til kommisjonsvedtak 2006/696/EF, kan bli importert til Fellesskapet innenfor en periode på 60 dager etter den nevnte dato. I sertifikatmodellen legges til et punkt II.1.5. der det vises til at vilkårene som er gitt i artikkel 10(6) i forordning (EF) nr. 2160/2003, må være oppfylt. Rettsakten får anvendelse fra 1. november 2007 for flokker av verpehøns der Salmonella ssp. er identifisert i henhold til artikkel 8 i rådsdirektiv 2003/99/EF, samt innen 1. januar 2009 for alle andre flokker av verpehøns med ukjent helsestatus.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og visse andre matbårne zoonotiske smittestoff. Rettsakten krever også endring i sertifikatmodellen for egg gitt i vedlegg II til kommisjonsvedtak 2006/696/EF. Kommisjonsvedtak 2006/696/EF er tatt inn i forskrift om dyre- og folkehelsemessige betingelser for import av ferskt kjøtt og kjøttprodukter av fjørfe, oppdrettsfugl og fuglevilt, konsumegg og eggprodukter fra tredjestater. Den norske sertifikatmodellen er tatt inn i vedlegg 3 til forskriften. Rettsakten antas ikke å medføre økte administrative oppgaver eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 1560 Rådsforordning (EF) nr. 1560/2007 av 17. desember 2007 om endring av forordning (EF) nr. 21/2004 når det gjelder datoen for innføring av elektronisk identifikasjon av sauer og geiter (vedlegg I kap I LMD gr2)

Sammendrag av innhold

Rettsakten utsetter fristen i forordning (EF) nr. 21/2004 for innføring av obligatorisk elektronisk identifikasjon av sauer og geiter til 31. desember 2009. Rettsakten åpner likevel for at medlemsstatene kan gjøre elektronisk identifikasjon obligatorisk før denne datoen.

Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe.

Verken småfenæringen eller myndighetene har vært tilstrekkelig klare til å kunne gjennomføre obligatorisk elektronisk identifikasjon av småfe innen den opprinnelige fristen i forordning (EF) nr. 21/2004. At fristen utsettes er positivt fordi det gir rom for utprøving av systemet med elektronisk identifikasjon over flere år. Dermed er det større mulighet for at systemet kan være ferdig utviklet og fungere hensiktsmessig når det innføres som obligatorisk fra 2010.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Kapittel II Fôrvarer

32008 R 0775 Kommisjonsforordning (EF) nr. 775/2008 av 4. august 2008 om fastsettelse av grenseverdier for restmengder av tilsetningsstoffet kantaxantin i tillegg til vilkårene fastsatt i direktiv 2003/7/EF (vedlegg I kap II LMD/FKD gr2)

Sammendrag av innhold

Canthaxanthin tilhører tilsetningsstoff-gruppen "karotenoider og xantofyller" og har identifikasjonsnr E161 g. Godkjenningskriteriene for bruk av canthaxanthin, som tilsetningsstoff i fôr til ulike dyrearter er fastsatt i direktiv 2003/7/EF. EFSA har på oppdrag fra Kommisjonen avgitt uttalelse om MRL-verdi for canthaxanthin i animalske næringsmidler. For ikke å overskride anbefalt daglig inntak av canthaxanthin, er det nå fastsatt MRL-verdier. Dette kravet kommer i tillegg til de andre betingelsene stoffet er godkjent etter i henhold til direktiv 2003/7/EF og forordning (EF) nr 1831/2003. Det er ikke gjort andre endringer i godkjenningskriteriene.

MRL-verdiene er fastsatt for ulike produkter fra ulike dyrearter:

· Lever og fett fra fjørfe unntatt verpehøner: henholdsvis 15 mg og 2,5 mg canthaxanthin/kg vått vev.

· Eggeplomme: 30 mg canthaxanthin/kg vått vev.

· Muskelvev fra laks og ørret: henholdsvis 10 mg og 5 mg canthaxanthin/kg vått vev.

MRL-verdiene for canthaxanthin som fôrtilsetningsstoff gjelder også for canthaxanthin-holdige matvarer når disse brukes til fôr.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer. Endringen foretas i vedlegg I. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdedpartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32007 D 0616 Kommisjonsvedtak 2007/616/EF av 5. september 2007 om endring av vedtakene 2001/881/EF og 2002/459/EF med hensyn til listen over grensekontrollstasjoner (vedlegg I kap I LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Rettsakten oppdaterer listen over grensekontrollstasjoner i EU. Ny grensekontrollstasjon i Italia er føyd til listen og grensekontrollstasjoner i Tyskland og Storbritannia er fjernet fra listen. I tillegg er listen oppdatert med hensyn til hvilke produktkategorier de opplistede grensekontrollstasjonene for landene Belgia, Spania, Frankrike, Italia, Ungarn Nederland, Portugal, Romania og Storbritannia er godkjent for. Traces-enhetsnummer er oppført for hver enkelt grensekontrollstasjon i Felleskapet.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Det må sendes ut en orientering til de norske grensekontrollstasjonene med oppdatert liste over godkjente grensekontrollstasjoner og Traces-koder i EU.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0848 Kommisjonsvedtak 2007/848/EF av 11. desember 2007 om godkjenning av visse nasjonale program for motkjemping av salmonella i flokker av verpehøner av arten Gallus gallus (vedlegg I kap I LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Fellesskapet har vedtatt et mål om reduksjon av forekomsten av alle salmonellatyper i konsumegg hos produserende hønseflokker som har folkehelsemessig betydning. For å nå dette målet skal hver medlemsstat etablere nasjonale program for overvåking og kontroll av salmonellaforekomsten i flokker av arten Gallus gallus som produserer konsumegg. Disse planene skal sendes til Kommisjonen i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) 2160/2003.

Visse medlemsstater har sendt sine planer til Kommisjonen. Rettsakten stiller opp en liste over de medlemsstater som har godkjente program for overvåking og kontroll av salmonella i verpehønsflokker av arten Gallus gallus og er i prinsippet rettet mot den enkelte medlemsstat. Den gjelder fra den 1. januar 2008.

Merknader

Rettsakten medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

Rettsakten medfører ikke notifiseringsplikt til ESA. Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendringer. Rettsakten er rettet mot de landene som har fått programmene sine godkjent.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet e og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0849 Kommisjonsvedtak 2007/849/EF av 12. desember 2007 om godkjenning av endringar av det nasjonale programmet som Finland har lagt fram for motkjemping av salmonella i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus (vedlegg I kap I LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er rettet mot Finland.

Fellesskapet har vedtatt et mål om reduksjon av forekomsten av alle salmonellatyper hos avlsflokker for høns som har folkehelsemessig betydning. For å nå dette målet skal hver medlemsstat etablere nasjonale program for overvåking og kontroll av salmonellaforekomsten i flokker av arten Gallus gallus som produserer avlsdyr. Disse planene skal sendes til Kommisjonen i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) 2160/2003.

Finland har endret sin plan på dette området, som var i henhold til vedtak 2006/759, og fått den godkjent av Kommisjonen.

Den skal gjelde fra 1. januar 2008.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring i norsk regelverk.

Rettsakten har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

Rettsakten medfører ikke notifiseringsplikt til ESA.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0873 Kommisjonsvedtak 2007/873/EF av 18. desember 2007 om godkjenning av det nasjonale programmet som Bulgaria har lagt fram for motkjemping av salmonella i avlsflokkar av arten Gallus gallus (vedlegg I kap I LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er rettet mot Bulgaria

Bulgaria har fått sin plan godkjent av Kommisjonen.

Den skal gjelde fra 1. januar 2008.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring i norsk regelverk. Rettsakten har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Rettsakten medfører ikke notifiseringsplikt til ESA.

Sakkyndige instansers merknader

32007 D 0874 Kommisjonsvedtak 2007/874/EF av 18. desember 2007 om godkjenning av det nasjonale programmet som Romania har lagt fram for motkjemping av salmonella i avlsflokkar av arten Gallus gallus (vedlegg I kap I LMD gr3)

Sammendrag av innhold

Rettsakten retter seg mot Romania.

Romania har sendt sin plan til Kommisjonen og fått den godkjent.

Den skal gjelde fra 1. januar 2008.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring av norsk regelverk.

Rettsakten har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

Rettsakten medfører ikke notifiseringsplikt til ESA.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

MILJØVERNDEPARTEMENTET

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet

Vedlegg XX Miljø

Kapittel V Avfall

32008 R 0669 Kommisjonsforordning (EF) nr. 669/2008 av 15. juli 2008 om utfylling av vedlegg 1C til forordning (EF) nr. 1013/2006 om transport av avfall (vedlegg XX kap V MD gr2)

Sammendrag av innhold

Forordning 1013/2006 om grensekryssende transport av avfall kompletteres gjennom forordning 669/2008 med et vedlegg 1C med instruksjoner for utfylling av skjemaer for notifisering av disse transportene.

Merknader

Forordningen krever kun tekniske endringer i forskriftsverket og er uten materiell betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

Rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet

Vedlegg X Audiovisuelle tjenester

32006 L 0123 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre marked (vedlegg X NHD gr1)

Sammendrag av innhold

Formål og virkeområde:

Formålet med tjenestedirektivet er å bidra til at det indre marked for tjenester fungerer som forutsatt i EØS-avtalen, ved å fjerne uberettigede restriksjoner på retten til å yte midlertidige tjenester, og ved å sikre retten til etablering for tjenesteytere. Tjenestedirektivet gjelder i utgangspunktet for alle tjenester som er omfattet av EØS-avtalen, jf. direktivet artikkel 1 jf. artikkel 4 nr. 1 jf. EØS-avtalen er artikkel 37. I henhold til disse bestemmelsene er en tjeneste i direktivets forstand definert som tjenester som vanligvis ytes mot betaling, i den utstrekning de ikke kommer inn under bestemmelsene om det frie varebyttet og den frie bevegelighet for kapital og personer.

Når det gjelder offentlige tjenester kan direktivet få anvendelse kun for tjenester som er konkurranseutsatte. Tjenestedirektivet pålegger ikke EØS-statene å liberalisere eller privatisere offentlige tjenester. EØS-statene bestemmer i utgangspunktet selv hvilke tjenester som er av allmenn interesse, som ikke omfattes av direktivet, og hvilke som er av allmenn økonomisk interesse. Tjenester av allmenn økonomisk interesse er i utgangspunktet omfattet av direktivet, men det er gjort en rekke unntak. Tjenestedirektivet berører derfor ikke EØS-statenes organisering og finansiering av offentlige tjenester.

Tjenestedirektivet berører ikke EØS-statenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler. Det berører ikke retten til forhandling, inngåelse eller anvendelse av tariffavtaler og retten til arbeidskamp. Strafferett, skatterett og inndriving av skatt samt trygderett er ikke omfattet. I den grad tjenester er regulert av annen EØS-rett omfattes de ikke av tjenestedirektivet. Finansielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og transporttjenester er derfor ikke omfattet. Det er gjort unntak for helsetjenester, spilletjenester, audiovisuelle tjenester (bl.a. radio, tv og kino), tjenester av bemanningsforetak, vikarbyråtjenester, transport- og havnetjenester, tjenester som tilbys av notarius eller fogder, sosiale tjenester, private sikkerhetstjenester.

Rett til etablering:

Tjenestedirektivet inneholder regler om tjenesteyteres rett til etablering. Tjenesteytere må forholde seg til reglene i den EØS-staten de ønsker å etablere seg i. Tillatelser kan kreves dersom kravene ikke er diskriminerende, behovet for tillatelse kan begrunnes i tvingende allmenne hensyn, tiltaket er proporsjonalt dvs. tiltaket skal være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med tiltaket, og sammenlignbare krav ikke allerede er oppfylt av tjenesteyteren i en annen EØS-stat. Krav til tjenesteyter skal også være klare, presise og objektive og offentliggjort på forhånd. Det kan ikke stilles krav om at man skal ha en viss nasjonalitet eller være bosatt i den staten man ønsker å etablere seg i. Det kan heller ikke stilles krav om at man kun skal kunne være etablert i én EØS-stat. EØS-statene skal vurdere om nasjonalt regelverk er i tråd med direktivet, og endre regler som eventuelt ikke er det.

Midlertidig tjenesteyting:

Tjenestedirektivets artikkel 16 sier at EØS-statene skal respektere tjenesteyteres rett til å yte tjenester på midlertidig basis på deres territorium. Vertsstaten kan anvende sine regler så lenge de ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i hensynet til offentlig orden, helse, miljø og sikkerhet, og er forholdsmessige, altså egnet og nødvendig for å oppnå formålet med reglene. Det kan ikke kreves at tjenesteyteren må etablere seg i vertsstaten. Fra bestemmelsene om midlertidig tjenesteyting er det gjort unntak for tjenester av allmenn økonomisk interesse, herunder posttjenester, distribusjon av elektrisitet, gass og vann og avfallshåndtering. Det er også gjort unntak for lovregulerte yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, krav om visum for tredjelandsborgere, immaterielle rettigheter og registrering av biler som er leaset i en annen EØS-stat. Regler som gjennomfører utsendingsdirektivet (96/71/EF), herunder allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår, er unntatt fra artikkel 16.

Administrativt samarbeid:

EØS-statene skal kartlegge og hvis mulig forenkle forvaltningsmessige prosedyrer for oppstart av og utøving av tjenestevirkesomhet. Der det er hensiktsmessig skal det benyttes standardiserte skjema som skal være likeverdige med sertifikater, attester og lignende som viser at krav i forbindelse med etablering i hjemstaten er oppfylt. Det skal opprettes kontaktpunkter i hver EØS-stat, der tjenesteytere skal få all informasjon som er nødvendig for å starte en virksomhet. Når det gjelder tilsyn med tjenesteyter sier direktivet at myndighetene i etableringsstaten og vertsstaten har plikt til å samarbeide om dette. Vertsstaten skal føre tilsyn med at tjenesteytere på deres territorium overholder de krav som vertsstaten kan stille overfor dem. Etableringsstatens skal føre tilsyn med de bestemmelser de kan anvende overfor tjenesteytere som yter tjenester i andre EØS-stater på midlertidig basis.

Merknader

Det er viktig å arbeide for å redusere handelsbarrierer. Dette må imidlertid kombineres med en god sosial modell. Hensynet til fri bevegelse av tjenester må balanseres med hensynet til helse, miljø, sikkerhet, forbrukerinteresser og lokaldemokrati. Dette har Regjeringen formidlet til de relevante aktørene i EU under arbeidet med direktivet. I forbindelse med beslutningen i EØS-komiteen vil det bli lagt fram en erklæring om at Norge legger til grunn at innlemmelse av tjenestedirektivet i EØS-avtalen ikke vil begrense regjeringens mulighet til fortsatt å føre en aktiv politikk mot sosial dumping, sikre offentlig styring med viktige samfunnssektorer og videreføre trepartssamarbeidet. Ettersom tjenestedirektivet krever lovendring, er Stortingets samtykke til beslutningen i EØS-komiteen påkrevet. Stortinget fikk seg forelagt saken med St.prp. nr. 34 (2008-2009). En ot.prp. med forslag til lovendringer er under arbeid.

Sakkyndige instansers merknader

Samtlige utredninger som regjeringen har fått gjennomført konkluderer med at tjenestedirektivet ikke vil ha negative konsekvenser av betydning for Norge.

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32008 L 0089 Kommisjonsdirektiv 2008/89/EF av 24. september 2008 om endring av rådsdirektiv 76/756/EØF om montering av lys- og lyssignalinnretninger på motorvogner og deres tilhengere, for å tilpasse det til den tekniske utvikling (vedlegg II kap I SD gr2)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2008/89/EF endrer særdirektiv 76/756/EØF. Bakgrunnen for endringen er ønsket om økt ferdselssikkerhet på veg ved å forbedre synligheten av kjøretøyene ved krav om montering av kjørelys og ekstra nødbremsesignallys.

Direktivet endrer direktiv 76/756/EØF bilag II, og tilpasser de tekniske krav på dette området til det som gjelder etter FN/ECE-regulativ 48. Direktivet åpner for montering av justerbare frontlykter og nødbremselys.

Merknader

Norske myndigheter er positive til direktivet, ettersom dette vil gi økt trafikksikkerhet. De økonomiske konsekvenser vil bli marginale ettersom disse lyktene i stor grad vil være ferdig montert fra fabrikanten.

Endringene i direktivet vil være et viktig bidrag til å øke sikkerheten ved kjøring på veg. Norge har vært positiv til endringene i FN/ECE-reg. 48 ved behandlingen av disse i Genève. Disse endingene er nå grunnlaget for endring av direktiv 76/756/EØF.

Kjøretøyforskriften § 28-1 må endres ved implementering av direktivet.

Norge har vært til stede under arbeidet med endring av FN/ECE- regulativ 48 og vært positiv til forslaget. Videre har Norge vært til stede på CATP-møte i Kommisjonen da forslaget til direktiv ble behandlet der.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

32008 R 0692 Kommisjonsforordning (EF) nr. 692/2008 av 18. juli 2008 om gjennomføring og endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til utslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøyer (Euro 5 og Euro 6), og om tilgang til informasjon om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer (vedlegg II kap I SD gr2)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen innfører tekniske bestemmelser om målemetoder, testdrivstoffer, administrative prosedyrer mm. som skal til for å typegodkjenne biler i henhold til forordning 715/2007 (euro 5 og euro 6). I tillegg klargjøres enkelte punkter i forordning 715/2007 og utslippsgrensene korreleres med en ny målemetode for partikler (dette innebærer ingen endring i kravnivået). Kommisjonsforordningen er en forutsetning for typegodkjenning av biler etter kravene i forordning 715/2007.

Merknader

Forordningen inneholder ingen nye kravnivåer og får ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Implementering av forordningen krever forskriftsendring i Norge.

Vegdirektoratet var til stede på et "høringsmøte" i Kommisjonens arbeidsgruppe for avgassutslipp fra biler (MVEG) der forslaget ble diskutert.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32008 R 1007 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 107/2008 om endring av forordning (EF) nr. 460/2004 om etablering av Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet mht byråets varighet/levetid (vedlegg XI SD gr2)

Sammendrag av innhold

European Network and Information Security Agency (ENISA) ble etablert i 2004 for en periode på fem år. Formålet med byrået var å sikre et høyt og effektivt nivå på nett- og informasjonssikkerheten i Fellesskapet, å fremme en kultur for nett- og informasjonssikkerhet til beste for borgere, forbrukere, private virksomheter og offentlig sektor i EU og å bidra til et velfungerende indre marked.

Det fremgår av artikkel 25 i forordningen som etablerer ENISA at Kommisjonen skulle utføre en evaluering av byrået innen mars 2007. En slik evaluering ble gjennomført og et ekspertpanel la i januar 2007 frem en rapport hvor det fremkommer at de opprinnelige politiske årsakene til at byrået ble etablert samt de opprinnelige målene med byrået fortsatt er eksisterende.

ENISAs styre anbefalte på bakgrunn av evalueringen at det burde gjøres noen endringer i forordningen. En av disse endringene var at forordningen skulle endres til å utvide byråets mandat uten at dette skulle medføre at det materielle virkeområdet skulle endres. En offentlig høring om utvidelsen og fremtiden til byrået ble holdt i perioden juni-september 2007. De som responderte, var i hovedsak enige om at et byrå fortsatt er riktig instrument for å håndtere utfordringene knyttet til nett- og informasjonssikkerhet i EU.

Som et ledd i den regulatoriske gjennomgangen (regulatory review) fremmet Kommisjonen et forslag om å etablere et nytt byrå innenfor området elektronisk kommunikasjon (EECMA). Kommisjonen foreslo at dette nye byrået skulle ta over ENISAs aktiviteter. Siden ENISAs mandat utløpr 13. mars 2009 ville det for å opprettholde kontinuiteten bli nødvendig å vedta en midlertidig regulering for de to årene som er mellom tiden fra 13. mars 2009 og datoen når det nye byrået etter planen skulle ta over aktivitetene, dvs. 14. mars 2011. Kommisjonen foreslo følgelig at ENISAs eksistens skulle forlenges til 13. mars 2011. Senere, i en revidert utgave av forslagene i den regulatoriske gjennomgangen foreslås ikke lenger en integrert regulatør, men at ENISA skal beholde sin uavhengighet. Denne endringen gjenspeiler synspunktene fra EPs første gjennomgang.

Merknader

Norge deltar i ENISA og har observatørstatus i byråets styre. Norge bidrar årlig økonomisk til byrået for å kunne delta. Det er Norges oppfatning at byrået har bidratt til å øke bevisstheten om nett- og informasjonssikkerhet i Europa og at byråets mål og aktiviteter bør videreføres. Byrået har høyst kompetent personell og har gjennomført mange gode prosjekter.

Norge har vært negative til forslaget om å opprette et nytt byrå, EECMA, innenfor elektronisk kommunikasjon. Norsk holdning er følgelig at nett- og informasjonssikkerhetsspørsmål i Europa blant annet bør kunne ivaretas gjennom en videreføring av ENISA som eget byrå.

Når det gjelder norsk deltakelse i nett- og informasjonssikkerhetsarbeidet i Europa, har ENISA bidratt til at Norge har fått innpass på arenaer vi tidligere ikke har fått tilgang til. En slik posisjon vil kunne blitt vanskeligere å oppnå i et nytt, større og sannsynligvis mektigere byrå.

Norge mener beslutningen om å forlenge ENISAs mandat frem til mars 2012 er hensiktsmessig. Forlengingen av ENISAs mandat vil kreve en mindre endring i ekomforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabelt.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel III Transport med jernbane

32008 D 0232 Kommisjonsvedtak 2008/232/EF av 21. februar 2008 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet "rullende materiell" i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (vedlegg XIII kap III SD gr2)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2008/232/EF fastsetter felleseuropeiske regler for delsystemet rullende materiell i det transeuropeiske høyhastighetsjernbanesystemet (heretter omtalt som TSI-en). Vedtaket gjelder bare for rullende materiell som skal gå på høyhastighetsbaner. Det er hjemlet i direktiv 96/48/EF om samtrafikkevne i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog. Vedtak 2002/735/EF etablerte den første TSI-en på området. Vedtak 2008/232/EF opphever og erstatter vedtak 2002/735/EF.

Formålet med TSI-en er å videreutvikle og definere et helhetlig sett av tiltak for å oppnå bedre samtrafikkevne for rullende materiell på det transeuropeiske jernbanesystemet for høyhastighetstog. Pga teknisk utvikling og erfaringer fra den første TSI-en på området ble den revidert, og nye spesifikasjoner er dermed fastsatt i TSI-en som beskrives her.

Vedtakets artikkel 1 fastslår at TSI-en heretter skal gjelde, og den tekniske spesifikasjonen (TSI-en) utgjør vedlegget til vedtaket. Etter artikkel 2 skal TSI-en få anvendelse på alt nytt, oppgradert eller fornyet rullende materiell på det transeuropeiske høyhastighetsjernbanenettet som definert i vedlegg I til direktiv 96/48/EF. Der hvor TSI-en mangler spesifikasjoner av deler av delsystemet (såkalte "open points") skal de nasjonale reglene for godkjenning gjelde. Disse reglene og de nasjonale prosedyrene for godkjenning skal meddeles Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene i henhold til artikkel 3. Hva gjelder de nasjonale tilpasningene i TSI-en ("specific cases") skal de nasjonale kravene og prosedyrene for godkjenning meddeles Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene i henhold til artikkel 4. Artikkel 5 krever at medlemsstatene underretter Kommisjonen om hvilke samsvarsvurderinger som er foretatt og hvilke samtrafikkomponenter som blir godkjent i den overgangsperioden før TSI-en er fullt ut gjennomført i henhold til TSI-ens kapittel 7. Artikkel 6 slår fast at vedtak 2002/735/EF oppheves innenfor det angitte overgangsregimet. Medlemsstatene må meddele til Kommisjonen en liste over de delsystemene og samtrafikkomponentene som er godkjent i henhold til den første TSI-en. Etter artikkel 7 skal medlemsstatene meddele Kommisjonen hvilke bilaterale eller multilaterale avtaler som er inngått med tanke på samtrafikk. Vedtaket gjelder i følge artikkel 8 fra 1. september 2008.TSI-en selv er bygget opp på samme måte som andre TSI-er.

TSI-ens geografiske virkeområde er begrenset til det transeuropeiske høyhastighetsjernbanenettet. Nytt rullende materiell som anskaffes etter at TSI-en har trådt i kraft vil måtte godkjennes etter TSI-en hvis det faller innenfor det tekniske virkeområdet og er ment å brukes på høyhastighetsnettet. Vi har i Norge i dag ikke noe infrastruktur som er definert som en del av det transeuropeiske høyhastighetsjernbanenettet. Det tekniske virkeområdet til TSI-en er noe endret i forhold til gjeldende TSI, og medfører at materiell som anskaffes i fremtiden må godkjennes etter den nye TSI-en hvis det skal brukes på strekninger som er en del av det transeuropeiske høyhastighetsjernbanenettet. I følge punkt 1.1 omfatter den følgende typer materiell:

• Klasse 1: Rullende materiell med maksimumshastighet høyere enn 250 km/t.

• Klasse 2: Rullende materiell med maksimumshastighet høyere enn 190 km/t men ikke over 250 km/t.

Merknader

Gjeldende norsk regelverk:

Direktiv 96/48/EF som endret ved direktiv 2004/50/EF og direktiv 2007/32/EF om samtrafikkevne i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog er implementert i forskrift 10. april 2006 nr. 410 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystemet for høyhastighetstog (høyhastighetsforskriften). Vedtak 2002/735/EF er implementert ved forskrift 17. mars 2003 nr. 342: Forskrift om gjennomføring av tekniske spesifikasjoner (TSI) for samtrafikkevne for delsystemene vedlikehold, styringskontroll og signaler, infrastruktur, energi, drift og rullende materiell i det transeuropeiske jernbanesystemet for høyhastighetstog.

Endringer i norsk regelverk:

Det vil være behov for en ny forskrift som gjennomfører vedtaket og TSI-en, samtidig som gjeldende forskrift blir endret.

Med utgangspunkt i at TSI-en ikke har noen direkte virkninger for norsk jernbane har Statens jernbanetilsyn sendt TSI-en til orientering til de sentrale aktørene og anmodet om at eventuelle merknader blir fremsatt snarest dersom det skulle være noen. Eventuelle merknader vil bli tatt hensyn til i det videre arbeidet med å gjennomføre TSI-en. Da de tekniske vedleggene til vedtakene ikke har noen relevans for Norge, vil de ikke bli oversatt til norsk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Kapittel VI Sivil luftfart

32007 R 1321 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1321/2007 av 12. november 2007 om fastsettelse av gjennomføringsregler for registrering i et sentralt datalager av hendelser innen sivil luftfart som utveksles i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/EF (vedlegg XIII kap VI SD gr2)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2003/42/EF artikkel 6 (1) foreskriver at medlemsstatene skal delta i utveksling av informasjon om hendelser i sivil luftfart, og at de som ledd i utvekslingen skal stille alle sikkerhetsrelevante opplysninger lagret i nasjonale databasert omhandelt i samme direktiv artikkel 5 (2) til disposisjon for de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen.

Forordning (EF) nr. 1321/2007 legger det detaljerte rettslig grunnlaget for dette samarbeidet ved å pålegge Kommisjonen å etablere og forvalte en sentralisert database for lagring av de aktuelle opplysningene. Dernest pålegger den medlemsstatene å avtale med Kommisjonen de tekniske standardene som er nødvendige for å overføre opplysninger fra den eller de nasjonale databasene til den sentrale enheten Kommisjonen er ansvarlig for. Videre slår den fast at nasjonale myndigheter som regulerer den sivile luftfarten, eller som undersøker luftfartsulykker og hendelser, skal gis adgang til den informasjonen som er lagret i den sentraliserte databasen. Unntak gjelder for opplysninger som identifiserer det involverte foretaket eller luftfartøy omfattet av en hendelsesrapport. Endelig slår den fast at grunnleggende faktaopplysninger (”Basic factual information”) om ulykker og alvorlige hendelser (som ikke er omfattet av rapporteringsplikten etter hjemmeldirektivet) skal lagres i den sentraliserte databasen allerede mens etterforskningen pågår. Når undersøkelsen er ferdig skal alle opplysninger, herunder et eventuelt engelsk sammendrag av den endelige undersøkelsesrapporten, lagres i databasen.

Merknader

Direktiv 2003/42/EF er gjennomført i norsk rett gjennom bestemmelsene i luftfartsloven kapittel XII og i forskrift 8. desember 2006 nr. 1393 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker og luftfartshendelser mv. Luftfartsloven § 12-2 pålegger Luftfartstilsynet å etablere en ordning for innsamling, bearbeiding, vurdering og lagring og forvaltning av opplysninger i den hensikt å forebygge luftfartsulykker. Med utgangspunkt i denne bestemmelsen pålegger den nevnte forskriften (§ 8) Luftfartstilsynet å lagre de opplysningene som rapporteres i en eller flere nasjonale databaser i den grad dette er påkrevd etter direktiv 2003/42/EF. Videre skal Luftfartstilsynet utføre alle de oppgaver medlemsstane er pålagt i henhold til artikkel 6 i det samme direktivet. Endelig heter det at Statens havarikommisjon for transport skal ha full tilgang til de opplysningene som er lagret i den/de nasjonale databasen(e).

Med grunnlag av disse bestemmelsene har Luftfartstilsynet etablert et system for elektronisk rapportering og lagring av opplysninger om luftfartsulykker og hendelser. Under dette arbeidet har Luftfartstilsynet vært opptatt av å velge tekniske løsninger som skal kunne kommunisere med de løsningene som så langt har blitt valgt av European Co-ordination Centre for Aviation Incident Reporting Systems (ECCAIRS) som holder til i Altona i Nord-Italia. ECCAIRS gjør dette arbeidet blant annet på vegne av Kommisjonen.

ECCAIRS er basert på en teknologi som har vært anvendt for Luftfartstilsynets lagring av ulykkes- og hendelsesopplysninger helt siden 2001 (den nasjonale ECCAIRS databasen). Utvekslingen av opplysninger mellom denne databasen og den sentrale databasen i Italia er foreløpig ikke startet opp.

Forordning 1321/2007 utgjør først og fremst et supplement til det nasjonale rapporteringssystemet som er bygd på hjemmelsdirektivet 2003/42/EF. Forordningen skal gjennomføres ord for ord, og det er nødvendig å ta stilling til om dette bør gjøres som et supplement til den tidligere nevnte forskrift 8. desember 2006 nr. 1393, eller som en separat forskrift. Forenklingstankegangen tilsier trolig at den bør innarbeides i denne forskriften, muligens sammen med kommisjonsforordning (EF) nr. 1330/2007.

Utfordringene ligger trolig først og fremst på et praktisk plan. Det er viktig at særlig Luftfartstilsynet så snart som mulig foretar en detaljert vurdering av mulige behov for endringer i måten opplysninger lagres på i dag.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet og Statens havarikommisjonen (SHT) har fått seg forelagt et utkast til forordning som er praktisk talt identisk med den endelige. Luftfartstilsynet ser ikke for seg at måten opplysningene er lagret på i den nasjonale databasen vil være noen problem for overføring av opplysninger til den sentraliserte databasen i overensstemmelse med forordningens krav. Det gjelder både format, type informasjon og selve overføringen.

Verken Luftfartstilsynet eller SHT har antydet at de trenger tilførsel av nye ressurser for å gjennomføre forordningen.

32007 R 1330 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1330/2007 av 24. september 2007 om gjennomføringsregler om spredning til interesserte parter av informasjon om hendelser i sivil luftfart referert til i artikkel 7(2) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/EF (vedlegg XIII kap VI SD gr2)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2003/42/EF om rapportering av hendelser i sivil luftfart etablerer i artikkel 6(1) et system for utveksling av rapporterte opplysninger mellom luftfartsmyndighetene i EU/EØS-landene. Utvekslingen skal skje mellom den eller de nasjonale databasene som er utpekt i medhold av artikkel 5(2) i samme direktiv, og gjør det mulig for myndighetsorganer å få tilgang til opplysninger som er samlet inn i andre EU/EØS-land. Denne utvekslingen er regulert i den parallelle kommisjonsforordningen (EF) nr. 1321/2007.

Fordi også andre enn myndighetsorganer vil kunne forbedre sitt forebyggende sikkerhetsarbeid ved å gis tilgang til de nevnte opplysningene, pålegger direktiv 2003/42/EF Kommisjonen å fastsette utfyllende regelverk om videreformidling av opplysninger til slike. Forordning (EF) nr. 1330/2007 inneholder slike utfyllende regler.

Forordningen legger opp til at ”interesserte parter” skal kunne rette en anmodning om å få tilgang til opplysninger til et ”kontaktpunkt” i det medlemslandet parten har nærmest tilknytning til. Kontaktpunktet for Norges del vil være Luftfartstilsynet som ifølge luftfartsloven § 12-2 er ansvarlig for å forvalte den databasen opplysningene er lagret i. Med ”interesserte parter” menes både enkeltpersoner og foretak ”that is in a position to participate in the improvement of civil aviation safety” og som i tillegg er omfattet av en liste over grupper av foretak og enkeltpersoner som er tatt inn i vedlegg I til forordningen. Disse er produsenter av luftfartøyer og utstyr som brukes i flyindustrien, vedlikeholdsorganisasjoner, flyselskaper og foretak som driver flyplasser, foretak som yter flysikringstjenester, foretak som yter andre lufthavnrelaterte tjenester (”ground handling”), flyskoler o.l., myndighetsorganer i tredjeland, internasjonale luftfartsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner. Gruppen enkeltpersoner omfatter flygere, flygeledere, ingeniører og flyteknikere.

De interesserte partene har bare krav på opplysninger om hendelser (”occurrences”). I den grad den mellomstatlige utvekslingen av opplysninger omfatter opplysninger om ulykker, så er disse ikke omfattet. Videre følger det av fortalen til forordningen (pkt. 2) at anmodninger fra norske interesserte parter om tilgang til opplysninger i den norske databasen om opplysninger som skriver seg fra norske rapportører, ikke reguleres av forordningen (subsidiaritetsprinsippet).

Ved hver enkelt anmodning skal det foretas en konkret vurdering av om vilkårene for å gi tilgang til opplysningene i databasen er til stede, og uansett skal det bare gis tilgang til de opplysningene det er strengt nødvendig at anmoderen gis tilgang til basert på hans behov. Opplysninger som ikke gjelder anmoderens eget utstyr eller virksomhetsområde skal det bare gis tilgang til i aggregert eller avidentifisert form, med mindre en detaljert begrunnelse legges frem av anmoderen. Enkeltpersoner kan aldri nyttiggjøre seg av dette unntaket.

Endelig er det bestemt at mottakeren av opplysningene bare kan bruke opplysningene til forebyggende sikkerhetsarbeid i tråd med formålet med direktiv 2003/42/EF. Opplysningene kan ikke bringes videre uten samtykke fra den som har gitt opplysningene. Mottakeren skal sørge ordninger som gjør at taushet kan bevares om de mottatte opplysningene.

Forordningen er hjemlet i direktiv 2003/42/EF, og særlig artikkel 7 (2) i dette.

Merknader

Gjeldende norsk politikk på området følger av luftfartsloven kapittel XII og forarbeidene til dette i Ot.prp. nr. 50 (2004-2005). Den sentrale målsetningen er å samle inn så mange relevante opplysninger som mulig slik at de som driver med forebyggende sikkerhetsarbeid har et tilstrekkelig tilfang av opplysninger som grunnlag for sitt arbeid.

Kapittel XII gjennomfører blant annet direktiv 2003/42/EF som er et sentralt premiss for den norske politikken og lovgivningen på området. Siden forordningen bygger på direktivet er også forordningen helt i tråd med norsk politikk og lovgivning på området.

Samferdselsdepartementets vurdering er at forordningen bør gjennomføres som en tilføyelse til den sentrale forskriften som er gitt i medhold av luftfartsloven kapittel XII - forskrift 8. desember 2006 nr. 1393 om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.

Sakkyndige instansers merknader